High need baby, går det over?

[AnonymBruker]

Jeg har innsett at jeg nok har en såkalt "high need baby". Han er nå 5 mnd og vi er ganske utslitt. Det jeg lurer på er om dere som har eller har hatt en krevende baby opplever at det går over? Eller bør jeg forvente at det blir et krevende barn fremmover også? Erfaring?

Anonymkode: dab65...a01

[Silfen]

Selvfølgelig går det over.  Med mindre barnet at en eller annen diagnose så vil tiden komme der dere bestemmer barnets vei og ikke barnet selv. 

[AnonymBruker]

Førstemann her var high need baby og det gikk over!! Han ble etter hvert verdens blideste gutt med et godt sovehjerte, han har utviklet seg svært raskt på alle måter, både motorisk og språklig, og han er en flott gutt med masse venner  lillesøster var verdens enkleste baby men har siden den tiden vært svært bedagelig og treg med det meste. Så enkel baby betyr ikke alltid enkelt barn, på samme måte som at high need baby ikke trenger å bety et vanskelig barn  Masse lykke til videre!!  For vår del snudde det ved 6/7 mnd alder når jeg ble sykemeldt/deprimert og mannen tok over i en måneds tid...

Anonymkode: 16346...b96

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Førstemann her var high need baby og det gikk over!! Han ble etter hvert verdens blideste gutt med et godt sovehjerte, han har utviklet seg svært raskt på alle måter, både motorisk og språklig, og han er en flott gutt med masse venner  lillesøster var verdens enkleste baby men har siden den tiden vært svært bedagelig og treg med det meste. Så enkel baby betyr ikke alltid enkelt barn, på samme måte som at high need baby ikke trenger å bety et vanskelig barn  Masse lykke til videre!!  For vår del snudde det ved 6/7 mnd alder når jeg ble sykemeldt/deprimert og mannen tok over i en måneds tid...

Anonymkode: 16346...b96

Så godt å høre! Akkurat nå synes jeg det meste er et slit med en baby som sover lite, sier fra høyt og tydelig om han vil ha pupp, er litt trøtt (men vil selvfølgelig ikke sove) eller bli tatt opp (noe han stort sett vil hele tiden). Samgidig protesterer han i vogn, bæresjal og bilstol. Heldigvis mindre og mindre. Han er også veldig skeptisk til fremmede og vræler hvis noen tar han opp om han ikke er helt varm i trøya. Så ja..blir litt sliten kan du si. Når han er mett og opplagt er han strålendes blid, skratter er aktiv og pludrer. Men blir mye sutring også og trenger hele tiden underholdning. Godt at det snudde for dere! Håper vi opplever det vi også. 

Ts

Anonymkode: dab65...a01

[Forundret..]

Har dette altså et navn? 

Nr 1 var mer krevende enn nr 2 men jeg har ikke tenkt over at det at de krever så mye mer enn andre babyer vi kjenner.

Trodde faktisk det hadde mye med meg å gjøre også da jeg alltid står på pinne for at de skal være fornøyde. Altså det har vært lite grining men jeg må jo jobbe enormt for det også da. Har bare tenkt at slik er det å ha baby.

[Clemencia]

Føler med deg!! Min gutt var også high need, og for oss snudde mye når han kom seg litt frem på egen hånd og generelt litt mindre "baby". Jeg synes det gikk litt gradvis før ting roet seg, noen ting tok litt lengre tid, men nå er han 1 år og en helt annen unge. Det føles veldig lenge når man står oppi det... Husk å få avlastning og hjelp! Jeg gikk meg på en skikkelig smell, og tror nok hele perioden kunne blitt mye enklere om jeg hadde spurt om hjelp tidligere.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre! Akkurat nå synes jeg det meste er et slit med en baby som sover lite, sier fra høyt og tydelig om han vil ha pupp, er litt trøtt (men vil selvfølgelig ikke sove) eller bli tatt opp (noe han stort sett vil hele tiden). Samgidig protesterer han i vogn, bæresjal og bilstol. Heldigvis mindre og mindre. Han er også veldig skeptisk til fremmede og vræler hvis noen tar han opp om han ikke er helt varm i trøya. Så ja..blir litt sliten kan du si. Når han er mett og opplagt er han strålendes blid, skratter er aktiv og pludrer. Men blir mye sutring også og trenger hele tiden underholdning. Godt at det snudde for dere! Håper vi opplever det vi også. 

Ts

Anonymkode: dab65...a01

Høres veldig ut som vår førstemann! HYLSKREK både i bilstol og barnevogn, så jeg var stort sett isolert hjemme med ham. Som regel i angelpack bæresele... Han ville bare ligge ved puppen konstant og han la på seg i en vill fart. Men som sagt; faren tok over med friske krefter etter at jeg fikk sammenbrudd på legekontoret, og de to kom inn i en helt ny rytme. Babyen var vant til en sliten, fortvila og utslitt mamma og vi hadde rett og slett havnet i en vond sirkel. Gutten vår er 5 1/2 år nå og fremdeles veldig kosete selv om han er en tøffing som både svømmer, går på ski og har syklet uten støttehjul siden han var 3 år. Han er sikkert kosete fremdeles fordi vi bar ham mye og gav ham mye trøst som baby, han trengte aldri å føle seg forlatt. Han har også vært helt normalvektig siden han var ca halvannet år (var 10 kg ved 6 mnd grunnet at han aldri sov og bare ville puppe).

Anonymkode: 16346...b96

[AnonymBruker]

1 time siden, Forundret.. skrev:

Har dette altså et navn? 

Nr 1 var mer krevende enn nr 2 men jeg har ikke tenkt over at det at de krever så mye mer enn andre babyer vi kjenner.

Trodde faktisk det hadde mye med meg å gjøre også da jeg alltid står på pinne for at de skal være fornøyde. Altså det har vært lite grining men jeg må jo jobbe enormt for det også da. Har bare tenkt at slik er det å ha baby.

Nei det er ikke foreldrene som automatisk gjør noe galt dersom de har babyer som ikke sover, som gråter mye osv. Babyer er forskjellige, de er ikke identiske roboter  Min nr 2 lå fornøyd og pludret i vippestol/babygym i en halvtime i strekk fra hun var 6-7 uker gammel, jeg var himmelfallen over at det kunne være så lett å ha en baby. Ti av henne utgjorde den samme jobben som èn av storebroren med high need. Men som sagt over, og som også @Clemencia har erfart, så går det seg ofte til når de blir litt større.

Anonymkode: 16346...b96

[Laleh]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en mindre krevende og en mer krevende baby (tvillinger). Begge ungene snudde om på et tidspunkt, så den krevende babyen ble et enkelt barn og den mindre krevende babyen ble et mer krevende barn. 

Jeg har også hatt en skikkelig krevende baby som fremdeles er svært, svært krevende. Men på en helt annen måte enn i babytiden, selvfølgelig. Han krever enormt med oppfølgning hele veien for å ikke havne i "dårlig" mønster i hverdagen. 

Og dette med babytiden... Den er slitsom. Men det går over. Alt ved babytiden går over. Barnet kan fremdeles være krevende, men det vil hele tiden utvikle seg, og bli krevende på andre måter, som ikke trenger å gå på at dere må gi hele kroppen og sinnet deres opp til byssing, trøsting, pupping, isolasjon og enda mer av det nevnte. Hold ut! Det kommer annerledes tider. Bedre eller dårligere, det vil uansett forandre seg og bli utfordrende på andre måter. 

Men en dag så er de blitt store, og du ser at alt sammen... Var verdt det. 

Anonymkode: c5abb...bb0

[AnonymBruker]

Så godt å høre fra dere:) Tiden vil vel vise hvordan han blir som barn. Jeg blir medt bekymret for han selv om jeg er veldig sliten og ganske isolert. Redd for at han vil få et lynne som gjør det vanskelig for andre å like han. Ønsker jo bare det aller beste for han! Synes det er veldig utfordrende å være førstegangs..lurer på hva som er normalt og har ikke erfaring med at ting går seg til enda.

Anonymkode: dab65...a01

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre fra dere:) Tiden vil vel vise hvordan han blir som barn. Jeg blir medt bekymret for han selv om jeg er veldig sliten og ganske isolert. Redd for at han vil få et lynne som gjør det vanskelig for andre å like han. Ønsker jo bare det aller beste for han! Synes det er veldig utfordrende å være førstegangs..lurer på hva som er normalt og har ikke erfaring med at ting går seg til enda.

Anonymkode: dab65...a01

For meg ble livet som latmannsidyll når high need barnet begynte å åle, krabbe, sitte og stå. Jeg slapp å bære og bysse en grinete unge 24/7 og jeg følte jeg var på ferie. Venninner klagde fordi de omsider måtte opp av sofaen for å passe på barna sine. Du kan nok bare glede deg til langt mer avslappende tider fremover TS, bare hold ut  Men sikker på at det ikke er noe reflux, allergier eller andr fysiske plager? Verdt en sjekk hos manuellterapeut, de er gratis

Anonymkode: 16346...b96

[AnonymBruker]

Håper det blir bra da:) Ser for en godgutt han er når han er uthvilt! Han vil så gjerne opp å se. Er nysgjerrig og vil få med seg alt. Så da blir han fort lei nede på gulvet. 

Har vært med lege og kiropraktor. Kiropraktor hjalp i starten med noen låsninger. Legen fant ikke noe. Men ingen tvil om at han plages med magen. Han trykker, promper og ynker seg både natt og dag. 

Anonymkode: dab65...a01

[AnonymBruker]

Har bare ett barn og han var krevende baby. Som vokste til å være et skikkelig sovebarn ved ca 1 års alder, sover på eget rom uten noe problem, kommer til oss om morgen og vekker oss, blid og glad og klar for ny dag. Vanligvis ikke noe problem å legge ham heller. Han har dog fortsatt svært sterk vilje, han er bestemt, sta, veldig smart, oppegående, pratsom, kjapp og morsom 2-åring. Jeg ser nå at han hadde disse trekkene allerede som baby, bare jeg som ikke skjønte det da, at det var personlighetstrekk.  

Anonymkode: ad71d...87b

[Vera Vinge]

Jeg hadde en krevende baby, som måtte bæres eller trilles konstant de første månedene for at han ikke skulle hylskrike. Det var nok aller mest pga. fysiske plager, som gikk over, men også en liten dæsj personlighet. Jeg har hele veien sett en personlighetsforskjell på han og lillebroren, hvor storebror er mye mer utålmodig og har et temperament som kan bli ganske voldsomt. Men krevende var han bare i babytiden. Først var han urolig pga. kolikk/kolikktendenser, deretter var han mye sur en periode hvor han ville mye, men fikk til lite. Fra han lærte seg å sette seg opp selv på gulvet, gikk alt så mye bedre. Og siden den gang har han alltid vært var for lite søvn eller sult, og da har han kunnet vært en håndfull. Men han har hele veien vært flink til å leke for seg selv i forhold til andre barn f.eks, dvs. han har ikke krevd masse oppmerksomhet eller sånne ting. Barnehagen har beskrevet ham som ganske selvstendig, fantasifull, flink til å inkludere andre barn, se andres behov osv.

Når jeg ser på venninners barn, ser jeg at et par babyer har vært krevende hele veien, dvs. de har fra fødsel og gjennom barndommen hatt problemer med å regulere seg. Mens andre babyer har vært preget av fysisk ubehag eller nærhetsbehov, og hvor barnet har blitt et helt annet barn etter hvert. Og mitt inntrykk er at det sistnevnte er det vanligste.

[Vera Vinge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For meg ble livet som latmannsidyll når high need barnet begynte å åle, krabbe, sitte og stå. Jeg slapp å bære og bysse en grinete unge 24/7 og jeg følte jeg var på ferie. Venninner klagde fordi de omsider måtte opp av sofaen for å passe på barna sine. Du kan nok bare glede deg til langt mer avslappende tider fremover TS, bare hold ut  Men sikker på at det ikke er noe reflux, allergier eller andr fysiske plager? Verdt en sjekk hos manuellterapeut, de er gratis

Anonymkode: 16346...b96

Jeg husker også dette, at jeg satt og slappet av mens min tidligere krevende baby etter hvert satt og puslet på gulvet. Mens lillebroren var en ekstremt lite krevende baby, som bare pludret og sov - han måtte jeg i langt større grad gjete da han nærmet seg året, og da skjønte jeg hva folk snakket om når de syns 1-åringer kunne være krevende.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Jeg hadde en krevende baby, som måtte bæres eller trilles konstant de første månedene for at han ikke skulle hylskrike. Det var nok aller mest pga. fysiske plager, som gikk over, men også en liten dæsj personlighet. Jeg har hele veien sett en personlighetsforskjell på han og lillebroren, hvor storebror er mye mer utålmodig og har et temperament som kan bli ganske voldsomt. Men krevende var han bare i babytiden. Først var han urolig pga. kolikk/kolikktendenser, deretter var han mye sur en periode hvor han ville mye, men fikk til lite. Fra han lærte seg å sette seg opp selv på gulvet, gikk alt så mye bedre. Og siden den gang har han alltid vært var for lite søvn eller sult, og da har han kunnet vært en håndfull. Men han har hele veien vært flink til å leke for seg selv i forhold til andre barn f.eks, dvs. han har ikke krevd masse oppmerksomhet eller sånne ting. Barnehagen har beskrevet ham som ganske selvstendig, fantasifull, flink til å inkludere andre barn, se andres behov osv.

Når jeg ser på venninners barn, ser jeg at et par babyer har vært krevende hele veien, dvs. de har fra fødsel og gjennom barndommen hatt problemer med å regulere seg. Mens andre babyer har vært preget av fysisk ubehag eller nærhetsbehov, og hvor barnet har blitt et helt annet barn etter hvert. Og mitt inntrykk er at det sistnevnte er det vanligste.

Personlighet har nok mye å si ja, du kommer med veldig mange gode poeng. Min high need baby fikset som sagt aldri å sove/være alene, og han har utviklet seg til en gutt som er veldig sosial og som hater å leke alene. Lillesøster, som gjerne sov i både vogn og bilstol, har vært langt mer selvstendig i lek. Ulempen har jo vært at storebror har blitt en kløpper på sosialt samspill og å få venner, mens lillesøster på tre år fremdeles trives svært godt i eget selskap.

Anonymkode: 16346...b96

[AnonymBruker]

Så fint å høre deres erfaringer! Det gir meg litt mer håp om at dette er en fase og at selv om han er krevende kan dette også utvikle seg til å bli gode egenskaper. Jeg prøver i hvert fall å gi han masse nærhet og oppmerksomhet nå:) Så han skal ikke føle seg alene i hvertfall. 

Anonymkode: dab65...a01

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint å høre deres erfaringer! Det gir meg litt mer håp om at dette er en fase og at selv om han er krevende kan dette også utvikle seg til å bli gode egenskaper. Jeg prøver i hvert fall å gi han masse nærhet og oppmerksomhet nå:) Så han skal ikke føle seg alene i hvertfall. 

Anonymkode: dab65...a01

Det verste jeg visste var folk som sa "ja nå må du nyyyte babytiden"! Ååååh, kunne ha klemt livet ut av dem!!  Fikk helt angst jeg; følte meg som en mislykket mor og at jeg måtte ha giftet meg med feil mann siden vi kunne få et så vanskelig barn... Nei huff så lei meg og deppa jeg var på den tida! Men i etterkant så er jeg veldig glad for at jeg fikk en vanskelig førstemann og en enkel andremann. Overgangen fra ett til to barn ble dermed ekstremt enkel; sikkert derfor jeg nå sitter høygravid med nr 3 og er veeldig spent på hvordan denne babytiden blir....

Anonymkode: 16346...b96

[Clemencia]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det verste jeg visste var folk som sa "ja nå må du nyyyte babytiden"! Ååååh, kunne ha klemt livet ut av dem!!  Fikk helt angst jeg; følte meg som en mislykket mor og at jeg måtte ha giftet meg med feil mann siden vi kunne få et så vanskelig barn... Nei huff så lei meg og deppa jeg var på den tida! Men i etterkant så er jeg veldig glad for at jeg fikk en vanskelig førstemann og en enkel andremann. Overgangen fra ett til to barn ble dermed ekstremt enkel; sikkert derfor jeg nå sitter høygravid med nr 3 og er veeldig spent på hvordan denne babytiden blir....

Anonymkode: 16346...b96

Kjenner meg sååå igjen her! Jeg syntes babytiden var grusom, baby bare gråt og sutret hele dagen, var aldri fornøyd uansett om jeg gjorde alt jeg bare kunne for han. Liksom at alle nyfødte babyer omtrent bare sover... Vi hadde store utfordringer med søvn fra tidlig av,  og egentlig alt annet også.. Det føltes grusomt ut at jeg ikke kunne gjøre baby fornøyd, mens alle andre mødre kunne fortelle at de hadde så trygge, lykkelige babyer. Men så kom jo tiden hvor han ble mindre high need og alle de andre begynte å oppleve at ungen deres faktisk krevde endel energi - og da var det litt godt om jeg kan være helt ærlig 🙊 For han krevde ikke noe mindre enn de andre, men jeg var vant til så utrolig mye mer, så det ble en drøm!