Blir så lei meg

[AnonymBruker]

Vi har datet i noen måneder og egentlig ikke ''kommet noen vei''. Snart et halvt år og vi stamper på samme sted.

Våre møter avhenger i stor grad av når han har tid pga. hans jobb. Jeg bli ikke involvert i hans liv noe særlig og nå har de fine ordene også blitt borte. Han ga mye i starten men det har dabbet ekstremt. Dynamikken har forandret seg. Nå savner jeg varmen vi hadde og har gitt utrykk for det nylig, men tro nå han bare tok det som mas.

Jeg blir bare så lei meg. Prøver  snakke om det, men det blir bare rør. Får ikke noe konkret.

Vet ikke hva jeg vil med tråden. Er det flere som har det sånn? Hva gjør dere?

Anonymkode: a0751...7ea

[Gjest Lykke_]

Allerede etter noen måneder så mister han såpass interessen? Dette er jo ikke liv laga. Les innlegget ditt om igjen: 

Han har vanskelig for å finne tid til deg.

Han ga mye i starten, men det har dabbet av. 

Når du hinter om at du savner hvordan dere hadde det så tar han det som mas. 

Hvorfor kaste bort tiden din på en sånn mann når du kan finne en som setter pris på deg? 

[AnonymBruker]

Jeg vurderer meg nok snart ut av dette kjenner jeg. Det som verre er, er at han overser eller prater bort mine klare tegn på at det er noe jeg savner. Hadde vært enklere om han i det minste reagerte. Men så finner jeg stadig unnskyldninger for ham: han er travel, sliten ++ Men er det ikke da man skal være ekstra oppmerksom for at ting ikke skal flyte bort`? Jeg viser forståelse, støtter, gir ham varme, men får bare diffuse signaler tilbake  

 

TS

Anonymkode: a0751...7ea

[exictence]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har datet i noen måneder og egentlig ikke ''kommet noen vei''. Snart et halvt år og vi stamper på samme sted.

Våre møter avhenger i stor grad av når han har tid pga. hans jobb. Jeg bli ikke involvert i hans liv noe særlig og nå har de fine ordene også blitt borte. Han ga mye i starten men det har dabbet ekstremt. Dynamikken har forandret seg. Nå savner jeg varmen vi hadde og har gitt utrykk for det nylig, men tro nå han bare tok det som mas.

Jeg blir bare så lei meg. Prøver  snakke om det, men det blir bare rør. Får ikke noe konkret.

Vet ikke hva jeg vil med tråden. Er det flere som har det sånn? Hva gjør dere?

Anonymkode: a0751...7ea

Kan jo være dette evt ikke er noe å satse på, ikke vet jeg.

Hvis det er det, hvis du vil vinne hans interesse tilbake, så må du vel ikke sutre og klage på at ting var bedre før, og legge skylden over på han at han ikke viser sånn interesse mer. Kanskje han ikke er så fullt interessert mer. Det er heller ikke så tiltrekkende å være sammen med en som er misfornøyd og lei seg.

Involverer du ham i ditt liv? Kan du invitere hm til ting uten at du forventer at det er han som skal gjøre det? Uten å vise skuffelse for at han er initiativløs. Kanskje er han bare en mann med lite initiativ  til å involvere deg i hans liv, men at han gjerne vil hvis du viser interesse?

Han er som han er. Så man kan likeså godt bli kjent med hans riktige jeg med en gang, Ingen vits å pushe på. Det kommer det ikke noe godt av.

 

[AnonymBruker]

Du skriver dere "dater", altså ikke er i et forhold? Dersom han ikke er interessert i å avtale eksklusivitet etter snart et halvt år, så hadde jeg "cut my losses" og gått videre.

Anonymkode: 0c356...f7c

[AnonymBruker]

1 time siden, exictence skrev:

Kan jo være dette evt ikke er noe å satse på, ikke vet jeg.

Hvis det er det, hvis du vil vinne hans interesse tilbake, så må du vel ikke sutre og klage på at ting var bedre før, og legge skylden over på han at han ikke viser sånn interesse mer. Kanskje han ikke er så fullt interessert mer. Det er heller ikke så tiltrekkende å være sammen med en som er misfornøyd og lei seg.

Involverer du ham i ditt liv? Kan du invitere hm til ting uten at du forventer at det er han som skal gjøre det? Uten å vise skuffelse for at han er initiativløs. Kanskje er han bare en mann med lite initiativ  til å involvere deg i hans liv, men at han gjerne vil hvis du viser interesse?

Han er som han er. Så man kan likeså godt bli kjent med hans riktige jeg med en gang, Ingen vits å pushe på. Det kommer det ikke noe godt av.

 

Du har gode poeng og jeg følger deg 100% på de.

Ja, jeg har involvert ham i mitt liv. Han er bare i mitt, jeg aldri i hans. Jeg forventet ikke noe i starten, men nå etter flere måneder, forventer jeg og har faktisk forhåpninger for at det snart er på tide at jeg blir involvert i hans.

Balansen mellom å støtte ham, være blid og god kjæreste og det å stille krav tilbake er akkurat nå vanskelig, spesielt fordi jeg føler at vi ikke kommuniserer bra. Jeg tror kluet nå er å trekke meg ganske kraftig tilbake og se hva han gjør. Det er bedre enn å sutre. Og jeg har IKKE mast, vært needy eller sutret altså. Det har han selv skrytt av, at jeg er så enkel og kul og morsom å være sammen med, at han kan være seg selv.

 

TS

Anonymkode: a0751...7ea

[AnonymBruker]

Og ja, jeg har vist interesse for hans liv og ytret ønske om å bli involvert uten at det har skjedd noe.

TS

Anonymkode: a0751...7ea

[AnonymBruker]

Han er nok ikke interessert lengre tror jeg. Men det må du jo ta en skikkelig prat med han om for å få vite sikkert. Ikke si at du "savner sånn og sånn". Vær tydlig. Si at du føler at dette har stoppet opp, og spør om han ser for seg å gå videre med et forhold med deg. Et halvt år er jo på en side kort tid, men det er lenge nok til at man bør ha tatt et valg ang forholdet.

Anonymkode: 25d44...820

[exictence]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har gode poeng og jeg følger deg 100% på de.

Takk. Så hyggelig og fint  

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har involvert ham i mitt liv. Han er bare i mitt, jeg aldri i hans. Jeg forventet ikke noe i starten, men nå etter flere måneder, forventer jeg og har faktisk forhåpninger for at det snart er på tide at jeg blir involvert i hans.

Så fint at du involverer ham. Det er godhjertet av deg, og det skal du bre være glad for. Jeg kan forstå at du forventer at han involverer deg i hans også. Kanskje er han litt flau og kanskje litt redd for å vise hvordan han har det? Redd for hva du synes angående hans familie og bakgrunn. Ikke noe å være redd for, men mange tror jeg er det.

Eller kanskje han er mindre flink til å ta initiativ til ting nå når han er blitt mer kjent med deg, og har merket at du er en selvstendig og selvsikker jente? Det kan være mange ting. 

Men hvis du synes han er den du vil ha, så kan du best finne ut av det ved å vente og se. Eller så gidder du kanskje ikke å satse på en sånn person.

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Balansen mellom å støtte ham, være blid og god kjæreste og det å stille krav tilbake er akkurat nå vanskelig, spesielt fordi jeg føler at vi ikke kommuniserer bra. Jeg tror kluet nå er å trekke meg ganske kraftig tilbake og se hva han gjør. Det er bedre enn å sutre. Og jeg har IKKE mast, vært needy eller sutret altså. Det har han selv skrytt av, at jeg er så enkel og kul og morsom å være sammen med, at han kan være seg selv.

 

TS

Anonymkode: a0751...7ea

Så bra  Du har rett, og du gjør rett i det du tenker.

[AnonymBruker]

Uff, TS. Jeg datet en fyr som gav masse i starten, men så ebbet det ut. Han jobbet mye kveld, og det var vanskelig å finne tid til å ses. Opplevde at jeg sa fine ting og ikke fikk noe tilbake, som skapte en veldig usikkerhet i meg. 

Jeg klarte ikke prate med han, og en dag fikk jeg en vond melding om at han ikke ville mer med meg. Angret så veldig på at vi ikke hadde tatt en prat, for jeg satt igjen med så mange spørsmål. I dag vet jeg jo at han ikke var interessert nok, men det var vondt å vite at jeg nok kunne skånet meg for en del ved å ta den praten så ting hadde blitt avsluttet tidligere.

Det jeg tok ut fra dette var to ting:
1) Kjenn på hvordan han får deg til å føle deg. 
2) Snakk med han om usikkerheten din når den dukker opp, selv om den dukker opp tidlig.

Og nå har jeg tatt med meg dette videre i datingen. Hvis du ikke føler deg bra i en relasjon, så må du snakke med han om det. Da vil du få noen svar på hvor det går. Håper det ordner seg!

Anonymkode: 35118...e94