Jeg blir så lei av de "alle skal være så støtt hele tida"-folkene!!!

[AnonymBruker]

Å jeg er så lei... "Herregud, folk er så sensitive, det er jo ikke lov å si noe som helst lenger". Vel hvis du ikke greier å si noe uten å støte folkegruppe eller folkegruppe, så kanskje KANSKJE det er deg det er noe feil med.

Nei jeg sier overhodet ikke at man skal være så jævlig "politisk korrekt" hele tida (hva legger folk i det egentlig? Å være politisk korrekt??) men jeg er så forbaska lei av alle de som hele tida KREVER å kunne skrike ut det ene støtende utsagnet etter det andre, men som ikke tåler kritikk!

Ja vi har ytringsfrihet, men jeg tror ikke folk egentlig vet hva dette vil si. Det vil si at myndighetene ikke kan fengsle deg for uttalelsene dine, med mindre de er av hatefull eller truende atferd. Det ytringsfriheten IKKE gjelder på er 1) du skjermes overhodet ikke av folks reaksjoner, 2) du er overhodet ikke skjermet for kritikk, 3) ytringsfriheten går flere veier; ytrer du deg, ytrer andre seg. 

Det har blitt så forbaska lett å bare skrike ut "det er jo ikke mulig å si noe uten å støte noen lenger" i stedet for å gjøre hva en anstendig og medmenneskelig person ville gjort; nemlig å gått inn i seg selv og forsøkt å tenke "hmm, kanskje det jeg sa kan ha vekket en del vonde reaksjoner hos folk? Kanskje jeg ikke vet hvor vondt det er for noen å høre dette? Eller kanskje noen føler seg undertrykt, forhåndsdømt, satt i bås, misforstått eller fornærmet av min uttalelse?"

"De beste vitsene er de som slår oppover" var det noen som en gang sa. Ikke le av han som datt, le av han som dyttet. Hva skjedde med det?

Anonymkode: 20016...5ca

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 54366...d2c

[Gjest Catalina Culès]

Det er den nye folkesykdommen å føle seg støtt for alt mulig. Går jo ikke an å åpne kjeften lengre før noen skal bli støtt av et eller annet.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Loki Laufeyson skrev:

Det er den nye folkesykdommen å føle seg støtt for alt mulig. Går jo ikke an å åpne kjeften lengre før noen skal bli støtt av et eller annet.

Greier du virkelig ikke å si noe som helst uten at folk føler seg støtt??

Anonymkode: 20016...5ca

[Gjest HarryDotter]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 54366...d2c

Han der er spot on! 😂 beste jeg har sett fra en komiker!

[Gjest Catalina Culès]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greier du virkelig ikke å si noe som helst uten at folk føler seg støtt??

Anonymkode: 20016...5ca

Det var ment på generelt grunnlag.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

3) ytringsfriheten går flere veier; ytrer du deg, ytrer andre seg. 

Anonymkode: 20016...5ca

Det som er problemet her, er at når noen mennesker reagerer på ytringer, kommer de ikke med likeverdige ytringer tilbake. De bruker sårede følelser som et "argument". 

Når folk svarer at de er såret, så har de ikke argumenter. De prøver å stoppe debatten. Det er nettopp de som ikke tåler ytringsfrihet. Hadde de gjort det, hadde de heller kommet med et motargument. 

Så i stedet for å si "jeg blir såret" eller "det kan du ikke si" - kom med et rasjonelt argument for hvorfor du er uenig, som ikke bare bunner ut i føleri.

Anonymkode: aa5b4...984

[Gjest Frederik]

Enig med TS og det som kanskje irriterer meg mest er hvor hårsåre de som klager på at "alle blir støtt hele tiden" faktisk er. Det er jo ingen som er så hårsåre som Trump, Gjedde, osv. 

Man er alltid offer, men ingen andre får være det. 

Slikt har faktisk en diagnose og kalles narsissisme. Man tror hele verden dreier seg om seg selv. Alle andre skal oppføre seg utenom en selv.

Endret 18. desember 2016 av Frederik

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det som er problemet her, er at når noen mennesker reagerer på ytringer, kommer de ikke med likeverdige ytringer tilbake. De bruker sårede følelser som et "argument". 

Når folk svarer at de er såret, så har de ikke argumenter. De prøver å stoppe debatten. Det er nettopp de som ikke tåler ytringsfrihet. Hadde de gjort det, hadde de heller kommet med et motargument. 

Så i stedet for å si "jeg blir såret" eller "det kan du ikke si" - kom med et rasjonelt argument for hvorfor du er uenig, som ikke bare bunner ut i føleri.

Anonymkode: aa5b4...984

De absolutt fleste kommer med rasjonelle argumenter tilbake. Mange starter kanskje med å si "dette er sårende" men så kommer de med et "fordi" og det er her du må lytte.

Jeg er faktisk sterkt uenig med deg at de som føler seg støtt er ute etter å stoppe diskusjonen. Hvis noe, så inviterer de faktisk til diskusjon. Det er faktisk førsteparten som stanser diskusjonen så snart de kommer med et typisk "Herregud alle blir så støtt hele tida, går jo ikke an å si noe som helst".

Vennligst kom med eksempler der støtte mennesker kun reagerer med følelser og stopper videre diskusjon. For dette har jeg aldri vært borti.

Anonymkode: 20016...5ca

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greier du virkelig ikke å si noe som helst uten at folk føler seg støtt??

Anonymkode: 20016...5ca

Er temaet ukomfortabelt for deg? Du føler deg støtt siden Loki sier som sant er.

Anonymkode: 67c0c...3c7

[Ginny]

Et stort problem her er jo at folk blir støtt på andres vegne, uten å vite om det er et problem i det hele tatt. Og plutselig kan man ikke synge julesanger lenger..

De fleste har vel fått med seg diverse bloggere som skriver om alt mulig som om de har peiling, og med en gang noen prøver å si at de tar feil, så er de såret og hele verden hater dem. Alt er så dramatisk for tiden..

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De absolutt fleste kommer med rasjonelle argumenter tilbake. Mange starter kanskje med å si "dette er sårende" men så kommer de med et "fordi" og det er her du må lytte.

Jeg er faktisk sterkt uenig med deg at de som føler seg støtt er ute etter å stoppe diskusjonen. Hvis noe, så inviterer de faktisk til diskusjon. Det er faktisk førsteparten som stanser diskusjonen så snart de kommer med et typisk "Herregud alle blir så støtt hele tida, går jo ikke an å si noe som helst".

Vennligst kom med eksempler der støtte mennesker kun reagerer med følelser og stopper videre diskusjon. For dette har jeg aldri vært borti.

Anonymkode: 20016...5ca

Kommer man med rasjonelle argumenter, er det greit. Det jeg sier er at "jeg er såret" i seg selv ikke er et rasjonelt argument. 

Det er mange eksempler der folk reagerer med følelser - minoriteter/innvandrere som reagerer på hijab/burkaforbud eller integreringspolitikk, homofile som reagerer på særregler med bakgrunn i at det er "diskriminering" osv. 

Det er generelt en holdning om at folk er "ute etter dem", og at de fleste forslag bunner i diskriminering.

Anonymkode: aa5b4...984

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er problemet her, er at når noen mennesker reagerer på ytringer, kommer de ikke med likeverdige ytringer tilbake. De bruker sårede følelser som et "argument". 

Når folk svarer at de er såret, så har de ikke argumenter. De prøver å stoppe debatten. Det er nettopp de som ikke tåler ytringsfrihet. Hadde de gjort det, hadde de heller kommet med et motargument. 

Så i stedet for å si "jeg blir såret" eller "det kan du ikke si" - kom med et rasjonelt argument for hvorfor du er uenig, som ikke bare bunner ut i føleri.

Anonymkode: aa5b4...984

Men er ikke det å ha sårede følelser helt legitimt? Og hvor skal den grensa gå?

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

Poenget mitt er at det er massevis av ytringer som de fleste av oss unngår å si høyt, ikke fordi de ikke dekkes av ytringsfriheten, men fordi vi skjønner at de er uverdige, umenneskelige og uanstendige. Og fordi vi skjønner at summen av mange slike uttalelser blir veldig stort. Det er følelsesbasert. De fleste av oss har null problemer med å velge våre ytringer med omhu i sånne situasjoner.

Men det pussige er at med en gang det er snakk om f.eks. muslimer eller mennesker av annen etnisitet, så er det fritt fram. Da er det bare loven som setter grensa, ikke den medmenneskelige vurderingen av hva som er anstendig å si eller ikke. Det er her TS' poeng kommer inn: ja, du har lov til å si det. Men du må også tåle å høre at du er en uverdig idiot når du sier sånt, når du ikke tenker igjennom hva slags utsagn du sender ut til dine medmennesker. Du må også tåle at andre i samfunnet ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre, fordi holdningene du viser, er søppel.

Det interessante er at de fleste "ytringsfrihetsrunkere" (folk som gnåler om at alle blir støtt hele tiden) jeg ser i media og på FB og lignende, typisk er folk som aldri selv har vært utsatt for hets basert på folkegruppe eller livssyn eller seksualitet. Det er hvite, heterofile menn i rike land, som sitter og hamrer på tastaturet. Det er ikke så innmari modig å krenke andre mennesker når man selv aldri har vært utsatt for den type systematisk generalisering og fordømmelse - og så gjemme seg bak loven, når man får motstand og kritikk.

Det er heller ikke sånn at følelser og rasjonalitet er adskilte enheter for et subjekt. Den slags dualisme-ideer forsvant etter 1800-tallet. Følelser skaper holdninger, som skaper handlinger, som skaper mønstre og systemer og strukturer. Det meste i verden har rot i følelser på et eller annet nivå, selv om det oppleves logisk for mennesket.

Anonymkode: dcd2e...d66

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er temaet ukomfortabelt for deg? Du føler deg støtt siden Loki sier som sant er.

Anonymkode: 67c0c...3c7

Hadde jeg vært ukomfortabel med temaet hadde jeg så aldeles ikke åpnet en tråd om temaet? Du misforstår alt, jeg ØNSKER å diskutere.

Hvorfor beveger du deg vekk fra temaet og begynner å fokusere på hva jeg føler egentlig? Her er det ene og alene du som stanser diskusjonen.

Anonymkode: 20016...5ca

[Lauge]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er ikke det å ha sårede følelser helt legitimt? Og hvor skal den grensa gå?

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

Poenget mitt er at det er massevis av ytringer som de fleste av oss unngår å si høyt, ikke fordi de ikke dekkes av ytringsfriheten, men fordi vi skjønner at de er uverdige, umenneskelige og uanstendige. Og fordi vi skjønner at summen av mange slike uttalelser blir veldig stort. Det er følelsesbasert. De fleste av oss har null problemer med å velge våre ytringer med omhu i sånne situasjoner.

Men det pussige er at med en gang det er snakk om f.eks. muslimer eller mennesker av annen etnisitet, så er det fritt fram. Da er det bare loven som setter grensa, ikke den medmenneskelige vurderingen av hva som er anstendig å si eller ikke. Det er her TS' poeng kommer inn: ja, du har lov til å si det. Men du må også tåle å høre at du er en uverdig idiot når du sier sånt, når du ikke tenker igjennom hva slags utsagn du sender ut til dine medmennesker. Du må også tåle at andre i samfunnet ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre, fordi holdningene du viser, er søppel.

Det interessante er at de fleste "ytringsfrihetsrunkere" (folk som gnåler om at alle blir støtt hele tiden) jeg ser i media og på FB og lignende, typisk er folk som aldri selv har vært utsatt for hets basert på folkegruppe eller livssyn eller seksualitet. Det er hvite, heterofile menn i rike land, som sitter og hamrer på tastaturet. Det er ikke så innmari modig å krenke andre mennesker når man selv aldri har vært utsatt for den type systematisk generalisering og fordømmelse - og så gjemme seg bak loven, når man får motstand og kritikk.

Det er heller ikke sånn at følelser og rasjonalitet er adskilte enheter for et subjekt. Den slags dualisme-ideer forsvant etter 1800-tallet. Følelser skaper holdninger, som skaper handlinger, som skaper mønstre og systemer og strukturer. Det meste i verden har rot i følelser på et eller annet nivå, selv om det oppleves logisk for mennesket.

Anonymkode: dcd2e...d66

Veldig godt reflektert!

[AnonymBruker]

Dame i bikini i reklame "med glimt i øyet" fra Kiwi - stor ståhei og mange som følte seg støtt fordi det var en Kiwi ansatt som så ut som en modell, fordi det var tross alt ikke sånn at alle på Kiwi ser ut som modeller. 

Hvorfor skal man bli støtt av sånt.  

Anonymkode: 21d1f...d2a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er ikke det å ha sårede følelser helt legitimt? Og hvor skal den grensa gå?

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

Poenget mitt er at det er massevis av ytringer som de fleste av oss unngår å si høyt, ikke fordi de ikke dekkes av ytringsfriheten, men fordi vi skjønner at de er uverdige, umenneskelige og uanstendige. Og fordi vi skjønner at summen av mange slike uttalelser blir veldig stort. Det er følelsesbasert. De fleste av oss har null problemer med å velge våre ytringer med omhu i sånne situasjoner.

Men det pussige er at med en gang det er snakk om f.eks. muslimer eller mennesker av annen etnisitet, så er det fritt fram. Da er det bare loven som setter grensa, ikke den medmenneskelige vurderingen av hva som er anstendig å si eller ikke. Det er her TS' poeng kommer inn: ja, du har lov til å si det. Men du må også tåle å høre at du er en uverdig idiot når du sier sånt, når du ikke tenker igjennom hva slags utsagn du sender ut til dine medmennesker. Du må også tåle at andre i samfunnet ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre, fordi holdningene du viser, er søppel.

Det interessante er at de fleste "ytringsfrihetsrunkere" (folk som gnåler om at alle blir støtt hele tiden) jeg ser i media og på FB og lignende, typisk er folk som aldri selv har vært utsatt for hets basert på folkegruppe eller livssyn eller seksualitet. Det er hvite, heterofile menn i rike land, som sitter og hamrer på tastaturet. Det er ikke så innmari modig å krenke andre mennesker når man selv aldri har vært utsatt for den type systematisk generalisering og fordømmelse - og så gjemme seg bak loven, når man får motstand og kritikk.

Det er heller ikke sånn at følelser og rasjonalitet er adskilte enheter for et subjekt. Den slags dualisme-ideer forsvant etter 1800-tallet. Følelser skaper holdninger, som skaper handlinger, som skaper mønstre og systemer og strukturer. Det meste i verden har rot i følelser på et eller annet nivå, selv om det oppleves logisk for mennesket.

Anonymkode: dcd2e...d66

Spot on

Anonymkode: 2afbf...d9d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er ikke det å ha sårede følelser helt legitimt? Og hvor skal den grensa gå?

En gang for mange år siden sto jeg på en togstasjon og ventet på toget sammen med en venninne som har en medfødt sykdom som gjør at hun ser litt annerledes ut. Plutselig kom det en fyr bort til oss og sa til venninna mi: "Faen så jævlig stygg du er. Måtte bare si det."

Det var jo "bare" en ytring, ikke noe vi kunne anmelde. Men det ødela hele dagen for venninna mi, og sikkert dagen etterpå også. Nok ytringer av den typen kan ødelegge et menneske over tid. Hadde hun ikke grunn til å føle seg støtt, mener du? Burde hun argumentere rasjonelt for hvorfor hun reagerte? 

Poenget mitt er at det er massevis av ytringer som de fleste av oss unngår å si høyt, ikke fordi de ikke dekkes av ytringsfriheten, men fordi vi skjønner at de er uverdige, umenneskelige og uanstendige. Og fordi vi skjønner at summen av mange slike uttalelser blir veldig stort. Det er følelsesbasert. De fleste av oss har null problemer med å velge våre ytringer med omhu i sånne situasjoner.

Men det pussige er at med en gang det er snakk om f.eks. muslimer eller mennesker av annen etnisitet, så er det fritt fram. Da er det bare loven som setter grensa, ikke den medmenneskelige vurderingen av hva som er anstendig å si eller ikke. Det er her TS' poeng kommer inn: ja, du har lov til å si det. Men du må også tåle å høre at du er en uverdig idiot når du sier sånt, når du ikke tenker igjennom hva slags utsagn du sender ut til dine medmennesker. Du må også tåle at andre i samfunnet ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre, fordi holdningene du viser, er søppel.

Det interessante er at de fleste "ytringsfrihetsrunkere" (folk som gnåler om at alle blir støtt hele tiden) jeg ser i media og på FB og lignende, typisk er folk som aldri selv har vært utsatt for hets basert på folkegruppe eller livssyn eller seksualitet. Det er hvite, heterofile menn i rike land, som sitter og hamrer på tastaturet. Det er ikke så innmari modig å krenke andre mennesker når man selv aldri har vært utsatt for den type systematisk generalisering og fordømmelse - og så gjemme seg bak loven, når man får motstand og kritikk.

Det er heller ikke sånn at følelser og rasjonalitet er adskilte enheter for et subjekt. Den slags dualisme-ideer forsvant etter 1800-tallet. Følelser skaper holdninger, som skaper handlinger, som skaper mønstre og systemer og strukturer. Det meste i verden har rot i følelser på et eller annet nivå, selv om det oppleves logisk for mennesket.

Anonymkode: dcd2e...d66

Dette var et strålende innlegg, måtte bare si det

Personlig tror jeg litt av gnisningene har kommet av at det i hvert fall i min foreldregenerasjon fantes en del humor som folk hadde mye gøy med men som var upassende for offentligheten. Så kom Internett, og folk tok dette bare med seg inn på fb fordi det føltes at de fremdeles var i en sosial sfære i stedet for i offentlighet, og "plutselig" reagerte folk. For dem føles det som at hele verden er full av politisk korrekthet nå men det har alltid vært smakløst å dra en død baby-vits foran et tilfeldig kinopublikum... 

Anonymkode: 92eab...ebb

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært ukomfortabel med temaet hadde jeg så aldeles ikke åpnet en tråd om temaet? Du misforstår alt, jeg ØNSKER å diskutere.

Hvorfor beveger du deg vekk fra temaet og begynner å fokusere på hva jeg føler egentlig? Her er det ene og alene du som stanser diskusjonen.

Anonymkode: 20016...5ca

Du ønsker å diskutere tema, men tåler ikke at følelser blir dratt frem som er essensielt i debatten rundt dette temaet?

Det lyser jo ut at du føler deg støtt og er hårsår.

Anonymkode: 67c0c...3c7

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ønsker å diskutere tema, men tåler ikke at følelser blir dratt frem som er essensielt i debatten rundt dette temaet?

Det lyser jo ut at du føler deg støtt og er hårsår.

Anonymkode: 67c0c...3c7

Det er irellevant hva jeg føler når jeg ikke selv ytrer hva jeg føler. Du antar bare, du baserer deg overhodet ikke på hva jeg faktisk skriver. Nei jeg er ikke støtt. Sånn, da har vi klargjort det så kan vi gå videre til det som er mer viktig.

Så for å gå tilbake til spørsmålet: hvordan i alle dager har det seg sånn at du og den andre brukeren, og mange flere, ikke greier å si noe uten å støte noen?

Anonymkode: 20016...5ca