AnonymBruker Skrevet 19. desember 2016 #1 Del Skrevet 19. desember 2016 Dette problemet er det neppe kun jeg som har, men hiver det ut i håp at om at noen kanskje har mestret det. Jeg er ganske overbevist om at alt som noensinne er blitt fortalt meg av negativ natur, eller noe som på noen måte er flaut, henger igjen. Det hjelper selvsagt ikke at jeg generelt har veldig god hukommelse. Selvsagt har jeg positive opplevelser også. Nye venner, positive tilbakemeldinger profesjonelt og sosialt. Og jeg prøver å verdsette dem. Men ganske ofte sitter jeg der alene hjemme, og de vonde minnene kommer strømmende. Lærere som irettesatte meg, foreldre som kjeftet, flaue episoder med venner eller en fyr som sa noe som gjorde at jeg krympet meg. Ja, jeg vet alle har opplevd det. Men det gjør ikke mindre vondt. Nå som jeg er 26 vet jeg også at jeg har utviklet meg mye siden 18, 22 og 24. Men det er som om den klønete idioten fortsatt lever der inne et sted. Jeg var lenge sjenert, sosialt klønete og keitete, gjorde dumme feil. Er det noen som virkelig klarer å legge fortiden bak seg? Anonymkode: 55095...367 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2016 #2 Del Skrevet 20. desember 2016 Det blekner ofte med årene... Etter 30 år klarer jeg å tenke på enkelte flaue ting uten på krympe meg. Men før tidsfilterer blekner minnene nok har det hjulpet å tvinge tankene over på noe annet - som å mentalt stikke fingrene i ørene og rope "lælælæ, hører ikke hva du sier!"2 Anonymkode: 95853...ed9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest impressa Skrevet 20. desember 2016 #3 Del Skrevet 20. desember 2016 Kjenner igjen det du skriver, fra inntil jeg var 23-24 år gammel kanskje. Negative tilbakemeldinger, såre venninnekrangler, krangler med foreldre og ikke minst ting som var flaut...alt dette dukket opp i minnet med jevne mellomrom og jeg gremmet meg. Men så skjedde det et eller annet for min del, en del av å bli voksen og trygg på seg selv kanskje. Tror det viktigste er at jeg innså at folk ikke bryr seg så mye... På en måte en trist tanke, men det er sant: Vi er livredde for å drite oss ut eller bli omtalt i negative ordlag selv - og kan huske det i tiår - men dersom vi ser en annen drite seg ut, er det ikke sikkert vi registrerer det engang og det er uansett glemt dagen etter. Er du sosialt klønete på fest f.eks.? Vel, noen får helt sikker inntrykk av at du er klønete, andre ikke, men ingen går hjem og tenker på det og alle har glemt det dagen etter. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå