Snakke med barnet om den andre foreldren?

[AnonymBruker]

Trenger råd.. Guttungen er halvparten hos mor og halvparten hos meg. Moren sliter i perioder psykisk, og bor hos voksenpersoner som hjelper henne i hverdagen. De har også mye ansvar for guttungen i mors uker. Nå er guttungen 7 år. Jeg merker på han at han er mer innesluttet og svarer ikke når jeg spør hvordan han har hatt det hos mor.  Han snakker aldri om henne, men voksenpersonene som tar seg av han prater han mye om. De er flinke med han, men er ikke familie. Jeg begynner å lure på om dette er den beste løsningen for guttungen... 

Hvordan prater jeg med han om dette uten å svartmale mor? Han er jo veldig glad i moren sin og lojal. Jeg vet han har løyet til meg om enkelte ting som har skjedd i morens uker for å beskytte mor.. Synes dette er veldig vanskelig! 

Pappa

Anonymkode: 59ace...7ce

[AnonymBruker]

Jeg bør kanskje legge til at min bekymring er at guttungen i stor grad blir oppdratt av mennesker jeg ikke kjenner fordi moren ikke klarer å gjøre det selv. Jeg ønsker å finne ut om hva han føler om situasjonen uten at han føler han må lyve til meg for å beskytte moren sin. 

Anonymkode: 59ace...7ce

[GammelKaktus]

Hva slags personer er fryktelig som er rundt mor? Er det venner eller profesjonelle? Kan du prate med dem?

Ellers mener jeg det er greit å spør barnet hvordan det har det hos mor og den slags. Men når barnet ikke vil svare hvordan det har vært da hadde jeg blitt utrolig bekymret. Har barnet noen deg kan snakke med utenom deg og mor? Helsesøster, psykolog eller noe i den duren, det kan jo være en idé. 

Hvis du kjenner at noe ikke er som det skal så er det kanskje det og da er det greit å finne ut hva det er. Hvis det er slik at mor må ha mange rundt seg for å klare å ta seg av barnet så er det kanskje bedre at barnet bor fast hos deg og reiser på samvær til mor. Iallfall for en periode. 

[AnonymBruker]

Voksenpersonene er venninner. Det føles veldig feil. Men ja, kanskje jeg skal kontakte helsesøster på skolen ang "problemet". 

Anonymkode: 59ace...7ce

[GammelKaktus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Voksenpersonene er venninner. Det føles veldig feil. Men ja, kanskje jeg skal kontakte helsesøster på skolen ang "problemet". 

Anonymkode: 59ace...7ce

Det synes jeg du skal. Har du pratet med mor om hvordan hennes situasjon påvirker barnet? Er hun i stand til å sette barnets behov først?

[AnonymBruker]

Jeg har pratet med henne om dette flere ganger, men det er nok noe mangel på selvinsikt der. Hun er i stand til å se barnets behov i en viss grad. Dette er ofte i forbindelse med ansiktet utad. Men innenfor husets fire vegger føler jeg livet er noe annet enn det som vises. Hun er redd for å vise andre at hun ikke klarer det, og der mener jeg begrensningene for å se barnets behov kommer inn. Han burde nok være hos meg når hun har dårlige perioder, men hun vil ikke det i frykt for at noen skal forstå hvor ille det står til:/ Har foreslått før dette serru:/

Anonymkode: 59ace...7ce

[AnonymBruker]

Jeg ville også tatt en prat med barnets kontaktlærer. Lærere ser barna mye og har en del kunnskap om barns normalutvikling og hva de skal være obs på. En kontaktlærer som har kjent barnet ditt over tid, kan ha sett om han har endret seg/ sett et mønster med påfallende atferd når barnet er hos mor etc. 

Anonymkode: de12d...fd3

[AnonymBruker]

Jeg ville bestilt en time på familiekontoret og spurt de om råd. Forstår godt at du er skeptisk til at en venninne oppdrar han fordi mor ikke mestrer i perioder. Det høres ut som om barnet hadde hatt bedre av et helgesamcær med mor. Kanskje hun da lettere kunne vært tilstede fo han, siden det er kortere tid. 

Følg magefølelsen din og snakk med noen om det. Begynn prosessen med å endre samværet. Dessverre er det sånn at psykisk syke foreldre ikke alltid bør ha så mye som 50/50 samvær. For sin egen, men også barnets skyld. 

Anonymkode: cada9...dde

[AnonymBruker]

Hvorfor bor han ikke hos deg? Dette er uansett ikke noe du skal diskutere med barnet, hva godt gjør det om han sier han trives og alt er bra, eller han mistrives og har det ille? Hvorfor skal det han sier tilegges vekt, du må da VITE hvordan barnet ditt har det? Snakk med skolen. Snakk med moren. Gå på familievernkontoret. Snakk med helsesøster. Snakk med andre slektninger. Snakk også med barnet selvfølgelig, men mest av alt, ta deg av barnet selv ved det minste tvil. Snakk med disse venninnene også hvis de er viktige omsorgspersoner for ham.

Anonymkode: 1e035...741

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger råd.. Guttungen er halvparten hos mor og halvparten hos meg. Moren sliter i perioder psykisk, og bor hos voksenpersoner som hjelper henne i hverdagen. De har også mye ansvar for guttungen i mors uker. Nå er guttungen 7 år. Jeg merker på han at han er mer innesluttet og svarer ikke når jeg spør hvordan han har hatt det hos mor.  Han snakker aldri om henne, men voksenpersonene som tar seg av han prater han mye om. De er flinke med han, men er ikke familie. Jeg begynner å lure på om dette er den beste løsningen for guttungen... 

Hvordan prater jeg med han om dette uten å svartmale mor? Han er jo veldig glad i moren sin og lojal. Jeg vet han har løyet til meg om enkelte ting som har skjedd i morens uker for å beskytte mor.. Synes dette er veldig vanskelig! 

Pappa

Anonymkode: 59ace...7ce

Vil anbefale deg å kreve full tid med ditt barn 100%.

Bestill time på Familievernkontoret og møte opp og legg frem kravet om at mor må hvile/bli frisk 1-2 år fremover. Lag avtale for ett år om gangen. 

Fortell åpent om mors psykiske situasjon. Si at du tenker på barnets beste!

 

Hvis mor nekter å la deg få ha barnet deres 100% i ett år om gangen så bør Barnevernet varsles  - fordi det ikke er sunt for barnet å være hos moren på en stund, 

Anonymkode: 7446e...d64

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bør kanskje legge til at min bekymring er at guttungen i stor grad blir oppdratt av mennesker jeg ikke kjenner fordi moren ikke klarer å gjøre det selv. Jeg ønsker å finne ut om hva han føler om situasjonen uten at han føler han må lyve til meg for å beskytte moren sin. 

Anonymkode: 59ace...7ce

Dette høres ikke ut som en god situasjon.

Er det mulighet for at du kan ha mer omsorg enn 50% for en lengre periode?

Anonymkode: 813d7...953

[Gjest Marillia]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil anbefale deg å kreve full tid med ditt barn 100%.

Bestill time på Familievernkontoret og møte opp og legg frem kravet om at mor må hvile/bli frisk 1-2 år fremover. Lag avtale for ett år om gangen. 

Fortell åpent om mors psykiske situasjon. Si at du tenker på barnets beste!

 

Hvis mor nekter å la deg få ha barnet deres 100% i ett år om gangen så bør Barnevernet varsles  - fordi det ikke er sunt for barnet å være hos moren på en stund, 

Anonymkode: 7446e...d64

Signerer denne!

[TheGirlWhoWaited]

Jeg tenker at hvis mor er så syk at hun ikke klarer hverdagen uten andre voksenpersoner rundt seg til å hjelpe seg, så er hun ikke den personen sønnen deres skal tilbringe 50% av tiden sin hos. Det skaper for mye usikkerhet og kanskje til og med redsel for ham (uten at jeg vet hvordan mor "oppfører" seg), men jeg synes du skal undersøke muligheten til å ha gutten på fulltid, så kan han besøke mor - i hvert fall for en periode.

[Peter007]

Du burde vel tenke på at barnet fikk bosted hos deg . 

[Siri_H]

Dette høres ut som en sak hvor det bør vurderes en endring i omsorgsfordelingen.

Bestill en time til dere på FVK, fortell mor hva du er bekymret på i fht. sønnen deres. Spill litt åpent inn til mor at du ønsker hovedomsorgen, men be henne definere hvor mye hun klarer å ha ham og fortsatt være en god mor. Kanskje hun vil ha annenhver langhelg, kanskje hun orker 2 dager i uka. La det være litt opp til henne, jeg antar at hun kjenner seg utilstrekkelig som mor og til en viss grad klarer å se sine egne begrensninger. Dersom dere har mulighet går det an å være fleksibel, han bor fast hos deg og mor har sønnen mer i perioder hvor hun er god og mindre når hun er dårlig. Jeg antar at hun ikke ønsker saken i retten ettersom hun er psykisk syk, og at det derfor er gode muligheter for at dere klarer å bli enige.

Jeg tror det viktigste er at du er tydelig på at du ikke ønsker å "frata" mor sønnen sin, men at det akkurat nå er slik at han bør være mest hos deg en for en periode framover. Kanskje dere kan avtale at barnefordelingen skal evalueres en gang i året på en time hos FVK for eksempel? Hvis du er åpen for å vurdere delt omsorg på nytt dersom mor blir friskere og er stabil kan du jo si det, slik at mor skjønner at dette kan være bare for en periode.

Lykke til!

 

[boblevann]

Prøv å prat med mor om 100%  omsorg for gutten en periode, og så kan hun heller ha helge- og/eller feriesamvær. Dette høres ikke sunt ut for gutten i det hele tatt, selv om han er lojal. Man hører stadig om barn som beskytter foreldre som mishandler og voldtar dem. Sier absolutt ikke at det skjer her - det bare sier litt om hvor lojal barn er mot foreldrene uansett tilstand. 

Prøv å snakk med mor, og legg det frem på en måte som gjør at hun forstår at du vil hjelpe henne med avlastning. Hvis hun setter seg på bakbeina, snakk med familievernkontoret, og i verste fall barnevernet..