Kona til en mann med trekk fra Asperger

[AnonymBruker]

Jeg vil ha kontakt med andre i liknende situasjon. Jeg er gift og fått barn med en mann som har mange trekk fra Asperger-syndrom. Han har altså ikke fått diagnose, og har kanskje ikke mange nok trekk til å kunne få heller ,men han anerkjenner selv at beskrivelsene av diagnosen passer ekstremt godt til virkeligheten vi har levd i. 

Det tok mange år før jeg forsto at han var så spesiell. Vi ble kjærester veldig unge og har holdt sammen. Han er den jeg kjenner som er mest lojal, ærlig og interessant å snakke med. Han er også den jeg kjenner som kanskje er dårligst på å si ting på riktig måte (sier ting rett ut uten å legge noe mellom/ gå "omveier"). I perioder er han deprimert og vrang og ha med å gjøre. Han har ikke behov for noe fysisk kontakt så jeg får sjelden klemmer og berøring dersom jeg ikke ber om det eller initierer det. 

Han bryr seg veldig om meg. Sier jeg fra om noe så tar han det veldig alvorlig og jeg kan se at han prøver så godt han kan å tilfredsstille mine behov. Han har også behov for at jeg tar hans behov på alvor. Hans behov er å få være mye i fred med egne interesser og å ikke bli dratt med på for mange utflukter verken sosialt eller ellers. Han trives veldig godt i sin egen hule og jeg merker tydelige stressreaksjoner på han dersom han får for lite tid til seg selv. 

Jeg synes at vi har en god dialog i vår relasjon. Spesielt glad er jeg for at han bryr seg veldig om at hans svakheter ikke skal ødelegge for oss. Han er flinkere til å tilpasse seg til meg, enn det jeg er til å tilpasse meg han. Samtidig så er det også han som har de største utfordringene når det kommer til å ha en relasjon til andre. 

Han har veldig sterke meninger og oppfatninger. Kan være ganske urokkelig. Ikke sky en diskusjon/konflikt. Være veldig krevende å ha med å gjøre da han ikke tar hensyn til at "å legge ting frem på riktig måte" har noen somhelst betydning for hvordan det han sier blir oppfattet/opplevd av meg. Opplever han mye stress (nye situasjoner/ mange sosiale sammenhenger) kan han bli helt "umulius" å ha med å gjøre. Han blir rett og slett ganske eksplosiv og vrang. Vi har funnet ut at vi bør unngå å være sammen i disse periodene. 

På grunn av utfordringene våre har vi innredet huset vårt slik at vi har to oppholdsrom/stuer. En hvor han kan trekke seg tilbake fra familieliv/sosialt samspill og få være helt i fred. En annen der vi er sammen. Hverdagslivet er ofte slik at vi går på jobb, spiser middag sammen, og går hvert til vårt etterpå. Han har stort behov for å se fremover og planlegge slik at han vet når han får fri. Fri betyr fri fra forventninger og samspill. Tid til egne interesser. Dette har han stort behov for, men han evner i stor grad å se at han ikke bare kan ta så mye han vil av tiden fra familielivet til dette selvom behovet hans for det er større enn det han får. 

Når jeg skriver så føler jeg egentlig at jeg er ganske heldig med Aspergeren min. Det er vel ingen selvfølge at en så spesiell mann er såpass god på å tilpasse seg for å få det til å fungere for de rundt seg. Så har han også som nevnt innledningsvis kanskje bare mange trekk fra asperger og ikke alle. 

For meg har de største utfordringene i forholdet vært: 

- Mangel på oppmerksomhet/ intimitet. Han gir ikke klemmer, og tar ikke på meg i hverdagen. Ingen armkrok. Men hvis jeg ber om det/ tar initiativ så er han "med på leken".

- Kommunikasjon. Han er direkte, pedantisk i meningene sine, korrekt, moraliserende og har veldig stor stamina i diskusjoner. Det har vært veldig slitsomt for meg spesielt når han har vært misfornøyd med noe jeg gjør/ måter jeg gjør noe på. Han henger seg i lange perioder helt opp i ting jeg gjør og klarer ikke å se bort fra det om det da skulle forekomme. For eksempel kan han irritere seg voldsomt over at jeg kaster en rest av en middag. Selvom han har sagt hele leksa fem ganger før, så klarer han ikke la vær å ramse opp hele leksa igjen. "Han må si det for når jeg fortsatt gjør det så har jeg tydeligvis ikke ennå forstått". Dette gjør at jeg ofte skjuler de tingene jeg vet kan trigge han slik at jeg slipper å bruke to timer av dagen på å høre hans lekser. For ja, det kan lett ta to timer når han først setter i gang. Han skal komme med eksempler som ofte strekker seg flere år tilbake i tid. Hver gang. Det er veldig frustrerende.

- Sosialt samvær. Han har lite behov for samvær med andre. Jeg har stort. Han er ikke en sjalu type så jeg har helt fritt spillerom min sosiale omgang. Likevel savner jeg veldig at han er med på ting. Han er glad i en fest, men etter vi fikk barn har det blitt lite festing. Jeg finner som regel på ting med andre uten han. Det er jeg glad for at jeg kan, men samtidig er det kjipt å ikke kunne dele opplevelser sammen. 

- Emosjonelt liv. Han møter meg ikke så godt på følelser. Han forstår heller ikke hvorfor de skal være så viktige. Han synes det holder i massevis med rasjonalitet og blir lett irritert hvis følelser skal være en del av regnestykket. Han kan trøste, men da på en veldig rasjonell måte. Ikke typen som gir en klem, eller er opptatt av å vise forståelse i seg selv for å støtte. Han må alltid komme med et forslag til løsning, eller et innspill som henvender seg til den rasjonelle siden av problemet og ikke den emosjonelle.

- Fiksering. Han kan være slitsom noen ganger når han skal greie ut om ting. Han snakker som om han er bedreviter og kan snakke opp og ned og ut og inn om ett tema. Lenge. Dette er jo gøy når temaet er interessant. Hvilket gjør han til en kul samtalepartner ofte. Andre ganger er denne siden til besvær fordi han ikke klarer å ha samtaler på en annen måte enn i dybden. Blir samtalene overflatisk, eller bytter vi tema, eller er mange med i samtalen slik at den blir mer uoversiktelig eller begynner den å bære preg av "smalltalk" så kan han låse seg totalt og fremvise stort uttrykk for misnøye og mistrivsel med måten samtalen har utviklet seg. Dette kan han da uttrykke på en veldig krevende måte som krever tilhørernes oppmerksomhet i lang tid etterpå. Man kan si at han er "high-maintenance". 

Dette ble veldig langt, men som sagt innledningsvis så vil jeg gjerne høre fra dere som er i liknende situasjon. 

Anonymkode: 84c7c...8a7

[AnonymBruker]

Vil bare tipse deg om en film om et forhold mellom asperger og NT.

http://www.imdb.com/title/tt1185836/

Adam heter filmen.  

 

 

Anonymkode: c15da...fa5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal trekke inn noen diagnose i det her i det hele tatt. Han er en introvert mann, med bestemte meninger og lite behov for fysisk kontakt. I tillegg er han rasjonell fremfor emosjonell. Det er ingenting i det du skriver som virker unormalt på noe vis, ekstremt mange mannfolk er på denne måten, og noen kvinner. 

Tror du folk hadde respondert annerledes hvis du bare beskrev han uten å nevne diagnose? Eller hva er poenget med å dra inn sykdom i hele pakka? 

Anonymkode: 01225...4db

[AnonymBruker]

Han responderer på rasjonalitet. Dersom han begynner på en lang lekse du syns er unødvendig, så kan du prøve å appellere til hans rasjonalitet. Det er litt vanskelig å gi konkrete tips uten å se hvordan han er og i hvilke situasjoner han oppfører seg slik. Men når han begynner med den lange leksa kan du spørre om han gjør det for din del eller om han gjør det for at han selv føler seg bedre etterpå. Du kan minne han på at dere kanskje har litt ulik syns på ting iblant, og at det må være lov.

Følelser er en del av mennesker, og det er irrasjonelt å se bort ifra dem. Vi kan ønske at vi er roboter, men når alt kommer til alt har vi følelser. Noen ganger er det nødvendig å føle for å legge ting bal seg, og det er helt ok. Det er en del av det å være menneske

Andre mennesker tilpasser seg han, så du kan jo minne han på at det burde gå begge veier. Siden mennesker er ulike, er man avhengig av at man er litt fleksibel på oppførsel. Selv om han mener det er bedre eller mer interessant å snakke om visse ting, så funker ikke det sosiale samværet om alle skal holde på at egne interesser er best og det eneste interessante å snakke om.

Tåler han at du er ærlig med han? Dersom det er mulig å utveksle meninger på slike ting så er det mulig han får åpnet øynene sine på enkelte områder. Når man er en person som verdsetter "rasjonalitet" eller "logikk" (det de mener er logisk og rasjonelt), så er det av og til man går glipp av nyanser. Man blir så opptatt av å dele ting opp i konstruktivt og bortkastet at man overser hvorfor ting er som de er. Og da kan man bli veldig bastant og egenrådig

Anonymkode: 58ce8...eb1

[AnonymBruker]

Du stiller ikke noe spørsmål i innlegget ditt, så jeg vet ikke helt hva du er ute etter. Om du vil vite om det er andre i samme situasjon - ja, det er det. Det vet du jo egentlig - Aspergers er en diagnose fordi mange mennesker har den, og mange av disse lever også i parforhold. Kanskje har han ingen diagnose, men det er like fullt mange mennesker som er som ham, og i parforhold.

Jeg kan ikke lese innlegget ditt på noen annen måte enn at du vil ha hjelp til å takle ham og hans personlighet? Jeg er kanskje litt som din mann - rasjonell og konkret. Det er frustrerende når folk alltid bare vil "lufte seg" uten at du vet hva slags respons de vil ha, om noen i det hele tatt. Spør du om det virker sannsynlig at han har en diagnose? Og i så fall, hva endrer det?

Sett utifra at dere er godt voksne (antar jeg), så er det grenser for hvor mye han vil endre seg. Det er godt mulig han bare er en veldig introvert mann, og at dette ble forsterket av at han gikk inn i et forhold (fremfor å være singel og treffe flere kvinner) og hans 'format' ble godtatt og det ble tilrettelagt for ham, med en veldig tilpasset livsstil. Det er flott med toleranse og omsorg, på den annen side er det litt som å gjøre et dyr til et "innedyr". Han er på alle måter en innekatt - hvordan ville han taklet å bli sluppet ut? Dersom dere hadde gått hver til dere, hva er sjansen for at han hadde klart å treffe en ny kvinne og fått samme takhøyde i forholdet som han har nå? Jeg antar at den er liten. Selv om det ikke er noen sjanse for brudd, er han jo da blitt avhengig av denne stabiliteten. 

Jeg mener det rette er en mellomting mellom tilpasning og aksept, og utfordringer. Selv er jeg ganske langt ute på introversion-siden. Jeg trives veldig godt i eget selskap, blir fysisk sliten av mye sosialt og er ganske konsekvent rasjonell fremfor følsom. Like fullt er jeg bevisst på at 50% av ens personlighet er fleksibel, og at jeg nå som voksen er blitt mer 'avrundet' i kantene enn da jeg var tenåring. Men det kunne selvsagt gått i den retning at jeg til slutt som voksen ble en person folk antok hadde en diagnose.

Anonymkode: 773a5...ef6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal trekke inn noen diagnose i det her i det hele tatt. Han er en introvert mann, med bestemte meninger og lite behov for fysisk kontakt. I tillegg er han rasjonell fremfor emosjonell. Det er ingenting i det du skriver som virker unormalt på noe vis, ekstremt mange mannfolk er på denne måten, og noen kvinner. 

Tror du folk hadde respondert annerledes hvis du bare beskrev han uten å nevne diagnose? Eller hva er poenget med å dra inn sykdom i hele pakka? 

Anonymkode: 01225...4db

Unødvendig. Det er viktig å ta det på alvor. Jeg mistet eksen min fordi jeg tenkte at jeg ikke ville lage en sak ut av det, men i ettertid hadde jeg vunnet enormt mye på å finne ut hva konkret aspergers går ut på. Med tanke på asperger-artiklene som ligger der ute og som kan være vanskelig å tyde, er det fint å få med seg hva andre opplever. Jeg opplevde Cassandra-komplekset, blant annet. Jeg kunne unngått det om jeg var litt mer oppvakt og hadde tatt det på alvor. Og det TS beskriver kan minne en hel del om min eks.

Anonymkode: c15da...fa5

[Gjest Hold the door]

-

Endret 12. mai 2017 av Hold the door

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare tipse deg om en film om et forhold mellom asperger og NT.

http://www.imdb.com/title/tt1185836/

Adam heter filmen.  

 

 

Anonymkode: c15da...fa5

NT?

Anonymkode: cd49c...a6d

[fulladet]

Barnet trenger også klemmer.

Endret 19. desember 2016 av fulladet

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

NT?

Anonymkode: cd49c...a6d

Nevrotypisk

Anonymkode: 6f06e...4c5

[wilhelm-meister]

Hei TS.

Interessant å lese noe skrevet fra "den andre siden". Jeg vet ikke om det finnes noe sted i Norge/på norsk der partnere til folk med Asperger syndrom kan møtes. Men sjekk ut:

http://www.different-together.co.uk/

http://aspergerpartner.com/