Om ensomhet og nettverksbygging

[Thyra]

Det er mye snakk om ensomhet i dag. Om mennesker som ikke har noe, eller lite nettverk. Ingen å omgås,  ingen å be om hjelp i hverdagen,  ingen å feire jul med. Det virker som om det er en del forståelse for at mange sliter med dette. Det arrangeres jul for enslige, noen velger å invitere en ukjent julegjest som ikke har noen å feire med. Noen trives i sitt eget selskap,  men mange skulle gjerne hatt større nettverk. Noen vil så gjerne,  men vet ikke helt hvordan de skal få det til. Ikke alle er like utadvendte. Noen ganger tar det tid å få et nettverk når man flytter til et nytt sted.

I en annen tråd her er det mange som hevder det er en plikt å skaffe seg et solid nettverk. At en enslig mor i full jobb bør klare det på få måneder på et nytt sted. Null forståelse for at det kan være vanskelig. 

Hva tenker dere om dette?  Er det bare å gå ut og skaffe seg venner og nettverk? 

 

[ajarRun]

Selvsagt kan det gjøres, men det er vanskeligere på små steder enn på store steder. Og det er vanskeligere når man jobber enn når man studerer.

[Thyra]

1 time siden, amativeReflection skrev:

[Thyra]

1 time siden, amativeReflection skrev:

Selvsagt kan det gjøres, men det er vanskeligere på små steder enn på store steder. Og det er vanskeligere når man jobber enn når man studerer.

Men hvordan kan noen tenke det er en plikt,  når det er noe såpass mange sliter med? 

[ajarRun]

4 minutter siden, Thyra skrev:

Men hvordan kan noen tenke det er en plikt,  når det er noe såpass mange sliter med? 

Selvsagt ikke en plikt, men det er fjottete å klage hvis man ikke gjør en egeninnsats.

[Thyra]

1 minutt siden, amativeReflection skrev:

Selvsagt ikke en plikt, men det er fjottete å klage hvis man ikke gjør en egeninnsats.

Men om de har prøvd men ikke får det til?  Om de har direkte sosial angst? Og hvordan gå fram, det er ikke bare å være frempå og invitere seg selv. Kommer man til et nytt sted kan det føles som om alle har nok med sitt og har de vennene de trenger.