Snille, rolige og forsiktige barn som ytrer ønske om å gjøre andre vondt

[AnonymBruker]

Hva kan dette være tegn på, eller hva er dette egentlig uttrykk for?? Har et familiemedlem på ca. 9-10 år som er "verdens snilleste", veldig forsiktig og gjør ikke mye ut av seg utenfor hjemmet. Men hun har det altså med å ytre ønsket om å skade andre, f.eks en (hypotetisk) baby. Være slem mot den, slå og klype den. Jeg aner ikke hvorfor eller hvor lenge hun har holdt på med å si slikt, og jeg håper for all del hun ikke faktisk mener dette. Noen som har noen tanker rundt dette?? Jeg kan aldri tenke meg hun faktisk hadde GJORT noe sånt! Så hva kommer dette av? (Foreldrene er klar over dette, så jeg spør ikkke etter råd om hva jeg skal gjøre.)

Anonymkode: d89b0...351

[AnonymBruker]

Det kan komme av at hun blir mishandlet.

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

Snakk med en fagperson hos BUP eller Barnevernet om dette, trådstarter.

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

Det kan også komme av sterk sjalusi, mellom søsken for eksempel. Hvis barnet plutselig har mistet mye kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene kan det bli en konsekvens.

Anonymkode: 9f543...507

[Jerry Lee]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan også komme av sterk sjalusi, mellom søsken for eksempel. Hvis barnet plutselig har mistet mye kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene kan det bli en konsekvens.

Anonymkode: 9f543...507

Nettopp. Du var raskere enn meg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kan komme av at hun blir mishandlet.

Anonymkode: 0708f...589

Hun har aldri hatt blåmerker eller andre merker på steder der det ikke er naturlig for barn å ha det. Jeg vet jo at man aldri kan vite helt sikkert, men jeg føler meg såpass sikker her at det kan utelukkes. Foreldrene er snille og greie, både i og utenfor hjemmet.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med en fagperson hos BUP eller Barnevernet om dette, trådstarter.

Anonymkode: 0708f...589

Snakke som i å få informasjon og råd, eller som i å melde fra? Jeg vet at foreldrene mener dette ikke er noe å ta opp med andre, det er ikke sånn at jenta går rundt til alle døgnets tider med dette, men det skjer jo og jeg tror foreldrene tenker at litt sånn "hvordan kan man si/forklare dette til noen?" nettopp på grunn av innholdet i det jenta snakker om.

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kan også komme av sterk sjalusi, mellom søsken for eksempel. Hvis barnet plutselig har mistet mye kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene kan det bli en konsekvens.

Anonymkode: 9f543...507

Dette tviler jeg på er grunnen, egentlig, da hun har to mye eldre søsken, det er ikke noe i familiesituasjonen som har forandret seg særlig. Er det noe jeg kan se etter eller spørre om, sjalusi som kommer av andre ting, eller andre grunner til at hun har mistet kjærlighet og oppmerksomhet?

Anonymkode: d89b0...351

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

1) Hun har aldri hatt blåmerker eller andre merker på steder der det ikke er naturlig for barn å ha det. Jeg vet jo at man aldri kan vite helt sikkert, men jeg føler meg såpass sikker her at det kan utelukkes. Foreldrene er snille og greie, både i og utenfor hjemmet.

2) Snakke som i å få informasjon og råd, eller som i å melde fra? Jeg vet at foreldrene mener dette ikke er noe å ta opp med andre, det er ikke sånn at jenta går rundt til alle døgnets tider med dette, men det skjer jo og jeg tror foreldrene tenker at litt sånn "hvordan kan man si/forklare dette til noen?" nettopp på grunn av innholdet i det jenta snakker om.

 

Anonymkode: d89b0...351

1) Det er mye mishandling som ikke er fysisk synlig: Bl.a. psykisk mishandling, lugging, klyping.

2) Snakke med BUP og/ eller Barnevernet som i å få svar på hva de tror om det (du kan snakke med de anonymt).

Men OM det er grunn til bekymring, bør du gi en bekymringsmelding til Barnevernet.

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har aldri hatt blåmerker eller andre merker på steder der det ikke er naturlig for barn å ha det. Jeg vet jo at man aldri kan vite helt sikkert, men jeg føler meg såpass sikker her at det kan utelukkes. Foreldrene er snille og greie, både i og utenfor hjemmet.

Snakke som i å få informasjon og råd, eller som i å melde fra? Jeg vet at foreldrene mener dette ikke er noe å ta opp med andre, det er ikke sånn at jenta går rundt til alle døgnets tider med dette, men det skjer jo og jeg tror foreldrene tenker at litt sånn "hvordan kan man si/forklare dette til noen?" nettopp på grunn av innholdet i det jenta snakker om.

Dette tviler jeg på er grunnen, egentlig, da hun har to mye eldre søsken, det er ikke noe i familiesituasjonen som har forandret seg særlig. Er det noe jeg kan se etter eller spørre om, sjalusi som kommer av andre ting, eller andre grunner til at hun har mistet kjærlighet og oppmerksomhet?

Anonymkode: d89b0...351

Nettopp! Man kan aldri vite helt sikkert. Det er bedre å melde i fra en gang for mye enn en gang for lite.

Mishandlere er dessuten som oftest svært "snille og greie" utad.

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

1) Det er mye mishandling som ikke er fysisk synlig: Bl.a. psykisk mishandling, lugging, klyping.

2) Snakke med BUP og/ eller Barnevernet som i å få svar på hva de tror om det (du kan snakke med de anonymt).

Men OM det er grunn til bekymring, bør du gi en bekymringsmelding til Barnevernet.

Anonymkode: 0708f...589

Ok, takk for tips.

 

 

Anonymkode: d89b0...351

[Saphyria]

Er det mulig å kanskje prøve å forsiktig spørre jenta om hvorfor ho sier slikt, og om hvorfor ho har lyst til å være slem mot denne hypotetiske babyen? Dersom ho er så gammel som 10 år, så bør ho vel klare å begrunne det på noe vis.

[AnonymBruker]

Uttrykk for undertrykket sinne som kanskje ikke har så mye med babyer å gjøre?

Kan det være hun ikke helt klarer hevde seg blant jevnaldrende eller noe? At hun er litt for forsiktig?

Anonymkode: 1db62...649

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har aldri hatt blåmerker eller andre merker på steder der det ikke er naturlig for barn å ha det. Jeg vet jo at man aldri kan vite helt sikkert, men jeg føler meg såpass sikker her at det kan utelukkes. Foreldrene er snille og greie, både i og utenfor hjemmet.

Snakke som i å få informasjon og råd, eller som i å melde fra? Jeg vet at foreldrene mener dette ikke er noe å ta opp med andre, det er ikke sånn at jenta går rundt til alle døgnets tider med dette, men det skjer jo og jeg tror foreldrene tenker at litt sånn "hvordan kan man si/forklare dette til noen?" nettopp på grunn av innholdet i det jenta snakker om.

Dette tviler jeg på er grunnen, egentlig, da hun har to mye eldre søsken, det er ikke noe i familiesituasjonen som har forandret seg særlig. Er det noe jeg kan se etter eller spørre om, sjalusi som kommer av andre ting, eller andre grunner til at hun har mistet kjærlighet og oppmerksomhet?

Anonymkode: d89b0...351

Tenker du på å spørre barnet eller foreldrene om dette?

Jeg tenker at det er bedre å snakke med en fagperson først og fremst.

Om et barn har mistet kjærlighet fra sine foreldre, vil det si at barnet ikke føler seg elsket. Det er alvorlig. Det i seg selv er omsorgssvikt. Og det kan være barnemishandling i bildet.

Anonymkode: 0708f...589

[LittleBabyBlue]

Hun har det vondt og vet ikke hvordan hun skal formidle det ut. 

[AnonymBruker]

Det kan hende at hun blir mobbet/ mishandlet av barn også, på skolen eller andre steder.

Anonymkode: 0708f...589

[Superbad94]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan komme av at hun blir mishandlet.

Anonymkode: 0708f...589

La oss tenke oss at dette er tilfelle. Hvis hun da blir mishandlet av noen hun ikke klarer å "stå i mot", som er sterkere enn henne, kan hun da ha et ønske om  skade noen som er mindre enn henne, som en forsvarsløs baby. Man ser ofte mennesker som f.eks. blir mishandlet gjør dette videre på barna sine selv om de vet hvor grusomt dette var selv. Hun trenger ikke å bli mishandlet fysisk eller psykisk av foreldrene.. noen på skolen, lærer, storesøsken? 

Du kan eventuelt ta det opp med denne jenten og spørre henne om klassekameratene, om hun trives på skolen, om hun ikke liker babyer siden hun ønsker å være slem mot dem?

 

hvis barn plutselig forandrer oppførsel er det som oftest en grunn for det.

[AnonymBruker]

Seksuelle overgrep er også mishandling som ikke behøver å gi noen synlige merker på kroppen som blåmerker osv.

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

Har foreldrene uttrykt bekymring for om datteren deres har det vondt, trådstarter?

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan dette være tegn på, eller hva er dette egentlig uttrykk for?? Har et familiemedlem på ca. 9-10 år som er "verdens snilleste", veldig forsiktig og gjør ikke mye ut av seg utenfor hjemmet. Men hun har det altså med å ytre ønsket om å skade andre, f.eks en (hypotetisk) baby. Være slem mot den, slå og klype den. Jeg aner ikke hvorfor eller hvor lenge hun har holdt på med å si slikt, og jeg håper for all del hun ikke faktisk mener dette. Noen som har noen tanker rundt dette?? Jeg kan aldri tenke meg hun faktisk hadde GJORT noe sånt! Så hva kommer dette av? (Foreldrene er klar over dette, så jeg spør ikkke etter råd om hva jeg skal gjøre.)

Anonymkode: d89b0...351

Hva har de sagt om det?

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har aldri hatt blåmerker eller andre merker på steder der det ikke er naturlig for barn å ha det. Jeg vet jo at man aldri kan vite helt sikkert, men jeg føler meg såpass sikker her at det kan utelukkes. Foreldrene er snille og greie, både i og utenfor hjemmet.

Snakke som i å få informasjon og råd, eller som i å melde fra? Jeg vet at foreldrene mener dette ikke er noe å ta opp med andre, det er ikke sånn at jenta går rundt til alle døgnets tider med dette, men det skjer jo og jeg tror foreldrene tenker at litt sånn "hvordan kan man si/forklare dette til noen?" nettopp på grunn av innholdet i det jenta snakker om.

Dette tviler jeg på er grunnen, egentlig, da hun har to mye eldre søsken, det er ikke noe i familiesituasjonen som har forandret seg særlig. Er det noe jeg kan se etter eller spørre om, sjalusi som kommer av andre ting, eller andre grunner til at hun har mistet kjærlighet og oppmerksomhet?

Anonymkode: d89b0...351

Er problemet for foreldrene innholdet i det datteren sier? Og ikke hva som ligger bak?

Anonymkode: 0708f...589

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Saphyria skrev:

Er det mulig å kanskje prøve å forsiktig spørre jenta om hvorfor ho sier slikt, og om hvorfor ho har lyst til å være slem mot denne hypotetiske babyen? Dersom ho er så gammel som 10 år, så bør ho vel klare å begrunne det på noe vis.

Hun kan komme svar som "fordi" og "jo, det vil jeg". Men jeg har ikke prøvd å spørre nærmere, tror ikke foreldrene har det heller.

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uttrykk for undertrykket sinne som kanskje ikke har så mye med babyer å gjøre?

Kan det være hun ikke helt klarer hevde seg blant jevnaldrende eller noe? At hun er litt for forsiktig?

Anonymkode: 1db62...649

Hun er veldig forsiktig og stille, snakker lite utenfor hjemmet så vidt jeg vet. De har vært litt bekymret for, eller i alle fall reagert på dette, dette på SFO da hun gikk der  vet jeg.

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du på å spørre barnet eller foreldrene om dette?

Jeg tenker at det er bedre å snakke med en fagperson først og fremst.

Om et barn har mistet kjærlighet fra sine foreldre, vil det si at barnet ikke føler seg elsket. Det er alvorlig. Det i seg selv er omsorgssvikt. Og det kan være barnemishandling i bildet.

Anonymkode: 0708f...589

Det var foreldrene jeg tenkte å spørre, når det gjelder det du siterte. Men du tipset om å snakke med fagperson, så jeg gjør i så fall det fremfor å spørre foreldrene, ja. Hvis det ikke er mishandling, og ikke noen åpenbar grunn til at hun har mistet kjærlighet fra dem (f.eks forandring i familiesituasjon som var det eg lurte på om jeg kunne spørre dem om), er det mulig hun av en eller annen annen grunn ikke føler seg elsket? Hvis det er grunnen, mener jeg.

24 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Hun har det vondt og vet ikke hvordan hun skal formidle det ut. 

Det har vært min tanke, men jeg vet ikke hvordan vondt hun har, hvor det skuulle kommet fra. Er det vanlig at så små barn f.eks sliter psykisk? Jeg har tenkt dette fordi det er uforståelig for meg dersom hun blir på noen som helst måte mishandlet.

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende at hun blir mobbet/ mishandlet av barn også, på skolen eller andre steder.

Anonymkode: 0708f...589

Av det jeg vet er hun veldig forsiktig og gjør lite av seg så de "følger med" på henne, hun blir ikke mobbet på skole/SFO.

Anonymkode: d89b0...351