Et godt råd ved vanskelig samarbeid og manglene kommunikasjon etter brudd

[Borgen]

Jeg må bare videreformidle et veldig godt råd jeg fikk imed hensyn til ikke - eksisterende samarbeid med ekspartner når barn er inne i  bildet. Etter å ha lokket, lurt, tryglet og bedt har jeg valgt å følge rådet om å bare kutte all kommunikasjon og ikke ta noe som helst initiativ til å legge til rette eller informere. Med håp om at den som ikke samarbeide da innser at h*n selv har behov for dialog.  

Og det virket!  

Min eks som har vært er et sant helvete siden skilsmissen.  Som har avvist all form for dialog, tatt seg til rette,  slengt dritt og i det hele tatt gjort det han kan for å skape problemer,  har plutselig begynt å samarbeide.  As in at han tar kontakt for å avtale samvær, samarbeider om pass og bankkonto,  og svarer på en skikkelig måte uten å slenge dritt. 

Venner blir i nok aldri, men det å etter mange år omsider har en eks som feks faktisk spør når det passer at han henter ungene, og ikke bare plukker dem opp når det passer ham er et aldri så lite julemirakel. 

Og alt dette fordi jeg sluttet å legge til rette for at han kunne treffe ungene uten dialog. Da han innså at han rett og slett ikke fikk ferie med ungene med mindre det var avtalt (før spurte jeg, og når han ikke svarte sa jeg "du kan få dem da og da"). 

Selv holder jeg dialogen på et minimum og svarer kort og nøytralt (hans nye samboer er ekstremt sjalu).

Så rådet mitt er: ignorer vanskelig ekser.  Slutt å legge til rette for samvær om de ikke selv tar initiativ. Ikke strekk deg for en eks som tar hele hånden uten å gi noe tilbake. Og selv om du har lyst til å kvele mennesket, ikke vis at du bryr deg. Ignorer, ignorer,  ignorer. Og aldri svar på drittslenging. Send svare du skulle ha sendt til en god venn i stedet. 

Da jeg sluttet å forvente noen som helst , begynte han å levere.

Nå skal der være snakk om at dette er en far som i utgangspunktet var en god far, men som ikke klarte å se forbi hatet mot meg og lojalitet til sjalu samboer.  Det fungerer neppe på ekser som aldri har brydd seg eller samarbeidet mens man bodde sammen.

Og det er mulig at det er en helt åpenbar løsning for mange, men jeg for mil del brukte alt for lang tid på å trygle, true, håpe og be. 

[AnonymBruker]

Så flott det virket for deg, skulle ønske min eks (med tilsvarende sjalu ny samboer) hadde tatt tegningen og gjort et lite forsøk her i gården. Vårt barn er nå over 18 år, og det er ikke noen grunn til samarbeid lengre, men det har vært mange tøffe tak, og jeg forsøkte som deg å unngå diskusjoner, svarte hyggelig og formelt uten kritikk osv. 

Jeg skulle ønske FVK kunne være litt strengere i veiledning, tror det hadde vært bedre for ganske så mange. 

Anonymkode: eaacf...e26

[Borgen]

Her fikk jeg til slutt hjelp av en kommunal instans (ikke barnevern) som gikk inn i meglerrollen. Men ja, det burde være noen som hadde makt og myndighet til å stille krav til samværshjem og ikke bare der hvor daglig omsorg ligger. 

For meg har det vært skremmende å se hvordan en god og oppegående far plutselig bare ga en blank f i at det manglende samarbeidet først og fremst rammet ungene.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Borgen skrev:

Jeg må bare videreformidle et veldig godt råd jeg fikk imed hensyn til ikke - eksisterende samarbeid med ekspartner når barn er inne i  bildet. Etter å ha lokket, lurt, tryglet og bedt har jeg valgt å følge rådet om å bare kutte all kommunikasjon og ikke ta noe som helst initiativ til å legge til rette eller informere. Med håp om at den som ikke samarbeide da innser at h*n selv har behov for dialog.  

Og det virket!  

Min eks som har vært er et sant helvete siden skilsmissen.  Som har avvist all form for dialog, tatt seg til rette,  slengt dritt og i det hele tatt gjort det han kan for å skape problemer,  har plutselig begynt å samarbeide.  As in at han tar kontakt for å avtale samvær, samarbeider om pass og bankkonto,  og svarer på en skikkelig måte uten å slenge dritt. 

Venner blir i nok aldri, men det å etter mange år omsider har en eks som feks faktisk spør når det passer at han henter ungene, og ikke bare plukker dem opp når det passer ham er et aldri så lite julemirakel. 

Og alt dette fordi jeg sluttet å legge til rette for at han kunne treffe ungene uten dialog. Da han innså at han rett og slett ikke fikk ferie med ungene med mindre det var avtalt (før spurte jeg, og når han ikke svarte sa jeg "du kan få dem da og da"). 

Selv holder jeg dialogen på et minimum og svarer kort og nøytralt (hans nye samboer er ekstremt sjalu).

Så rådet mitt er: ignorer vanskelig ekser.  Slutt å legge til rette for samvær om de ikke selv tar initiativ. Ikke strekk deg for en eks som tar hele hånden uten å gi noe tilbake. Og selv om du har lyst til å kvele mennesket, ikke vis at du bryr deg. Ignorer, ignorer,  ignorer. Og aldri svar på drittslenging. Send svare du skulle ha sendt til en god venn i stedet. 

Da jeg sluttet å forvente noen som helst , begynte han å levere.

Nå skal der være snakk om at dette er en far som i utgangspunktet var en god far, men som ikke klarte å se forbi hatet mot meg og lojalitet til sjalu samboer.  Det fungerer neppe på ekser som aldri har brydd seg eller samarbeidet mens man bodde sammen.

Og det er mulig at det er en helt åpenbar løsning for mange, men jeg for mil del brukte alt for lang tid på å trygle, true, håpe og be. 

Høres ut som om dere har 80/30, i beste fall en 70/30-avtale? 

Anonymkode: 8c3e4...829

[Borgen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om dere har 80/30, i beste fall en 70/30-avtale? 

Anonymkode: 8c3e4...829

Vi hadde 50/50 inntil han gikk helt i vranglås.  I flere år hadde jeg 100% helt til jeg fikk lirket på plass annen hver helg hos far. 

Vi har aldri hatt en konflikt om samvær eller brukt advokat eller vært i retten. Han trakk seg bare ut og tok ikke initiativ når ungene nektet.Sakte men sikkert har det blitt bedre, selv om det enda er langt fra perfekt. 

Det er ikke alltid mot din feil at far ikke har samvær. 

[AnonymBruker]

Det er ganske opplagt egentlig da det skal to til for å krangle, som det heter.

Ved å ti stille så gir de fleste seg etter en stund!

Anonymkode: 9929e...a99

[duskelapp]

.feil innlegg

Endret 20. desember 2016 av duskelapp

[Borgen]

Her har jeg også sluttet å informere,  men har gitt beskjed til skole etc at de må sende kopi til far. Men de har sluttet å kalle ham inn til møter, siden han uansett ikke kommer. 

Det ville jo nødvendigvis ikke fungert om han hadde hovedomsorgen og jeg bare samvær. Det fungerer jo fordi jeg har hovedomsorgen og han minimum samvær. Det betyr at når han nektet å svare på når han ønsket ferie, så fikk han ikke ferie. Og når han sendte melding og sa han skulle ha ferie 5 uker og bare har krav på 3 så sa jeg at det kunne han bare glemme, at det var 3 eller ingenting.  Osv. Jeg gikk fra å være medgjørlig til å bli like vanskelig som ham. Og resultatet ble at han måtte spille på lag for å komme noen vei. I stedet for å svare på dritt møtte jeg ham med taushet.  Og jeg drøyer svarene mine like mange dager som han vanligvis gjorde om jeg spurte om noe. 

Egen medisin smakte tydeligvis lite godt. 

[AnonymBruker]

Her ignorerer mor uansett. Spør samboer om noe så er han heldig hvis hun svarer. Ignorering fungerer bra for henne da, men kjipt for han som må få all informasjon fra skole, bhg, lege, hs, ppt osv hvis han skal få vite noe. Ikke en gang når hun henter barna på hans dager gidder hun å gi beskjed. Da får han vite det når han står I bhg. Mange flere større ting unnlater hun også og si for at far skal vite minst mulig om alt. Brever måtte bhg slutte å legge i hyllen da de forsvant. 

Anonymkode: 3af83...59f