Føler meg ikke god nok til å ha kjæreste.

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig blitt enda mer bevisst på dette etter å ha lest mange tråder her inne. Mange har krav om at en partner må ha god økonomi, gjerne utdanning og ikke ha noen "issues". Selv sitter jeg her som en 30 år gammel kvinne med angst som jeg har slitt med siden barndommen, det er arvelig i familien og i tillegg har jeg opplevd flere år med mobbing. Barndommen og ungdommen var preget av mobbing, selvskading og spisevegring. Jeg har ikke fått noen utdannelse og det eneste jeg har hatt er vaskejobber, da dette er det eneste jeg har taklet med angsten min. Møtte veggen totalt i siste jobben og går på minstesats på aap. Jeg eier ikke leilighet og jeg har ikke råd til bil, det har jeg heller ikke hatt råd til når jeg har jobbet. Har gått flere år i terapi og går på medisiner. Siden jeg har slitt med dette siden jeg var liten så har jeg innsett at angsten blir jeg mest sannsynlig leve med livet, med mindre jeg begynner å ta beroligende, men det er jeg ikke intressert i og legen nekter meg også. 

Med alle mine problemer så kan jeg ikke skjønne hvordan jeg noengang kan få meg kjæreste. I tillegg vil jeg sterilisere meg pga jeg ser selv at jeg ikke kan ta vare på noe barn. Også dette gjør det jo vanskelig å finne en partner.

Burde jeg bare innser at jeg ikke er god nok som en partner og slå meg til ro med singellivet? 

Anonymkode: 1c77a...391

[Klink]

Uansett hvilken situasjon en person er i er jo det beste å slå seg til ro med situasjonen slik den er  akkurat nå. MEN! I dette tilfellet holde kortene oppe for at det kan skje noe ?

Du er bra nok

[Neutral90]

Husk at det er lett å legge merke til de som "skriker" høyest her, og det er lett å pynte på en sannhet på et forum. Du er god nok som du er  

[AnonymBruker]

Mamma sliter med PTSD, angst, spiseforstyrrelser, hele pakka. Hun hadde ikke hatt råd til bil, hus osv uten pappa. Han er fremdeles glad i henne og barna hennes er fremdeles glad i henne. 

Du er som de over her sier,  bra nok  

 

Anonymkode: c7f29...b74

[AnonymBruker]

Du er god nok.

ALLE kan få seg kjæreste, det bare spørs hvor man legger lista. Høres fælt ut, men poenget mitt er at det helt sikkert er mange hyggelige menn der ute som er i liknende situasjon som deg og som gjerne kunne tenke seg kjæreste.

Hva gjelder barn, så er det relativt mange menn som ikke ønsker seg barn. Det som er viktig er å være åpen om dette med potensieelle partnere.

Anonymkode: 87429...cc7

[AnonymBruker]

Det som teller er om du har et godt hjerte. Og den som ikke gjenkjenner et godt hjerte er intet tap.

Anonymkode: 0bc9d...6b2

[Xcase33]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har egentlig blitt enda mer bevisst på dette etter å ha lest mange tråder her inne. Mange har krav om at en partner må ha god økonomi, gjerne utdanning og ikke ha noen "issues". Selv sitter jeg her som en 30 år gammel kvinne med angst som jeg har slitt med siden barndommen, det er arvelig i familien og i tillegg har jeg opplevd flere år med mobbing. Barndommen og ungdommen var preget av mobbing, selvskading og spisevegring. Jeg har ikke fått noen utdannelse og det eneste jeg har hatt er vaskejobber, da dette er det eneste jeg har taklet med angsten min. Møtte veggen totalt i siste jobben og går på minstesats på aap. Jeg eier ikke leilighet og jeg har ikke råd til bil, det har jeg heller ikke hatt råd til når jeg har jobbet. Har gått flere år i terapi og går på medisiner. Siden jeg har slitt med dette siden jeg var liten så har jeg innsett at angsten blir jeg mest sannsynlig leve med livet, med mindre jeg begynner å ta beroligende, men det er jeg ikke intressert i og legen nekter meg også. 

Med alle mine problemer så kan jeg ikke skjønne hvordan jeg noengang kan få meg kjæreste. I tillegg vil jeg sterilisere meg pga jeg ser selv at jeg ikke kan ta vare på noe barn. Også dette gjør det jo vanskelig å finne en partner.

Burde jeg bare innser at jeg ikke er god nok som en partner og slå meg til ro med singellivet? 

Anonymkode: 1c77a...391

Du må bare finne noe DU er god til - noe du tydeligvis ikke har funnet enda. 
Angst er ingen unnskyldning, og du burde sette deg selv utviklingsmål for å bli kvitt den i ulike sammenhenger.

Har også hatt masse angst - alt fra å snakke i telefonen til mye annet rart. Hvis man eksponerer seg nok for det man får angst av daglig så avtar den gradvis og veldig etter bare noen uker. Etter 6mnd - 1år så er det ikke spor igjen av den. 

Det jeg hadde hatt problemer med var å bli sammen med noen som ikke hadde interesse av å sette seg nye utviklingsmål. 
Og bare akseptere at slik var det bare 

[Lee Jones]

Jeg skal være ærlig. Jeg har ikke halvparten av dine problemer og jeg er evig singel. Det er ingen menneskerett å ha kjæreste heller da. Så ikke ha for høye forhåpninger.

 

Så er disse problemene noe som du alene kan og må fikse. Jeg vil si dette er krav for å få seg en kjæreste. Men når 95% av alle folk takler dine problemer så hvorfor skal ikke du takle det.