Mannen, og månen

[AnonymBruker]

Der stod han

Alene i måneskinnet

Så på månen, som om den var det eneste som fantes der og da

Som om månen var den eneste som kunne forstå ham

Det eneste som fristet, i verden

"Du, måne, du vet", sa han lengselsfullt 

"Du vet at det ikke er noe galt med meg"

Han tok av seg hatten, strøk seg gjennom håret

"De andre vet det ikke", sa han sukkende

En vind suste gjennom trærne; 

Det var som om trærne svarte ham:

"Vi vet, vi også"

Han la seg ned på den iskalde bakken

Kjente rimet på gresset smelte inn i klærne

Han ga fra seg et gufs; det gikk kaldt nedover ryggen hans

"Her vil jeg ligge i evigheten", hvisket han til månen

Det hvite lyset fra månen minnet ham om at:

Selv i det mørkeste, selv i nattens seneste timer

Kan du skape lys.

Men i lysets lyseste timer, i dagens frydefulle solskinn

Kan du aldri skape mørke

Han smilte fredfullt og lukket øynene en siste gang

Han kjente på månens lys og bakkens iskalde omfavnelse.

 

Anonymkode: 8b9c8...086

[AnonymBruker]

Trist..

Anonymkode: 5ffb4...c70

[fiole]

God morgen melankoli

[Yamina]

Litt senere skal jeg fortelle historien om Tomhata og Nesten-Ketchup. Følg med. 

[AnonymBruker]

 Jeg tror at mannen i månen fjaser noe fært! 

Anonymkode: dd75b...25c