Jada, enda en svigermor tråd

[AnonymBruker]

Vet det er mange svigermor tråder her inne. Men jeg trenger ett sted og snakke om dette. Vi har ett barn fra før. Helt siden dette barnet kom til verden har svigermor styrt og bestemt her hjemme. I den tiden hun er her. Hun har alltid vært styrende og dominerende selv før vi fikk barn. Men da trengte vi på en måte ikke sette noen grenser. Men siden vårt første barn kom styrer hun med det hele tiden. Hun bestemmer alt. Dessverre sa ikke jeg fra med en gang baby kom. Jeg var veldig hormonell og gråt lett. Visste jeg hadde grått med en gang om jeg hadde tatt det opp. Men etter det så har det bare blitt så hun styrer alt og vi er ikke noe flinke til å sette grenser. 

Samboeren gjør det ikke. Selv om han er veldig enig med meg. Jeg klarer ikke, jeg føler meg så svak og liten når hun er her. Klarer så vidt å si noe for hun angriper alt du sier eller gjør. Hun skal ha alle fakta og hun skal bestemme og snakker og maser til hun får det som hun vil. 

Problemet er at vi venter ett barn til. Og jeg er livredd hun vil ta over den babyen også. Eller jeg vet hun kommer til det om ikke vi gjør noe. Men vet ikke hva jeg skal si eller gjøre? Vanskelig å komme med eksempler men hun sier gjerne ting direkte til barnet, type :" åh skal du komme til bestemor. Ja nå skal vi gjøre ****". Jeg kan sitte og holde barnet og hun river barnet ut etter hun sier disse tingene. Høres kanskje ikke så ille ut, men hun gjør det på en måte så hun bestemmer og gjør som hun vil hele tiden. Hva svarer man når hun snakker direkte til barnet om at hun skal sånn og sånn? Syns jeg er slem om jeg sier "nei det skal vi ikke nå, nå skal vi...". Andre ting hun prøver å bestemme er når jeg skal amme, når barnet skal slutte med smokk, når det skal ha smokk. Hvilken barnehage barnet skal begynne i osv. Dette er ting som er lettere å ikke høre på. Men ting hun kan gjøre noe med, det gjør hun. Vi har våre rutiner og hver gang hun er her må vi forsvare disse til henne mens hun snakker til barnet om hvor synd det er på han siden vi gjør det sånn og sånn.

Dårlig på eksempler men håper jeg har fått fram litt hva man kan si. Ser at noen råder til at man stenger svigermor ute til hun skjerper seg. Men denne dama eier ikke selvinnsikt og har ikke veldig lyst til å være så drastiske. Samboeren hadde aldri klart å si det til henne og heller ikke jeg. Jeg trenger tips til hva jeg kan si og gjøre. Hvis noen har noen! 

Anonymkode: 97909...1f0

[AnonymBruker]

Dere må si det til henne, om dere ikke ønsker å ha det sånn. Sett foten ned når hun gjør disse tingene. Hvos hun ikke respekterer det, kan hun ikke være i deres hjem.  Da får hun bli utestengt til hun skjerper seg, forteller dere at hun skal respektere dere. 

Anonymkode: bb129...d7f

[Gjest Anthrax]

Her må mannen din trå til! Hvordan kan han sitte og se på at hans egen mor får deg til å føle deg så dritt?! 

[AnonymBruker]

Rett deg opp. Du styrer i ditt hus.

Anonymkode: 1e00e...053

[AnonymBruker]

Bor dere på samme sted, eller langt unna slik at dere må overnatte med henne når dere sees? Ser for meg at bestmødre lettere "tar av" når de ser barnebarna sjelden.  

Jeg har en svigermor som prøvde å ta over en del i starten. Jeg er heller ikke typen til å ta et oppgjør, og hadde ikke visst hvordan vi skulle komme oss videre etter en sånn alvorsprat.

Det er litt vanskelig å komme med konkrete råd på eksemplene du gir...Her bestemte jeg meg for at jeg skal være mammaen også når svigermor er på besøk. Jeg tar feks. tilbake babyen når det er tid for bleieskift, og går på badet med han uten å annonsere hva vi skal. Når det er tid for mat for eldstemann, setter jeg meg på min plass ved bordet, og gir mat slik vi pleier. Forslår svigermor at de kan "låne" barna (hater forresten det uttrykket, de er ikke ting som lånes bort), sier vi at det ikke passer. 

Ellers så har vi blitt helt bevisst på at vi ikke diskuterer detaljer rundt feks barneoppdragelse, soverutiner osv. Gjorde det litt i starten, men det ble for mye innblanding! Snakket vi om at det var tøft med nattamming og byssing av eldste, tolket hun det som at det var et kjempeproblem som vi ville snakke om hver gang vi møttes... Så lenge hun nå ikke vet at minstemann bysses i søvn, kan hun heller ikke komme med formaninger og forslag til hvordan vi skal klare å slutte med det. For ikke å snakke om historier om hvordan hun gjorde det, og hvor lite sånne problemer hun hadde med sine barn!

Anonymkode: c0fda...be1

[AnonymBruker]

Meg som er ab over. Må også få med at jeg har mannen på min side, og at han gjerne er mer bestemt enn jeg er. Tror det er viktig at dere står sammen!

Dersom det er slik at svigermor kommer på overnattingsbesøk, og er den som bestemmer hele programmet for helgen, kan dere kanskje prøve å være litt i forkant. Ta på deg vertinnehatten, og planlegg måltider og aktiviteter. Når svigermor feks sier at nå vil hun ta med barnet på trilletur, sier du at det ikke passer, for vi skal alle xxx. Eller at det er en utmerket ide med trilletur, vi drar alle sammen!

Anonymkode: c0fda...be1

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere må si det til henne, om dere ikke ønsker å ha det sånn. Sett foten ned når hun gjør disse tingene. Hvos hun ikke respekterer det, kan hun ikke være i deres hjem.  Da får hun bli utestengt til hun skjerper seg, forteller dere at hun skal respektere dere. 

Anonymkode: bb129...d7f

TS: Jeg bare skjønner ikke hvordan man skal si fra. Hun har vært styrende og dominerende for mannen min hele livet. Han har blitt sint, ignorert henne og snakka om det før. Virker på meg som hun er slik som person. Hun har ingen venner. Familien har møtt henne før og til og med de syns hun er dominerende og kontrollerende mot de. Dette er voksne mennesker. Hun blanda seg inn i barneoppdragelsen til ett familimedlem av meg. Han ble helt satt ut men klarte å svare tilbake. Men virker ikke som hun eier selvinnsikt. Kanskje er det fordi hun har dårlig selvtillit at hun må ha kontroll på alle og alt. Vet ikke, men fryktelig vanskelig å komme inn til henne. Vi har sagt i fra om ting før men hun snakker det bare bort og fortsetter. 

13 timer siden, Anthrax skrev:

Her må mannen din trå til! Hvordan kan han sitte og se på at hans egen mor får deg til å føle deg så dritt?! 

Jeg aner ikke. Han klarer ikke sier han. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rett deg opp. Du styrer i ditt hus.

Anonymkode: 1e00e...053

Det er det ønskelige, bare ser ikke hvordan jeg (eller vi) skal komme ut av denne onde sirkelen. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor dere på samme sted, eller langt unna slik at dere må overnatte med henne når dere sees? Ser for meg at bestmødre lettere "tar av" når de ser barnebarna sjelden.  

Jeg har en svigermor som prøvde å ta over en del i starten. Jeg er heller ikke typen til å ta et oppgjør, og hadde ikke visst hvordan vi skulle komme oss videre etter en sånn alvorsprat.

Det er litt vanskelig å komme med konkrete råd på eksemplene du gir...Her bestemte jeg meg for at jeg skal være mammaen også når svigermor er på besøk. Jeg tar feks. tilbake babyen når det er tid for bleieskift, og går på badet med han uten å annonsere hva vi skal. Når det er tid for mat for eldstemann, setter jeg meg på min plass ved bordet, og gir mat slik vi pleier. Forslår svigermor at de kan "låne" barna (hater forresten det uttrykket, de er ikke ting som lånes bort), sier vi at det ikke passer. 

Ellers så har vi blitt helt bevisst på at vi ikke diskuterer detaljer rundt feks barneoppdragelse, soverutiner osv. Gjorde det litt i starten, men det ble for mye innblanding! Snakket vi om at det var tøft med nattamming og byssing av eldste, tolket hun det som at det var et kjempeproblem som vi ville snakke om hver gang vi møttes... Så lenge hun nå ikke vet at minstemann bysses i søvn, kan hun heller ikke komme med formaninger og forslag til hvordan vi skal klare å slutte med det. For ikke å snakke om historier om hvordan hun gjorde det, og hvor lite sånne problemer hun hadde med sine barn!

Anonymkode: c0fda...be1

Vi prøver å si så lite som mulig. Men hun spør og graver, gir seg ikke før hun får gjennom vilja si. Sier ofte ja til det hun sier og gjør stikk motsatt når hun ikke er her. Hvordan tar du babyen når dere skal skifte bleie? Her tviholder svigermor på barnet til hun går. Slipper hun han ned på gulvet er hun ti cm unna. Da. barnet forsøker og komme bort til meg prøver hun og stoppe han med alle muligens triks så han ikke skal få det. De gangene han har klart det så sitter jeg med dårlig samvittighet over at jeg holder han. Skal vel ikke være sånn?? Bor dessverre nærme så er her ca. to ganger i uka. I det siste har jeg tatt dette mer og mer innpå meg. Med en gang hun gå begynner jeg å gråte . Føler jeg mister sønnen min hver gang hun er her. Og mannen vet ikke hva har skal gjøre. Han jatter med og syns det er greit. Han sier han ikke gidder ta diskusjonen siden det ikke fungerer uansett... 

Anonymkode: 97909...1f0

[ArtyFarty]

Men du innser vel at dette ikke endrer seg om dere ikke tar tak i det? Altså, enten må dere faktisk ta det opp med henne, eller dere lever videre med det slik det er nå. Deres valg.

[lokmeister2016]

Dere har faktisk rett til og kutte henne ut om henne er slik  syns du skal si til henne at I ditt hus bestemmer du og aksepterer hun ikke de kutt henne ut

[AnonymBruker]

Du må rett og slett gro deg en ryggrad og si i fra med en gang. Om ikke for din del så for ungens og samlivets del. Kanskje du kan skrive et brev om du er redd for å gaule foran svigermor? Besøk to ganger i uka er altfor mye. Jeg takler ikke min egen mor mer enn en gang i mnd. Jeg hadde skrevet et brev rett ut om hva jeg mente og hva jeg hadde forventet av oppførsel fremover. Hadde også tatt en alvorsprat med mannen. Han lar altså sin egen mor være så jævlig mot kona at hun begynner å grine etter hvert besøk. Eier han ikke respekt for deg, og hvor er selvrespekten din? Familievernkontoret asap! 

Anonymkode: ff97a...e29

[Harlekin]

Jeg synes dere rett og slett skal gi beskjed om at hun ikke får komme på besøk før hun slutter med oppførselen sin. Kommer hun likevel, så ikke åpne døren.

[AnonymBruker]

TS: takk for flere svar. Dere har jo helt rett. Jeg må klare å stå i mot henne ellers vil dette aldri bli bra. Vet ikke hvor jeg skal hente den selvtilliten fra. Men jeg må for både min og barnet sin del. 

Anonymkode: 97909...1f0

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS: Jeg bare skjønner ikke hvordan man skal si fra. Hun har vært styrende og dominerende for mannen min hele livet. Han har blitt sint, ignorert henne og snakka om det før. Virker på meg som hun er slik som person. Hun har ingen venner. Familien har møtt henne før og til og med de syns hun er dominerende og kontrollerende mot de. Dette er voksne mennesker. Hun blanda seg inn i barneoppdragelsen til ett familimedlem av meg. Han ble helt satt ut men klarte å svare tilbake. Men virker ikke som hun eier selvinnsikt. Kanskje er det fordi hun har dårlig selvtillit at hun må ha kontroll på alle og alt. Vet ikke, men fryktelig vanskelig å komme inn til henne. Vi har sagt i fra om ting før men hun snakker det bare bort og fortsetter. 

Jeg aner ikke. Han klarer ikke sier han. 

Det er det ønskelige, bare ser ikke hvordan jeg (eller vi) skal komme ut av denne onde sirkelen. 

Vi prøver å si så lite som mulig. Men hun spør og graver, gir seg ikke før hun får gjennom vilja si. Sier ofte ja til det hun sier og gjør stikk motsatt når hun ikke er her. Hvordan tar du babyen når dere skal skifte bleie? Her tviholder svigermor på barnet til hun går. Slipper hun han ned på gulvet er hun ti cm unna. Da. barnet forsøker og komme bort til meg prøver hun og stoppe han med alle muligens triks så han ikke skal få det. De gangene han har klart det så sitter jeg med dårlig samvittighet over at jeg holder han. Skal vel ikke være sånn?? Bor dessverre nærme så er her ca. to ganger i uka. I det siste har jeg tatt dette mer og mer innpå meg. Med en gang hun gå begynner jeg å gråte . Føler jeg mister sønnen min hver gang hun er her. Og mannen vet ikke hva har skal gjøre. Han jatter med og syns det er greit. Han sier han ikke gidder ta diskusjonen siden det ikke fungerer uansett... 

Anonymkode: 97909...1f0

Nei, det skal ikke være sånn! Barnet skal kunne sitte på mammas fang selv om farmor er på besøk. Her løste det seg litt av seg selv også når barnet ble større og ikke ville sitte stille på et fang lenger. Hvor gammel er barnet ditt?

Første gangen jeg tok tilbake babyen var når svigermor insisterte på å trøste når han hylgråt. Jeg klarte ikke å høre på det, så tok han bare og sa at han sikkert vil til mamma. Hun ble litt perpleks, men tviholdt heldigvis ikke sånn som din..

Jeg har tenkt som så de gangene jeg har stått på mitt, at det verste som kan skje er jo bare at svigermor blir fornærmet og ikke kommer på besøk på en stund. Og det gjør meg jo egentlig ingenting🙊

Anonymkode: c0fda...be1

[AnonymBruker]

Du må rett og slett tenke at dette handler om å kjempe for ditt eget barn. Da holder det ikke å si at  du "ikke klarer å sette grenser". Ta fram løvemammaen i deg!!!

Anonymkode: 4bcbf...a10

[AnonymBruker]

TS  Det er mange som råder deg til å si ifra, og det er jeg enig i, men vær så snill å ikke gjør svigermor til fiende. Barnet er i fokus her, og etter flere omsorgspersoner barnet har rundt seg, etter rikere er barnet.

Det er ikke uvanlig at det er vanskelig med svigermor og svigerdatter. Det som må til, er at du finner styrken i deg selv til å ikke ta sånn på veg når hun styrer. Når hun maser om hvilken barnehage barnet skal gå i, så vær rolig, for barnet skal gå i barnehagen som dere bestemmer, og svigermor kan mase så mye hun vil, og det vil fortsatt ikke forandre seg.

Det er nemlig ikke en krig! Bestemoren elsker sitt barnebarn, men hun sliter nok med noe. feks komplekser for at hun ikke får oppleve "de store tingene" som å få trøste sitt skrikende barnebarn nå som det ennå er baby. som å få vise at hun er nyttig for dere. som at hun er en god bestemor. Hun sliter med NOE, og jeg kan nesten garantere det handler om at hun er stressa over at tiden går og at hun ikke får oppleve babytiden.

Jeg har selv hatt en slik svigermor! Og jeg er utrolig glad i henne nå! Men det måtte tid for at forholdet skulle falle til rette og modnes. Men vær så snill TS vær varm, modig og sterk nok til at svigermor ikke skremmer deg med sine mislykkede uttrykk for omsorg.

Anonymkode: f195c...934