i går skjedde det igjen...

[Gjest Anonymous]

ja, i dag har det skjedd igjen.. han sparka så mye meg i foten i går at i dag hinker jeg og det er opphovna... jeg vet svaret på hva jeg burde gjøre, men det er nok ikke alltid så enkelt i praksis.. :-(

jeg ser jo at han er glad i meg, men hvordan kan noen være det, når de er så voldelige?

vi har riktignok en unge som gjør at han blir helt tupperusk av, og når han skriker om natten f.eks har han lettt for å bli voldelig mot meg.......er veldig lei meg og deprimert for tiden.... :-( :-(

i tillegg har han et par gode venninner som han skriver tekstmeldinger til.

jeg bruker åsnike på mobilen hans, jeg vet det er dårlig gjort, men jeg kan ikke la være. her en dag så jeg at han hadde skrevet en melding til hun ene at: u got mail, sweets! jeg vet ikke om jeg skal godta dette, når jeg konfronterte ham med dette, sa han at det bare var på fleip.. han kaller ei annen venninne av oss for sexy også, men det er visst også på fleip.

han kaller aldri meg kosenavn lenger, og i og med at vi har et så dårlig forhold for tiden, gjør det ikke saken bedre at jeg fant dette.

Må legge til at jeg vet hvem begge damene er, har snakket med dem før og sånn.

Hun ene er alenemor og har behlov for å snakke ut med noen om sin dårlige eks til ham, for begge kjenner ham, og da opptrer han som den gode rådgiveren.

bør jeg godta dette?

[Suzy]

Nå håper jeg ikke du tar dette ille opp, men jeg tror ikke ditt hovedproblem er om han skriver tekstmeldinger til et par jenter eller ei...

Jeg skjønner veldig godt at du forsøker å flytte fokuset vekk fra det opprinnelige problemet, for det er det frykelig smertefullt å takle. Men tro meg; du får det ikke godt om du ikke håndterer dette.

Du ser sikkert sjøl at du unnskylder ham - han utøver vold mot deg fordi barnet deres gjør ham sliten... Faller det deg noen gang inn å gjøre det samme? (slå ham fordi ungen gråter altså) Hvorfor ikke? Og hvorfor mangler han de sperrene?

Det fins egentlig bare ett svar på dette - du må ut av forholdet eller forholdet må endres radikalt. Ingen fortjener å bli slått, ingenting unnskylder voldsbruk. Om dere vil være sammen er det hjelp å få (terapi osv), men jeg ville gått ut døra og aldri sett meg tilbake om jeg var i dine sko!

Lykke til!

[Varja]

Det er ikke er noen unnskyldning for hva mannen din gjorde mot deg at barnet er urolig om natten. Vi har også et barn som skriker om natten (det har hun gjort hver natt en uke nå på grunn av at hun er litt småforkjølet og utilpass), men mannen min har da ikke begynt å slå meg av den grunn!! Det er hardt når slikt står på, og det er naturlig at man blir trett og sliten, men det er ikke naturlig at man skal la det gå ut over ektefellen/samboeren, særlig ikke ved å bli voldelig. Det var ikke din eller barnets feil at mannen din opptrådte som han gjorde!

[Gjest Kaffegjesten]

Må vel tilstå at jeg er helt enig med Suzy. Du bør ta ditt forhold skikkelig opp til vurdering - etter hva du har skrevet synes utfallet nokså klart. Litt vanskelig å si dette som mann, men noen er drittsekker helt til de blir satt på plass. Det synes som nødvendig at din venn(jeg kaller ham ikke kjæreste) for seg en oppstrammer og det kan jo være at du går/hiver han ut. For ikke lenge siden var det en som skrev om opplevelser knyttet til å bli slått natt til 1.søndag i advent. Der angret jo han ettertrykkelig samt at det var første og eneste gang han hadde "gått fra konseptene". Hos deg høres det jo ut som om det mer er en vane å slå eller utøve vold - og da blir det noe helt annet.

Glad i deg???Det er ikke på denne måte jeg forbinder at noen kan være glad i. Skal driste meg til påstanden om at han kan være glad i deg fordi du lager mat, holder klær rene osv, er alltid der(for han?) og kanskje ofte klar til sex(på hans premisser?) Og så tillater han seg å kjefte på deg for at deres FELLES barn gråter. Fyren mangler virkelig noen sperrer. Skal tro om ikke LITT EGO er bare en begynnelse?

Har lest mange innlegg her om tema du tar opp - og hvor spørsmålet er hva skal jeg gjøre. Veldig ofte får trådstarter beskjed om å gå - nesten uten at svarerne analyserer situasjonen. Likesom menn pr definisjon er noe dritt. Slik er det jo ikke, heldigvis. Ofte gjør en situasjon menn eller kvinner til drittsekker, men så en dag klaffer det og da oppdages hvor flotte vi alle dog kan være.

Derfor slutter jeg meg fullstendig til Suzy's konklusjon - tekstmeldingene kan du glemme(nesten) og heller ta tak i det som er vondt. I ditt tilfelle - slik JEG forstår situasjonen etter hva du har skrevet - tror jeg at det beste rådet du kan få er å få din venn ut av livet ditt.

[Salamandra]

Dette her er da ingenting å sitte å gruble over i det hele tatt, hovedinnlegger; det er bare en ting å gjøre.. kom deg bort fra denne mannen!

Hvis han er så syk i hodet sitt at han får seg til å slå og sparke deg fordi ungen skriker om natten :o ( det finnes forresten ingenting som rettferdiggjør eller unnskylder vold, du vet det ikke sant? )så må gudene vite hva annet han er i stand til å finne på.. ?!

Lykke til!

[Gjest Madam Felle]

jeg vet svaret på hva jeg burde gjøre, men det er nok ikke alltid så enkelt i praksis.. :-(

jeg ser jo at han er glad i meg, men hvordan kan noen være det, når de er så voldelige?

Det er faktisk det du selv gjør det til. Spiller det egentlig noen rolle hvor glad han er i deg, så lenge han utøver vold mot deg? Vold og kjærlighet har ingenting med hverandre å gjøre, men der i mot kontroll og vold er som en hånd i en hanske.

En person som elsker et annet menneske, ønsker ikke det menneske så vondt, at det påfører så store smerter som det du har. Både fysisk og psykisk. Han har sluttet å bruke kosenavn på deg, men bruker det på venninner, der ringer det kirkeklokker i hodet mitt. Det jeg mener med det, er at han tar bedre vare på venninne sine, enn han gjør på deg.

Ønsker du at barnet ditt skal vokse opp, med en far som er voldelig mot kvinner? Da må du også huske det at er det en gutt, kan den gutten lære gjennom faren at det er slik man behandler kvinner. Er det noe du ønsker? Det er ingen som må si til emg, at barn ikke legger merke til tingene, for det gjør de, og i stor grad.

Hvilken garanti har du for at barnet ikke får gjennomgå, når barnet blir eldre og irriterer faren? Vil du klare å ha det på samvittigheten din? For blir du hos han, og det skjer med barnet, er du faktisk like mye med på den misshandlingen av barnet. Du blir da i en situasjon du vet kan skade barnet, og da er du like gale som han.

Kanskje kvasse ord, men det er min mening, for jeg syns man bør tenke seg en og 10 ganger om før man blir i et slikt forhold. At han er glad i deg, er og blir likegyldig, for en annen snill mann kan bli glad i deg om han får muligheten.

Så egentlig er det bare opp til deg.

Ønsker deg lykke til, og håper virkelig du klarer å ta skrittet å gå, før noe alvorlig hender med barnet.

[Gjest Litjmæ]

Det er godt mulig at han er glad i deg, men du må bare være klar over en ting. Han er ikke verdig deg. Du er mye mer verdt, du skal ha en mann som er god og snill - og ikke bare innimellom. Og det samme gjelder barnet deres.

For hans skyld burde dere søke hjelp, men for din egen skyld er jeg nok redd for at det beste er om dere skiller lag. Det gagner ingen - verken deg, han eller barnet om du blir i et forhold som er som du beskriver det. Jeg forstår om det føles vanskelig å gå, men som sagt, hva vinner du på å bli?

[MiniMjau]

ditt barn gråter nok kanskje fordi den føler de sterke negative energiene som finnes mellom deg og din partner.

Barn er mer åpne for å "sense" denslags enn vi voksne er.

[Gjest Anonymous]

hva jeg vinner på å bli? vel, jeg håper med tid og stunder at vi skal få det bedre.

Og han sa grunnen til at han ikke sparket meg, men "tråkket" på meg, var for å få meg til å holde kjeft. dere skjønner at når ungen vår skriker uavbrutt i mer enn 15 min, så prøver jeg å komme med noen gode råd, som han er fullstendig uenig i , og da blir han sint, for han sier jeg repeterer meg selv hele tiden, og da er da han kan sparke eller lugge eller lignende.... jeg vet jeg burde gå, men jeg har ingen plass å bo, ikke har jeg råd til det heller.. har bare en deltidsjobb nå som ikke er fast..... i tillegg studerer jeg og skal begynne på skole senere har jeg tenkt.....

han eier leiiligheten også...

[Gjest Madam Felle]

Du har krav på overgangsstønad, som du kan søke om på trygdekontoret. Det utgjør ca 8000 kr i mnd. Deretter har du krav på en ekstra barnetrygd i mnd, det vil si at du får utbetalt for to barn i stedet for ett.

Så har du krav på barnebidrag, som blir regnet ut etter begges inntekt, men det minste du kan få er 1240 kr.

Så du vil faktisk ha ca 12000 kr utbetalt i mnd, og da er ikke inntekten av deltidsjobben din regnet med.

Og i begynnelsen kan du sikkert bo i en liten lelighet til du kommer deg ovenpå.

[Tigerlily]

Flytt ut av leiligheten og inn til foreldrene dine? Flytt inn hos en venninne? Ta kontakt med sosialkontoret, et krisesenter?

Du mener at han har lov til å sparke og lugge deg fordi du ikke klarer å slutte å snakke når han vil? Kjære deg, kom deg ut at forholdet! En dag er det ikke bare deg han slår, men barnet deres også! Synes du selv at du fortjener å bli slått? Synes du at noen i det hele tatt fortjener å bli slått, noen sinne?

Du vet selv at du bør gå, så la deg ikke hindre av noen usle praktiske problemer. Det finnes et hjelpeapparat, ta det i bruk!

[Gjest Anonymous]

Krisesenter??

[Gjest Anonymous]

jeg vil ikke flytte inn i en liten leilighet for meg selv, ser for meg et stusslig liv uten så mange kjente, jeg har ikke så mange venner, bare ei venninne, og ei søster, men de bor i oslo. jeg bor et lite stykke unna, men det er greit å ta toget da.

jeg har egentlig lyst å prøve alt for å få forholdet vårt til å fungere, vi hadde det jo så bra før vi fikk unge..... og nå føler jeg at jeg har rota til livet mitt skikkelig..... for en kjip situasjon. :-(

nei jeg får se an situasjonen neste år. blir det ikke bedre da, så flytter jeg ut, det er vel bedre å flytte når det er vår eller sommer, varmere i været også, og ikke er det snø...... sånn som vi har det nå, føler jeg det nesten uholdbart, og jeg synes synd på den neste dama som eventuelt vil bli sammen med ham...... :-? :-(

[Suzy]

nei jeg får se an situasjonen neste år. blir det ikke bedre da, så flytter jeg ut, det er vel bedre å flytte når det er vår eller sommer, varmere i været også, og ikke er det snø...... sånn som vi har det nå, føler jeg det nesten uholdbart, og jeg synes synd på den neste dama som eventuelt vil bli sammen med ham...... :-? :-(

Nå blir jeg litt provosert av deg.. Tror du virklig det blir noe lettere om et år, eller to år eller neste sommer eller whenever..??!

Når du har sausa deg enda lenger inni samlivet og hans verdensbilde og barnet deres er så stort at det vil begynen å spøre etter pappa når du flytter...? Da blir det sikekr kjempegreit å flytte

Nå er du naiv!

Jeg sier ikke at du MÅ flytte ut, men dere må i terapi om du ikke flytter umiddelbart. Vold er vold og vold er galt samme pokker hvordan du ser på det! :-?

[Gjest alltid gjest]

jeg vil ikke flytte inn i en liten leilighet for meg selv, ser for meg et stusslig liv uten så mange kjente, jeg har ikke så mange venner, bare ei venninne, og ei søster, men de bor i oslo. jeg bor et lite stykke unna, men det er greit å ta toget da.

jeg har egentlig lyst å prøve alt for å få forholdet vårt til å fungere, vi hadde det jo så bra før vi fikk unge..... og nå føler jeg at jeg har rota til livet mitt skikkelig..... for en kjip situasjon. :-(

nei jeg får se an situasjonen neste år. blir det ikke bedre da, så flytter jeg ut, det er vel bedre å flytte når det er vår eller sommer, varmere i været også, og ikke er det snø...... sånn som vi har det nå, føler jeg det nesten uholdbart, og jeg synes synd på den neste dama som eventuelt vil bli sammen med ham...... :-? :-(

Du må slutte å finne på unnskyldninger for deg selv! Hvordan tror du livet ditt vil bli sammen med en mann som ikke skjerper seg - helt alene i hans leilighet og under hans kontroll? Verre enn i en liten leilighet hvor du kan bygge opp ditt eget liv, tror jeg. Du bør vise litt styrke og gjøre som folk her sier; få han med på terapi, eller flytt. Du trenger jo ikke bryte all kontakt med han heller - kanskje han får seg en aha-opplevelse hvis du viser at du ikke finner deg i alt.

[Gjest Anonymous]

han sa i går at det ikke var meninga at det skulle bli så vondt, og at han ikke skal gjøre det igjen, men jeg får se. ikke meningen å provosere noen, jeg ser bare ikke selv hvor ille vi har det.

jeg har begynt å krysse av i notatboka mi, de dagene han er voldelig, og blir det ikke noe bedring, ja da er det ikke noe vei utenom..

jeg lever i håpet jeg , ogj eg er vel naiv, men jeg tar sikkert til vett jeg også, når begeret flyter over.

jeg er virkelig deprimert for tiden, og skulle søkt hjelp, men jeg tør ikke ta telefon til mental helse telefonen eller hva det nå heter..

[Suzy]

han sa i går at det ikke var meninga at det skulle bli så vondt, og at han ikke skal gjøre det igjen, men jeg får se. ikke meningen å provosere noen, jeg ser bare ikke selv hvor ille vi har det.

jeg har begynt å krysse av i notatboka mi, de dagene han er voldelig, og blir det ikke noe bedring, ja da er det ikke noe vei utenom..

jeg lever i håpet jeg , ogj eg er vel naiv, men jeg tar sikkert til vett jeg også, når begeret flyter over.

jeg er virkelig deprimert for tiden, og skulle søkt hjelp, men jeg tør ikke ta telefon til mental helse telefonen eller hva det nå heter..

Nå fikk jeg dårlig samvittighet.. jeg blir bare så oppgitt over at du tror dette kommer til å gå over av seg selv...

"Det var ikke meningen at det skulle gjøre så vondt" - han gjorde deg jo noe fysisk... Herremann.. Kanskje du skulle sette kneet i skritte på ham neste gang og etterpå si at "unnskyld jeg mente ikke at det skulle gjøre vondt altså..."

Den hadde han sikkert hatt forståelse for... :-?

Søk hjelp - hvor som helst. Du har ingen ting å skamme deg over.

Hvorfor fortjener ikke du å føle deg trygg, å være glad og å ha det bra????

[Gjest Anonymous]

Nå blir jeg litt provosert av deg.. Tror du virklig det blir noe lettere om et år, eller to år eller neste sommer eller whenever..??!

Når du har sausa deg enda lenger inni samlivet og hans verdensbilde og barnet deres er så stort at det vil begynen å spøre etter pappa når du flytter...? Da blir det sikekr kjempegreit å flytte

Nå er du naiv!

Jeg sier ikke at du MÅ flytte ut, men dere må i terapi om du ikke flytter umiddelbart. Vold er vold og vold er galt samme pokker hvordan du ser på det! :-?

Nå var du litt krass Suzy- Det er lettere sagt en gjort når man sitter midt i det- Har vært der slev - og som jeg har skrevet før - min unnskyldning var at 90 % av tiden var det ille men de 10 % som var gode gjorde opp for alt.

Nå tok jeg heldigvis mot meg og dro når jeg fikk datteren min- for det var ille nok at jeg lot noen andre behandle meg sånn , men datteren min fikk han ikke lov til å være sånn mot- men det tok 4 år før jeg dro!!

Kan du ikke bo hos søsteren din?

[Suzy]

Vi kryssa hverandre der Alex - ja jeg var krass, men jeg har også vært der så jeg vet hva jeg snakker om...

Det gjelder å grave frem sinnet inne i seg og komme seg vekk.

[Gjest Kaffegjesten]

Trådstarter:

jeg vil ikke flytte inn i en liten leilighet for meg selv, ser for meg et stusslig liv uten så mange kjente, jeg har ikke så mange venner, bare ei venninne, og ei søster, men de bor i oslo. jeg bor et lite stykke unna, men det er greit å ta toget da.

jeg er virkelig deprimert for tiden, og skulle søkt hjelp, men jeg tør ikke ta telefon til mental helse telefonen eller hva det nå heter..

Kjære vene da. Hvis det ikke er susselig å bli slått og tråkka på - da vet ikke jeg. Blir meget irrirert(unnskyld meg) når du kommer med slike utsagn. Hva slags målestokk har du på livet ditt!!!!!! Det er mye bedre med en god venn enn mange bekjente.

Og du trenger en notatbok til å notere hvor ofte han er slem mot deg? Her er det bare å gi seg over og hoppe utfor stupet. Må si du klarer å provosere meg. Hvis han samboer'n får utfolde seg fritt - stakkers deg. Da går du en smule trist tid i møte. Trodde du hadde såpass omløp at du ville ta vare på deg selv og ungen deres. Ikke rart Barnevernet får mye å gjøre.

Og hvis du har det så ille at du ikke tørr å ringe til Mental helse - hva har du å tape på å ordne det litt for deg selv?

Hvis du ikke engang er i nærheten av å forsøke å følge noen av de råd du har fått her er det vel neppe noen som har noe mer å tilføye. Slutt herfra. Kan ikke skrive mer. Har fått kaffen i vrangstrupen og skrivesperre.