Å revne under fødselen

[*Heidi*]

Det er ikke sånn at jeg gruer meg til fødselen på noen måte, men det er dette med å revne under fødselen som gir meg litt noian :o Leste et sted at det var veldig lurt å masere med jordnøtt olje rundt åpningen den siste måneden før fødselen.. Noen som har noen erfaringer med dette, evt noen andre ideer?

[Gjest Anonymous]

Du blir som regel klippet, så det er skjelden noe problem.

[Gjest Lilleulv]

Du blir som regel klippet' date=' så det er skjelden noe problem.[/quote']

:o hjelp...

[Gjest Madam Felle]

Skulle du revne, noe som ikke alle gjør, så vil du mest sannsynlig ikke merke noe til det der og da. Det høres mye verre ut enn det er, for det var ikke det som var den verste smerten, men det er min mening.

Jeg tror det er like mange ideer på det, som det er på å unngå strekkmerker, og beklageligvis fungerer de fleste ikke.

Uansett tror jeg du vil se det flotte i selve fødelsen, og alle de tingene du nå er nervøs for, vil være borte med en gang du ser det lilel knøttet.

[Polly Ester]

Det høres mye verre ut enn det er... Du merker stort sett ikke at det skjer - det er så masse annet som gjør vondt akkurat der og da, så revne eller klippe høres helt forferdelig ut, men merkes omtrent ikke...

Har ikke erfaring med å smøre, men har også hørt at det er bra å gjøre det. Det blir mer tøyelig.

[Gjest LoisLane]

Tror ikke smøring har så mye for seg, men det skader jo ikke.

Sier som flere andre, du merker ikke noe særlig til hverken klipping eller revning under fødselen. Det høres ekkelt ut, absolutt, men prøv å ikke tenke for mye på det. Fødsel er vondt, men også helt fantastisk. Og så spennende å endelig se ansiktet på det lille vesenet man har hatt i magen i mange måneder!

[*Heidi*]

uff.. syns det høres fælt ut at alt annet gjør så vondt at jeg ikke merker revninga engang :o Men neida, bekymrer meg egentlig ikke noe særlig, gleder meg bare til babyen min kommer

Obs, satte egentlig dette innlegget feil jeg, trodde jeg var inne i graviditets forumet.. Jaja, sikkert ikke så nøye

[Gjest Gjesta]

Bare forbered deg godt til fødselen. Les alt du kan lese om det selvom du synes det er litt skummelt. Men allikevel så går det som regel bra og en overlever :-)

Klipping og revning merket jeg ikke noe til og jeg gjorde begge deler. Men er enig i at det høres ille ut, ja. Men vær konsentrert om fasene en går igjennom. Jeg tror også det er viktig og være forberedt på at en fødsel er ikke smertefri slik at du ikke blir redd samtidig men at du har oversikt over faser og smerter osv.

Jeg var godt forberedt selv og synes alt gikk greit. En venninne av meg ville ikke vite noe og fikk sjokk fordi hun hadde surret seg inn i tankene om at så vondt gjør det ikke.......... derav redsel og en forferdelig opplevelse av situasjonen. Men er du forberedt - så vil du slippe redselen og det betyr mye.

Lykke til!!!

Glemte og si - noe jeg ikke forberedte meg på var barseltiden - et lite tips - forbered deg på den!!!!

[Furstina]

Det märks inte så mycket att man spricker/revner under själva förlossningen. Klipper gör de bara (i alla fall här) om det ser ut som du kommer spricka mycket.

Jag sprack inte, men fick "skavsår" (gnagsår) och lite småsår som behövde lagas efteråt - själva lagningen, när de sydde, gjorde nästan ondare än själva förlossningen för då hade jag inte adrenalinet och värkarna till "hjälp" - det liknade behandling hos tandläkaren med lite för lite bedövning. (jag hade för övrigt bara lustgas under förlossningen och lagning)

Under min förlossnign hjälpte jordmor till med något glidmedel och använde fingrarna att pressa ner öppningen för att hjälpa det lilla huvudet att titta ut - det gjorde visst också att jag slapp att bli klippt.

[Gjest Anonymous]

HEI! jeg ble både klippet og sydd, men merket ikke så mye til det, kroppens egne endorfiner, dvs. smertestillende stoffer, gjør at du ikke kjenner smerten så mye, heldigvis..... og revne høres grusomt ut, men jeg kan ikke forestille meg at det gjør så vondt, man har ikke så mye smerter når man er midt oppi det hele, man nærmest driter i alt, bare man får ut den lille tingen..... sånn var jeg, en pussig opplevelse, jeg var ikke meg selv, og var mer modig, og hadde en slags gi f**n holdning, det kunne stått et korps der og spilt verdens vakreste sanger, og jeg hadde gitt blanke i det.. man blir så konsentrert om det man skal få ut, at alt annet blir uinteressant.......

[Gjest gjest1]

Jeg merket verken klipping eller sying med mine to første. Med Liten var jeg allerede så slærkete at jeg ikke revnet og ikke trengte å klippes...

[Cathie]

Bare et lite tillegg.. på ahus har de sluttet å klippe... De sier at det tar mye lenger tid å komme seg etter en klipping mot en naturlig revne...

[Gjest Tex]

Klipping ble gjort av estetiske grunner, en går mer og mer vekk fra dette.

Å revne eller bli klippet merkes uansett ikke i det hele tatt, utrolig nok. Ved eventuell sying etterpå får man lokalbedøvelse.

[Johanna]

Jeg revnet og merket ikke noe til det. Hadde mere nok med å konsentrere meg for å få presset ut den lille.

Jeg ble sydd og ble ikke plaget etterpå.

[Gjest gjest1]

Jeg ble klipt med min første og revnet grundig med min andre. Om jeg skulle velge? Riftene grodde mye fortere og gjørde mindre vondt enn klippinga!

[Gjest ung mor]

jeg revnet HELE veien...

Kjente Null under fødseelen..

Var ømt etterpå, og jeg hadde ikke følelser nedentil før ca et halvt år etterpå... Sant skal sies, jeg hadde en fødsel som var unormalt tøff (etter hva leger ol. sier til meg) --

jeg grua meg selv til revning - men det er ikke noe å tenke på engang. du vil ikke merke det!

[Twigi]

uff.. syns det høres fælt ut at alt annet gjør så vondt at jeg ikke merker revninga engang :o

Ta det helt med ro, det er ikke derfor du ikke merker det Kroppen blir så full av endorfiner (kroppens eget morfin) og de, sammen med alt det andre som skjer, gjør at du ikke kjenner det.

Om du revner eller ikke, handler også om hvor raskt fødelsen går, men også hva du er disponert for. Jeg har ei venninne som fødte en gigaunga på en halvtime, hun bare smatt ungen ut uten verke sying eller klipping av noe slag.

Jeg hadde en rask fødsel, og revna fullstendig før de rakk å klippe. Vel, de klipte litt ekstra for sikkerhets skyld, da.... Jeg fikk ingen bedøvelse, merka ikke noe av det. Klippet kjente jeg et stykke nede på låret, som om noen trakk en negl over huden. Ikke noe problem.

Men på den annen side: mye klipping og revning blir jo en broderijobb for legen, og man er litt prisgitt at de veit hva de driver med (med andre ord: kan finne veien i ei kjøttkake... ) Jeg var ikke heldig, men det ordnet seg greit etterhvert, selv om det tok tid.

Jeg tror jeg revna fordi jeg hadde mye soppinfeksjon, og var tørr og sår i skjeden på forhånd. LIte elastisk, og moden for å revne. Kan sikkert være lurt å sørge for god balanse på forhånd, om ikke med Canesten, så ihvertfall med yoghurt etc.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg revnet fordi knøttet kom ut med armen ved siden av hodet. Det var jordmoren som fortalte meg at jeg hadde revnet, for selv merket jeg det ikke. Jeg vet at det høres rart ut og at det høres ut som om det betyr at alt det andre er så j**lig at revning bare blir barnemat, men det var ikke helt sånn heller...

Jeg synes fødselen var en veldig fin opplevelse. Det var selvfølgelig vondt, men det var langt fra så grusomt som jeg hadde trodd. Rart hvordan smerter kjennes helt annerledes når det er en så meningsfull grunn til dem - og idet du får babyen din til brystet eller opp på magen, kan du nesten ikke huske at noe har vært vondt. Jeg føder gjerne flere ganger til!

Syingen etterpå var i grunnen det verste, men det var jo fort gjort!

[Gjest Anonymous]

...glemte å si at jeg smurte meg inn med jordnøttolje nedentil de siste ukene før fødselen, men det hjalp jo ikke, da. Men det kan godt hende at det var på grunn av den armen som knøttet på død og liv skulle ha først ut. Så jeg ville forsøkt å smøre meg hvis jeg var deg. Du kan jo få mannen din til å gjøre det

[Maxine Grey]

Når man skulle ta hull i ørene i gamle dager satte man først klesklyper i øreflippen og hadde de på en stund. Dette gjorde at man ble mindre følsom og ikke skulle kjenne så mye når man stakk hullet.

Akkurat den samme effekten har det lille barnehodet på fødselsveien.

Normale fødsler er ikke noe problem. De går helt av seg selv og er like overkommelig som en tannlegetime.

Faktisk ville jeg gjennomgå en fødsel heller enn å gå til tannlegen for å rotfylle.