Når "å elske" har forskjellig betydning

[Gjest 1111]

Dette har jeg lurt på den siste tiden.

For meg et å elske noen veldig sterkt. jeg har sagt det til en person i mitt liv, og jeg vet det er noe jeg ikke kommer til å si igjen med det første. skal mye til før jeg sier de "magiske tre ordene".

Derimot har kameraten min et helt annet syn på det. han er nitten og har "elsket" fire jenter allerede. han har sagt det til dem også. han har en ny jente nå som han elsker, og de har kjent hverandre i en måned.

Hva bør man si i en sånn situvasjon? hvor man er veldig glad i noen, men elske er for sterkt? hva bør man si når den andre sier "jeg elsker deg"? si ingenting? lyve? (såklart ikke det beste alternativet) si "jeg er glad i deg også"? det virker som om når man sier at man elsker noen så krever man å få det samme tilbake.

[Brunhilde]

Vet du, jeg tror av og til at noen, spesielt unge gutter (men også voksne menn) kan ha vanskelig for å skille mellom forelskelse og kjærlighet. Så når din 19 årige venn forteller en jente at han elsker henne, ja så er det nok det han gjør, akkurat der og da....

Jeg tror bare vi må innse at når det gjelder det å føle og å gi uttrykk for dette er hver og en av oss forskjellig, tror du ikke?

[Gjest Kaffegjesten]

Vet man hva elske virkelig er før etter lang tid? Jeg har vært forelsket mange ganger, kan faktisk "forelske" meg i jenter jeg ser på bussen/T-banen også. Siste type forelskelse er jo på en annen måte enn den du får når du treffer en jente og blir forelsket.

Tror nok at når du er 20 år og ønsker å si ordene "jeg elsker deg" er nok det oppriktig ment. Det er bare det at når du er blitt 20/30 år eldre får de samme ordene, innholdet i å si dem, en helt annen betydning. Dessuten er det nok også slik at vi alle er forskjellige og legger sikkert også forskjellig betydning i de ordene - og derfor sier noen dem lettere enn andre.

Det å elske er noe som for meg utvikler seg over lang tid - og ikke en følelse som plustelig kommer i deg. Jeg er glad i kona og jeg tror nok nå at jeg kan si jeg elsker henne - etter godt over 20 år. Hun har nok fått høre disse ordene "jeg elsker deg" noen få ganger i løpet av vårt samliv, og det er fordi de ordene rommer så mye, har så uendelig stor "makt" og betydning. Tror nok at i dag kunne jeg sagt ordene med større grad av sikkerhet enn for 15 år siden. Ofte er det vel heller ikke nødvendig å si så mye, ei heller de ordene, mange måte å si det samme på uten å si dem. Selvfølgelig er de ordene gode å høre, skal ikke nekte for det. Hun vet at jeg er glad i henne og noen opplevelser opp gjennom livet, også hvor livet har blitt satt på prøve, har styrket innholdet i det "å elske" for oss begge.