Makroøkonomi

[AnonymBruker]

Noen som kan hjelpe meg? 

Hvilket følgene utsagn er riktig?

a) ved fleksibel inflasjonsmålstyring har sentralbanken fleksibilitet til å justere inflasjonsmålet over tid

b) en sentral målkonflikt som finanspolitikken står ovenfor er målene om utkevning av inntekstforskjeller på den ene siden og samfunnsøkonomisk effektivitet på den andre.

 

To hovedformål for den økonomiske politikken er?

a) full sysselsetting og en effektiv ressursbruk

b) stabil økonomisk utvikling og bærekraftig vekst

c) full sysselsetting og utjevning av inntektsforskjeller

 

Og er det FEIL at: statens pensjonsutgifter vil øke i fremtiden fordi pensjonsalderen har blitt satt ned? 

Blir veldig glad for hjelp, pensumboka er så forvirrende at jeg ikke klarer å finne et konkret svar..

Anonymkode: d0d99...c8c

[jaro]

Jeg vil aldri påstå at jeg er 100% sikker, men; 

a)

så

b)

Og uten andre forutsetninger er det ikke feil..

[AnonymBruker]

5 timer siden, jaro skrev:

Jeg vil aldri påstå at jeg er 100% sikker, men; 

a)

så

b)

Og uten andre forutsetninger er det ikke feil..

Tusen takk for svar  

Anonymkode: d0d99...c8c

[Gjest Frederik]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

a) ved fleksibel inflasjonsmålstyring har sentralbanken fleksibilitet til å justere inflasjonsmålet over tid

b) en sentral målkonflikt som finanspolitikken står ovenfor er målene om utkevning av inntekstforskjeller på den ene siden og samfunnsøkonomisk effektivitet på den andre.

Anonymkode: d0d99...c8c

A) Er feil. Ved fleksibelt inflasjonsmål betyr det at man har to mål. Det ene er inflasjonsmålet og det andre er sysselsettingen. Med fleksibelt menes at selv om man har et bestemt inflasjonsmål( i Norge 2, 5%) så kan det være at man nedprioriterer det målet til fordel for å prioritere arbeidsledigheten om den f.eks er høy. Man justerer ikke på inflasjonsmålet, man går etter akkurat den samme inflasjonen hele tiden. Man bare prioriterer ikke målet like høyt hele tiden.

Det er i hvert fall sånn jeg tolker det.

- Norges Bank har ikke bare et mål om lav og stabil inflasjon, men også stabilitet i produksjon og sysselsetting. Dersom lav inflasjon isolert sett tilsier lavere rente, samtidig som aktiviteten i økonomien er høy og tilsier en rentenedsettelse, skal sentralbanken altså avveie de to målene, og ikke bare fokusere på inflasjonen.    

http://pareto1-versjon2.cappelendamm.no/vgsamf/begrep.html?tid=995910

[applestories]

Ville gått for a) på den første og b) på den andre.

Og på den siste; " Og er det FEIL at: statens pensjonsutgifter vil øke i fremtiden fordi pensjonsalderen har blitt satt ned?"
- står det fordi?

Kan uansett ikke se at det er feil at utgiftene vil øke.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Frederik skrev:

A) Er feil. Ved fleksibelt inflasjonsmål betyr det at man har to mål. Det ene er inflasjonsmålet og det andre er sysselsettingen. Med fleksibelt menes at selv om man har et bestemt inflasjonsmål( i Norge 2, 5%) så kan det være at man nedprioriterer det målet til fordel for å prioritere arbeidsledigheten om den f.eks er høy. Man justerer ikke på inflasjonsmålet, man går etter akkurat den samme inflasjonen hele tiden. Man bare prioriterer ikke målet like høyt hele tiden.

Det er i hvert fall sånn jeg tolker det.

- Norges Bank har ikke bare et mål om lav og stabil inflasjon, men også stabilitet i produksjon og sysselsetting. Dersom lav inflasjon isolert sett tilsier lavere rente, samtidig som aktiviteten i økonomien er høy og tilsier en rentenedsettelse, skal sentralbanken altså avveie de to målene, og ikke bare fokusere på inflasjonen.    

http://pareto1-versjon2.cappelendamm.no/vgsamf/begrep.html?tid=995910

Takk!

Vet du om B er riktig i oppgave 2? 

Anonymkode: d0d99...c8c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, applestories skrev:

Ville gått for a) på den første og b) på den andre.

Og på den siste; " Og er det FEIL at: statens pensjonsutgifter vil øke i fremtiden fordi pensjonsalderen har blitt satt ned?"
- står det fordi?

Kan uansett ikke se at det er feil at utgiftene vil øke.

Det står fordi ja. Litt redd det er et slags lurespørsmål nettopp pga den:/ 

Anonymkode: d0d99...c8c

[annebanane]

Er så glad for at all makroøkonomi hører fortiden til nå  Lykke til på eksamen, TS!

[Gjest Frederik]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk!

Vet du om B er riktig i oppgave 2? 

Anonymkode: d0d99...c8c

Er egentlig ikke sikker på oppgave 2.

[AnonymBruker]

Ganske sikker på at 1 = a og 2 = b

2 = b fordi jeg tviler på at full sysselsetting er en umulighet. Det vil alltid ære noe form for ledighet i økonomien, så jeg tror ikke a eller c passer inn. B høres derimot fornuftig ut! 

Lykke til TS. Er så glad for at jeg er ferdig med de greiene der... 

Anonymkode: 312e5...298

[AnonymBruker]

Takk  

noen flere som evnt vet? 0

Anonymkode: d0d99...c8c

[Gjest Frederik]

På 12/9/2016 den 12.19, AnonymBruker skrev:

 

b) en sentral målkonflikt som finanspolitikken står ovenfor er målene om utkevning av inntekstforskjeller på den ene siden og samfunnsøkonomisk effektivitet på den andre.

Anonymkode: d0d99...c8c

Det gir jo mening. Finanspolitikk er politikken rundt statens inntekter og utgifter.

Finanspolitikk, den økonomiske politikk som myndighetene driver og som uttrykkes ved statsbudsjettet. Ved å fastsette omfanget og sammensetningen av henholdsvis statsinntektene og statsutgiftene, påvirkes den økonomiske aktivitet i landet og prisutviklingen, anvendelsen av landets ressurser og befolkningens inntektsfordeling.

https://snl.no/finanspolitikk

Det er klart at man både ønsker økonomisk effektivitet og en viss inntektsfordeling. Økonomisk effektivitet er at summen av alle inntekter er størst mulig. Fordeling er hvem som får hva. Isolert sett ønsker man jo at summen av alle inntekter er størst mulig. Samtidig så vil de fleste si at det er bedre at alle får noe enn at en får alt. Skatter man slik at alle får akkurat like mye uavhengig av hvor mye de jobber og hva de jobber som så kommer ikke folk til å ville jobbe særlig mye.   Tilsvarende om vi ikke skatter noe så kommer folk til å jobbe mye,  men de som ikke kan jobbe eller bare får de dårligste jobbene vil komme utrolig dårlig ut.  Man må derfor avbalansere fordelingen med den samfunnsøkonomsike effektiviteten .

[jaro]

Har rådført meg her med siviløkonomer som også er politikere ; 

b) b) og ikke feil