Ser mørkt på å fungere i arbeidslivet og i det personlige livet.

[AnonymBruker]

Jeg har slitt hele livet, og jobbet fint lite i mitt relativt unge liv. Har aldri hatt interesse nok for noe til å ta utdannelse. Jeg er på vei nå, men likevel ser jobbutsiktene dårlige ut innen dette yrket. Jeg føler i tillegg at alle er flinkere enn meg i jobben, og jeg føler lite mestring i hverdagen (jeg er gjennom nav).

Jeg føler de sosiale egenskapene er ødelagt for alltid, og tenker at de andre ser på meg som sær og rar. Det skinner sikkert igjennom at jeg har angst og er nervøs.

Jevnaldrende begynner å etablere seg med jobb/karriere, hus, giftemål og barn, og jeg gråter meg inn i søvn flere dager i uka. Jeg kan få helt "hetta" av tanken på hvor langt jeg er bak i livet, at jeg kan få sinneanfall og grine høyt og fortvilt, slå og sparke i ting hjemme (jeg leier leilighet). Av og til føler jeg et intenst hat mot hele verden.

Jeg føler en stor trang til å flytte herfra. Jeg har bodd i samme by og omegn hele livet, og jeg er så lei.. Men jeg kan ikke bare flytte uten jobb heller. Føler meg til de grader fastlåst i denne situasjonen.

Leveutsiktene mine er svært dårlige..

Anonymkode: 5cf29...225

[AnonymBruker]

Har du muligheten for å omskolere deg i forhold til utdanning? Prøv å se muligheter i stedet for begrensninger. Det er mye lettere å omskolere seg utdanningsmessig før man får barn enn etter. 

 

Du kommer til å bli bedre i jobben din etter hvert som tiden går. Selv har jeg jobbet i min jobb i over tre år nå, og nå merker jeg at jeg er den som blir spurt om hjelp fra andre kolleger. Men man må være tålmodig underveis. Prøve å være dedikert til faget. Vise til de andre at du anstrenger deg hakket mer enn hva som akkurat såvidt er nødvendig, slik at de skjønner at du er interessert i å gjøre det godt. Si alltid ja når noen spør om ting. Spør noen om du kan noe konkret, så sier du ja selv om du er noe usikker. Øvelse gjør mester. Du må ha troen på deg selv før andre kan få troa på deg (bortsett fra nære familiemedlemmer/venner da). Har du noe ledig tid til overs på jobben din, så spør du andre som jobber om de har noe som du kunne ha hjulpet dem med, hvis det ikke er noe annet arbeid å gjøre som du er klar over. 

 

Jeg ser du er der gjennom NAV, så du kommer sannsynligvis til å få andre muligheter andre steder til å bli mer omgjengelig. Har du prøvd å jobbe med ditt kroppsspråk, når du er sammen med andre? (Fake it, 'till tou make it.)

Anonymkode: 33606...06c

[AnonymBruker]

Er du fysisk frisk? Hva mener du om å ligge etter? Går livet ditt etter et skjema?

Anonymkode: ad1e2...865

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du fysisk frisk? Hva mener du om å ligge etter? Går livet ditt etter et skjema?

Anonymkode: ad1e2...865

Jeg er fysisk frisk. Med ligge etter mener jeg at alle andre jevnaldrende har etablert seg med jobb og karrierer, hus, ektefeller og unger. Skjemaet mitt går etter "normalen", altså å oppnå det de fleste andre gjør. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg VIL være vanlig og normal.

Anonymkode: 5cf29...225

[AnonymBruker]

Flytt til et sted der du får jobb. Begynn litt på nytt.  Det ordner seg  

Anonymkode: b5a03...aeb

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flytt til et sted der du får jobb. Begynn litt på nytt.  Det ordner seg  

Anonymkode: b5a03...aeb

ikke hi-men er det så lurt?

Anonymkode: ad08b...051

[AnonymBruker]

Kanskje du burde begynne i terapi? høres ikke ut som du har det helt bra med deg selv?

Å drive å sammenligne seg med andre hele tiden er en uting, lev ditt liv på dine premisser og gjør det DU drømmer om. Begynn å trene på det sosiale allerede i dag, det er faktisk ikke så mye som skal til for å snu situasjonen, faktisk. Men som sagt, begynn i terapi og forklar at du sliter med det sosiale og angst. Hvis du er ærlig hele veien får du hjelp til å komme deg videre. Å bare sitte å stange hodet i veggen slik du gjør nå kommer du ingen vei med. 

Anonymkode: 9038c...b5c

[AnonymBruker]

Kjenner meg i igjen TS. Jeg har riktignok grei utdannelse og OK jobb, men som deg har jeg heller ikke begynt å etablere meg ennå med hverken kjæreste/samboer og langt mindre barn. Nå er heldigvis ikke barneønsket så stort, men tipper at folk rundt meg syntes det er merkelig at jeg ikke har samboer eller kone i det minste. Og ja, for det meste engstelig for en eller flere ting, hvilket selvsagt påvirker muligheten til å få seg partner i sterkt negativ retning. Og som mann, midten av tredveårene så er det jo for sent nå :/ De som evolusjonen har gitt muligheten til å få forhold og kanskje familie er allerede etablerte, men noen av oss ble dessverre igjen på togstasjonen. 

Anonymkode: e3981...35e

[Gjest Vinglepetra]

Jeg kjenner meg litt igjen, selvom jeg er en av de med egen bolig, jobb og lang utdanning i boks. Jeg har ennå ikke fått mer kjæreste og barn, kjenner at jeg henger etter

Det er ikke slik at de som har alt det du beskriver føler seg så lykkelig eller vellykket heller. Alle har sitt å slite med, så mitt beste råd er å slutte å sammenligne seg selv med andre. Sett deg egne mål og jobb etter dem, ikke tenk på hvor langt alle andre har kommet. Du kjører ditt eget løp. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg i igjen TS. Jeg har riktignok grei utdannelse og OK jobb, men som deg har jeg heller ikke begynt å etablere meg ennå med hverken kjæreste/samboer og langt mindre barn. Nå er heldigvis ikke barneønsket så stort, men tipper at folk rundt meg syntes det er merkelig at jeg ikke har samboer eller kone i det minste. Og ja, for det meste engstelig for en eller flere ting, hvilket selvsagt påvirker muligheten til å få seg partner i sterkt negativ retning. Og som mann, midten av tredveårene så er det jo for sent nå :/ De som evolusjonen har gitt muligheten til å få forhold og kanskje familie er allerede etablerte, men noen av oss ble dessverre igjen på togstasjonen. 

Anonymkode: e3981...35e

Du, nå må du slutte å gi dårlige svar til ekte mennesker her inne.

Anonymkode: 9038c...b5c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du, nå må du slutte å gi dårlige svar til ekte mennesker her inne.

Anonymkode: 9038c...b5c

Ypper du eller?

Anonymkode: e3981...35e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ypper du eller?

Anonymkode: e3981...35e

Nei, men jeg syntes svaret ditt var dårlig. Tåler du Ikke at folk har en mening om svarene dine?

Anonymkode: 9038c...b5c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men jeg syntes svaret ditt var dårlig. Tåler du Ikke at folk har en mening om svarene dine?

Anonymkode: 9038c...b5c

Jeg skrev da bare at jeg kjente meg igjen i situasjonen. Hvis du ikke har noe annet å bidra med, så gå heller og legg deg, så kan du heller sove litt på hva slags type antakelser du gjør om hvem som er "ekte" eller ikke. 

Anonymkode: e3981...35e

[Trolltunge]

Litt brutalt å si kanskje, men livet blir det man gjør det til. Jeg kjenner mennesker som henger bakpå, og aldri kommer noen vei, fordi de ikke setter seg mål, og går for dem. Vel, det er også et valg! 

Selv har jeg aldri stått igjen på stasjonen, men jeg er blitt overkjørt av toget mange ganger. Da har jeg reist meg igjen og gått videre. Jeg kunne ha synes synd på meg og gitt opp, men hvem ville det gått ut over? Meg! 

Det er ingen, absolutt ingen som kan ta tak i din situasjon, andre enn deg selv. Reis deg, finn stoltheten i deg selv, og gå på! Ingen gir deg det du vil ha i livet, man må jobbe for det selv. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev da bare at jeg kjente meg igjen i situasjonen. Hvis du ikke har noe annet å bidra med, så gå heller og legg deg, så kan du heller sove litt på hva slags type antakelser du gjør om hvem som er "ekte" eller ikke. 

Anonymkode: e3981...35e

Så utrolig frekk du er. Å si til et menneske at løpet er kjørt hvis hen ikke har fått seg partner i en alder av 35 synes jeg er et dårlig og ikke minst umodent svar! 

Anonymkode: 9038c...b5c

[AnonymBruker]

5 timer siden, Trolltunge skrev:

Litt brutalt å si kanskje, men livet blir det man gjør det til. Jeg kjenner mennesker som henger bakpå, og aldri kommer noen vei, fordi de ikke setter seg mål, og går for dem. Vel, det er også et valg! 

Selv har jeg aldri stått igjen på stasjonen, men jeg er blitt overkjørt av toget mange ganger. Da har jeg reist meg igjen og gått videre. Jeg kunne ha synes synd på meg og gitt opp, men hvem ville det gått ut over? Meg! 

Det er ingen, absolutt ingen som kan ta tak i din situasjon, andre enn deg selv. Reis deg, finn stoltheten i deg selv, og gå på! Ingen gir deg det du vil ha i livet, man må jobbe for det selv. 

Jeg er forsåvidt enig i dette, men som jeg leser TS trenger vedkommende å snakke med noen for å bryte ut av tankemønsteret sitt, det er ikke bare for alle å sette seg et mål.

Anonymkode: 76e29...b0b

[Trolltunge]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er forsåvidt enig i dette, men som jeg leser TS trenger vedkommende å snakke med noen for å bryte ut av tankemønsteret sitt, det er ikke bare for alle å sette seg et mål.

Anonymkode: 76e29...b0b

Å snakke med noen er også å ta tak i situasjonen. Men man kan gå til psykolog i årevis og snakke, og likevel ikke komme noen vei, dersom man ikke setter seg som mål å komme seg ut av situasjonen, og videre. Det bør liksom ligge til grunn når man søker hjelp.