Inviterte til jentekveld, og kun en ville komme...Trist

[AnonymBruker]

Kvinner (23) her. Kjenner jeg er litt sliten og lei av å prøv å få til noe sosialt. Har to "gode venner" som jeg reagerer litt på. Hu ene sier alltid at hu savner meg, og at hun gjerne vil ta mer initiativ men det skjer aldri. Hun andre har ikke gidder å svare på meldingen jeg sendte en gang, og jeg som tenkte at det var lurt å være tidlig ute å invitere, slik at de ikke planlegger noe annet på lørdag. Hu ene er bestevenninnen min, og vi har ikke vært skikkelig sammen på snart 1 år, men hun er stadig vekk ute med de andre på jobben, eller andre venner. Hun prioriterer meg rett og slett ikke, og jeg kjenner jeg er lei av å akseptere avvisning på avisning å late som ingenting. Når jeg spurte om hun ville komme, så svare hun at hun måtte sjekke om hun hadde noen andre planer med kjæresten først.. Altså, hun kan komme til meg hvis ikke noe bedre dukker opp.. Føler jeg blir tråkket på, og det er liksom greit å tråkke på meg fordi det skjer ikke noe konsekvens av det uansett. Nå har jeg sagt meg lei av disse "vennene", som aldri stiller opp, aldri ringer å spør hvordan jeg har det, eller som aldri investerer tid til meg. Dette er ikke første gangen jeg blir avvist, og jeg er lei. Jeg er liksom ikke bra nok til å henge sammens med i helgene lengre, for da har de andre planer. Føler meg så trist nå, og jeg skulle ønske jeg hadde venner som faktisk tok kontakt i ny og ned. Hun som kunne komme er den eneste ordentlige vennene jeg har, og uten henne hadde jeg ikke klart meg. 

Har derfor lyst å si ifra, å eventuelt kutte de ut. 

Anonymkode: 464a8...a4c

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg vil med dette, men jeg er så trist og lei meg. Jeg gidder ikke å ta mer initiativ lengre, da jeg rett og slett er redd for å bli avvist. Håper noen kan gi meg råd. 

Anonymkode: 464a8...a4c

[AnonymBruker]

Ekte venner må man ikke sirkle rundt som et bytte for å få kvalitetstid med.

Anonymkode: 76f1a...3d5

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Umoden oppførsel. Men det er dessverre mange som er slik, og de ser ikke at de må endre på ting før de har fått erfare konsekvensene.

De som sier de vil finne på noe, men aldri gidder, erfarer ikke konsekvensene før de står der uten noen.

Jentene som prioriterer kjæresten over alle venninner ser først når de blir single hva konsekvensene blir.

Kan bare si at jeg har erfart det samme selv og det er kjempekjedelig. Terskelen for å avlyse er blitt veldig lav. Føler meg som helt "annerledes" som faktisk holder meg til avtaler.

Anonymkode: 161e7...30e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ekte venner må man ikke sirkle rundt som et bytte for å få kvalitetstid med.

Anonymkode: 76f1a...3d5

Nei, må si meg enig. Det som er så rart er at begge to sier at de ønsker å finne på mer sammen, men når jeg faktisk inviterer de på noe som kommer de sjeldent. Hadde vært bedre om de var ærlige. Har så lyst å si ifra... 

Anonymkode: 464a8...a4c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg godt. Umoden oppførsel. Men det er dessverre mange som er slik, og de ser ikke at de må endre på ting før de har fått erfare konsekvensene.

De som sier de vil finne på noe, men aldri gidder, erfarer ikke konsekvensene før de står der uten noen.

Jentene som prioriterer kjæresten over alle venninner ser først når de blir single hva konsekvensene blir.

Kan bare si at jeg har erfart det samme selv og det er kjempekjedelig. Terskelen for å avlyse er blitt veldig lav. Føler meg som helt "annerledes" som faktisk holder meg til avtaler.

Anonymkode: 161e7...30e

Ja, det gjør veldig vondt å bli tråkket på. Jeg har derfor bestemt meg for å ikke invitere til noe mer, å heller sette av tiden med familie og kjæreste. Så kan jeg heller få meg nye venner på skolen eller noe. Orker rett og slett ikke å bli mer avvist og utnyttet lengre. Jeg har rett og slett vært for snill alt for lenge nå, og nok er nok. 

Når de har problemer så kommer de alltid til meg, og jeg trøster å gir råd osv. Jeg lager alltid mat, og serverer det ene og det andre når de kommer på besøk, men det er ikke noe takknemlighet å få tilbake. Jeg blir bare sett på som hun de kan besøke når de ikke har noe bedre å gjøre, og det gjør så vondt. Det verste er når de ikke orker å svare en gang. Ble derfor så dritt lei at jeg rett og slett sendte en melding tilbake der jeg skrev at jeg ikke giddet mer, og takket for vennskapet. Fortalte også at jeg endelig har skjønt hvor lite jeg er verdt når man ikke en gang orker å svare.. Har derfor bestemt meg for å avslutte relasjonen med denne personen her og nå. 

Hun andre er mer en venninne som prøver å pynte på ting. Jeg har lenge følt at hun har tatt avstand, men når vi møter later hun som om hun savner meg osv. Men aldri blir vi invitert eller inkludert i noe hun gjør. Derfor har jeg lyst å si ifra til henne også, fordi hun har drevet på slikt lenge, der hun har gått rundt grøten osv. 

Anonymkode: 464a8...a4c

[AnonymBruker]

Hvor bor du hen TS.

Anonymkode: cb267...594

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor bor du hen TS.

Anonymkode: cb267...594

Bor i Oslo

Anonymkode: 464a8...a4c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinner (23) her. Kjenner jeg er litt sliten og lei av å prøv å få til noe sosialt. Har to "gode venner" som jeg reagerer litt på. Hu ene sier alltid at hu savner meg, og at hun gjerne vil ta mer initiativ men det skjer aldri. Hun andre har ikke gidder å svare på meldingen jeg sendte en gang, og jeg som tenkte at det var lurt å være tidlig ute å invitere, slik at de ikke planlegger noe annet på lørdag. Hu ene er bestevenninnen min, og vi har ikke vært skikkelig sammen på snart 1 år, men hun er stadig vekk ute med de andre på jobben, eller andre venner. Hun prioriterer meg rett og slett ikke, og jeg kjenner jeg er lei av å akseptere avvisning på avisning å late som ingenting. Når jeg spurte om hun ville komme, så svare hun at hun måtte sjekke om hun hadde noen andre planer med kjæresten først.. Altså, hun kan komme til meg hvis ikke noe bedre dukker opp.. Føler jeg blir tråkket på, og det er liksom greit å tråkke på meg fordi det skjer ikke noe konsekvens av det uansett. Nå har jeg sagt meg lei av disse "vennene", som aldri stiller opp, aldri ringer å spør hvordan jeg har det, eller som aldri investerer tid til meg. Dette er ikke første gangen jeg blir avvist, og jeg er lei. Jeg er liksom ikke bra nok til å henge sammens med i helgene lengre, for da har de andre planer. Føler meg så trist nå, og jeg skulle ønske jeg hadde venner som faktisk tok kontakt i ny og ned. Hun som kunne komme er den eneste ordentlige vennene jeg har, og uten henne hadde jeg ikke klart meg. 

Har derfor lyst å si ifra, å eventuelt kutte de ut. 

Anonymkode: 464a8...a4c

På tide med en liten realitetsoppdatering:

Det er helt vanlig at man skifter vennekrets når man er ferdig med studier, fått seg jobb og nye kolleger, kanskje blitt samboer osv. Men når man treffer, eller prater med gamle venner på sosiale medier, så sier man gjerne at man savner hverandre og må finne på noe snart. Men veldig sjelden blir det en realitet, fordi man har gått videre. Det må du også gjøre. Og du kan ikke omtale denne tidligere venninnen som din bestevenninne når dere ikke har sett hverandre på et år og hun helt tydelig har gått videre. Hun er din tidligere bestevenninne.

Du er selvfølgelig bra nok. Det er dessverre bare at de er på et annet stadie i livet enn du er. 

Anonymkode: 31d13...ba6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

På tide med en liten realitetsoppdatering:

Det er helt vanlig at man skifter vennekrets når man er ferdig med studier, fått seg jobb og nye kolleger, kanskje blitt samboer osv. Men når man treffer, eller prater med gamle venner på sosiale medier, så sier man gjerne at man savner hverandre og må finne på noe snart. Men veldig sjelden blir det en realitet, fordi man har gått videre. Det må du også gjøre. Og du kan ikke omtale denne tidligere venninnen som din bestevenninne når dere ikke har sett hverandre på et år og hun helt tydelig har gått videre. Hun er din tidligere bestevenninne.

Du er selvfølgelig bra nok. Det er dessverre bare at de er på et annet stadie i livet enn du er. 

Anonymkode: 31d13...ba6

Hei. Vi har møtt hverandre på en kopp kaffe for 2 måneder siden, men vi har ikke vært skikkelig sammen på 1 år. Før hadde vi vinkvelder sammen rett som det var, men det er lenge siden. Etter hun fikk seg kjæreste så byttet hun ut meg med hans venner, osv. Jaja, jeg kan godt gå videre jeg også, men da trenger hun ikke å si at hun savner meg så mye, og at hun ønsker å møtes mer.. 

Anonymkode: 464a8...a4c

[Aurelia]

Fy fader, skjønner godt at du er irritert. Tenker det kan være greit å si ifra på en fin måte, at du ikke virker angripende, tror det fort kan gjøre vondt verre. Har en venninne som er lik det du beskriver her. Med en gang hun fikk kjæreste var det over og ut. De eneste gangene hun ville henge var på fest hos kjæresten hennes, eller når kjæresten var bortreist. Yay. 

[AnonymBruker]

TS, vet ikke om det er relevant, men forteller hvordan vi ordnet det. Vi er en gjeng med 8 venninner men alle er voksne (>30), flere har barn, alle jobber, trener eller har andre ting, så det ble lite treff og vanskelig å samles. Det som hjalp er at vi avtalte å møtes en gang i måned - la oss si første onsdag i hver måned - på en kaffe midt i Oslo etter arbeidstiden. Vi opprettet facebook-gruppa hvor det arrangeres en event hver måned, på en kaffe. Så sier folk ifra hvem kan komme og hvem som ikke kan komme. Av og til vi er så mange som alle, av og til bare tre stykk, og oftest sånn midt i mellom. Men det funker og det fungerte nå ganske bra i to år. Fordi det er faktisk sånn nå at alle har egne planer og eget liv, og det er ikke alltid det passer å møtes. Det er ikke sikkert du trenger å ta det personlig, det er det jeg mener. 

Anonymkode: 06390...108

[exictence]

Ja, det er ganske sannsynlig for at det ikke er noe personlig med deg at de ikke kan treffe deg. Du er mer enn bra nok. Men man har ulike faser og staadier i livet man vil finne ut om seg selv og andre. Noen er mer opptatt av å beholde og ta vare på gammelt vennskap. Noen er mer opptatt av å stifte nye bekjente/venner. 

Og noen er flinkere å ta initiativ enn andre.

Det er da bare hyggelig at de sier at de savner deg, det dere før hadde. Det gjør de helt sikkert også. Men muligens ny jobb, kjæreste, andre ting tar stor plass i livet. De skulle gjerne treffes, men tiden går.

Synes selvfølgelig at man skal svare på sms. I hvert fall i løpet av en eller to dager. Jeg svarer alltid, men ser noen ganger ikke på mobilen før på ettermiddagen. Noen ganger har jeg senvakt og andre ting som gjør at man ikke kan svare med en gang. Så håper ikke det er det du mener, at folk skal svare med en gang?

Fra videregående var vi 4 jenter som holdt mye sammen. Det har vi fortsatt med, men de siste årene er det kanskje bare 4 - 6 ganger vi ses i året. Vi synes det er gøy å treffes, men alle er forskjellige og har nokså forskjellige interesser. Så jeg ser på det veldig naturlig at vi ikke er såå mye sammen lengre.

Jeg meldte meg på noe jeg liker veldig godt. Der traff jeg andre som har litt mer av de samme interessene. Så da er det naturlig at jeg er mer med de, enn mine gamle gode venninner. men alltid gøy å treffe dem for det. Sånn er det kanskje med dine venner også?

Så fint av deg å ta initiativ til å treffes. Synd hvis du opplever mange ganger at de ikke kan. Men kanskje de faktisk ikke kan. Er det nå i desember, så er det vel ikke så rart.

Vi fire har prøvd å finne en dato til treff nå i desember. Det var bare en annen og jeg som kunne. 

[lokmeister2016]

du kan bli venner me meg ts, bor 20 min me tog unna oslo s

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hun ene komme komme allikevel, og jeg ble nesten sjokkert når jeg så meldingen. Kan ikke huske sist jeg ble så glad. Skjønner at folk har dårlig tid i desember, det har jeg også som både studerer, jobber, har flere hunder, og kjæreste. Men jeg finner tid allikevel. Nå skal det sies at jeg har hatt mange dårlige venner opp gjennom årene, og jeg har allerede "slått opp" med hun som ikke svarte. Hun er uansett på kjøret, så orker ikke å ha noe med henne å gjøre. Jeg setter stor pris på at to venner kommer, og det er mer en bra nok for meg. 

Men en ting er bra sikkert, det er lenge til jeg skal invitere på noe igjen. Det er bedre å være alene, enn å ha dårlige venner.

Tusen takk til alle som har gitt meg gode råd, og støtte. Det setter jeg veldig mye pris på. 

Anonymkode: 464a8...a4c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Hun ene komme komme allikevel, og jeg ble nesten sjokkert når jeg så meldingen. Kan ikke huske sist jeg ble så glad. Skjønner at folk har dårlig tid i desember, det har jeg også som både studerer, jobber, har flere hunder, og kjæreste. Men jeg finner tid allikevel. Nå skal det sies at jeg har hatt mange dårlige venner opp gjennom årene, og jeg har allerede "slått opp" med hun som ikke svarte. Hun er uansett på kjøret, så orker ikke å ha noe med henne å gjøre. Jeg setter stor pris på at to venner kommer, og det er mer en bra nok for meg. 

Men en ting er bra sikkert, det er lenge til jeg skal invitere på noe igjen. Det er bedre å være alene, enn å ha dårlige venner.

Tusen takk til alle som har gitt meg gode råd, og støtte. Det setter jeg veldig mye pris på. 

Anonymkode: 464a8...a4c

Kanskje de ikke er like glad i å være sosiale som deg? Jeg hadde blitt utslitt av din timeplan. Både studerer og jobber selv, og hadde jeg hatt husdyr i tillegg å passe på så hadde jeg vært utslitt. Da blir det lite vennetid.

Syns likevel det er dårlig å komme med svada-prat, altså at hun sier at hun savner deg men gjør ikke noe med det. 

Anonymkode: 2e0a5...b56

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, vet ikke om det er relevant, men forteller hvordan vi ordnet det. Vi er en gjeng med 8 venninner men alle er voksne (>30), flere har barn, alle jobber, trener eller har andre ting, så det ble lite treff og vanskelig å samles. Det som hjalp er at vi avtalte å møtes en gang i måned - la oss si første onsdag i hver måned - på en kaffe midt i Oslo etter arbeidstiden. Vi opprettet facebook-gruppa hvor det arrangeres en event hver måned, på en kaffe. Så sier folk ifra hvem kan komme og hvem som ikke kan komme. Av og til vi er så mange som alle, av og til bare tre stykk, og oftest sånn midt i mellom. Men det funker og det fungerte nå ganske bra i to år. Fordi det er faktisk sånn nå at alle har egne planer og eget liv, og det er ikke alltid det passer å møtes. Det er ikke sikkert du trenger å ta det personlig, det er det jeg mener. 

Anonymkode: 06390...108

 

Jeg opplevde det samme som trådstarter da jeg flyttet tilbake til hjembyen min. Løsningen ble som over: jeg startet en syklubb rett og slett. Ikke det at noen hverken sydde eller strikket da (vi var knapt 20 år) men vi møttes 1 gang hver måned hos hverandre. De første årene var det potetgull, sjokolade og pepsi max det gikk i, og ettersom vi ble eldre ble det mer typisk klubbmat som salat, pai og litt dessert. Jeg samlet mine ungdomsvenninner, og vi fikk det til å funke! Nå er vi snart 40 år og møtes fremdeles en gang pr måned. For oss ble det lettere å møtes på denne måten, også når vi satt midt i babytiden alle mann (dvs kvinner da hehe)

Det er ikke lett å få til impulsive møter, men planlegger man og avtaler feks hver første tirsdag i måneden er det lettere. Senere år opprettet vi facebookgruppe, hvilket har gjort møtene våre enda lettere å huske på. Jeg er kjempeglad i mine klubbvenninner og gleder meg til vi møtes.

Anonymkode: 987a7...37c