Foreldrene mine ønsker å gi hytta til ett barnebarn.

[Alice123]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, så det er bare meg som ser verdien av å beholde hytta i familien? 

Å si at den garantert blir solgt - det skjønner jeg ikke helt. Man kan vel skaffe seg bolig på normal måte selv om man har en hytte? Vi har ikke hytter i vår familie, men vet om flere som har familiehytter som har gått i arv gjennom et par generasjoner. 

De konfliktene jeg kjenner til, har oppstått når noen vil bruke hytta mer enn andre, uenighet om fordeling av ettertraktede uker, uenighet om hvor mye man skal legge i vedlikehold etc. Mange tråder om sånt her på jg også.

Og det er absolutt ikke noe ukjent scenario at hytta går i arv til f eks 4 barnebarn med ulike forutsetninger

- en er velstående og ønsker å bygge ut og oppgradere til høy pris, og kostnaden må deles likt på alle eiere

-en annen er like glad i hytta, men liker den som den er og har ikke råd til dyr utbygging

-en liker å bruke hytta, men orker aldri å ta sin del av beising og annet vedlikehold - men bruker gladelig terrassen søsknene har brukt tid og penger på å lage i stand

-en er pengelens og vil bare kjøpes ut asap, og kan faktisk kreve det - slik at hytta må selges fordi noen ikke har økonomi til å kjøpe ut.

 

Det blir MYE konflikt av sånt....

Anonymkode: 4c3b6...dcb

Det koster penger å eie og vedlikeholde en hytte. Hvor skal barnebarnet få disse pengene fra, som 18 åring med sommerjobb eller fattig student?

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk ikke pengene som er verst her, det er forskjellsbehandlingen og tydeliggjøringen av at en er favoritten. Selv bryr jeg meg ikke om gjenstandene min bestemor etterlot til søskenbarnet mitt. Det er bare ting, med en verdi på en del titalls tusen. Det som svir er at hun har gått i graven med en tydelig beskjed om at hun likte søskenbarnet mitt bedre enn meg (og i mitt tilfelle var det jeg som gjorde alt for henne da hun ble gammel og syk. Favoritten kom ikke en gang på besøk en eneste gang) Jeg har alltid visst at hun var favoritten og ikke jeg, det var såpass tydelig at selv min andre bestemor merket det og ga meg litt mer enn hun ellers ville gjort i gaver og lignende, for å kompensere. Jeg fikk også en mindre mengde tilsvarende gjenstander av et annet familiemedlem etter bestemoren min gikk bort, da vedkommende syntes synd på meg pga. forskjellsbehandlingen, men det hjalp jo ikke på følelsene mine overfor min bestemor samt søskenbarnet. Bestemor har gjort det tydelig at hun likte den andre bedre enn meg, og nå som hun er borte er det ingenting som kan forandre på det. Det svir. 

Anonymkode: 5f5d7...2af

Enig. Opplevelsen av å få bekreftet at man egentlig hadde svært liten betydning i vedkommendes liv. Jeg vet vår hendelse var sår for min far som var hennes barn. Han satt tilbake med bare litt småsaker etter sin mor. Det var ikke pengene som hadde betydning for min far, det var opplevelsen av at hans nevø kjørte steinhardt på en lovnad han var gitt av sin bestemor som hadde hatt en schizofrendement diagnose i en god periode før hun døde. Skulle min far gjort noe så ville det blitt en slags offentlig familiær skittentøysvask med legeerklæringer og masse dritt. Han lot det være og jeg både forstår og respekterer hans valg. Så etter min farmor sitter jeg med en tekanne og en sukkerkopp, et krus og en ring. I tillegg til tristheten over å ha fått stempelet "verdiløs" grunnet at jeg ble født som jente.

Anonymkode: 7ce04...2eb

[AnonymBruker]

Jeg støtter foreldrene dine her, spesielt hvis hytta betyr mye for dem.Jeg arvet selv en hytte sammen med min bror, og det ble bare tull. Hytta var falleferdig, og han var ikke interessert i å bidra til oppussing. Så hytta bare forfalt i mer enn 10 år til jeg hadde råd til å kjøpe ham ut. All fast eiendom skal fordeles fra min side.

Anonymkode: bff48...13b

[AnonymBruker]

 Hva slags argument hadde de egentlig for å gøre det på denne måten da ?

Anonymkode: a98bd...429

[Gjest O.G.]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg hadde selv ei bestemor som favoriserte et barnebarn og som ga henne arv og ikke meg (vi var de eneste jentene) Det var dog ikke snakk om et like stort beløp, og selv om det er et tiår siden bestemoren min døde sliter jeg fortsatt med å akseptere dette og kontakten med søskenbarnet er ikke-eksisterende (her var det også jeg som bodde i nærheten og handlet og laget middag til henne daglig på det siste. "Favoritten" kom ikke en gang på besøk) De negative følelsene rettet mot søskenbarnet kom allerede da jeg var barn, og hennes hjemmelagde julegaver og portrettbilder ble hengt opp på veggen, mens mine julegaver ble takket høflig for og dyttet inn i en skuff. 

 

Anonymkode: 5f5d7...2af

Men hvorfor hjalp du henne senere i livet ditt når din barndoms gaver til henne ble bare tålt? 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår alle parter her, og ser også mulighetene for både såre følelser, konflikter og splitting av familien som resultat.

Det gjør jeg fordi min farmor hadde 5 barnebarn. 4 jenter og en gutt. Da hun døde fortalte gutten av bestemor hadde lovet huset til ham fordi han var den eneste gutten. Ingen ønsket å lage rabalder midt oppi det hele, - min far heller ikke.

Så fikk da guten overta huset. Det første han gjorde var å selge det og kjøpe nabohuset sammen med sin daværende som har kort tid etter ble skilt fra. Hun overtok det huset de hadde kjøpt, - og på null tid var hele formuen etter min farmor søkk vekk.

Anonymkode: 7ce04...2eb

Da er dere alle pussete som gikk med å akseptere at et barnebarn frastjålet huset hennes fra dere! BARNEBARN!  

Anonymkode: 8e438...5c6

[AnonymBruker]

7 timer siden, Alice123 skrev:

Det koster penger å eie og vedlikeholde en hytte. Hvor skal barnebarnet få disse pengene fra, som 18 åring med sommerjobb eller fattig student?

Men det er da ikke snakk om at hun skal få hytta NÅ. Siden alle barnebarna er små, kan jo ts' foreldre kanskje være ca 60, og mange år igjen som ivrige hyttebrukere før de kommer så langt som til at hytta skal overdras....er ikke sikkert det skjer før i testament når begge de er gått bort. Kan jo skje om 30 år...

Anonymkode: 4c3b6...dcb

[Alice123]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er da ikke snakk om at hun skal få hytta NÅ. Siden alle barnebarna er små, kan jo ts' foreldre kanskje være ca 60, og mange år igjen som ivrige hyttebrukere før de kommer så langt som til at hytta skal overdras....er ikke sikkert det skjer før i testament når begge de er gått bort. Kan jo skje om 30 år...

Anonymkode: 4c3b6...dcb

Det er jeg klar over, men jeg antok at besteforeldrene var godt oppe i årene siden de tok svgjørelsen NÅ. Om de er relativt unge, og har f.eks. 30 år igjen, er det tross alt VELDIG mye som kan skje på de årene.

Om besteforeldrene er friske og unge er det merkelig å ta en avgjørelse om hvem som skal arve hva om 20-30 år, når arvtageren (og de fire andre potensielle arvtagerne) er små barn under 10 år.

[Alice123]

Forresten, VG+ har en artikkel om forskudd på arv. Jeg vet ikke om det er lov, men jeg kopierer inn hele artikkelen for dere som ikke har abonnement:

 

Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Storebrand har 13 prosent av dagens pensjonister gitt store verdier som forskudd på arv, mens 40 prosent uttaler at de har gitt «noe». 

Altså har over halvparten gitt forskudd på arv til familien i en eller annen grad.

Men det er en rekke feller man bør unngå både på et økonomisk og følelsesmessig plan for at dette skal kunne gjennomføres uten å skape splittelse i familien.

Arveavgiften ble fjernet i 2014, noe som gjorde det mye lettere å gi større pengegaver fordi man slipper å tilpasse gavene til fribeløp og arveavgift. Spørsmålet nå er imidlertid hvor lang tid det tar før avgiften kommer tilbake. Nettopp frykten for at avgiften skal gjeninnføres, er en stor motivasjon for at mange velger å gi forskudd på arv, mener ekspertene.

Trude Larsen (59) og mannen Terje Skavdal (64) har valgt å gi forskudd på arv til datteren, slik at hun og ektemannen kunne få mulighet til å kjøpe sin første bolig sammen.

 

– Vi hadde akkurat solgt huset vårt på Vålerenga i Oslo og flyttet inn i en leilighet som kostet mindre enn det vi fikk igjen for huset. Derfor hadde vi overskudd slik at vi kunne hjelpe barna, forteller Larsen, som selv jobber som boligkjøpsrådgiver.

Paret valgte å gi den samme summen i forskudd til både datteren og sønnen. På denne måten fikk begge barna innpass på boligmarkedet, og pengene ble rettferdig fordelt. Larsen mener det handler om at det er hyggelig å hjelpe neste generasjon hvis man har mulighet og vilje til det.

– Selv om vi gjerne ville hjelpe, var vi samtidig opptatt av å ikke ofre oss så mye at vår egen livskvalitet gikk ned. Det synes jeg ikke man skal forlange at folk gjør, sier Larsen.

– Gi før nyttår!

Økonomiskribent og rådgiver Carsten O. Five er helt klar på hva han mener om forskudd på arv og arveavgift.

– Gi før nyttår. Jo mer du kan gi nå jo bedre er det, enten det er eiendom eller kontanter. Vi kan få en ny regjering som gjeninnfører arveavgiften til neste år. Da vet vi ikke hvor stor den vil bli eller når den vil gjelde fra, sier han.

Five kaller arveavgift den enkleste symbolske handlingen man kan ta i bruk for å gå etter de rike. Og hans hovedråd er såre enkelt: Ikke stol på politikerne.

– Hele arveavgiftsregimet ligger i en skuff i Finansdepartementet så den kan bare tas frem igjen. Men det er en veldig upopulær skatt fordi det er en skatt på døden. Jeg ser på dette som en forferdelig avgift på penger man allerede har beskattet flere ganger tidligere, sier Five.

Kjenner ingen som har kjøpt bolig uten hjelp

Forskuddet som Trude Larsen og Terje Skavdal ga datteren, ga henne muligheten til å kjøpe bolig sentralt i Oslo der hun hadde vokst opp. Selv om det er dyrere å kjøpe bolig her enn mange andre steder, forteller mamma Larsen at det var en «egoistisk» baktanke bak det hele.

– Man sier jo at ungdom ikke kan forlange å bo sentralt, og det er nok riktig. Men dette var en fordel for oss selv om det var dyrere. Nå har vi barnebarna i gangavstand og det gir oss god livskvalitet, sier den stolte bestemoren.

Datteren Jenny Skavdal, som var gravid med sitt første barn da de kjøpte boligen, forteller at det ville tatt flere år med sparing før hun og mannen kunne kjøpt leilighet uten hjelp fra foreldrene.

– Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har kjøpt bolig uten noen form for hjelp hjemmefra. Det koster jo mer å leie enn og betjene et lån, da er det vanskelig å spare opp egenkapital. Det er jo i etableringsfasen man virkelig har behov for hjelp, sier Skavdal.

En hjelpende hånd til neste generasjon

Ifølge Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand handler det om å gi når man er på et stadium i livet der flere har god økonomi. Som regel gjelder dette godt voksne mennesker eller pensjonister.  Forskudd på arv en god måte å gi bort verdier til neste generasjon når de trenger det mest, mener han.

– Det er rett og slett mer fornuftig rent økonomisk og gi bort arv tidlig i livssyklusen. På denne måten kan man hjelpe når det trengs som mest, man får gleden av å gi bort arven mens man fortsatt lever, og man kan være med å påvirke slik at det blir brukt til noe nyttig, for eksempel bolig, sier Haug.

Pensjonsøkonomen mener likevel det er viktig at man også tenker på seg selv og sin egen pensjonstilværelse før man bestemmer seg for om man skal gi forskudd på arv.

Mange er på toppen av sitt økonomiske nivå når de nærmer seg slutten av yrkeskarrieren. Med romslige marginer og penger i banken kan det bli lett å glemme at en ny økonomisk hverdag nærmer seg, der man skal leve på pensjonsinntekt og ikke lønnsinntekt.

I tillegg vil pensjonsutbetalingene med noen få unntak ikke gå i arv. Dette betyr at om en ektefelle dør, vil dennes pensjon falle bort. Da skal gjenlevende betale alle utgifter med sin pensjon alene.

– Dagens pensjonssystem er for raust, men det vil snu. Det er hele poenget med pensjonsreformen som ligger der fremme. Mange av dagens pensjonister har opplevd å kjøpe boliger som har steget voldsomt i verdi og har hatt godt betalte jobber. Men det er ikke sikkert det blir sånn i neste runde. Det er det ikke alle som tenker på, sier han.

Arv eller gave?

Arvereglene gjelder hovedsakelig ved dødsfall, og regulerer hvem som arver hvem og hvor mye den enkelte arving har krav på. Så lenge man lever, står man fritt til å bestemme hvem som skal få verdiene. Unntaket er dersom man sitter i uskiftet bo, altså at ektefellen er død og man velger å utsette skifteoppgjøret. Da kan man ikke fullt ut disponere avdødes del av formuen.

Det er opp til den som gir om det som blir gitt skal regnes som ren gave eller forskudd på arv. Forskjellen er at dersom det blir sett på som en gave, vil den ikke trekkes fra i det endelige arveoppgjøret.

– Er det derimot forskudd på arv, skal verdien trekkes fra arven til mottageren. Derfor er det viktig at dette avtales skriftlig, uansett hvilket ønske man har, sier Haug.

Pensjonsøkonomen anbefaler familier å snakke om arv, testament, større gaver og forskudd på arv. Dersom man skal skille mellom gaver og forskudd på arv, kan det gjøres så enkelt som at man skriver noen linjer ned på et ark som partene undertegner. Det kan forebygge uvennskap i familien.

– Det er mange som synes dette er vanskelig, og det er forståelig. Det er forbausende mange arveoppgjør som ender med uvennskap. I familier hvor denne viktige praten er tatt, er sannsynligheten lavere for krangel når verdiene skal deles. Et annet godt råd er å avtale mest mulig skriftlig. Er det ikke avklart skriftlig, er det lett å glemme, og da kan det oppstå konflikter, sier Haug.

Dette krangler vi om

Advokat og partner Randi Birgitte Bull i Bull & co. advokatfirma AS, sier til VG at forskudd på arv er et tema som ofte skaper strid innad i familier.

– En situasjon som ofte skaper uenighet mellom søsken er hvis foreldrene overfører en fritidseiendom til et av barna. Foreldrene beholder ofte bruksrett til hytta så lenge de lever, og når foreldrene senere dør og arven skal gjøres opp, oppstår det ofte uenighet om verdien av hytta skal tas med i det endelige arveoppgjøret, forklarer Bull.

Derfor kan det være lurt å få avklart dette i en avtale på forhånd.

Advokaten forteller at noe som ofte fører til uenighet er hvordan verdiene skal verdsettes. Dersom det er gitt forskudd på arv og dette skal tas hensyn til i det endelige arveoppgjøret, kan det bli spørsmål om det er verdien av gaven da den ble gitt eller verdien på tidspunktet for det endelige arveoppgjøret som skal legges til grunn i fordelingen mellom barna.

Skal vi ta eksempelet fritidseiendom, kan verdiforskjellen være meget stor fra man fikk eiendommen som forskudd på arv i, la oss si i 1970, frem til det endelige arveoppgjøret i 2016. Men i loven står det at det er verdien hytta hadde da den ble gitt som gjelder, med mindre annet er avtalt, forklarer advokaten.

– For at det ikke skal oppstå uenighet om dette anbefaler vi å skrive avtaler. En annen situasjon som ofte skaper uenighet er der hvor en av ektefellene har falt fra, og gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo. Da har ikke gjenlevende ektefelle anledning til å gi gaver fra boet til andre enn arvingene, dersom verdien av gaven er uforholdsmessig stor i forhold til boets samlede verdier, sier Bull.

Gjenlevende ektefelle har heller ikke anledning til å gi gaver eller forskudd på arv til et av barna, dersom ikke alle barna får like store verdier eller de samtykker i at en av de andre får et forskudd. Vi ser ofte at foreldre har gitt et av barna et forskudd uten at de andre har fått like mye og at dette kan føre til konflikt mellom barna.

Med andre ord finnes det en rekke kilder til uenigheter og krangel innad i familier når det kommer til arv. Men ifølge advokaten er mye gjort dersom man snakker åpent med barna på forhånd og lager avtaler.

– Ha en åpen dialog, skaff oversikt over verdiene man har og gjør dette på en ryddig måte. Det må være budskapet. Det er altfor mange som ikke orker å gjøre jobben på forhånd, og som tror at de lever evig, men det kan skape problemer for barna i ettertid, sier Bull.

Frykt for nye avgifter

Advokat Eivind Bergh-Jacobsen i advokatfirmaet Norjus forteller i likhet med Carsten O. Five at frykt for gjeninnføring av arveavgiften er tema for mange møter på hans kontor.

– Det er veldig mange som vil gi bort gaver eller forskudd på arv før en eventuell ny arveavgift i fremtiden. Det er sterke krefter som drar i retning arveavgift, sier advokaten.

Ifølge Bergh-Jacobsen er det vanligst å gi bort hytta, og ikke boligen. Grunnen finner vi i skattereglene. Hvis barna får foreldrenes bolig i gave, og den stiger i verdi frem til foreldrene dør, må barna flytte inn i boligen og bo der minst et år hvis de skal unngå gevinstskatt etter at foreldrene er døde.

Det er i praksis umulig eller vanskelig for mange. Dermed risikerer de å måtte betale gevinstskatt som fort kan bli høyere enn en eventuell fremtidig arveavgift. Derfor velger de fleste foreldre å gi bort fritidseiendom i stedet.

– Når barna har eid fritidseiendommen i fem år, kan de selge den skattefritt, forklarer han.

Under en politisk debatt i Arendal tidligere i år uttalte Jonas Gahr Støre (Ap) at det ikke blir aktuelt for ham å innføre avgift eller skatt på arv dersom han blir statsminister.

Til VG utdypet Støre etter debatten sitt nye standpunkt:

– Arv leder til formue. Vi må sørge for en god beskatning av formue. Jeg vil ikke utelukke at det kommer ideer om hvordan vi kan få et bedre skattesystem, men jeg presiserer: Nei, vi har ingen planer om å foreslå gjeninnføring av arveavgift eller en ny skatt på arv.

På den andre siden har Aps nestleder Hadia Tajik uttalt at en form for arveavgift kan bli gjeninnført etter valget i 2017.

Hvordan hjelpe barn og barnebarn?

Ifølge pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand er forskudd på arv til boligkjøp det smarteste man kan gjøre for barna sine. 

På denne måten får de muligheten til å komme inn i boligmarkedet på et tidlig tidspunkt og man er sikker på at pengene man gir blir brukt til noe fornuftig.

– For foreldre som har råd til det, er det smart å spare jevnlig til barna. Da kan de få en god startkapital til voksenlivet. Når barnet får en skattbar inntekt, kan pengene overføres til BSU-sparing, sier Haug.

Dersom barn eller barnebarn kjøpet bolig sammen med noen, mener pensjonsøkonomen det er viktig at de lager en samboeravtale. I denne bør man avtale eierandeler i boligen og hvem som ellers eier verdifulle eiendeler.

I praksis har man tre muligheter for hvordan man kan hjelpe barn og barnebarn inn i boligmarkedet:

■ Forskudd på arv/gave. Dette kan brukes som egenkapital ved boligkjøpet.

■ Familielån. Foreldrene kan gi et lån til barna med eller uten rente. Her er det viktig å sette opp en skriftlig låneavtale, slik at det ikke er noen tvil om hva som er avtalt. Lånet og eventuelt rentene skal føres i begges selvangivelse.

■ Stille som kausjonist eller medlåntager. Foreldre kan kausjonere for barnas boliglån, med sikkerhet i egen bolig. Misligholdes lånet, stilles foreldrene til ansvar. Som medlåntager er du medansvarlig for å betjene lånet. Tips: Begrens kausjonsansvaret til et kronebeløp. Låntager bør forsikre seg mot død og uførhet, slik at ikke foreldrene får den risikoen i tillegg.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Alice123 skrev:

Det er jeg klar over, men jeg antok at besteforeldrene var godt oppe i årene siden de tok svgjørelsen NÅ. Om de er relativt unge, og har f.eks. 30 år igjen, er det tross alt VELDIG mye som kan skje på de årene.

Om besteforeldrene er friske og unge er det merkelig å ta en avgjørelse om hvem som skal arve hva om 20-30 år, når arvtageren (og de fire andre potensielle arvtagerne) er små barn under 10 år.

Tror neppe de overdrar hytta til et umyndig barnebarn. Det ville vært både uvanlig og upraktisk. De tenker vel heller sånn at når de legger inn årene, er barnebarnet voksent og kan arve hytta. 

Jeg vet jo ikke, men sannsynligvis tenker de å overdra hytta mens de lever, mens resten blir arv etter at begge er gått bort.

Anonymkode: 4c3b6...dcb

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har alltid latt meg undre over hvor store problemer og hvor mye hat som dukker opp i arveoppgjør. Dette er mennesker som i utgangspunktet er kommet så langt i livet at de strengt tatt ikke har behov for arven (med noen unntak selvsagt). Da er det ufattelig at de er villige til å la hele familieforholdet gå i dass pga materielle verdier. Det er absurd.

Anonymkode: 22aee...d94

Det er vel fordi det handler om mer enn penger, som regel? Vanskelige følelser, familiehistorie, gammelt nag og såre tær.

Jeg er jo egentlig helt enig med deg og skjønner ikke behovet for å dele på krona og være lite raus. Jeg har sett fantastiske arveoppgjør der deler av slekta går med på helt unødvendig uskifte for deretter å fordele likt mellom hel- og stesøsken, selv om noen "taper" på det. Men da har det vært frivillig og i enighet. Med en gang noen føler seg ført bak lyset, forfordelt eller lurt, er det en helt annen historie. Ingen liker å bli tråkket på. Mannen min er litt der nå, han er ikke så opptatt av penger og hadde glatt gitt avkall på en god del, hvis ting hadde blitt gjort på en skikkelig måte. Men med en gang man opplever seg urettferdig behandlet slår instinktet inn.

I forhold til TS' historie skjønner jeg absolutt behovet for å la hytta gå utenom, og unngå oppsplitting. Som påpekt over er det utrolig vanskelig når flere skal eie en ting sammen. Men da ville det vel være naturlig å veie opp, i hvert fall til en viss grad? Men for all del, folk gjør som de vil med sine egne penger. Men det er jo å be om trøbbel hvis det ikke finnes noen veldig konkrete og håndfaste grunner til å skjevdele så veldig.

 

Anonymkode: aea70...ba0

[AnonymBruker]

tja... vi er 4 søsken og har ikke alltid fått likt. broren min fikk f.eks 200.000 da han begynte å studere.. jeg studerte aldri. søsteren min fikk bilen til mamma da hun kjøpte seg ny. Dette er jo bare småpenger da, men for meg har foreldrene mine alltid stilt opp som barnevakt (er alene) og hjulpet meg når jeg har måttet jobbe og deltar mye i livet til barnebarnet. Så det kan jeg ikke måle i penger, selv om de stiller like mye opp for barna til broren min.... men kjenner jeg ikke bryr meg. De har også sagt nei til å være kausjonist siden de ikke kan være det på alle barna, men regner med de kommer til å bli det på siste mann som flytter ut og det er også noe jeg ikke bryr meg om..

Vi har også fått forskjellig av familie. Søsteren min har reist mye mer enn meg og fått masse penger gaver. Brødrene mine har alltid hatt dyre hobbyer og fått mye innen der. Jeg tenker også at det er naturlig at den som står næres får mest og at vi barna har fått etter behov. Jeg har heldigvis ikke hatt behovet for særlig med penger, er fornøyd med det jeg har.

Barnet mitt vokser også opp mindre ønsket av fars familie så der har det vært forskjellsbehandling fra dag 1 så forventer ikke annet enn at han ikke får noe ever der fra.

Foreldrene mine hjelper flere eldre i familien da andre er flyttet bort.. og jeg synes det er helt fair at de står øverst på arven hos mange av de. Hos den ene skal de få eiendommen, selv om paret har barn. 

Anonymkode: ca067...b54

[Vera Vinge]

Nei, nei, nei. Hvis foreldrene dine ønsker at barnebarnet skal bevare et godt forhold til sine søsken, må de ikke gjøre dette. Å være den som får for mye, kan bli en større belastning enn at det veier opp for fordelene med å få en hytte. De bør heller gi hytta til flere, eller selge. Arvekonflikter er det verste som fins.

[AnonymBruker]

 Så HVORFOR ønsker de egentlig å gjøre det på denne måten da ?

 

Anonymkode: f7d93...7ff

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er dere alle pussete som gikk med å akseptere at et barnebarn frastjålet huset hennes fra dere! BARNEBARN!  

Anonymkode: 8e438...5c6

Vi barn var hennes barnebarn. Arverekkefølgen er slik at det er levende barn som arver. 

Dermed var det min far og min onkel som havnet oppi dette. Jeg fikk det først fortalt etter at skiftet hadde funnet sted.

Gutten var også hennes barnebarn, sammen med sine 2 søstre, og vi som er min fars døtre.

Jeg bærer ikke nag til min far. 

Anonymkode: 7c4f1...038

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Så HVORFOR ønsker de egentlig å gjøre det på denne måten da ?

 

Anonymkode: f7d93...7ff

Fordi de har et eget bånd til dette barnebarnet. De har passet hen veldig mye og hen har i perioder bodd hos mine besteforeldre. TS

Anonymkode: ad617...c72

[Hactar]

På ‎18‎.‎12‎.‎2016 den 0.50, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at mine foreldre ønsker dette er at de har tatt seg mer av dette barnebarnet enn de andre. Det har også i perioder bodd hos mine foreldre. Dette barnet har to eldre søsken, så jeg ser for meg at de kommer til å bli lei seg. Jeg skjønner jo at foreldrene mine føler det sånn, samtidig så tror jeg at det skaper mer konflikter enn hygge. 

TS

Anonymkode: ad617...c72

Jeg tenker at her risikerer foreldrene dine å gå i en dobbeltfelle. Først bruker de mest tid med dette barnebarnet, og så gir de i tillegg en stor, ekstra arv eksklusivt til samme barn. Det kan være gode grunner for at foreldrene dine har tatt seg ekstra av dette barnet, men med hytta på kjøpet, legger de opp til en veldig favorisering som nesten garantert vil skape gnisninger mellom barnebarna.

[Marie90]

På 18.12.2016 den 0.50, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at mine foreldre ønsker dette er at de har tatt seg mer av dette barnebarnet enn de andre. Det har også i perioder bodd hos mine foreldre. Dette barnet har to eldre søsken, så jeg ser for meg at de kommer til å bli lei seg. Jeg skjønner jo at foreldrene mine føler det sånn, samtidig så tror jeg at det skaper mer konflikter enn hygge. 

TS

Anonymkode: ad617...c72

Jeg vil vel tro at det er en sekundær grunn til dette, og det er rett og slett at feriestedet skal bestå. 

Det å dele på et feriested kan gi en del problemer - sommer/juleferien strekker knapt nok til for at alle skal få en "porsjon" av feriestedet hver sesong. At fire ulike familier skal dele på et feriested er trøblete nok - langt verre med deres barn igjen, og deres barn igjen. Alternativet blir da enten at alle blir enige om å selge stedet, eller evt. at den som vil beholde kjøper ut resten. Det kan fort bli kostbart, og stedet går da til den av arvingene som har best økonomi (og sånn sett uansett kunne kjøpt seg sitt eget sted). Antakelig vil deres foreldre gjøre kort prosess, og gir stedet i sin helhet til ett barnebarn. 

Jeg er forøvrig enig i at det kan oppleves urettferdig at ikke de andre er kompensert på noe annet vis. Du kan muligens ta en prat med dem om det. 

[AnonymBruker]

Mine foreldre har bare eid hytta i 5/6 år. Men det er klart at de er jo veldig glad i hytta. Usikker på om det er så viktig for dem at den blir i familien. 

-TS

Anonymkode: ad617...c72

[AnonymBruker]

Men hvorfor? At de har passet et barnebarn og føler en sterkere tilknytning til det barnet enn de andre, hvorfor gni det inn så til de grader at de vil belønne/kompensere enda mer ved å skjevfordele arv? Det gir jo ingen mening og skaper bare dårlig stemning?

Anonymkode: 7ddc0...133