Er det i stor grad de små antagelsene som utgjør inntrykket vi sitter igjen med av personer vi ikke kjenner så godt?

[AnonymBruker]

Hvis man (faktisk) kjenner noen, så vet man vel som regel nok om personen til å kunne lese riktig mellom linjene, vite hva som menes selv om ikke alt blir sagt/skrevet rett ut, tenker jeg.

Men når det gjelder mennesker man ikke i utgangspunktet kjenner like godt som person, er det sånn at vi stadig gjør slike små antagelser og vurderinger av det som sies/skrives (inkludert hva vi tror personen har tenkt underveis), og som ikke betyr noe for helheten eller forståelsen av av hva poenget eller budskapet er der og da, at hvordan vi ser og oppfatter andre i stor grad er basert på disse antagelsene?

Hvis noen skriver eller sier noe til deg, og du får med deg innholdet og konklusjonen, men hvordan personen kom til konklusjonen eller poenget, det vet du ikke hvis du ikke spør eller hvis det ikke kommer frem av teksten så du med (faktisk) sikkerhet kan vite. Si du er imponert over noens konklusjon, uten at du tenker over hvordan personen kom frem til denne, eller at du bare antok hvordan personen har tenkt underveis, da sitter du kanskje igjen med en liten dose av "positivt inntrykk" av denne personen.

Hvis du hadde spurt hvordan personen tenkte underveis og det kom frem at personen slettes ikke hadde resonnert seg frem, men tenkt helt feil og gjettet seg til riktig konklusjon, da hadde du kanskje ikke sittet igjen med like stor dose av "positivt inntrykk" av personen, kanskje heller en dose "negativt inntrykk."

Dette var bare et eksempel som ikke har noe med selve spørsmålet å gjøre. Det er vanskelig å forklare nøyaktig hva jeg mener. Men er det sånn at vi tror veldig mye om andre, og at inntrykket vårt i stor grad baserer seg på det vi ikke vet, bare tror? Av slike småting som dette, mener jeg.

Er det i så fall ikke helt bevisst at vi gjør dette? For jeg føler ikke helt at dette stemmer for min del og mitt inntrykk av andre, men det kan jo hende det er sånn allikevel. Jeg vet ikke om det er opplagt at det er sånn som dette, hvis det er, men jeg har iallfall ikke tenkt på det før nå..

Anonymkode: 8ab46...315

[AnonymBruker]

Noen er mye flinkere til å lese andre, du kan ikke basere egne evner på hvilke evner andre har. Hvis det var noe sånt du mente.

Anonymkode: bb64f...171

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen er mye flinkere til å lese andre, du kan ikke basere egne evner på hvilke evner andre har. Hvis det var noe sånt du mente.

Anonymkode: bb64f...171

Nei, det var ikke helt det jeg mente.

Men det du sier med at noen er flinkere til å lese andre, mener du da lese andre og faktisk vite at de har kommer frem til det riktige? For jeg snakker om det vi antar og tror, og som noen ganger viser seg å være feil hvis vi hadde spurt direkte om disse småtingene, uten at vi finner ut av det fordi vi vanligvis ikke spør av den grunn at det ikke har noe å si fordi vi oppfatter hva personen vil frem til allikevel.

Et annet eksempel:

Vi har møttes et par ganger før uten å kjenne hverandre noe særlig. Jeg ser du gå i regnværet på vei hjem og stopper i bilen min for å tilby deg skyss. Du takker ja og sitter igjen med en dose "positivt inntrykk" av meg fordi det var snilt av meg å stoppe.

Men hadde du visst at jeg kun stoppet fordi jeg ønsket å fremstå som hjelpsom for å på sikt kunne tjene på det, og mene at du skyldte meg en tjeneste jeg når som helst kunne ta ibruk, da hadde du kanskje ikke fått like positivt, heller negativt, inntrykk av meg.

Så det jeg lurte på i første innlegg var slike småting som man vanligvis ikke tenker over, men som går automatisk. Som virker inn på hvordan vi oppfatter andre, men som ikke fører til store misforståelser fordi resultatet av f.eks en samtale er det samme. Person 1 har sagt det han skulle si, person 2 har oppfattet det person 2 prøvde å si. Person 2 fikk en dose positivt inntrykk av person 1, men det var fordi person 2 ikke visste annet enn hva (person 1 sa), og ikke hvorfor (person 1 sa det han gjorde) eller hvordan (person 1 kom frem til det han gjorde.)

Hadde person 2 visst hvorfor og hvordan, så hadde den dosen av positivt inntrykk kanskje vært bittelitt mindre. Og sånn går det dag etter dag. Det er det jeg lurer på, om slike småting virker inn på inntrykket vi stadig har av andre?

Jeg mener forresten ikke at person 1 her med vilje fremstiller seg annerledes eller prøver på noen måte å lure person 2. Det blir bare aldri noe tema fordi begge kom ut av samtalen etter god kommunikasjon uten noen misforståelser og uten at de i det hele tatt tenkte over om det var noe mer å tenke over. Det er ikke sikkert det er noe mer å lure på sånn egentlig heller, og det er vel dette jeg lurer på. Kanskje jeg til og med lager mye greier ut av noe som ikke egentlig har noe å si.

Anonymkode: 8ab46...315

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

person 2 har oppfattet det person 2 prøvde å si.

Her skulle det selvfølgelig stå: "person 2 har oppfattet det person 1 prøvde å si."

Anonymkode: 8ab46...315

[AnonymBruker]

Forresten så trenger det ikke være en ny dose av positivt inntrykk hver gang, men kanskje heller "nøytralt" slik at det tidligere positive inntrykket opprettholdes.

Anonymkode: 8ab46...315

[AnonymBruker]

Hvordan vi oppfatter andre mennesker (og verden for øvrig) er basert på mange antagelser, egne erfaringer og verdier osv. Til og med humøret ditt kan virke inn på om du tenker at den andre personen gjorde en uskyldig feil eller om han prøvde å være kjip mot deg.

Tror ikke de fleste er klar over hvor feilbarlig vår oppfattelse er, eller hvor lett den skifter. Vi tillegger alltid andre mennesker intensjoner,  om vår oppfattelse av dem er riktig varierer veldig. Men leser man på KG så ser man at det er mange tolkninger av den samme hendelsen, altså flere mennesker kommer til ulike konklusjoner selv om de leser den samme informasjonen.

Anonymkode: d1dd6...812