Datter på skolen i Australia

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg har en datter som ble 16 år i mars i år og er ferdig med ungdomsskolen til sommeren.

Hun har nå ytret ønske om å reise til Australia 1 år for å ta et år på noe lignende high school der nede.

Hun er eventyrlysten og har alltid vært det, men jeg er i tvil. Det er tross alt langt vekke, dessuten får hun ikke noe poeng for å ta året, kun at hun blir bedre i engelsk.

Hun skal bo hos privatfamilier, som jeg pga av avstanden ikke får møte....

Jeg syns ideen er god, men faren og jeg mener hun er altfor ung, hun bør vente til hun er minst 18 føler vi.

Har dere noen synspunkter på dette?

[Gjest ik innl *Fiona*]

Synes fint hun kan bli et år eller to eldre.

Litt avhengig av hva slags muligheter hun har der dere bor, er hun i et godt vennemiljø osv. Det er himmelvid forskjell på 16 og 18 i modenhet for de fleste!

[Plonk]

Kjenner meg igjen i datteren din! Da jeg var 16, var mitt høyeste ønske å få et utvekslingsår i Australia. Foreldrene mine var lite begeistret, særlig pappa, men mamma sa at jeg kunne søke og se om jeg ble tatt opp, så fikk vi heller diskutere saken igjen hvis det ble aktuelt. Og det ble det ikke, jeg kom ikke med i programmet. Var kjempeskuffet!!

Utveksling i USA eller Australia er veldig vanlig, og noe av poenget er jo nettopp å gjøre det i forbindelse med videregående skole, så etter at hun har fylt 18 er akkurat det for sent. Utvekslingsbyråene har god oppfølging av elevene og vertsfamiliene og rydder opp hvis det blir problemer (man kan for eksempel bytte familie hvis man mistrives), og det er jo ingen tvil om at dette er en opplevelse for livet for dem som får delta. Australia er heller ikke så langt vekke nå som det var da jeg var 16 (nå er jeg godt over 30), selv om det fortsatt koster penger å reise dit.

At hun ikke får "poeng" for året der nede synes jeg er underordnet. Hele utdanningssystemet vårt er blitt helt gjennomsyret av poengjag, mens det arbeidsgivere ser etter, i tillegg til jobberfaring, er livserfaring, språkkunnskaper og at du har litt "guts". Sånn sett er jo et år i utlandet MYE mer verdifullt enn et år på videregående i Norge, og språkmessig vil hun ha stort utbytte av et år i utlandet så tidlig i livet.

Men om det var min datter, ville jeg nok forsøke å overtale henne til å heller dra til et ikke-engelskspråklig land, for eksempel Frankrike eller Spania. Engelsk lærer man allikevel, mens de andre språkene blir stadig viktigere. I den sektoren jeg jobber, er andre språkkunnskaper enn engelsk sterkt etterspurt - og fortsatt stor mangelvare blant norske ungdommer!

Plonk

[Cathie]

Etter som jeg vet, og som en tidligere innlegg nevnte litt, så er det for sent når man er 18, for de selskapene som arrangerern det her tar ikke imot ungdommer eldre enn 17-18 år...

Mange av mine veninner var med på det når de var på den alderen, og jeg har hørt mange rare historier... Noen hadde det kjempefint og kosa seg, men s andre var bare uta og festa 24/7... Noen av de vertsfamiliene er ganske useriøse, og bare ute etter de pengene de får for å ha ungdommer hos seg.. Har hørt noen skikkelig skrekkhistorier, men det er nok ikke normalen da!

Det som kan være et problem er at noen at de selskapene ikke tar ungdommene seriøst nok hvis de ber om et bytte, noen ganger kan det ta opptil flere måneder før dette blir gjennomført, og noen ikke i det hele tatt! Men igjen så kan jo de jeg ha hørt med ha vært uheldige da..

En av de jeg vet om bodde hos en dame som nektet å gi de hun hadde der maten hennes, hun hadde egen mat til de som bestod av muggent/gammelt brød, knekkebrød og en gamme ost, og til middag var det hennes middag som hadde stått i mange dager, og det var ikke i kjøleskapet den hadde stått.. Rommene i huset var også møkkete og grusom ekle, har sett bilder Dette tilfellet var med ei som bare var det 3mnd'er men det er lenge det assa! Hun ba om å få bytte sted, men til ingen nytte, de gjorde absulutt ingenting med det!

Mulig jeg er litt farget av disse historiene her da... Så jeg er vel litt subjektiv, har jo hørt om folk som har hatt det kjempegøy også!

[Gjest Maikana]

Her kommer svar fra en som studerer i Australia.

Om det er for tidlig å reise ut når man er 16 må man se på i hvert enkelt tilfelle, men dersom datteren deres er moden for alderen og det er et "skikkelig" opplegg hun skal være med på så hadde jeg ikke hatt så store problemer med å sende henne avgårde tror jeg. Ett år går veldig fort og det er lett å finne seg til rette i Australia.

Det er klart det er langt borte (24 timer på fly er veldig lenge) og sjansen for hjemlengsel er jo absolutt tilstede. Men dette er også noe dere som foreldre vet mer om enn vi som svarer deg her.

(Jeg husker da jeg studerte i Oslo og hadde mer hjemlengsel enn jeg noen gang har hatt på to år 'down under'...tror det kommer an på hvor godt man trives og om man har kjekke ting å fylle dagene med).

SPRÅK:

Jeg så noen andre her anbefalte at dere burde overtale henne til å dra til et ikke-engelsk språklig land i stedet. Det er jeg ikke helt enig i. Når man er 16 er det viktig å 'passe inn', og hun vil ha mye større sjanse til å tilpasse seg fortere i et land hvor hun snakker språket sånn noenlunde når hun kommer dit. Erfaringen er at når man er sammen med folk fra sitt eget land snakker man sitt eget språk, selv om det er folk der fra andre land som ikke skjønner bæret av hva som blir sagt og derfor føler seg fryktelig utenfor. Faren hvis hun drar til SPania f.eks er at alle hun kommer i klasse med sitter i lunsjen (eller på trening, eller når de er ute osv..) og babler i vei på spansk, og hun blir sittende der å ikke skjønne noen ting. Hun vil jo lære språket etter hvert, men siden hun bare skal være borte et år er det bedre å reise til et land hvor hun kan forstå og gjøre seg forstått helt fra begynnelsen.

Og det stemmer ikke heller helt at "engelsk lærer man uansett". Iallefall ikke hvis det refereres til engelsken man lærer på skolen. Jeg hadde 5 i engelsk på videregående, men det lille jeg kunne da er ikke nok til å ha en flytende samtale med en engelsktalende person. Det merker man når man skal ha samtaler som ikke bare handler om vær og vind, for å sette det litt på spissen.

Om Australienere skal det sies at de generelt er varme, hyggelige og bryr seg om hverandre. Det er mitt inntrykk iallefall. Så er det de tingene som er spennende og eksotisk i forhold til hjemme -- zoo's med krokodiller, slanger, koalaer. Varme kvelder og sunday barbeques. Lange strender (hvis hun skal til kysten) og muligheten for å lære seg å surfe, for ikke snakke om alle mulige sporter hun kan spille.

Mitt opphold "alene" i Australia har vært bare positivt, og jeg føler meg veldig priviligert som har fått en sånn fantastisk mulighet til å bo en liten periode borte fra Norge. Man lærer seg å sette mer pris på det man har hjemme, og man blir også mer kritisk til hva som foregår i sitt eget land når man ikke 'sitter midt oppe i det'.

Lykke til!

[Arkana]

Jeg vil bare kommentere dette med språket. Jeg er ikke enig i at det er unødvendig å dra til et engelsktalende land. Det er stor forskjell på å kunne engelsk så godt som flytende, og å kunne sånn halvdårlig typisk-norsk engelsk.

[Gjest Anonymous]

Å kunne engelsk flytende er noe annet enn den "sydenknoting" de fleste av oss kan! Herregud. jeg kan ikke gjennomføre en skikkelig samtale på engelsk har jeg oppdaget.

Når det gjelder å sende henne til Australia.

Ikke send henne med sts eller ef. Undersøk ved den lokale rotaryklubben eller lignende.

Ef og sts er så useriøse opplegg at det er skandaløst. Og ja jeg snakker av erfaring.

[Gjest Plonk ikke innlogget]

Jeg mente ikke at det er unødvendig å dra til et engelskspråklig land. Jeg vil bare poengtere at det er mye lettere å lære seg engelsk over tid siden vi har så mye engelsk påvirkning, mens fransk, spansk eller tysk faktisk er helt umulig å lære seg flytende om man ikke bor en stund i et land der disse språkene snakkes. Når du er 16 er du utrolig mye mer mottakelig for å lære språk enn når du er 25. Jeg kjenner mange som var utvekslingselever i ikke-engelskspråklige land i Europa, og jeg misunner dem grusomt å kunne snakke disse språkene nesten som om det var deres eget morsmål. Skulle i alle fall ønske at moren min hadde sendt MEG avgårde dit da jeg gikk på videregående!

Det er nå et mål for norsk utdanningspolitikk at elevene skal lære minst to fremmedspråk. Kristin Clemet sier at engelsk ikke lenger er et fremmedspråk, men en basisferdighet...

[Gjest Melk]

Kjenner flere som har tatt et år på high school i Australia, og alle er uten unntak fornøyd. De har fått god oppfølging og snakker flytende australsk.

Er enig med Plonk i at fransk/spansk gir en helt annen cv. Jeg vet ikke hva slags engelsk andre her hadde på skolen, men jeg har aldri bodd i utlandet, og jobber med engelsk til daglig. Fransk kan jeg derimot bare glemme, på tross av 5 år med franskundervisning. Jeg angrer på at jeg ikke tok et år i Frankrike. Når man skal studere er det litt sent, og da teller utfall av karakterer desto mer.

Om hun kun vil til Australia: la henne dra.

[liv]

Jeg synes 16 år er litt ung til å være så langt unna, men det er du som kjenner ditt barn.. Men det går jo ann å prøve å så henne til å reise etter et år på vgs om hun fortsatt vil da!

[kitty]

Tror jeg hadde sagt nei til at noen av mine barn skulle reist så langt så tidlig.

Selvfølgelig er det bare positivt så lenge alt er bra, og det er jo ganske sannsynlig.

Men hva hvis hun havner i en dårlig vertsfamilie, treffer "dårlige" mennesker ol? Er hun da gammel og moden nok til å takle det? Jeg var ikke det da jeg var 16 år. Og det er jo ikke bare å "ta seg en tur" for å hjelpe henne.

Dessuten så kan man jo reise til Australia og studere seinere så "toget" er ikke gått selv om man ikke får gå på high school der.

[Gjest lilletroll]

Går det ikke an å inngå et "kompromiss" med henne...si at hun får dra, men at hun må vente et år til hun blir 17. Det gjorde jeg, og jeg tror ikke det var så dumt for å si det sånn...Et år på norsk videregående først er kanskje ikke så dumt....

[ivanka]

jeg vil si noe om engelskkunnskaper: på studiet mitt, der alt foregår på engelsk, er det en stor andel som har vært utvekslingsstudenter (high school) i usa. og det pussige er at de faktisk ikke snakker merkbart bedre engelsk enn oss andre. forstå det den som kan.

og, som noen sa, vil hun på død og liv reise til australia går det faktisk an å studere der etter videregående når hun er litt mer moden.

[Anglofil]

Hei!

En god venninne av meg tok 1. år i USA, da skulle hun begynne i 2. klasse. Hun var kjempe fornøyd, bodde hos en fin familie, og hun snakker kjempe bra engelsk! Engelskkunnskapenne til den enkelte, hordan man utvikler seg, etc, er svært individuelt, fra person til person. Med mye av grunnen til at min venninne ble veldig god i engelsk, var fordi det ikke ingen andre utvekslingsstudenter som snakket samme språk som henne, og måtte derfor til enhver tid formulere seg på engelsk.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjesta]

Ef og sts er så useriøse opplegg at det er skandaløst. Og ja jeg snakker av erfaring.

Jeg har fem venner som alle har brukt EF og vært fornøyde,...

Kommer vel litt ann på kontaktpersonene osv vil jeg tro.

[Stjerne]

Hei.

Jeg reiste et år på skole i USA med STS når jeg var 16. Jeg har ingen negative erfaringer med det. Tvert imot faktisk. Og personlig syntes jeg det var en fordel å ha tatt det før videregående.

Stjerne