deprimert?

[AnonymBruker]

Ble satt ut I dag..

 

Kom til min søster som har hatt det litt vanskelig da det er familiekonflikt på samboeren sin side. Har pågått I ett par år nå eller noe. Da jeg kom dit I dag var hun helt ferdig. Hun var så utslitt at hun klarte ikke å skjule det. Som regel sier hun det er vanskelig, men at det går greit eller fremover. I dag åpnet hun seg mer enn noen gang. 

 

Alt styret begynte å bli vanskeligere for hun har I flere år, helt siden ungdomskolen hatt ett ønske om å dø. (Hun runder snart 30 nå). Helst ikke ta livet av seg, men at det skal være sjebnen hennes. Hun hadde flere ganger hatt lyst å kjøre av veien og  bare håpe at flyet styrtet osv, men igjen så ville hun ikke dø heller nå som hun har ett barn fordi hun vil ikke bli borte fra barnet. Heller hadde hun ikke lyst å bli borte fra de som bryr seg for hun vil ikke at andre skal være lei seg, men hun går konstant med en følelse at hun lever for andre. For kun seg selv vil hun ikke være her. Hun var skikkelig trist, men også sint.. Etter hvert begynte hun å gråte da hun fortalte at noen ganger skulle hun ønske at hun mistet nevøen min (naturlig) slik at det kunne bli litt enklere for henne å forsvinne fra denne jorden, men igjen ikke å gjøre noe selv for hun vil ikke såre resten av familien. Hadde hun fått bestemt så hadde hele verden gått under I morgen for da satt ingen igjen. Søsteren syntes det var helt grusomt at hun skulle ha slike syke tanker, og I hvert fall så fint hun hadde hatt det. Tankene var det ingen som var skyld I,  men når hverdagen ble tøff så tok skyldfølelsen over. Hvorfor hun gikk med slikt tull I hodet. 

 

Disse følelsene var slike hun gikk med og derfor ble disse så vanskelige å ha I tillegg til at hun må megle med den andre familien og prøver så godt hun kan å være en klippe. Jeg spurte om hun ikke ville ha noe hjelp eller noen å snakke med. Hun svarte at det hadde hun vurdert, men at hun også var blitt vandt med at disse tankene kom å gikk. I tillegg nå som hun er mor så er hun redd for at ting skal bli vridd og vrengt på slik at barnet skal bli innblandet, og I verstefall tatt bort. Hun føler at alle disse greiene er blitt en del av henne som hun kan godta, men at den andre familien river henne ned slik at hun ikke klarer å være begge deler på seg.

 

Hva gjør jeg???

Anonymkode: 219d2...06c

[AnonymBruker]

Skrev litt fort... men I slutten skal det stå bære. . Og oppi der søsteren min**

Anonymkode: 219d2...06c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skrev litt fort... men I slutten skal det stå bære. . Og oppi der søsteren min**

Anonymkode: 219d2...06c

Du må prøve å få henne til å gå gå til fastlegen. Hun trenger medisin er og psykologhjelp.

Anonymkode: 5c0c8...ee9

[AnonymBruker]

Hun bør få hjelp! Ikke minst for barnet sin skyld. Det er ikke slik at barn blir hentet av BV dersom mor er deprimert. Jeg har vært til behandling hos lege og psykolog to ganger for depresjon, men det har ikke vært snakk om det. Hvis far er oppegående og barna er godt ivaretatt, er det jo ingen grunn til det. 

 

Anonymkode: dc48b...ef9