Far som stadig vekk svikter, oftere og oftere..

[AnonymBruker]

Kort forhistorie: Vi er begge tidlig i 30-årene. Var sammen med far i 10 år, fikk barn, var sammen i ett år før han valgte å flytte. Ingen krangling eller utroskap, kun at far fant ut at det ikke "passet ham allikevel". Planen var vanlig samvær i starten, med sikte på 50/50 når barnet ble stort nok, han har alltid hatt mulighet til å ha barnet når som helst utover dette, og han betaler heller ikke bidrag, men sparer på egen konto til barnet og bidrar når det trengs til større ting. Samarbeid har vært helt fint, ingen konfilkter, og vi har hele tiden pratet mye om ting som gjelder barnet. Ingen av oss har nye partnere.

Barnet er nå 5,5 år. Det siste halvannet året har far fortsatt å ha vanlig samvær, men han velger bort ferier og spesielle dager med barnet (f.eks: 17. mai i år var hans, men han ba om at jeg hadde barnet i stedet). I sommer ønsket han bare å ha én uke ferie med barnet, mens han selv hadde totalt 4 uker. Det har vært mange ting i barnehagen som han har lovet barnet å komme til, men som han dropper uten beskjed. Sist nå i dag, så dukket han ikke opp på Lucia-feiring i barnehagen, selv om han hadde lovet barnet å komme. Han har ikke hatt problemer ift jobb og avspasering om det er ting i arbeidstiden, så med mindre det har skjedd noe der som han ikke vil fortelle om, så skal det ikke være dét som er problemet. 

Tidligere har jeg dekket over ved å ikke nevne at pappa kommer, så barnet ikke blir skuffet men heller gledelig overrasket om han dukker opp. Men nå lover han jo barnet selv at han skal komme, men dukker allikevel ikke opp. Barnet blir skuffet og lei seg, og lurer jo på hvorfor. Barnet har selv spurt om å få komme, og han har sagt det ikke passer. Har forsøkt å prate med ham, men får ikke svar på ting utenom helgesamvær. Han opprettholder helgesamvær, men absolutt ingenting utover det, verken på eget initiativ eller når jeg eller barnet spør. 

Hva gjør jeg nå? Barnet elsker pappaen sin, koser seg når de har helgesamvær og han er flink med barnet når de er sammen. Men han kan ikke fortsette å skuffe barnet sånn. JEG bryr meg fint lite, da jeg bare er glad for å ha de ekstra dagene. Men når han stadig oftere bryter løftene han har gitt til barnet, og jeg sitter med gråtende 5-åring som lurer på hvorfor pappa ikke kom allikevel, så begynner jeg å bli rimelig møkklei, for å si det pent. Familievernkontoret er ikke aktuelt for ham, han har sagt at han ikke kommer til å møte når jeg har spurt om det. Foreldrene hans er like oppgitte som jeg er, de vet om situasjonen ettersom noe av det han har avtalt og droppet har gått utover dem også (bl.a ferie som han avyste både for barnet og for dem).

 

Anonymkode: 08f03...17a

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at far glemmer hvilke dager begivenhetene (som

lusia) er på? I så fall kan du jo sende noen tekstmeldinger/ bilder som minner han på det: først type:"husk at xxx feirer lusia i morgen, og så kvelden før et bilde av barnet m kostyme på og skriv : " en som gleder seg til lusia i morgen/ dag" .. Det er self ikke ditt ansvar, men ofte er det lettere å følge med når man faktisk har barnet og er den som henter/ får oppdatering i barnehagen o.l

 

Anonymkode: 82398...6a8

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det tenkes at far glemmer hvilke dager begivenhetene (som

lusia) er på? I så fall kan du jo sende noen tekstmeldinger/ bilder som minner han på det: først type:"husk at xxx feirer lusia i morgen, og så kvelden før et bilde av barnet m kostyme på og skriv : " en som gleder seg til lusia i morgen/ dag" .. Det er self ikke ditt ansvar, men ofte er det lettere å følge med når man faktisk har barnet og er den som henter/ får oppdatering i barnehagen o.l

 

Anonymkode: 82398...6a8

Han får alle mailer og beskjeder fra barnehagen direkte, som jeg, og jeg sender også månedsplaner på mail for sikkerhets skyld. I tillegg prater han jo med barnet, og når barnet spør om han kommer på f.eks Lucia (barnet var der i helgen, 2 dager før), og han sier ja, så vil jeg tro at han klarer å skrive det opp i kalenderen på telefonen. Dager som 17. mai, avtalt sommerferie og Lucia er vel strengt tatt ikke dager man glemmer heller.. 

Anonymkode: 08f03...17a

[AnonymBruker]

Dra han til familievernkontoret. Møter han ikke opp, gjør det igjen. Hjelper det ikke, ber du barnehagen om hjelp, de har vel foreldresamtaler med han tilstede? La de fortelle hvor viktig det er å holde avtaler, og at barnet blir skuffet. De får gi klar beskjed om at slik behandler man ikke barn. 

Anonymkode: 93aa4...659

[AnonymBruker]

Kan virke som at han har fått seg kjæreste...

Neste gang han lover barnet  og ikke kommer, ville jeg latt barnet ringe å høre med far selv.

Du får dessverre ikke gjort så veldig mye mer... 

Anonymkode: 2b494...791

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dra han til familievernkontoret. Møter han ikke opp, gjør det igjen. Hjelper det ikke, ber du barnehagen om hjelp, de har vel foreldresamtaler med han tilstede? La de fortelle hvor viktig det er å holde avtaler, og at barnet blir skuffet. De får gi klar beskjed om at slik behandler man ikke barn. 

Anonymkode: 93aa4...659

Han stiller ikke til foreldresamtaler lenger heller nei, han var med på de 2 første, så ble det "Det er vel greiest om du tar den, siden du har barnet i hverdagen." Han syns forsåvidt det er "masete" når de voksne prøver å fortelle om dagen når han henter på fredagene også, så det er vel ikke så interessant..

Jeg må nok prøve med FVK ja, se om jeg kommer noen vei der. Virker ikke som at han skjønner at det er trist for barnet, og at han bare lager trøbbel for seg selv i lengden. Eller om han rett og slett ikke bryr seg..

 

Anonymkode: 08f03...17a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan virke som at han har fått seg kjæreste...

Neste gang han lover barnet  og ikke kommer, ville jeg latt barnet ringe å høre med far selv.

Du får dessverre ikke gjort så veldig mye mer... 

Anonymkode: 2b494...791

Om det er en kjæreste som har påvirket dette, så må det ha vært skjult fra alle i over ett år (siden det har pågått såpass lenge, selv om barnet ikke egntlig har merket noe til det før nå i det siste), så det tror jeg ikke.

Også er jeg litt skeptisk til å la barnet "ta del" i konflikten, eller la ham tro at det er jeg som setter opp barnet til å gjøre det. Vet ikke om det er så lurt å gjøre det sånn. Men etterhvert så vil han jo bli konfrontert skikkelig, og det er bare han som taper på det. Hva jeg sier betyr nok ingenting, ettersom han ikke gjør noe med det.

Anonymkode: 08f03...17a