Tid til seg selv igjen

[AnonymBruker]

Vi har tre barn mellom 1-6 år, og jeg føler det er ekstremt hektisk i hverdagen. Vi har det veldig fint og er fornøyde med livet, men det er travelt. Jeg jobber litt redusert, så vi har mulighet til å senke tempoet litt om morgenen og ettermiddagen før det braker løs med aktiviteter, bading, legging etc. I perioden fram til legging, er både jeg og pappaen tilstede de aller fleste dagene, sånn at kabalen lettere går opp med kjøring/ henting og koordinering av legging (de to minste tar litt tid å legge) etc. Når ungene er lagt, forsøker vi å ta unna husarbeid, mannen jobber litt hjemmefra, og så prøver vi å få snakket litt sammen innimellom. Innimellom er vi ute på et eller annet hver for oss, men ofte er vi såpass slitne at det faktisk frister mer å bare sitte i sofaen. Før vi fikk barn, var vi veldig aktive både med kino, teater og trening, og det er vi fortsatt, men stortsett sammen med ungene (ikke trening da, men ute på tur). Mitt spørsmål til dere som har eldre barn, er: Når følte du at det begynte å roe seg så mye at du fikk tid til å prioritere egne aktiviteter? For eksempel trene? Eller kanskje mer: Når følte du lyst og overskudd til det? 

Anonymkode: abd83...5e4

[Ulrikke]

Jeg har ikke hatt tre barn så tett, men jeg må si at dette med kjøring til og fra aktiviteter osv ikke akkurat har roet seg (og her er den yngste 11). Men sånn ellers tror jeg at jeg vil si at fra sjuårsalder ble mye MYE bedre, og fra 8-9-års alder, hvor de kan være hjemme alene mer enn en kort stund, gjøre oppgaver i huset av LITT mer avansert art, forstår mer osv, da følte jeg at ting ble mye enklere...

[AnonymBruker]

Jeg tror vi er alle forskjellige.  Jeg har en tenåring og en snart tenåring og føler meg dratt i alle retninger mer en noensinne.  MEN, de må ikke ha oss til stede hele tiden heller og de klarer å være alene flere timer slik at vi kan trene/gå på date/besøk venner.  Begynt å bli lettere når minste var rundt 9 tenker jeg.  Men overskudd?  Jeg har fortsatt ikke det

Anonymkode: af25f...125

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg fikk det lettere når barna var mellom 4 og 11 omtrent.

Puberteten og ungdomstiden har variert med barna, men jeg har aldri vært så bekymret, utmattet, frustrert, sint, redd, oppgitt, slitem, eller grått så mye som den tiden der...

Anonymkode: fbbae...29e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har tre barn mellom 1-6 år, og jeg føler det er ekstremt hektisk i hverdagen. Vi har det veldig fint og er fornøyde med livet, men det er travelt. Jeg jobber litt redusert, så vi har mulighet til å senke tempoet litt om morgenen og ettermiddagen før det braker løs med aktiviteter, bading, legging etc. I perioden fram til legging, er både jeg og pappaen tilstede de aller fleste dagene, sånn at kabalen lettere går opp med kjøring/ henting og koordinering av legging (de to minste tar litt tid å legge) etc. Når ungene er lagt, forsøker vi å ta unna husarbeid, mannen jobber litt hjemmefra, og så prøver vi å få snakket litt sammen innimellom. Innimellom er vi ute på et eller annet hver for oss, men ofte er vi såpass slitne at det faktisk frister mer å bare sitte i sofaen. Før vi fikk barn, var vi veldig aktive både med kino, teater og trening, og det er vi fortsatt, men stortsett sammen med ungene (ikke trening da, men ute på tur). Mitt spørsmål til dere som har eldre barn, er: Når følte du at det begynte å roe seg så mye at du fikk tid til å prioritere egne aktiviteter? For eksempel trene? Eller kanskje mer: Når følte du lyst og overskudd til det? 

Anonymkode: abd83...5e4

Blir egentlig sliten av å lese innlegget ditt: jeg hadde nok ikke orket et slikt masete liv uten egentid. 

Den tiden du spør etter, når du har så mye som tre barn, kommer vel om mange år,når dine barn flytter ut.

Anonymkode: f986d...55b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Puberteten og ungdomstiden har variert med barna, men jeg har aldri vært så bekymret, utmattet, frustrert, sint, redd, oppgitt, slitem, eller grått så mye som den tiden der...

Anonymkode: fbbae...29e

Konkret hva skjer da..? 

Anonymkode: f986d...55b

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe skift? Altså jobbe litt kveldsvakter.... Det gjør jeg og tror jeg hadde vært mer sliten om jeg hadde kun jobbet dagtid. Skolebarnet trenger ikke å være på SFO før skolestart og minsten kan være hjemme til kl 10. Før jeg skal på jobb så har hat jeg tid til å gjøre unna diverse husarbeid som rydding, vasking og handling. Deilig å gjøre disse oppgavene i fred og uten st jeg er utslitt på kvelden. Hadde jeg hatt lyst så kunne jeg ha trent osv for det hat man tid til da. Men det har sine bakdeler også med å jobbe skift.

Anonymkode: ab6d4...c2d

[Harlekin]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir egentlig sliten av å lese innlegget ditt: jeg hadde nok ikke orket et slikt masete liv uten egentid. 

Den tiden du spør etter, når du har så mye som tre barn, kommer vel om mange år,når dine barn flytter ut.

Anonymkode: f986d...55b

Det trenger jo ikke være så lang tid. Barna blir jo mye mer selvgående når de kommer i skolealder, og enklere å ha barnevakt til.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å jobbe skift? Altså jobbe litt kveldsvakter.... Det gjør jeg og tror jeg hadde vært mer sliten om jeg hadde kun jobbet dagtid. Skolebarnet trenger ikke å være på SFO før skolestart og minsten kan være hjemme til kl 10. Før jeg skal på jobb så har hat jeg tid til å gjøre unna diverse husarbeid som rydding, vasking og handling. Deilig å gjøre disse oppgavene i fred og uten st jeg er utslitt på kvelden. Hadde jeg hatt lyst så kunne jeg ha trent osv for det hat man tid til da. Men det har sine bakdeler også med å jobbe skift.

Anonymkode: ab6d4...c2d

Ingen av oss har jobber hvor det er en mulighet. Typiske 8-16 jobber, bortsett fra at mannen må ta igjen litt på kveldstid fordi han kommer litt sent på jobb om morgenen (og dessuten har en jobb med litt mer enn normal arbeidsmengde). Men ellers en god tanke.

Anonymkode: abd83...5e4

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir egentlig sliten av å lese innlegget ditt: jeg hadde nok ikke orket et slikt masete liv uten egentid. 

Den tiden du spør etter, når du har så mye som tre barn, kommer vel om mange år,når dine barn flytter ut.

Anonymkode: f986d...55b

Det er nok til tider litt masete, men vi har det veldig fint også. Det er bare den tiden til trening etc som jeg ikke helt finner...vi prioriterer å hente barna relativt tidlig i Bhg og skole, sånn at vi ikke trenger å stresse med middag før aktiviteter (henter ca kl.15). Ellers kunne jeg gjort som tidligere: trent rett etter jobb. Iom at de er så små, kan de ikke være alene hjemme, og det er såpass mye som skjer at vi prøver å ikke ha egne aktiviteter mellom skole/Bhg og legging. Når vi er i mål med husarbeid etc, er jo klokka ofte nærmere 21-21.30, og jeg er minimalt motivert for trening da...vi sover lite på nettene, så prøver å være i seng senest kl.23, så da er det ikke så mye tid på kveldene heller...Regner med det blir bedre når de kan være alene hjemme ei times tid på ettermiddagene eller kan komme seg alene til aktiviteter...

Anonymkode: abd83...5e4