Søke jobber når man ikke vet om man klarer å jobbe? (ufør)

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene, og har søknad inne på uføretrygd. Nav har anslått at jeg ville kunne jobbet rundt 20-30% hvis jeg hadde hatt utdanning til en passende stilling, hjemmekontor, flexitid og alle tilrettelegginger jeg trenger, men de mente at det tok for lang tid å få utdanning, så de ville at jeg heller skulle søke uføretrygd. 

Jeg har liten lyst til å gå ut av arbeidslivet fullstendig, og hadde planlagt å studere videre når jeg får innvilget, selv om det vil ta mange år å bli ferdig (klarer ikke studere fulltid). Nå har det dukket opp et par stillinger jeg tror kunne passet meg, men de er på 50% og 60%. Jeg aner ikke om jeg har helse til å klare noe sånt. Jeg blir dårligere av stress og bekymringer, og de siste årene har det vært MYE av dette, mye pga Nav og usikkerhet angående inntekt. Så kanskje jeg ville blitt i litt bedre form av stabil inntekt når uføretrygden går gjennom, og kanskje enda bedre av å få opp selvfølelsen ifm jobb?

Jeg har så lyst til å jobbe litt, eller gjøre noe (om det så er studier), for å føle at jeg deltar i samfunnet. Den 50% er fordelt på fem dager i uken, dvs ganske perfekt siden jeg vet fra før at en hel dag klarer jeg ikke. (Jeg sliter vanligvis hvis det er noe som går over 1-2 timer..)

Men hvordan skal jeg som syk kunne overbevise noen om at jeg er rett person? Jeg vet ikke om jeg klarer å overbevise meg selv om at jeg klarer det engang. Ikke vet jeg om jeg har lov til å jobbe før uføresaken er avklart heller. Og hva skjer om jeg søker, hadde fått jobben, og så viste det seg at jeg ikke klarte det? Vil jeg kunne bli erstatningspliktig på noe vis? Siden jeg forsåvidt vet at det er over min restarbeidsevne. Men jeg vet jo ikke arbeidsevnen min med stabil økonomi og ingen nav-bekymringer.. Kanskje hadde den økt når ting faller på plass. 

Anonymkode: 784ce...c70

[jaro]

Dette er ikke lett og jeg skjønner veldig godt AT du tenker..

Men jeg tror du tenker litt i feil bane. Hvis du har kommet så langt i systemet at NAV selv sier du burde søke uføre, så senk skuldrene, la det synke inn, og få den stabiliteten mht økonomi defra.

Så ville jeg heller sett på andre ting som ville økt livskvaliteten for deg selv. Frivillig. Hobby.

Alt fra røde kors/kirkens nødhjelp til felles turer i naturen eller bridge. Høres ut som forslag til en pensjonist, men det er jaggu hyggelig å være med de eldre innimellom! :-) 

Å krampaktig forsøke å jobbe gir deg ikke mer ro, bedre helse eller bedre økonomi. Det blir bare rør med de reglene vi har dessverre..

[AnonymBruker]

20 minutter siden, jaro skrev:

Dette er ikke lett og jeg skjønner veldig godt AT du tenker..

Men jeg tror du tenker litt i feil bane. Hvis du har kommet så langt i systemet at NAV selv sier du burde søke uføre, så senk skuldrene, la det synke inn, og få den stabiliteten mht økonomi defra.

Så ville jeg heller sett på andre ting som ville økt livskvaliteten for deg selv. Frivillig. Hobby.

Alt fra røde kors/kirkens nødhjelp til felles turer i naturen eller bridge. Høres ut som forslag til en pensjonist, men det er jaggu hyggelig å være med de eldre innimellom! :-) 

Å krampaktig forsøke å jobbe gir deg ikke mer ro, bedre helse eller bedre økonomi. Det blir bare rør med de reglene vi har dessverre..

Takk for svar. Ja, jeg skjønner at jeg burde slappe av med dette. Men jeg synes det er så vondt å svare "ingenting" når folk spør hva jeg gjør om dagen, og hva jeg jobber med. I mange år kunne jeg svare at jeg studerte (uten å oppgi at det bare var deltid), men nå kan jeg ikke si det engang. Bare det å kunne hatt noen få timer hadde gjort så mye med selvfølelsen min. Jeg skammer meg så veldig over dette. 

Jeg vurderte faktisk å melde meg inn i brigde-klubb, men alle sånne ting foregår kveldstid, og jeg har barn. Det er på dagtid jeg skulle hatt noe meningsfylt å drive med. (Jeg er glad i mennesker i alle aldre, så å finne en eldreklubb av noe slag hadde bare vært hyggelig). 

Som nevnt igjen, jeg trenger noe som holder det lille jeg har igjen av verdighetsfølelse oppe. Føle at jeg bidrar med noe.. (Jeg bryr meg ingenting om lønna, bare å komme av AAP-karusellen gjør nok for meg, jeg er vant til lite penger.)

Anonymkode: 784ce...c70

[jaro]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, jeg skjønner at jeg burde slappe av med dette. Men jeg synes det er så vondt å svare "ingenting" når folk spør hva jeg gjør om dagen, og hva jeg jobber med. I mange år kunne jeg svare at jeg studerte (uten å oppgi at det bare var deltid), men nå kan jeg ikke si det engang. Bare det å kunne hatt noen få timer hadde gjort så mye med selvfølelsen min. Jeg skammer meg så veldig over dette. 

Jeg vurderte faktisk å melde meg inn i brigde-klubb, men alle sånne ting foregår kveldstid, og jeg har barn. Det er på dagtid jeg skulle hatt noe meningsfylt å drive med. (Jeg er glad i mennesker i alle aldre, så å finne en eldreklubb av noe slag hadde bare vært hyggelig). 

Som nevnt igjen, jeg trenger noe som holder det lille jeg har igjen av verdighetsfølelse oppe. Føle at jeg bidrar med noe.. (Jeg bryr meg ingenting om lønna, bare å komme av AAP-karusellen gjør nok for meg, jeg er vant til lite penger.)

Anonymkode: 784ce...c70

Ja det er gjerne det de fleste sliter med, selvfølelse og hva de skal svare på spørsmål.. Men folk flest er ikke så dømmende som mange er redd for. Det er bare en typisk samtaleåpner med folk man ikke kjenner Øv deg på et svar som ganske raskt snur seg mot den andre, så går samtalen i vei likevel

Vet ikke om det kan være noe der du bor, men her er det både små private firmaer og frivillige organisasjoner som driver med bl.a besøkstjeneste og handling for eldre. Dette er sikkert mest på dagtid, og heller ikke så etterspurt at man kan få full stilling. Kanskje du kan sjekke ut noe sånt? 

Finnes også "barnehager" for hunder.. Hvis du har noe interesse av hunder, kan det jo hende du kan få en liten hjelpe-stilling et sånt sted? 

Er sikkert masse annet også, hvis man tenker litt ut av boksen Og bare prat med folk om det, plutselig har en eller annen et kjempe forslag du aldri har tenkt på eller hørt om før