gutt som sliter psykisk

[AnonymBruker]

vil ikke utlevere så mye , men gutt , 22 år , sliter mye med aggresjon, depresjon, sinne spesielt som jeg har merket .Kan også være andre ting. skulle kanskje vært til utredning hos BUP .mtp muligens Adhd diagnose (slik jeg kan se det ) 

Han vil ikke gå til psykolog , mulige selvmordsforsøk , 

problemene kommer fra vanskelig oppvekst ( Både mor og far, på hver sin måte ) 

 Hvordan kan jeg ta tak i dette ? Hva kan jeg gjøre ? Han vil bare prate med meg om dette , er veldig åpen , sårbar . konkrete spørsmål , så svarer han .

Jeg jobbet tidligere med ungdom i vanskelige situasjoner (ikke psykolog) , og hadde gode resultater , men dette er familierelatert , han er mitt tantebarn.

Anonymkode: e1c99...f5f

[AnonymBruker]

Flott at han har deg å prate med. Han bør absolutt gå til psykolog for å få nøstet opp i ting.

Det jeg selv ville hatt god nytte av på den alderen, er å lese om andres erfaringer, og få vite at mine foreldres oppførsel ikke er ok. Jeg vokste opp i en familie som var isolert, det var "de" mot "oss", så jeg var langt inni de voksnes rekker før jeg stolte på at det var hjelp å få, og oppsøkte hjelp. Det er i seineste laget, men bedre seint enn aldri.

Mye bra lesestoff for voksne barn av rusmisbrukere her. og for de som har vokst opp med psykisk syke foreldre her, 

Jeg ville ikke gå til psykolog fordi 

1) trodde ikke det var hjelp å få

2) var redd for at mine problemer ikke var alvorlige nok

3) lojalitetskonflikt

4) helsevesenet har etter min erfaring en lei tendens til å blande inn foreldrene, selv når barna er i tjueåra. Det ser jeg nå, med min yngste søster. De "hjelper" henne, kommer sammen med henne til møter, og vingeklipper henne. de bryter henne, ned, og skryter seg selv opp i skyene når de bygger henne opp igjen. Og så får de ros fra terapeuten.

Uansett, dersom hans grunner til å nekte å gå til psykolog er lik mine, må du forsikre ham om at foreldrene ikke skal få vite noe. Få gjerne all post derfra adressert til deg, og få ham til å registrere deg som nærmeste pårørende. Det virker kanskje litt i overkant, men jeg liker såpass konkrete handlinger. Ett museskritt om gangen til man når målet. 

 

 

 

Anonymkode: 7e40b...007

[AnonymBruker]

BUP? Han er en voksen mann og ikke et barn eller ungdom. Du kan bare oppfordre han til å oppsøke fastlege/be om psykolog. 

Eneste andre alternativet du har er bekymringsmelding pga mulige selvmordforsøk (grunnlag for tvang) men tenk deg godt om før du gjør noe sånt, fordi det kan bryte all tillit han har til deg for evig tid..

Anonymkode: 1d531...ded

[AnonymBruker]

Takk for svar , jeg fikk han med meg for 5 år siden til en psykolog . Jeg ringte henne og fortalte bakgrunnen hans, alt i svært grove trekk. Hun var UDUGELIG ! Jeg var med han på første møte , hun husket tydeligvis ingenting av samtalen vi hadde hatt . Han nektet å gå på flere møter med henne, noe jeg var enig i . Så dette er vell grunnen for at han ikke vil til psykolog. 

Jeg har ikke mye trua på den psykiske helsehjelpen vi har her i Norge .  

Å det er fult mulig å få en diagnose i voksen alder fra Bup. Slik situasjonen er idag kommer jeg ikke til å sende inn bekymringmelding. 

Anonymkode: e1c99...f5f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar , jeg fikk han med meg for 5 år siden til en psykolog . Jeg ringte henne og fortalte bakgrunnen hans, alt i svært grove trekk. Hun var UDUGELIG ! Jeg var med han på første møte , hun husket tydeligvis ingenting av samtalen vi hadde hatt . Han nektet å gå på flere møter med henne, noe jeg var enig i . Så dette er vell grunnen for at han ikke vil til psykolog. 

Jeg har ikke mye trua på den psykiske helsehjelpen vi har her i Norge .  

Å det er fult mulig å få en diagnose i voksen alder fra Bup. Slik situasjonen er idag kommer jeg ikke til å sende inn bekymringmelding. 

Anonymkode: e1c99...f5f

Forståelig at han er skeptisk til å gå til psykolog med den hendelsen friskt i minne. Kanskje du kan sjekke legelisten for å finne en som tar bedre vare på pasientene? Eller spørre en støttegruppe e.l om de har noen de kan anbefale?

Anonymkode: 7e40b...007

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forståelig at han er skeptisk til å gå til psykolog med den hendelsen friskt i minne. Kanskje du kan sjekke legelisten for å finne en som tar bedre vare på pasientene? Eller spørre en støttegruppe e.l om de har noen de kan anbefale?

Anonymkode: 7e40b...007

Jeg kjenner ikke til legen hans ,  men det er jo en ting å ta han med til legen , å høre om muligheter der. 

Oppvekstproblemene har mye med rus å gjøre . Å ALT det medbringer . Han har mye aggresjon til foreldrene sine.. 

Anonymkode: e1c99...f5f

[AnonymBruker]

I tilfelle dere bor i Bergensområdet, kan kanskje dette være av interesse?

http://bergensklinikkene.no/parorende/voksne-barn-av-rusavhengige/

Jeg har gått til psykolog i to omganger. Den første gangen fikk jeg tildelt en som de ikke var noe direkte feil med, men som heller ikke gjorde noen stor forskjell i positiv retning. Det var mye pushing av yoga og mindfulness.

Den andre hadde jeg lagt mer arbeid i å finne. Jeg googlet hvem som hadde erfaring og kunnskap på feltet, spurte litt på støttegrupper o.l. og det gikk langt bedre. Det forarbeidet var absolutt verdt det.

Jeg har i hvert fall god nytte av å lese andres erfaringer på nett. Om du ikke får ham med deg, vil han kanskje likevel få hjelp av å lese forskning om temaet voksne barn av rusmisbrukere, og andres erfaringer? Det var i hvert fall stor hjelp for meg.

Anonymkode: 7e40b...007

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tilfelle dere bor i Bergensområdet, kan kanskje dette være av interesse?

http://bergensklinikkene.no/parorende/voksne-barn-av-rusavhengige/

Jeg har gått til psykolog i to omganger. Den første gangen fikk jeg tildelt en som de ikke var noe direkte feil med, men som heller ikke gjorde noen stor forskjell i positiv retning. Det var mye pushing av yoga og mindfulness.

Den andre hadde jeg lagt mer arbeid i å finne. Jeg googlet hvem som hadde erfaring og kunnskap på feltet, spurte litt på støttegrupper o.l. og det gikk langt bedre. Det forarbeidet var absolutt verdt det.

Jeg har i hvert fall god nytte av å lese andres erfaringer på nett. Om du ikke får ham med deg, vil han kanskje likevel få hjelp av å lese forskning om temaet voksne barn av rusmisbrukere, og andres erfaringer? Det var i hvert fall stor hjelp for meg.

Anonymkode: 7e40b...007

Vi bor dessverre ganske langt unna Bergen . Men jeg skal sjekke ut litt ang erfaringer , selvhjelp og forskning . 

Takk for svar

Anonymkode: e1c99...f5f