Gå til innhold

Seksualitet etter overgrep/incest


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei, har tenkt litt på dette i det siste, og lurer på om noen har samme erfaring. 

Jeg ble utsatt for overgrep av min bestefar når jeg var 10-14 år (alder er noe uvisst, men rundt der. Det skjedde dog flere ganger og utartet seg i ulike situasjoner og episoder). Siden jeg var så ung når hendelsene skjedde, så er dette blitt mitt første kjennskap til seksualitet, selv om det ikke var voldtekt var det både et tillitsbrudd og forsøk på å stimulere meg (og seg selv antageligvis) ved hjelp av klitorisberøring osv. 

La meg si med en gang at jeg har fått støtte av familie og vunnet rettsak årene etter, så jeg føler jeg er over det, dette preger meg ikke i hverdagen.

Jeg har alltid tenkt at jeg tenner på å bli dominert, jeg liker ikke å ha kontrollen når jeg har sex. Jeg har også vært ganske ukritisk med hvem jeg har ligget med, og klarer ikke å få utbytte av sexen om jeg ikke vet at motparten nyter det. Klarer sjeldent å si nei, og dårlig på å sette grenser. Om ting begynner å gjøre vondt (blir sår etc), gir jeg gjerne ikke beskjed om det fordi jeg setter partnerens nytelse over min egen på en måte. Jeg tenner på voldtekstfantasier, og at jeg blir utnyttet. Tanken har ikke slått meg at min seksualitet bygger på overgrepene, selv om det på en måte er logisk, siden det er det første jeg har blitt presentert for. Men det slo meg da jeg sa til typen min at jeg var litt sår, og at han ikke hadde noen problemer med å slutte med en gang. Jeg ble veldig forvirret, jeg er ikke vant til å bli behandlet slik, og jeg merket at jeg nesten hadde lyst til å bare fortsett for ikke å skuffe han. (Han vet ikke om overgrepene enda.)

Så jeg begynte å google da, hvorfor kjente jeg på denne forvirringen, og hvorfor ville jeg egentlig fortsette når det ikke var godt for meg? 
 

 

Jeg siterer fra noen sider: 

Fra: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=389861&a=3

"Mange opplever at egne følelser og egne behov ikke betyr noe. Den første som gjorde oss oppmerksom på hvordan dette oppleves for partner, var en kvinne i et lesbisk parforhold. Hun følte at hun ble satt i overgriperens rolle. Det var ikke noe gjensidig samspill i seksualiteten. Hun kom til et seksuelt koldtbord: «Bare forsyn deg du, jeg serverer!»

Dersom en har blitt introdusert til seksualiteten gjennom et misbruksforhold, vil en lett etablere en forestilling om at seksualitet i seg selv er forbundet med overgrep. Selv om en har en intellektuell kunnskap om at seksualitet er en likeverdig del av et kjærlighetsforhold, vil en ha en annen kroppslig erfaring, og oppleve seksualiteten som truende og farlig.

Ofre for seksuelle overgrep vil ofte ikke vite hvor grensene går, fordi de ikke har lært samspillet i «forhandlingene» mellom to likeverdige parter. Resultatet er at grenser blir enten – eller: Enten stenger en alle seksuelle følelser ute, eller en åpner opp for promiskuøs seksuell utagering."

 

 

Sitat fra SMISO: https://www.sentermotincest.no/nb/node/97

"De har ofte liten eller ingen glede av sitt seksualliv og kan ha sex bare for å tilfredsstille andre, uten tanke for egne behov. Mange har lært seg å stenge av sine egne følelser og handler mekanisk i situasjonen. Dette er ikke et godt seksualliv, men heller en forlengelse av overgrepssituasjonen. Incestutsatte får bekreftet at de er til for andres behov, - et objekt som ikke er verdt å ta hensyn til. Når man er utsatt for incest og i tillegg har levd seksuelt utagerende på denne måten, vil dette forsterke følelsen av å være ”skitten”, ”billig”, ”brukt”, ”horete” og ”verdiløs”. Disse kvinnene og mennene er ofte ukritiske til hvem de ligger med og er grenseløse i forhold til kontakt med andre mennesker."

 

Og jeg kjente meg skremmende igjen i dette, dog har jeg havnet på den "seksuelle utagerende" delen, og ikke motsatt. Føler dette er et stort tilbakeslag for meg, da jeg har følt at jeg har kommet over dette nå. 

Vil dette bety at hele mitt tenningsmønster er preget av han som forgrep seg på meg? Hvordan skal jeg snakke med kjæresten om dette, og hvordan skal jeg forholde meg til dette selv? Bør jeg bearbeide dette på noen måte, er det andre med samme erfaringer? 


 

 

 

 

 

 

 



 

Anonymkode: 83fd8...0d9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vet ikke, men jeg har det omtrent som du. Har innimellom tenkt at det kan ha en sammenheng, men det er aldri noe jeg har reflektert over. Før nå. Du har ganske sikkert rett, men jeg vet ikke hvordan du skal snakke med kjæresten om det. Kanskje bare si det rett ut, eller vise ham det du har skrevet her? Overgrepene preger meg ikke i hverdagen slik jeg kan se det( mulig det gjør det uten at jeg er klar over det/ på måter jeg ikke ei klær over/ bevisst på). Mannen min vet hva som har skjedd, men vi har aldri pratet mye om det. Det er ikke vanskelig å fortelle om det, rent klinisk,- men å skulle beskrive hva jeg følte og hvordan jeg opplevde ting er noe jeg ikke klarer å snakke om uten at det oppleves som særdeles vanskelig og ikke minst ubehagelig. En følelse av skam, ekkelhet og emosjonell kvalme kanskje...

Anonymkode: b6fe9...6e5

Skrevet

Dette er nok noe du må finne ut av selv, men selv pleier jeg å si jeg har mitt tenningsmønster på TROSS av min oppvekst, ikke pågrunn av. 

Men satt med samme tankene som deg for bare noen år siden.
Håper du klarer å snakke med typen din, og at dere sammen finner ut av dette. 

Grenser er viktige, spessielt i lek med maktforskyvning. (Dominans)

Skrevet

Det du siterer er sjokkerende riktig. Jeg også har det sånn. 

Anonymkode: 6edab...60b

Skrevet

Du kan jo begynne med å lytte til kroppen din og fokusere mer på din egen nytelse. Del tankene dine med kjæresten, han høres ut som en ordentlig fyr. Sammen kan dere skape et sexliv som er likestilt og som har fokus på begges nytelse. Prøv å slapp av og motta nytelse, du har like mye rett på det som han.

Det kunne kanskje også være lurt å ha en time hos psykolog eller sexolog? Slik at du får sortert tankene dine og får hjelp til å takle følelsene rundt dette.

Skrevet

Kvinner og menn kan tenne på å bli dominert uten at de har vært overgrepsofre og uten at det er destruktivt, så det behøver ikke være knyttet til overgrepet. Men dette med mangelfull grensesetting er mer destruktivt og jeg tenker at den biten er mer sannsynlig en følge av overgrep. Jeg er ikke psykolog, men jeg har et par venninner som (uanhengig av hverandre) som har gått i terapi og lært seg å sette grenser. Så det tror jeg kan trenes opp. Og jeg tror det vil være sunt for deg, og vil også kunne føre til utvikling seksuelt.  

Anonymkode: 0639c...fb3

  • Liker 2
Skrevet

Jeg ble grovt misbrukt som barn, av min far. Fra jeg var 3-9 år. Men litt takket at jeg fortrengte dette, så har jeg et ganske bra forhold til sex. Startet i tenårene å få Flash backs, men i starten var det bare minner av tafsing, de verre minnene kom først i 20 årene. Og da hadde jeg allerede et sexliv. Og jeg var gift, så det var med samme mann, og dermed trygt. Og jeg var veldig sta som ung. Så jeg var så bestemt på at første mannen jeg skulle ha sex med, skulle jeg være i et seriøst forhold med. Og jeg har ikke hatt sex med noen jeg ikke ønsket å ha sex med, i voksen alder. Foretrekker sex i forhold. Og sex med følelser gir meg mye. Det negative er at i forhold, sier jeg aldri nei til sex, og sex er for meg kjærlighet. Så blir jeg avvist av mannen jeg er sammen med, så blir jeg såret, og tar det personlig. Jeg har og et veldig stort behov for sex i forhold. Fordi det for meg er en bekreftelse på kjærlighet. Og jeg trenger en god del bekreftelse. Men jeg setter jo grenser og, jeg har ikke analsex, eller gjør andre ting jeg ikke liker. Og jeg har helt normal sex. Men jeg sliter mest da jeg onanerer, for at jeg skal komme da, så må det være med voldtekter, gjerne flere menn, og noen ganger er jeg et barn igjen, som blir voldtatt. Og de gangene den fantasien kommer, så følger det jo med skam etterpå og. Og jo eldre jeg har blitt, og alt av minner er på plass. Så trenger jeg lenger tid, før jeg klarer å ha sex med en ny. 

Anonymkode: ca117...301

  • Liker 1
Skrevet

TS her:

Dere som kjenner dere igjen i det jeg har sitert, har dere tenkt noe på behandling for dette?

Anonymkode: 83fd8...0d9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...