Egen lykke eller foreldres behov?

[AnonymBruker]

Vi er i en situasjon hvor vi må bestemme oss for om vi skal flytte til min manns hjemsted. Han ønsker det, men alt i meg stritter imot. Det er et knøttlite sted uten naboer, ingen barn i gåavstand, må kjøre til butikken etc. Jeg er byjente og elsker livet her. Vi har ingen venner på hans hjemsted, men et bra nettverk her i byen. Han ønsker å flytte dit for å kunne ta vare på foreldrene sine når de blir gamle (de er foreløbig relativt spreke og er aktive med hobbyer og reising), og de har nok også en viss forventning til at han flytter hjem. Hans søsken bor alt fra 1,5-10 timer unna. Vi bor i flyavstand nå. Jeg ser poenget hans og forstår ham på en måte, men mener også at vår trivsel veier enda tyngre. Jeg er villig til å bruke mye av feriene og også noen helger ellers til å reise dit. Vi vet jo heller ikke når og om de vil trenge vår hjelp. Kanskje forblir de spreke i 10 år til, kanskje dør de plutselig før de rekker å bli pleietrengende (håper selvfølgelig ikke det skjer, men poenget er at jeg synes det blir dumt å legge opp vårt liv etter noe vi ikke har kontroll over). Men er jeg egoistisk?

Anonymkode: d9c31...517

[moroklompen]

Nei, jeg er helt enig med deg. Man kan ikke dra barna ut av miljøet sitt og skole basert på en tenkt situasjon som kan oppstå i fremtiden. Dette hadde jeg satt meg på bakbeina til når det eneste argumentet er å hjelpe foreldrene om de skulle bli syke i fremtiden.

[bondevett]

Jeg skjønner ikke helt årsaken til forventningen. Skal han ta over noe? En gård? Er han eldst? Hvorfor denne forventningen om at han skal flytte hjem? 

[moroklompen]

Så syntes jeg det er mer naturlig at foreldrene flytter nært der en av barna bor når de blir eldre og ønsker å ha familien nært ikke andre veien. 

[TaraMa]

Tenker at man først og fremst skal være litt egoistisk! Man skal ikke flytte til et sted man egentlig ikke ønsker, på grunn av at foreldre KAN bli pleietrengende! Tenker at dere må sette dere ned og snakke ut om dette som et par. Begge må få sagt hva dere tenker om en evt flytting. Hvis han veldig gjerne ønsker å flytte, til tross for at du ikke ønsker det, så kanskje man kan inngå et kompromiss i form av å flytte til en by som er nærmere foreldrene hans..? Men dette må jo selvsagt veies opp mot ulempene i form av å dra ungene ut av bhg/skole, venner m.m.. Uansett så mener jeg at det viktigste er at man er lykkelig der man bor i dag! Hvis man er det, ser jeg ingen grunn til å flytte fra det - spesielt når ene parten ikke vil flytte til dette stedet! Begge må ønske å flytte! Lykke til!

[Gjest Margit Spat]

Med fare for å overtolke ting her: er det ikke slik at det dere EGENTLIG må velge mellom er ditt ønske eller din manns ønske? En av dere kommer ikke til å vinne uansett, og hva som skal veie tyngst for akkurat dere, må dere nesten finne ut av selv. Er du egoistisk? Ja, det er du, men det er din mann også. Samme hva dere lander på, så kommer (minst) en av dere til å måtte gi seg litt mer enn den andre. 

En mellomløsning er kanskje å flytte til nærmeste litt større sted i nærheten av der han kommer fra. 

[regine]

14 minutter siden, Margit Spat skrev:

Med fare for å overtolke ting her: er det ikke slik at det dere EGENTLIG må velge mellom er ditt ønske eller din manns ønske? En av dere kommer ikke til å vinne uansett, og hva som skal veie tyngst for akkurat dere, må dere nesten finne ut av selv. Er du egoistisk? Ja, det er du, men det er din mann også. Samme hva dere lander på, så kommer (minst) en av dere til å måtte gi seg litt mer enn den andre. 

En mellomløsning er kanskje å flytte til nærmeste litt større sted i nærheten av der han kommer fra. 

ikke helt enig i dette, de BOR allerede et sted hvor mor og barn (og kanskje far, det sier HI intet om) trives fra godt til helt greit. Der har de nettverk, jobb og venner. Det å bevare status quo mener jeg dermed trumfer det å flytte til et nytt sted når kun 1 av de vil.

Og å flytte begrunnet med mulig pleiebehov i alderdommen? Da lurer jeg på mannens yrke, om han mener han skal ta over denne jobben, dersom det skjer.

I tillegg er dette et lite sted, mye vanskeligere å bygge nettverk, og hva med jobb? Må dere pendle for å finne relevante jobber?

Det vil også være mye vanskeligere å flytte tilbake igjen dersom det viser seg at mistrivselen til TS (og muligens unger) er såpass stor at det går utover livskvaliteten, fordi da har de på en måte "tatt valget".

En annen sak er at jeg heller ikke ville flyttet når "alt i meg stritter imot" som TS formulerer det.

Du er kanskje egoistisk - men jeg syns ikke hans begrunnelse for å ville flytte "hjem" er særlig god eller på noe vis mindre egositisk.

[LittleBabyBlue]

Føler jeg er veldig kynisk nå, men hvor lykkelig ville du blitt hvis dere flyttet? Ville forholdet ha tålt den påkjenningen hvor ene parten føler seg isolert, alene og må leve på mann og svigerfamilies premisser? Tenker bare på alle disse trådene hvor man har flyttet langt fra nettverket, forholdet har ryki og så er man stuck, for man kan ikke flytte tilbake med barna uten eksens samtykke.

[AnonymBruker]

Her tenker jeg på barna først og fremst. Du skriver at det ikke er andre barn i nærområdet. Hvor artig blir egentlig dette for barna deres, dersom de har lekekamerater innen gangavstand nå? Hvor lang vei får de til skolen? Ønsker dere å måtte være taxi for barna deres daglig slik at de får besøke venner og deltatt på fritidsaktiviteter? 

Dersom foreldrene hans blir pleietrengende i fremtiden får de innvilget hjemmesykepleie, evt. sykehjem dersom det blir aktuelt. Er de forholdsvis oppegående og ønsker mer hjelp samt nærhet til familie er det faktisk ingenting i veien for at de flytter, og ikke dere. 

Anonymkode: e68b3...dea

[AnonymBruker]

Og hva med dine foreldre? Hva hvis de blir pleietrengende? Hvor bor de? Jeg regner med at dere ikke kommer til å bo i nærheten av dine foreldre også dersom dere flytter til mannens hjemplass? 

Anonymkode: e68b3...dea

[AnonymBruker]

Ville absolutt ikke flyttet på dette grunnlaget. Hvis familien skal flytte, så må det være fordi begge de voksne ønsker det og kan se for seg et godt liv på dette stedet, ikke bare for å hjelpe eldre mennesker. Hvis man skal flytte på landet, må det være med en plan om hva man skal holde på med der, hvordan man skal fylle dagene sine, og hvilke jobbmuligheter man har. Om man er en friluftstype som elsker stillhet og naturskjønne omgivelser, så er det sikkert topp å flytte til et slikt sted. Men om den ene er en mer urban person som trenger litt tempo rundt seg og et vidt spekter av fritidstilbud, så gir det ingen mening. Å flytte langt fra nettverket sitt til et sted man ikke ønsker å bo, for å ta vare på svigers, høres ut som oppskriften på depresjon.

Dessuten - hva gjør du om forholdet tar slutt, og dere har delt omsorg for barna? Da blir du i realiteten stuck på dette stedet, helt til barna er store. Det er mange som har gått i den fella. Viktig å bosette seg et sted hvor man trives uavhengig av partner.

Skjønner at mannen din savner å bo nærmere hjemstedet og familien sin, men det må i så fall gå an å gjøre et kompromiss. Hva med å spare til en liten hytte i nærheten av hjemstedet hans? Et sted å reise til i ferier, og hvis foreldrene blir gamle og skrale, så kan han trå til for dem når han er på hytta. Å hjelpe gamle foreldre bør uansett fordeles mellom søsken. Blir de virkelig skrale og syke, så må de på pleiehjem.

Anonymkode: 1500c...c23

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. Det var utrolig godt å høre at jeg ikke er helt urimelig. Jeg er veldig i tvil om forholdet tåler den påkjenningen det vil være for meg å flytte. Vi kan gjerne ha hytte i nærheten. Ikke noe problem. Men ikke bo der. Jobbmessig vil det være ok, men med litt reisevei og relativt lite fagmiljø. Kan ikke måle seg med det vi har nå. Mannen trives veldig godt her vi bor nå. Mine foreldre bor et stykke fra begge stedene, men jeg har to søsken som begge bor i nærheten av dem. Ikke enkelt, men veldig fint å få synspunkter på dette. Det er klart vi på en måte er egoistiske begge to, men jeg ser at vi har det bra nå, og tror ikke alternativet er like bra (langt derifra).

Anonymkode: d9c31...517

[Alice123]

Jeg hadde ikke flyttet. Husk at om det blir slutt (og du påpeker allerede nå at det vil bli en belastning på forholdet) så vil du være stuck på eksens bittelille hjemsted, uten egen familie eller nettverk. Jeg kjenner til et par damet som har gått i den fella (for å ikke snakke om de tusen trådene her på KG om akkurat dette), og det ønsker jeg ingen.

Forslaget om fritidsbolig på mannens hjemsted virker for meg som et godt kompromisd

[Mousj]

Vi bor på et sted som er slik du beskriver, og det er helt klart en egen livsstil. Jeg stortrives fordi jeg er optatt av friluftsliv, jakt, matlaging og sanking, har godt nettverk og  en veldig sosial jobb. I tillegg reiser vi en del utenlands og oppsøker byen når vi vil. Men det er utrolig mye kjøring på barn, og ting må planlegges. Butikken stenger klokka 8 og det er ingen cafeèr. Jeg har hatt  mange kollegaer som har flyttet hit for det gode liv på landet, men som etter en stund har valgt byen tilbake. Det blir for kjedelig . Vi hadde aldri flyttet hit dersom vi ikke var 100% innstilt på det, hele familien. Jeg ville i allefall ikke forhastet meg i ditt tilfelle, og utsatt hele beslutningen en del år til.

[AnonymBruker]

1 time siden, Mousj skrev:

Vi bor på et sted som er slik du beskriver, og det er helt klart en egen livsstil. Jeg stortrives fordi jeg er optatt av friluftsliv, jakt, matlaging og sanking, har godt nettverk og  en veldig sosial jobb. I tillegg reiser vi en del utenlands og oppsøker byen når vi vil. Men det er utrolig mye kjøring på barn, og ting må planlegges. Butikken stenger klokka 8 og det er ingen cafeèr. Jeg har hatt  mange kollegaer som har flyttet hit for det gode liv på landet, men som etter en stund har valgt byen tilbake. Det blir for kjedelig . Vi hadde aldri flyttet hit dersom vi ikke var 100% innstilt på det, hele familien. Jeg ville i allefall ikke forhastet meg i ditt tilfelle, og utsatt hele beslutningen en del år til.

Det høres ut som en god løsning for dere, og jeg er sikker på at både barn og voksne kan ha det fantastisk på et lite sted. Jeg har imidlertid ingen interesser som du nevner. Jeg elsker trafikken, butikkene, kafeene og alle menneskene i byen. Trene gjør jeg på treningssenter, og naturen jeg har i byen, holder i lange baner for meg.

Anonymkode: d9c31...517

[AnonymBruker]

Når dere alle trives så godt der dere bor nå, så synes jeg dere skal bli. Hvis foreldrene hans skulle trenge pleie i fremtiden, så kan dere ha endret mening da, eller en av de andre søsknene har kanskje flyttet dit innen da. Eventuelt kan jo foreldrene flytte nærme dere eller en av de andre barna.

Anonymkode: 41224...f6a