AnonymBruker Skrevet 14. desember 2016 #1 Skrevet 14. desember 2016 Måtte avlive katten min i dag, hun ble 14 år. Min kjære venn som jeg dypt savner. Hun fikk plutselig anfall, bakdelen ristet-og hun klarte ikke å holde seg oppreist, mjauet på en "mørk/hul måte," mulige smerter. Lav kroppstempertur ( ble tatt med til dyrelegen ). Var ikke mer å gjøre. Jeg har vanskelig for å takle dette, hun var min kjære venn og jeg elsket henne. Anonymkode: 0a73c...1bc 1
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2016 #2 Skrevet 14. desember 2016 Varme tanker til deg fra meg og mine 2 pelsdotter. Jeg har mistet 4 tidligere, så jeg kjenner så godt det du føler nå. Anonymkode: 01a2d...7f2 2
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2016 #3 Skrevet 15. desember 2016 Dyp medfølelse kjære TS! Selv måtte vi avlive vår 21 år gamle katt forrige uke. Helt grufullt😭. Prøver tenke på at katten hadde et fantastisk og langt liv. Det må du også gjøre. Kattene vil alltid være i hjertene våre. Anonymkode: af87a...3f2 3
altflyter Skrevet 15. desember 2016 #4 Skrevet 15. desember 2016 Kondolerer av hele mitt hjerte. Folk som ikke har hatt tette bånd til et kjæledyr kan ikke forestille seg hvor vondt det gjør når man mister dem. Jeg føler med deg. Som AB over her sier, så er det kanskje en liten trøst at den hadde et godt og langt liv. Savnet vil nok alltid være der, men det blir lettere med tiden <3 2
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2016 #5 Skrevet 15. desember 2016 Føler virkelig med deg, ts! Håper det går bra med deg, tross alt. Anonymkode: 3ecfc...66e 2
wintergirl Skrevet 15. desember 2016 #6 Skrevet 15. desember 2016 Føler med deg I vår mistet vi katten våres, hun ble 12 år. Hun fikk blodpropp og skrek, så ble hun helt lammet. Vi skulle flytte inn i vårt første hus sammen og ha med henne som alltid har vært så trofast. Tror hun ville trivdes i det nye hjemmet vårt, men begravde henne i gården våres, blant trær og noen blomster . Gråt mens vi sa en siste farvel begge to Vet akkurat hvordan du har det, ts. Selv mistet mange dyr opp gjennom tidene. Blir så glad i dem Tenk på at du har vært en kjærlighetsfull eier som har gitt katten din et best mulig liv. Katten din var heldig som hadde akkurat deg 3
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2016 #7 Skrevet 15. desember 2016 Tusen takk for svar Har en katt igjen, hun viser sorg. ( Merker forandring i adferd, hun er stille, ikke så kontaktsøkende, stirrer ut i luften med et sørgmodig blikk. Er der for henne, men det er vondt og observere. De to kattene var sammen i mange år, mine beste venner. Gledet meg til å komme hjem, de tok alltid i mot meg. Kjøpte skikkelig kattemat og ekstra, nå er den ene der ikke lenger. Det føles så vondt. Takk for at dere deler opplevelser, dyr er virkelig helt fantastiske, de setter dype spor og det er forferdelig vanskelig når de blir syk. Følte vi ikke hadde noe valg, hun datt til siden, klarte ikke å holde seg oppreist, lav kroppstemperatur og "hul/mørk" mjauing. Hun kunne få intravananøst over natten, men dyrelegen sa hun ikke hadde det bra. Tror ikke det hadde hjulpet, å pine henne en natt for å beholde henne virker fryktelig egoistisk og ikke et alternativ, hun skulle rett og slett få slippe nå. Hun hadde problemer med å lokalisere mat på slutten, det kunne ligge mat foran henne / men så virket hun litt forvirret- som om hun ikke klarte å finne den selv med en gang, hun begynte også å tisse/gjøre fra seg utenfor kattedoen. Så, lurer på om det var snakk om svulst/hjerneblødning. Anonymkode: 0a73c...1bc 1
wintergirl Skrevet 15. desember 2016 #8 Skrevet 15. desember 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for svar Har en katt igjen, hun viser sorg. ( Merker forandring i adferd, hun er stille, ikke så kontaktsøkende, stirrer ut i luften med et sørgmodig blikk. Er der for henne, men det er vondt og observere. De to kattene var sammen i mange år, mine beste venner. Gledet meg til å komme hjem, de tok alltid i mot meg. Kjøpte skikkelig kattemat og ekstra, nå er den ene der ikke lenger. Det føles så vondt. Takk for at dere deler opplevelser, dyr er virkelig helt fantastiske, de setter dype spor og det er forferdelig vanskelig når de blir syk. Følte vi ikke hadde noe valg, hun datt til siden, klarte ikke å holde seg oppreist, lav kroppstemperatur og "hul/mørk" mjauing. Hun kunne få intravananøst over natten, men dyrelegen sa hun ikke hadde det bra. Tror ikke det hadde hjulpet, å pine henne en natt for å beholde henne virker fryktelig egoistisk og ikke et alternativ, hun skulle rett og slett få slippe nå. Hun hadde problemer med å lokalisere mat på slutten, det kunne ligge mat foran henne / men så virket hun litt forvirret- som om hun ikke klarte å finne den selv med en gang, hun begynte også å tisse/gjøre fra seg utenfor kattedoen. Så, lurer på om det var snakk om svulst/hjerneblødning. Anonymkode: 0a73c...1bc Du gjorde det eneste rette. Noen ganger må man ta vanskelige valg, rett og slett fordi vi setter deres følelser foran våres egne. Og ja, dyr er helt utrolig fantastiske Blir så glad i dem, hjerteknuserene 2
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2016 #9 Skrevet 16. desember 2016 10 timer siden, wintergirl skrev: Du gjorde det eneste rette. Noen ganger må man ta vanskelige valg, rett og slett fordi vi setter deres følelser foran våres egne. Og ja, dyr er helt utrolig fantastiske Blir så glad i dem, hjerteknuserene De beste Anonymkode: 0a73c...1bc 1
Ardwinna Skrevet 16. desember 2016 #10 Skrevet 16. desember 2016 Aaaaw, all medlidenhet og trøstende tanker herfra! Jeg har "sluppet unna" med én avlivning av en velvoksen puseherre på nesten 18 år, og en påkjørt ung kattefrøken. Det er helt forferdelig og gjør vondt som fankern. Sørg så mye du trenger og minnes de fine stundene med pusen, etterhvert går sorgen over i et savn som er litt lettere å bære. Alle gode tanker til deg fra meg og et ønske om at de fine minnene snart overdøver de triste minnene om slutten. 3
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2016 #11 Skrevet 16. desember 2016 12 timer siden, Ardwinna skrev: Aaaaw, all medlidenhet og trøstende tanker herfra! Jeg har "sluppet unna" med én avlivning av en velvoksen puseherre på nesten 18 år, og en påkjørt ung kattefrøken. Det er helt forferdelig og gjør vondt som fankern. Sørg så mye du trenger og minnes de fine stundene med pusen, etterhvert går sorgen over i et savn som er litt lettere å bære. Alle gode tanker til deg fra meg og et ønske om at de fine minnene snart overdøver de triste minnene om slutten. Tusen hjertelig takk. Når jeg er klar skal vi få en liten "Milly"-men savnet er for stort ennå. Å miste dyr er helt forferdelig, men å få en påkjørt katt er helt uten rekkevidde for meg, vet ikke om jeg hadde taklet det noe særlig bra. Føler med deg. Anonymkode: 0a73c...1bc 1
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2016 #12 Skrevet 16. desember 2016 Stor klem! Det er uendelig trist å miste et familiemedlem. De etterlater et tomrom. <3 Anonymkode: 3a724...36d 1
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2016 #13 Skrevet 16. desember 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Stor klem! Det er uendelig trist å miste et familiemedlem. De etterlater et tomrom. <3 Anonymkode: 3a724...36d Veldig, orker ikke gå helt inn i sorgen, er litt som jeg distanserer meg, redd for å bli deprimert. Hun var helt spesiell, mest tålmodigste katten jeg har møtt, snill ..... Siste månedene var det også påfallende mye "vandring" som hun voktet over oss, hørte henne tasse om natten..plutselig stakk hodet hennes inn fra døren min...slik var det i evig rundgang-som om hun lette etter noe. Og når vi snakket med henne så var mjauene slike spørrrenede svarende: mjaju jamah mjau- hun snakket med oss. Hun var en hellig birma, lys pels, brunmasket, blå øyne...og hun er dypt savnet. Anonymkode: 0a73c...1bc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå