Drømmemannen har fridd, men jeg synes bryllup er skummelt

[AnonymBruker]

Må presisere fra starten: Det er INGEN kalde føtter når det kommer til mannen, jeg ser frem til å være gift - men tanken på bryllup gir meg hetta.

Vi er altså nyforlovet, og jeg elsker følelsen. Følte jeg "måtte" være gira på bryllupsplanlegging, så begynte tidlig å tenke på lokale, gjesteliste, brudekjole etc. og svarte villig på alle spørsmål som handlet om den store dagen.

Men så merket jeg at dette ikke var helt meg. Jeg gruet meg til å fortelle om følelsene mine til forloveden min fordi jeg tenkte han kom til å bli såret, men lettelsen var stor når han kysset meg og sa "dette gjør vi når vi vil, akkurat som vi vil". Så nå har vi bestemt oss for å nyte forlovelsen noen år og heller ta bryllupet når vi føler det blir kos og ikke stress.

Så, hva gjør man når tanken på å være midtpunktet en hel dag nærmest er uutholdelig? Vi har snakket om å dra ned på tinghuset, eller stikke til utlandet, men det ønsker egentlig ikke forloveden min. For ham er det viktig at familien er der, så vi har blitt "enige" om å ha en enkel seremoni, mindre høytidelig middag og heller fokusere på å ha en skikkelig morsom fest istedet.

Men selv dette er "for mye" for meg. Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli gift, fordi tanken på å få så mye oppmerksomhet gjør meg dårlig. Samtidig så betyr det mye for meg å kunne feire denne dagen med folk jeg er glad i også.

Så, mitt spørsmål er da:

Hvordan får man frem "bryllupsgleden"? 

 

Setter veldig pris på svar, eller råd, eller støtte fra folk som har det likedan.

 

- Madeleine

Anonymkode: 693c8...3d1

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Elsker mannen, gleder meg til å bli hans kone, men kunne godt vært hele bryllupet foruten. 😆 Dette fordi jeg ikke er så glad i å ha fest eller selskap hvor alt handler om meg. Pluss et par andre grunner.

Etter å ha vært forlovet i litt over et år har vi nå bestemt oss for å gifte oss på tinghuset og så ta med en liten gjeng ut på afternoon tea. Det blir koselig. Da blir det ikke noe styr, ikke altfor mange folk og afternoon tea er jo både kjempegodt og superkoselig. 

Så reiser vi på en fin bryllupsreise. ❤️

Anonymkode: f7f98...c12

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måte. Elsker mannen, gleder meg til å bli hans kone, men kunne godt vært hele bryllupet foruten. 😆 Dette fordi jeg ikke er så glad i å ha fest eller selskap hvor alt handler om meg. Pluss et par andre grunner.

Etter å ha vært forlovet i litt over et år har vi nå bestemt oss for å gifte oss på tinghuset og så ta med en liten gjeng ut på afternoon tea. Det blir koselig. Da blir det ikke noe styr, ikke altfor mange folk og afternoon tea er jo både kjempegodt og superkoselig. 

Så reiser vi på en fin bryllupsreise. ❤️

Anonymkode: f7f98...c12

Takk for svar <3

Det er nok en del av grunnen til at vi har valgt å utsette bryllupet...mannen min er også en slik som blir veldig stressa når det er mye folk rundt seg, og tar på seg jobben med å skulle småprate med alle slik at de skal ha det hyggelig. Det går naturlig nok ikke med 70+ gjester, og han ser problemet selv.

Han er en ekstremt lite egoistisk person og setter heller fokus på andre enn seg selv i sosiale situasjoner, og han har innrømmet at han nok kommer til å ha problemer med å slappe av den dagen. Litt den typen som skal gjøre alle til lags, selv om det går utover han selv, så ser for meg at jeg nesten ikke kommer til å snakke med ham den dagen fordi han føler han "må" snakke like mye med alle gjestene.

Ønsker gjerne tanker fra flere som har litt problemer med bryllupsdagopplegget, av alle mulige grunner. Kanskje vi kan være en støtte for hverandre  

 

Anonymkode: 693c8...3d1

[Sheherasade]

Det er en ting jeg aldri blir klok på: Hvorfor tenker folk alltid automatisk at bryllup må være en stor greie? Det er da totalt unødvendig å ha mega-bryllup, med masse gjester, masse stress, masse stæsj, og masse utgifter. Vi lever da i 2016, snart 2017, og folk kan ha et så stort eller lite bryllup, i hvilken som helst form, som de selv vil. 

Vi hadde et lite bryllup med ti mennesker, inkludert oss, til middag, og inviterte 6-7 personer ekstra til kaffe/fest. Det var intimt, koselig, og helt nydelig!

Noen jeg kjenner hadde åpent hus med hageselskap en dag, noen hadde bryllup på en pub de leide i London. 

SLAPP AV, FOLKENS! Finn ut hva dere er komfortable med, og hva dere har lyst på, og kjør på det.

Endret 27. desember 2016 av Sheherasade

[AnonymBruker]

På 27.12.2016 den 14.00, Sheherasade skrev:

Det er en ting jeg aldri blir klok på: Hvorfor tenker folk alltid automatisk at bryllup må være en stor greie? Det er da totalt unødvendig å ha mega-bryllup, med masse gjester, masse stress, masse stæsj, og masse utgifter. Vi lever da i 2016, snart 2017, og folk kan ha et så stort eller lite bryllup, i hvilken som helst form, som de selv vil. 

Vi hadde et lite bryllup med ti mennesker, inkludert oss, til middag, og inviterte 6-7 personer ekstra til kaffe/fest. Det var intimt, koselig, og helt nydelig!

Noen jeg kjenner hadde åpent hus med hageselskap en dag, noen hadde bryllup på en pub de leide i London. 

SLAPP AV, FOLKENS! Finn ut hva dere er komfortable med, og hva dere har lyst på, og kjør på det.

TS her.

Jeg vet veldig godt hva jeg IKKE vil, men aner ikke hva jeg vil.

Nå heller jeg mot å kun ha vielsen og middag med foreldre, søsken og nærmeste venner, og heller invitere folk på fest med kun "snackbar" og drikke fra ettermiddagen av.

Men så er vi jo to i dette og, og min kjære ønsker det litt mer tradisjonelt med folk til middag, taler og brudevals.

Så det er ikke så enkelt som du sier, da det er to mennesker som må være komfortable med bryllupsoppsettet.

Anonymkode: 693c8...3d1

[AnonymBruker]

Samme her! Absolutt ingenting imot å gifte meg, men selve bryllupet er noe jeg godt kan være foruten. Gå opp midtgangen, taler,  hvilke-servietter-for-hvilke- blomster mas.  Dansing, kake-kutting, poserte bilder, får helt noia.. Time på tinghuset med han og et par vitner og så samle alle vi er glade i for lunsj, er mye mer min ting!

Anonymkode: 3da67...0d3

[Sheherasade]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Jeg vet veldig godt hva jeg IKKE vil, men aner ikke hva jeg vil.

Nå heller jeg mot å kun ha vielsen og middag med foreldre, søsken og nærmeste venner, og heller invitere folk på fest med kun "snackbar" og drikke fra ettermiddagen av.

Men så er vi jo to i dette og, og min kjære ønsker det litt mer tradisjonelt med folk til middag, taler og brudevals.

Så det er ikke så enkelt som du sier, da det er to mennesker som må være komfortable med bryllupsoppsettet.

Anonymkode: 693c8...3d1

Ser den. Men det er jo viktig at det blir en fin og minneverdig dag for dere begge. Så her må han jo også ta hensyn til det du vil.

[Serafina.]

Det er viktig at både dine og kjæresten din sine ønsker blir hensyntatt på bryllupsdagen deres. Man lan velge kirkebryllup og ikke noen fest, tinghuset og kjempestor fest eller norevik Unitarforbundet som kan skreddersydd deres ønsker. Hvordan vielsen foregår har ingen sammenheng med hva dere gjør etterpå.

Når det gjelder feiringen kan dere tenke alternativt. Ser noen over her tenker afternoon tea, kjempemorsomt. Jeg tenker canapeer og champagne etter vielsen. Da kan dere avslutte seansen med skjæring av kake og brudevalsen. Litt tradisjon samtidig som det er uformelt og en kortere feiring enn den tradisjonelle bryllupsfesten. Da kan dere avslutte med middag med bare dere eller inkludere forlovere og/eller familie alt etter ønske.

Det viktigste her at dere to får en bryllupsdag som dere selv ønsker og ikke hva andre forventer.

[AnonymBruker]

Har ingen råd om hvordan du kan få frem bryllupsgleden, men har det på samme måten selv.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg var typen til å kunne ha et storslagent bryllup, med hvit fluffy kjole, 120 gjester, stor middag og fest, men ikke kjenner jeg 120 stykker, og det ville tatt knekken på meg å skulle være i sentrum for noe slikt. Ingen av oss drikker alkohol heller, så det ville vært uaktuelt å ha en fest med fri flyt av alkohol også.  Har ikke engang noen jeg kunne vurdert å be om å være forlover på en slik dag..

Så her ble vi enige om at den dagen vi skal gifte oss, så blir det uten selskap. Så det blir nok bare oss to og barnet vårt på en ambassade i utlandet et sted, kombinert med en ferietur.
 

Anonymkode: 6d01d...7c7

[Sheherasade]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen råd om hvordan du kan få frem bryllupsgleden, men har det på samme måten selv.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg var typen til å kunne ha et storslagent bryllup, med hvit fluffy kjole, 120 gjester, stor middag og fest, men ikke kjenner jeg 120 stykker, og det ville tatt knekken på meg å skulle være i sentrum for noe slikt. Ingen av oss drikker alkohol heller, så det ville vært uaktuelt å ha en fest med fri flyt av alkohol også.  Har ikke engang noen jeg kunne vurdert å be om å være forlover på en slik dag..

Så her ble vi enige om at den dagen vi skal gifte oss, så blir det uten selskap. Så det blir nok bare oss to og barnet vårt på en ambassade i utlandet et sted, kombinert med en ferietur.
 

Anonymkode: 6d01d...7c7

Det høres jo flott ut det også, da! Nyt dagen og fokuser på det viktigste, nemlig at det er dagen for å hylle deres kjærlighet til hverandre! 

[AnonymBruker]

På 27.12.2016 den 14.00, Sheherasade skrev:

Det er en ting jeg aldri blir klok på: Hvorfor tenker folk alltid automatisk at bryllup må være en stor greie? Det er da totalt unødvendig å ha mega-bryllup, med masse gjester, masse stress, masse stæsj, og masse utgifter. Vi lever da i 2016, snart 2017, og folk kan ha et så stort eller lite bryllup, i hvilken som helst form, som de selv vil. 

Vi hadde et lite bryllup med ti mennesker, inkludert oss, til middag, og inviterte 6-7 personer ekstra til kaffe/fest. Det var intimt, koselig, og helt nydelig!

Noen jeg kjenner hadde åpent hus med hageselskap en dag, noen hadde bryllup på en pub de leide i London. 

SLAPP AV, FOLKENS! Finn ut hva dere er komfortable med, og hva dere har lyst på, og kjør på det.

Så sant, så sant! Tror sosiale medier har en finger med i spillet der altså. Man blir påvirket til å sette en viss standard og gjør man ikke det, så får man en følelse av bryllupet ikke vil bli bra nok.

Jeg og mannen kjører hvert fall for et intimt, uformelt og lite bryllup med masse god mat og drikke. Det er hvert fall sånn våres drømme bryllup er.

Anonymkode: 276ee...275

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som kjenner på dette med at de gjerne vil være gift, men de liker ikke tanken på å være midtpunktet en hel kveld. Det er noe jeg selv også gruer meg litt til om vi kommer så langt.

Anonymkode: ea4d7...eea

[Honey Dew]

Du trenger ikke brudekjole og festlokale. Hva med å skaffe deg en fin festkjole, gifte dere hos byfogden/sorenskiveren og ha de nærmeste med på en middag på restaurant. Det gjorde vi og det ble en fantastisk dag.

[Sheherasade]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner flere som kjenner på dette med at de gjerne vil være gift, men de liker ikke tanken på å være midtpunktet en hel kveld. Det er noe jeg selv også gruer meg litt til om vi kommer så langt.

Anonymkode: ea4d7...eea

Da er du ikke midtpunktet en hel kveld. Så enkelt er det faktisk.

[Serafina.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner flere som kjenner på dette med at de gjerne vil være gift, men de liker ikke tanken på å være midtpunktet en hel kveld. Det er noe jeg selv også gruer meg litt til om vi kommer så langt.

Anonymkode: ea4d7...eea

Det løses superenkelt ved å ha en vielse uten fest. Et bryllup blir hva du gjør det til selv.

[AnonymBruker]

Jeg har vært forlovet i flere år. I jula sa min samboer at han ønsket å ta et skritt videre, og jeg spurte om når han hadde tenkt at vi skulle gifte oss. Til sommeren, svarte han. Jeg har fått helt hetta. Kjenner meg igjen i det trådstarter skriver. Jeg kunne tenkt meg bare oss to på tinghuset og ikke involvere noen flere. Han ønsker en fest med familier og venner. Nå tenker jeg kun oss to på tinghuset, og deretter ut å spise en bedre middag kun med våre barn.

 

Anonymkode: bbf4a...b77

[AnonymBruker]

Noen her som har giftet seg på tinghuset uten og ha tatt med seg vitner? Er det folk som jobber på tinghuset som kan være vitner? Forlovere bor langt unna, og vi tenkte å gifte oss på dagtid en vanlig ukedag.

Anonymkode: bbf4a...b77

[Fru Uperfekt]

På 18.12.2016 den 20.04, AnonymBruker skrev:

Må presisere fra starten: Det er INGEN kalde føtter når det kommer til mannen, jeg ser frem til å være gift - men tanken på bryllup gir meg hetta.

Vi er altså nyforlovet, og jeg elsker følelsen. Følte jeg "måtte" være gira på bryllupsplanlegging, så begynte tidlig å tenke på lokale, gjesteliste, brudekjole etc. og svarte villig på alle spørsmål som handlet om den store dagen.

Men så merket jeg at dette ikke var helt meg. Jeg gruet meg til å fortelle om følelsene mine til forloveden min fordi jeg tenkte han kom til å bli såret, men lettelsen var stor når han kysset meg og sa "dette gjør vi når vi vil, akkurat som vi vil". Så nå har vi bestemt oss for å nyte forlovelsen noen år og heller ta bryllupet når vi føler det blir kos og ikke stress.

Så, hva gjør man når tanken på å være midtpunktet en hel dag nærmest er uutholdelig? Vi har snakket om å dra ned på tinghuset, eller stikke til utlandet, men det ønsker egentlig ikke forloveden min. For ham er det viktig at familien er der, så vi har blitt "enige" om å ha en enkel seremoni, mindre høytidelig middag og heller fokusere på å ha en skikkelig morsom fest istedet.

Men selv dette er "for mye" for meg. Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli gift, fordi tanken på å få så mye oppmerksomhet gjør meg dårlig. Samtidig så betyr det mye for meg å kunne feire denne dagen med folk jeg er glad i også.

Så, mitt spørsmål er da:

Hvordan får man frem "bryllupsgleden"? 

 

Setter veldig pris på svar, eller råd, eller støtte fra folk som har det likedan.

 

- Madeleine

Anonymkode: 693c8...3d1

Så stikk av å gift dere, evt ta det stille og rolig på byfogden. 

Da kan du ha flere mindre selskaper etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg følte meg ikke egentlig som midtpunkt (ikke så mye som jeg kunne likt, jeg er litt i andre enden av skalaen :p). Så jeg kjente det ikke som deg, jeg ville ha prinsessebryllup, men jeg var totalt uinteressert i farge på servietter osv, så jeg kommer likevel med noen forslag - hagebryllup vil jo med en gang føles litt mindre stivt (Human-Etisk forbund kan holde, og tror fint de godtar å ha en veldig kort "tale" om dere osv), ha mye underholdning som får fokuset bort fra deg, gå for en enkel hvit kjole du føler deg komfortabel i, og ikke minst lei et lokale der de kan stå for det meste og du slipper styre så mye (bare si at du stoler på dem når det gjelder pynt osv). Få noen venner eller proff fotograf til å ta litt bilder underveis, man må ikke ha oppstilte bilder. Du må ikke ha mange gjester, vi hadde mye mer venner enn familie, og det gjorde bare at det ble til en flott fest der alle minglet - følte meg ikke unaturlig mye i sentrum, ikke føltes det stivt ut hellet,  vi knøt slips på hodet og drakk vin på trappa etterhvert xD det viktige er å få forlover OG toastmaster du kjenner godt, som aksepterer at du ikke vil ha teite leker som fokuserer på deg, og sørger for at det ikke blir mye taler heller. Du må såklart ikke ha en tradisjonell fest hvis det fortsatt høres ille ut, ville bare nevne at det kan gjøres mindre styrete enn mange gjør det

Anonymkode: f9b66...db3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen her som har giftet seg på tinghuset uten og ha tatt med seg vitner? Er det folk som jobber på tinghuset som kan være vitner? Forlovere bor langt unna, og vi tenkte å gifte oss på dagtid en vanlig ukedag.

Anonymkode: bbf4a...b77

Jeg har gjort det. Tinghuset stilte med vitner, også gikk vi ut og spiste på restaurant, før vi dro på en helgetur på et hotell. Enkelt og greit. Giftemål må virkelig ikke være storslagne greier.

Anonymkode: af231...b5d