Er hun virkelig en god venninne?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg egentlig føler jeg ikke kan stole helt på. Hun er hyggelig og sånt, og hun er den eneste venninnen jeg har, men innimellom sårer hun meg veldig.

Hun får meg ofte til å føle meg dum, som om hun kan mye mer enn meg. Jeg har de siste årene slitt mye med stamming og muntlig formulering, og vær gang jeg sier noe litt feil eller formulerer meg helt feil så begynner hun å le skikkelig. Hun snakker også kjempe mye om realfag og kommer med vanskelige begreper så jeg sitter der og ikke forstår en dritt av det hun sier. Jeg sliter mye med konsentrasjon og hukommelse så at hun driver å snakker faglig med å komme med begreper, tall og masse forklaringer gjør meg kjempe forvirret, og dette vet hun, men hun gjør det stadig vekk.

Hun virker ikke interessert i å høre på meg i det hele tatt. Hun snakker hver dag om ting som skjer henne når hun kjører, ting som skjer på jobben hennes, eller om fagene hun ha realfag) og hvor vanskelig det er. Det er liksom de eneste tingene hun snakker om 24/7 og jeg som verken kjører, jobber eller forstår meg på realfag blir jo fort lei av dette. Jeg viser selvsagt interessere så mye jeg kan, men når jeg prøver å snakke om noe annet eller prøver å fortelle om noe jeg selv har opplevd engasjerer hun seg absolutt ikke i samtalen lenger og begynner å snakke om seg selv igjen. 

Hun ignorerer meg så fort en annen person henger med oss.

Hun spør ofte om jeg kan sende henne mine notater og lekser før vurderinger, og som en god venninne gjør jeg dette for jeg vil jo at hun skal lykkes, men har nå lagt merke til at hun ikke gjør det samme for meg. Har en stor prøve i morgen og jeg har tatt notater av alt jeg skal, bortsett fra ett kapittel som jeg sliter skikkelig med. Spurte om hun kunne sende meg notatene hun har fått fra en i klassen (for hun har selvsagt ikke gjort noenting for å forberede seg på denne vurderingen, hun har fått notatene sine av andre), og hun sendte meg notatene etter mye om og men, men hun sendte bare bilde så notatene er skikkelig uklare så jeg ikke får lest noe av det. Dette er første gangen jeg spør om hun kan sende meg egne notater, og de notatene er ikke hennes engang og hun gidder ikke sende de til meg ordentlig engang. For meg virker hun smålig, og jeg syns det er dårlig gjort av henne. 

Alt dette virker sikker kjempe teit for dere, men jeg har holdt ut i et år nå og jeg begynner å bli lei. Jeg har begynt å distansere meg litt fra henne og være forsiktig med å snakke og oppføre mer litt annerledes så hun ikke skal få meg til å føle meg så dum. Det er jo ikke sånn man skal være rundt venner... Rundt venner skal man kunne tulle, men jeg kan ikke gjøre det med henne. Hun oppfører seg så utrolig velsevoksent... Jeg skulle gjerne droppet henne, men hun er den eneste vennen jeg har, og er jeg ikke med henne er jeg helt alene. Vet ikke helt hva jeg er ute etter, men hun sårer meg og får meg til å føle meg mindre verdt enn henne... Hun får meg til å føle meg udugelig liksom... 

Anonymkode: 37ba1...a2e

[AnonymBruker]

Hun er ihvertfall ikke en god venn for deg nå! Jeg anbefaler at du prøver å bli kjent med litt andre folk,  for hun her høres ut som om hun bruker deg for å føle seg bedre.  Eller kanskje hun har problemer....

Anonymkode: e529a...a25

[Gjest O.G.]

Gi blanke i å sende henne notatene dine, hun der som er så smart & sånn må da finne ut av å skrive egne.

[Gjest Catalina Culès]

Nei det syns jeg ikke hun er, hadde kuttet henne ut og heller prøvd å bli kjent med noen nye. Ekte venner driver ikke på slik hun gjør.

[AnonymBruker]

SNAKKER dere sammen da? Det er jo det man gjør med venninner.

"Hvorfor ler du når jeg stammer? Det er et problem for meg så jeg er faktisk ikke komfortabel med at det blir gjort narr av det".

Anonymkode: 7f459...2ee

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

SNAKKER dere sammen da? Det er jo det man gjør med venninner.

"Hvorfor ler du når jeg stammer? Det er et problem for meg så jeg er faktisk ikke komfortabel med at det blir gjort narr av det".

Anonymkode: 7f459...2ee

Jeg konfronterer henne med oppførselen hennes en gang i blant, men jeg er konflikt-sky og liker ikke å ha mer problemer i livet mitt enn det som allerede er så jeg orker ikke starte noe problemer. Jeg gir jo klar uttrykk for at hun sårer meg, men hun kaller meg ofte gretten pga. det. Har jeg en dårlig dag hvor jeg har mye å tenke på kaller hun meg fint gretten, høyt - så alle i klassen kan høre det. 

Anonymkode: 37ba1...a2e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg konfronterer henne med oppførselen hennes en gang i blant, men jeg er konflikt-sky og liker ikke å ha mer problemer i livet mitt enn det som allerede er så jeg orker ikke starte noe problemer. Jeg gir jo klar uttrykk for at hun sårer meg, men hun kaller meg ofte gretten pga. det. Har jeg en dårlig dag hvor jeg har mye å tenke på kaller hun meg fint gretten, høyt - så alle i klassen kan høre det. 

Anonymkode: 37ba1...a2e

Dette problemet ligger hos deg, og din manglende evne til å stå opp for deg selv. Dessverre trer folk over grenser når man ikke setter dem.

Jeg har selv vært konfliktsky hele mitt liv, men er blitt bedre etter at jeg har innsett at det er noe jeg må ta tak i fremfor å gå rundt og håpe at verden rundt meg skal endre seg.

Anonymkode: 7f459...2ee

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som du vet selv vet at det ikke skal være sånn. Dumt å være venner bare for å være det. Hun gjør deg ikke godt, men du blir trykt ned. Man kan jo ha venner man ikke har like god kontakt med som andre. Men siden hun drar deg ned ville jeg kutta det ut. Da er det vel bedre å være alene? Høres ikke ut som det er en venninne du kan bruke til å rådføre deg med eller til å snakke om ting som kanskje blir vanskelig for deg en gang. Jeg hadde kuttet henne ut. 

Anonymkode: 07181...ee4

[Magnifique]

Hei  

'Hun ignorerer meg så fort en annen person henger med oss'. Ts, venninna de er ingen god venninne! Gode venninner inkluderer og anerkjenner alle som er tilstede sammen. Jeg synes du skal sette ned foten når det kommer til 'venninna' de, og be henne om å ikke le av deg når du stammer. Ikke send henne flere notater, heller. Det fortjener hun ikke. 

Og jeg vet at det kan være vanskelig å ikke la seg tråkke på. Men prøv og tenk litt på at det kanskje er bedre å være litt alene, enn å være sammen med ei som drar deg ned i søla? Personlig hadde jeg heller foretrukket å være for meg selv, fordi jeg vet hvor lite som skal til før selvtilliten knekker.

Jeg håper og tror også at du klarer å bli kjent med andre, og få deg nye venninner.  Hvor gammel er du? 

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det høres ut som du vet selv vet at det ikke skal være sånn. Dumt å være venner bare for å være det. Hun gjør deg ikke godt, men du blir trykt ned. Man kan jo ha venner man ikke har like god kontakt med som andre. Men siden hun drar deg ned ville jeg kutta det ut. Da er det vel bedre å være alene? Høres ikke ut som det er en venninne du kan bruke til å rådføre deg med eller til å snakke om ting som kanskje blir vanskelig for deg en gang. Jeg hadde kuttet henne ut. 

Anonymkode: 07181...ee4

Grunnen til at jeg holder henne ut er nettopp fordi jeg ikke syns det er bedre å være alene. Jeg slet med lettere sosial angst for to år siden, og ubevisst trakk jeg meg tilbake så jeg havnet alene og deretter ikke klarte å skaffe noen venner. Pga. dette havnet jeg nesten i en depresjon (Turte aldri fortelle noen om dette så fikk aldri diagnose), og det året var det verste året mitt noen sinne, nettopp fordi jeg var så alene... Tør derfor ikke droppe henne, for jeg vil ikke oppleve det jeg opplevde for to år siden... Jeg har nylig klart å komme meg ut av ''depresjonen'', så jeg tør ikke ta noe sjanse...

1 time siden, Magnifique skrev:

Hei  

'Hun ignorerer meg så fort en annen person henger med oss'. Ts, venninna de er ingen god venninne! Gode venninner inkluderer og anerkjenner alle som er tilstede sammen. Jeg synes du skal sette ned foten når det kommer til 'venninna' de, og be henne om å ikke le av deg når du stammer. Ikke send henne flere notater, heller. Det fortjener hun ikke. 

Og jeg vet at det kan være vanskelig å ikke la seg tråkke på. Men prøv og tenk litt på at det kanskje er bedre å være litt alene, enn å være sammen med ei som drar deg ned i søla? Personlig hadde jeg heller foretrukket å være for meg selv, fordi jeg vet hvor lite som skal til før selvtilliten knekker.

Jeg håper og tror også at du klarer å bli kjent med andre, og få deg nye venninner.  Hvor gammel er du? 

 

Vi er 18 år gamle begge to, går siste året på vgs. Skulle gjerne klart å stå opp for meg selv, men etter ''mye'' erfaring i livet har jeg lært at når jeg står opp for meg selv så gjør det bare vondt verre. Jeg tør virkelig ikke gjøre noe, selvom jeg ønsker det... Det er feigt av meg, men jeg har opplevd så mye mobbing og utestenging at jeg ikke orker noe lignende en gang til.

Anonymkode: 37ba1...a2e

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg holder henne ut er nettopp fordi jeg ikke syns det er bedre å være alene. Jeg slet med lettere sosial angst for to år siden, og ubevisst trakk jeg meg tilbake så jeg havnet alene og deretter ikke klarte å skaffe noen venner. Pga. dette havnet jeg nesten i en depresjon (Turte aldri fortelle noen om dette så fikk aldri diagnose), og det året var det verste året mitt noen sinne, nettopp fordi jeg var så alene... Tør derfor ikke droppe henne, for jeg vil ikke oppleve det jeg opplevde for to år siden... Jeg har nylig klart å komme meg ut av ''depresjonen'', så jeg tør ikke ta noe sjanse...

Vi er 18 år gamle begge to, går siste året på vgs. Skulle gjerne klart å stå opp for meg selv, men etter ''mye'' erfaring i livet har jeg lært at når jeg står opp for meg selv så gjør det bare vondt verre. Jeg tør virkelig ikke gjøre noe, selvom jeg ønsker det... Det er feigt av meg, men jeg har opplevd så mye mobbing og utestenging at jeg ikke orker noe lignende en gang til.

Anonymkode: 37ba1...a2e

Da skjønner jeg. Dumt det var akkurat denne personen da, siden det er så mye negativt med henne. Men om hun er bedre enn ingen så må man vel bare svelge noen kameler da. Hun kan jo endre seg etterhvert. Kanskje hun til og med kan være ett ledd så du får truffet flere mennesker og kanskje kan bli venn med de? Hvis hun har andre venner? 

Forresten kan jeg kjenne igjen det å ha venner man kanskje ikke er 100 % match med. De vennene jeg har har jeg vært venn med i veldig mange år som da har gjort at vi har blitt ganske forskjellige underveis. Har faktisk ett par jeg syns er kjekt å ha. De er ikke på noen måte slem mot meg, men de er veldig ulike meg. Og vi er ikke så nære som vi en gang var. Men jeg er som deg og vil ikke kutte de ut. Jeg hadde ett år eller to da jeg var ung hvor jeg ikke hadde en eneste venn. Det var veldig tøft og er livredd for å havne der igjen. Så jeg tar vare på de vennene jeg har. De er tusen ganger bedre enn å ikke ha noen. Nå har jeg mann og barn også, men man trenger venner også. Gjerne mer i noen perioder også mindre i andre perioder igjen. Tror det er lurt å ta vare på de man har for plutselig trenger man de. 

Dette ble mye snakk om alt annet også ser jeg. Men var mest for å få fram at du ikke er alene med å ikke ha verdens beste match med vennen din. 

Anonymkode: 07181...ee4

[AnonymBruker]

Jeg har motsatt erfaring jeg da.  at det er bedre å ha ingen venner enn dårlige venner. 

Anonymkode: 44eee...ca9

[AnonymBruker]

Dropp henne! Prøv å bli kjent med nye mennesker.

Anonymkode: 54eb7...421

[Gjest O.G.]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi er 18 år gamle begge to, går siste året på vgs. Skulle gjerne klart å stå opp for meg selv, men etter ''mye'' erfaring i livet har jeg lært at når jeg står opp for meg selv så gjør det bare vondt verre. Jeg tør virkelig ikke gjøre noe, selvom jeg ønsker det... Det er feigt av meg, men jeg har opplevd så mye mobbing og utestenging at jeg ikke orker noe lignende en gang til.

Anonymkode: 37ba1...a2e

Du trenger ikke å ta en konfrontasjon, du kan bare begynne å avvise henne og ikke ha så mye mer med henne å gjøre.