Livet står på vent grunnet søskenkrangel..

[AnonymBruker]

Jeg har for tiden et anstrengt/dårlig forhold til søsteren min. 

For et år siden var jeg på besøk hos henne der hun bor, og beklageligvis avbrøt jeg en avtale om å spise sammen hjemme hos henne.. Dette ble hun skuffet og lei seg over. 

Jeg har snakket med henne om det, har sagt unnskyld mange ganger, både over tlf og ansikt til ansikt), prøvd å snakke med henne om hva som skjedde, men hun er fortsatt sur. Jeg har prøvd å ta kontakt med henne hjemme, men hun er bare sur og avvisende. Jeg har sendt henne flere meldinger opp gjennom, men hun svarer ikke. Jeg blir så lei meg og frustrert over dette..

Nå er det snart jul, og helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker å være hjemme og feire med henne. Jeg har veldig dårlig samvittighet, og dette ødelegger så mye for meg.. Det er bare hun som klarer å få meg til å ha så dårlig samvittighet, og det er så ufattelig slitsomt at jeg lar en person ha så stor 'makt' over meg. Jeg vet at hun er langsint, og det er ikke kun jeg som har kjent på dette i familien.. 

Føler jeg har prøvd alt, men hun nekter å snakke med meg  Herregud, jeg klarer ikke dette stort lengre. Mine foreldre har også prøvd å prate med henne, men hun nekter å høre. 

Noen andre her som har kranglet med sine søsken? Har tips til å prøve å slippe på skyldfølelsen? 

Anonymkode: 34663...d41

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt bare så det er sagt. Hva med å unngå absolutt all kontakt med henne helt til hun selv tar kontakt? At du rett og slett ignorerer henne, også når hun snakker til deg ansikt til ansikt. Skjønner veldig godt at dette ikke er noe særlig gøy, men prøv å husk på at det er hun som har et problem.

Anonymkode: b9005...1ba

[Bananen]

Det er virkelig ikke normalt at en person blir så sur fordi du avbryter en avtale èn gang. Kan det hende at du har unnlatt å fortelle deler av historien? Eller kan det hende at denne situasjonen var siste dråpen etter mye gammel oppbygd frustrasjon? 

[AnonymBruker]

Jeg har avsluttet all relasjon til min søster, etter mange slitsomme år. Vi ses i familieselskaper. Jeg svarer kun på direkte tiltale, ellers ignorerer jeg bare. Det fungerer faktisk ganske greit. Jeg har sterk psyke, og kan motså hersketeknikkene hennes. Det var det som ble hennes "downfall" til sist med meg. 

Det er ikke søsteren din som ødelegger jula for deg, det er du - som lar henne påvirke livet ditt så mye. Lær deg å ignorer. Det er beste middel mot "slike" folk. 

Anonymkode: 4678b...4f5

[AnonymBruker]

19 timer siden, Bananen skrev:

Det er virkelig ikke normalt at en person blir så sur fordi du avbryter en avtale èn gang. Kan det hende at du har unnlatt å fortelle deler av historien? Eller kan det hende at denne situasjonen var siste dråpen etter mye gammel oppbygd frustrasjon? 

Jeg har fortalt hele historien. Og du har rett i at det kanskje var noe uoppgjort mellom oss, men ingenting svært alvorlig som jeg vet, i hvert fall.. 

Anonymkode: 34663...d41

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har avsluttet all relasjon til min søster, etter mange slitsomme år. Vi ses i familieselskaper. Jeg svarer kun på direkte tiltale, ellers ignorerer jeg bare. Det fungerer faktisk ganske greit. Jeg har sterk psyke, og kan motså hersketeknikkene hennes. Det var det som ble hennes "downfall" til sist med meg. 

Det er ikke søsteren din som ødelegger jula for deg, det er du - som lar henne påvirke livet ditt så mye. Lær deg å ignorer. Det er beste middel mot "slike" folk. 

Anonymkode: 4678b...4f5

Du er sterk som klarer å ignorere det. Hvordan lærte du deg det? Jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte det, men jeg sliter fortsatt med dårlig samvittighet, og jeg liker ikke å krangle og ha ting uoppgjort. Hadde jeg hatt samme krangel med en annen i familien/en venninne, etc. hadde jeg klart å ikke bry meg. Men når det kommer til min søster har jeg verdens verste samvittighet og føler masse skyld..

Anonymkode: 34663...d41

[AnonymBruker]

Denne ene avtalen du brøt er absolutt ikke det eneste som ligger til grunn til hvordan det har utviklet seg. Dersom du stiller deg helt uforstående til hva dette kan være anbefaler jeg deg at du prøver å nøste opp i det. Det er åpenbart at det er noe mer som ligger til grunn for at hun tar denne avstanden til deg. Det er det viktig at du forstår. 

Anonymkode: 9766c...9b5

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne ene avtalen du brøt er absolutt ikke det eneste som ligger til grunn til hvordan det har utviklet seg. Dersom du stiller deg helt uforstående til hva dette kan være anbefaler jeg deg at du prøver å nøste opp i det. Det er åpenbart at det er noe mer som ligger til grunn for at hun tar denne avstanden til deg. Det er det viktig at du forstår. 

Anonymkode: 9766c...9b5

Det er jeg klar over. Jeg har tenkt lenge på hva det kan være, men min mor forteller meg at søsteren min er 'mest sur' grunnet at avtalen ble brutt. Det har også vært ting som har skjedd mellom oss i barneårene, som vi har snakket om, og jeg har gitt henne en unnskyldning fordi jeg vet at jeg pleide å være litt sjefete, og fordi jeg ble fort sur.. 

Så jeg vet ikke.. Eneste som hjelper er jo om vi snakker. Men når hun er så avvisende så er det vanskelig.

Anonymkode: 34663...d41

[AnonymBruker]

På 18.12.2016 den 23.29, AnonymBruker skrev:

Jeg har for tiden et anstrengt/dårlig forhold til søsteren min. 

For et år siden var jeg på besøk hos henne der hun bor, og beklageligvis avbrøt jeg en avtale om å spise sammen hjemme hos henne.. Dette ble hun skuffet og lei seg over. 

Jeg har snakket med henne om det, har sagt unnskyld mange ganger, både over tlf og ansikt til ansikt), prøvd å snakke med henne om hva som skjedde, men hun er fortsatt sur. Jeg har prøvd å ta kontakt med henne hjemme, men hun er bare sur og avvisende. Jeg har sendt henne flere meldinger opp gjennom, men hun svarer ikke. Jeg blir så lei meg og frustrert over dette..

Nå er det snart jul, og helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker å være hjemme og feire med henne. Jeg har veldig dårlig samvittighet, og dette ødelegger så mye for meg.. Det er bare hun som klarer å få meg til å ha så dårlig samvittighet, og det er så ufattelig slitsomt at jeg lar en person ha så stor 'makt' over meg. Jeg vet at hun er langsint, og det er ikke kun jeg som har kjent på dette i familien.. 

Føler jeg har prøvd alt, men hun nekter å snakke med meg  Herregud, jeg klarer ikke dette stort lengre. Mine foreldre har også prøvd å prate med henne, men hun nekter å høre. 

Noen andre her som har kranglet med sine søsken? Har tips til å prøve å slippe på skyldfølelsen? 

Anonymkode: 34663...d41

Dette høres unormalt ut. Sikker på at du forteller alt? For det kan høres ut som min situasjon med min søster.

Hun blir invitert på middager etter middager, kino, fest, kosekvelder og det som er. Men dukker ikke opp. Et fåtall av ganger svarer hun i det hele tatt på meldingen. Hun tar ikke telefonen. Så hadde vi en stor diskusjon for 6 mnd siden hvor det kom frem at det ikke var naturlig for henne å være venn med meg. Frem til for et år siden ga jeg henne penger så fort hun spurte og etter desember i fjor ba jeg henne jobbe for de. Hun er alltid frekk og spydig på tlf, men kan komme gråtende kort tid etterpå. Så gir jeg trøst eller henter henne eller hva hun trenger, så kommer frekkhetene tilbake.

Så fikk jeg til svar at hun spør om å være med de hun vil være med. Ok tenkte jeg, jeg tar ikke kontakt mer nå før  hun gjør det. Og vi har ikke prata siden den gangen for 6 mnd siden.

Så jeg tviler på at du sier absolutt hele saken. Kanskje det er gjentagene at du bryter/glemmer avtaler. Kanskje?

Anonymkode: 78aad...798

[AnonymBruker]

Kanskje du også var litt mer enn bare litt sjefete i barndommen? Kanskje din søster er lei av at du styrer showet og deretter spiller så uskyldig.

Anonymkode: 78aad...798

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er sterk som klarer å ignorere det. Hvordan lærte du deg det? Jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte det, men jeg sliter fortsatt med dårlig samvittighet, og jeg liker ikke å krangle og ha ting uoppgjort. Hadde jeg hatt samme krangel med en annen i familien/en venninne, etc. hadde jeg klart å ikke bry meg. Men når det kommer til min søster har jeg verdens verste samvittighet og føler masse skyld..

Anonymkode: 34663...d41

Min søster har alltid forsøkt å trykke meg ned, bestemme over meg, være "sjefen" i forholdet vårt. Det har aldri fungert fordi jeg er sterkere enn henne mentalt, og bryr meg ikke. 

Kan hende jeg er søsteren din, i deres tilfelle. 

Anonymkode: 4678b...4f5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Min søster har alltid forsøkt å trykke meg ned, bestemme over meg, være "sjefen" i forholdet vårt. Det har aldri fungert fordi jeg er sterkere enn henne mentalt, og bryr meg ikke. 

Kan hende jeg er søsteren din, i deres tilfelle. 

Anonymkode: 4678b...4f5

Hvordan kan du bestemme at du er sterkere enn henne? Min søster sier det om meg og, men alt i livene våre sier faktisk motsatt. Jeg kaller det vrangforestillinger. Eventuelt lurer jeg på hvorfor man alltid må dele opp i den svakeste og den sterkeste. Har det faktisk noe å si? Men mest av alt lurer jeg på hvorfor du tror du er den sterke?

Anonymkode: 78aad...798

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har avsluttet all relasjon til min søster, etter mange slitsomme år. Vi ses i familieselskaper. Jeg svarer kun på direkte tiltale, ellers ignorerer jeg bare. Det fungerer faktisk ganske greit. Jeg har sterk psyke, og kan motså hersketeknikkene hennes. Det var det som ble hennes "downfall" til sist med meg. 

Det er ikke søsteren din som ødelegger jula for deg, det er du - som lar henne påvirke livet ditt så mye. Lær deg å ignorer. Det er beste middel mot "slike" folk. 

Anonymkode: 4678b...4f5

Hvilke hersketeknikker er det hun bruker på deg? Du er vel klar over at det er du som driver med hersketeknikker ved å ignorere? 

Anonymkode: b9005...1ba

[Veslefrikk]

Det må være noe mer som ligger bak enn det du forteller.  Det er ingen som reagerer så sterkt på en avlyst middag, hvis det ikke ligger noe mer bak og dette var dråpen som fikk begeret til å renne over.   

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du bestemme at du er sterkere enn henne? Min søster sier det om meg og, men alt i livene våre sier faktisk motsatt. Jeg kaller det vrangforestillinger. Eventuelt lurer jeg på hvorfor man alltid må dele opp i den svakeste og den sterkeste. Har det faktisk noe å si? Men mest av alt lurer jeg på hvorfor du tror du er den sterke?

Anonymkode: 78aad...798

Jeg kan ikke bestemme noe som helst, om andre. Men jeg kan selv bestemme hva jeg lar påvirke meg og ikke. På samme måte jeg kan bestemme meg for om hva jeg vil bruke energi på osv. 

Anonymkode: 4678b...4f5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke hersketeknikker er det hun bruker på deg? Du er vel klar over at det er du som driver med hersketeknikker ved å ignorere? 

Anonymkode: b9005...1ba

Alt er ikke hersketeknikk, det skulle tatt seg ut. 

Anonymkode: 4678b...4f5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke bestemme noe som helst, om andre. Men jeg kan selv bestemme hva jeg lar påvirke meg og ikke. På samme måte jeg kan bestemme meg for om hva jeg vil bruke energi på osv. 

Anonymkode: 4678b...4f5

Mhm. Og utfra hva jeg leser så ringer du henne stadig vekk men får ikke svar og livet ditt står på vent pga henne. Jeg ser ikke hvordan du er den sterke her jeg da.

Anonymkode: 78aad...798

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mhm. Og utfra hva jeg leser så ringer du henne stadig vekk men får ikke svar og livet ditt står på vent pga henne. Jeg ser ikke hvordan du er den sterke her jeg da.

Anonymkode: 78aad...798

Jeg er ikke TS. Og har ikke ringt søstera mi på 2 år, hun ringer meg stadig vekk. 

Anonymkode: 4678b...4f5

[AnonymBruker]

https://www.google.com/amp/www.goodtherapy.org/blog/silent-treatment-a-narcissistic-persons-preferred-weapon-0602145/amp/?client=ms-opera-mobile&espv=1

Anonymkode: b9005...1ba

[AnonymBruker]

På 18.12.2016 den 23.29, AnonymBruker skrev:

Jeg har for tiden et anstrengt/dårlig forhold til søsteren min. 

For et år siden var jeg på besøk hos henne der hun bor, og beklageligvis avbrøt jeg en avtale om å spise sammen hjemme hos henne.. Dette ble hun skuffet og lei seg over. 

Jeg har snakket med henne om det, har sagt unnskyld mange ganger, både over tlf og ansikt til ansikt), prøvd å snakke med henne om hva som skjedde, men hun er fortsatt sur. Jeg har prøvd å ta kontakt med henne hjemme, men hun er bare sur og avvisende. Jeg har sendt henne flere meldinger opp gjennom, men hun svarer ikke. Jeg blir så lei meg og frustrert over dette..

Nå er det snart jul, og helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker å være hjemme og feire med henne. Jeg har veldig dårlig samvittighet, og dette ødelegger så mye for meg.. Det er bare hun som klarer å få meg til å ha så dårlig samvittighet, og det er så ufattelig slitsomt at jeg lar en person ha så stor 'makt' over meg. Jeg vet at hun er langsint, og det er ikke kun jeg som har kjent på dette i familien.. 

Føler jeg har prøvd alt, men hun nekter å snakke med meg  Herregud, jeg klarer ikke dette stort lengre. Mine foreldre har også prøvd å prate med henne, men hun nekter å høre. 

Noen andre her som har kranglet med sine søsken? Har tips til å prøve å slippe på skyldfølelsen? 

Anonymkode: 34663...d41

Hvorfor er du så opphengt i dette? Kanskje du har skyldfølelse for litt mer? 

Anonymkode: 78aad...798