Gråt på jobb i dag. Er jeg en taper?

[AnonymBruker]

Jeg begynte å grine foran sjefen og andre kollegaer i dag pga en bagatell. Det ble en del missforståelser, og pga det så fikk jeg kjeft. Jeg følte at mange gikk i mot meg. Jeg er ny som vikar og er derfor ekstra redd for å gjøre feil. Vi kom til slutt frem til at det faktisk ikke var min feil, men det fant jeg ikke ut av før på slutten av dagen.

Jeg gråter veldig lett, spesielt når jeg blir frustrert og irritert. Hva tenker dere om det? Er jeg en jævla taper som begynte å gråte?
Angrer veldig på det nå, men det var så klart ikke meningen. Hadde dere tenkt at jeg var en idiot? eller at jeg kanskje ikke får vakter mer pga det?

Anonymkode: ac218...8e7

[Gjest AnonymBrunkrem]

"Taper" er vel å ta hardt i, men la oss bare si at jeg blir ikke videre imponert over voksne mennesker som tar til tårene når ting ikke går deres vei, spesielt når dette skjer i en profesjonell setting som på jobben. Tårer hos voksne mennesker oppfatter jeg som enten manipulativt eller overfølsomt, med mindre det er snakk om i en reell sorgsituasjon.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBrunkrem skrev:

"Taper" er vel å ta hardt i, men la oss bare si at jeg blir ikke videre imponert over voksne mennesker som tar til tårene når ting ikke går deres vei, spesielt når dette skjer i en profesjonell setting som på jobben. Tårer hos voksne mennesker oppfatter jeg som enten manipulativt eller overfølsomt, med mindre det er snakk om i en reell sorgsituasjon.

Jeg blir ikke videre imponert over sjefer som bruker kjeft på sine ansatte heller. Det er voksne mennesker vi snakker om, og da skal man ikke kjefte som på barnehageunger. 

Anonymkode: c57e7...2dc

[AnonymBruker]

1. Slutt å snakke deg selv ned! Å stille ledende spørsmål til fremmede om du er "jævla taper" eller "idiot" får deg ikke videre.

2. Lær av denne situasjonen. Tenk gjennom hva du sa og hvordan de andre reagerte. Tenk gjennom om du kunne sagt din side på en annen måte og om en annen måte hadde medført færre misforståelser. Tenk også gjennom hva de andre sa og om de kunne sagt ting på en annen måte også. Lær av alle parter og ta det med deg til neste gang.

Det er slitsomt å være ny på en arbeidsplass og det er slitsomt å jobbe seg opp til å tåle tilsnakk fra sjefer. Jeg skjønner at du syntes det er kjip å gråte når du skal være profesjonell. Det jeg gjør når jeg merker at tårene truer er at jeg fokuserer på å puste rolig og med magen og så prøver jeg å distrahere kroppen f.eks. ved å knytte knyttenevene hardt. Hvis jeg fremdeles tenker på situasjonen etter jobb skriver jeg ut alt jeg tenker på i dagboken min, for da sover jeg så mye bedre.

Det blir bedre og lettere å takle dette jo lengre du er i arbeidslivet og jo flere slike situasjoner du er oppi.

Anonymkode: 9065d...361

[Gjest AnonymBrunkrem]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ikke videre imponert over sjefer som bruker kjeft på sine ansatte heller. Det er voksne mennesker vi snakker om, og da skal man ikke kjefte som på barnehageunger. 

Anonymkode: c57e7...2dc

Jeg tror ikke en person som lett tar til tårene er riktig person til å bedømme om kjeft i det hele tatt ble brukt eller ikke. Men noen ganger må en sjef bruke kjeft overfor ansatte, dersom de fortjener det. "Du er ikke mammaen min" funker ikke som holdning overfor en person som likefullt har en autoritetsrolle i forhold til deg, slik en sjef har.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBrunkrem skrev:

Jeg tror ikke en person som lett tar til tårene er riktig person til å bedømme om kjeft i det hele tatt ble brukt eller ikke. Men noen ganger må en sjef bruke kjeft overfor ansatte, dersom de fortjener det. "Du er ikke mammaen min" funker ikke som holdning overfor en person som likefullt har en autoritetsrolle i forhold til deg, slik en sjef har.

Er man en god leder og en god sjef så skal man ikke måtte ty til kjeft for å bli hørt og for å få respekt. Man får ikke respekt av å kjefte, man er ikke en naturlig autoritet når man må ty til sånne teknikker for å hevde seg. Heller tvert i mot. Må man ty til kjeft så er man en dårlig sjef. 

Anonymkode: c57e7...2dc

[AnonymBruker]

Jeg griner lett, hvis jeg får en følelse som det blir mye av. Spiller ingen rolle om det er glede, sorg, stolthet, flauhet, skam, tristhet, lykke, sinne, frustrasjon eller sympati. Føler jeg mye av noe, så popper tårene. Det har ingenting om at man er overfølsom eller manipulativ, eller om man griner fordi "ting ikke går ens vei", men kroppens måte å takle følelser på. Positivt hvis man gråter, fordi det får ut hormoner og letter tankene. 

Så nei, du er ingen taper. Du er bare en sånn som meg, og mange andre, vi griner når vi blir litt overveldet.  

Anonymkode: df899...c09

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBrunkrem skrev:

Jeg tror ikke en person som lett tar til tårene er riktig person til å bedømme om kjeft i det hele tatt ble brukt eller ikke. Men noen ganger må en sjef bruke kjeft overfor ansatte, dersom de fortjener det. "Du er ikke mammaen min" funker ikke som holdning overfor en person som likefullt har en autoritetsrolle i forhold til deg, slik en sjef har.

En sjef som må bruke kjeft er ingen god sjef. Dummeste jeg har hørt  

Anonymkode: df899...c09

[Gjest AnonymBrunkrem]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er man en god leder og en god sjef så skal man ikke måtte ty til kjeft for å bli hørt og for å få respekt. Man får ikke respekt av å kjefte, man er ikke en naturlig autoritet når man må ty til sånne teknikker for å hevde seg. Heller tvert i mot. Må man ty til kjeft så er man en dårlig sjef. 

Anonymkode: c57e7...2dc

Hvem snakker om å "måtte" ty til kjeft for å få respekt? Noen ganger er det på sin plass å ty til kjeft, enkelt og greit. Og en naturlig autoritet vet også når det er naturlig og riktig å ty til kjeft, og når det ikke er naturlig og riktig. Dersom jeg f.eks. ikke dukker opp på et møte jeg skulle ha vært på, ja så får jeg kjeft av sjefen min. Da må jeg ta den kjeften på kinnet, i stedet for å fortelle sjefen min at hun ikke er mammen min (da snakker vi nemlig "barnehagenivå").

Endret 8. desember 2016 av AnonymBrunkrem

[Gjest AnonymBrunkrem]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En sjef som må bruke kjeft er ingen god sjef. Dummeste jeg har hørt  

Anonymkode: df899...c09

En arbeidstaker som ikke tåler kjeft. Dummeste jeg har hørt. You're fired.

[AnonymBruker]

Nei, du er ingen taper. Du er bare et følsomt menneske i en utsatt stilling. Vikar jobber er ikke enkle, og når det viser seg at ingenting var din feil så skal du faktisk ha unnskyldning og du skal ikke nektes vakter på et så svakt grunnlag av noen tårer. Men prøv å minn deg på at det ikke er din feil når du vet at du ikke har gjort noe galt. Her i ditt tilfelle er det sjefen som gjorde noe galt. H#n bør si unnskyld.

Anonymkode: be8e8...bac

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ikke videre imponert over sjefer som bruker kjeft på sine ansatte heller. Det er voksne mennesker vi snakker om, og da skal man ikke kjefte som på barnehageunger. 

Anonymkode: c57e7...2dc

Kritikk er ikke det samme som kjeft og jeg tviler på at sjefen stod og kjeftet som til et barn (syns ikke man skal kjefte på et barn heller men). Kritikk må man tåle og mtp at ts er typen som gråter i sånne situasjoner, så er jeg ikke helt sikker på at hun er objektiv når det gjelder om dette var kjeft eller kritikk. 

Anonymkode: 93ffb...a08

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg griner lett, hvis jeg får en følelse som det blir mye av. Spiller ingen rolle om det er glede, sorg, stolthet, flauhet, skam, tristhet, lykke, sinne, frustrasjon eller sympati. Føler jeg mye av noe, så popper tårene. Det har ingenting om at man er overfølsom eller manipulativ, eller om man griner fordi "ting ikke går ens vei", men kroppens måte å takle følelser på. Positivt hvis man gråter, fordi det får ut hormoner og letter tankene. 

Så nei, du er ingen taper. Du er bare en sånn som meg, og mange andre, vi griner når vi blir litt overveldet.  

Anonymkode: df899...c09

Takk for svar. Du fikk det frem veldig godt. 
Det er virkelig ikke meningen å gråte og jeg skulle ønske at jeg slapp det der. Men jeg griner så lett bare fordi det blir veldig overveldende. Enten det er lykke, frustrasjon, sinne og det andre du skrev ned. Føler bare at hele greien ble veldig klein og sjefen tror jeg er en liten stakkarslig som ikke vil bli tatt seriøst. Men greia er at jeg kan virkelig ikke styre den gråtingen.

Men takk for svar.  

Anonymkode: ac218...8e7

[Gjest Timaras]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å grine foran sjefen og andre kollegaer i dag pga en bagatell. Det ble en del missforståelser, og pga det så fikk jeg kjeft. Jeg følte at mange gikk i mot meg. Jeg er ny som vikar og er derfor ekstra redd for å gjøre feil. Vi kom til slutt frem til at det faktisk ikke var min feil, men det fant jeg ikke ut av før på slutten av dagen.

Jeg gråter veldig lett, spesielt når jeg blir frustrert og irritert. Hva tenker dere om det? Er jeg en jævla taper som begynte å gråte?
Angrer veldig på det nå, men det var så klart ikke meningen. Hadde dere tenkt at jeg var en idiot? eller at jeg kanskje ikke får vakter mer pga det?

Anonymkode: ac218...8e7

Ikke sikkert du er rett person til den jobben er vel bedre å si. 

Endret 8. desember 2016 av Timaras

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBrunkrem skrev:

Hvem snakker om å "måtte" ty til kjeft for å få respekt? Noen ganger er det på sin plass å ty til kjeft, enkelt og greit. Og en naturlig autoritet vet også når det er naturlig og riktig å ty til kjeft, og når det ikke er naturlig og riktig. Dersom jeg f.eks. ikke dukker opp på et møte jeg skulle ha vært på, ja så får jeg kjeft av sjefen min. Da må jeg ta den kjeften på kinnet, i stedet for å fortelle sjefen min at hun ikke er mammen min (da snakker vi nemlig "barnehagenivå").

Ja, du får glede deg til den dagen du eventuelt blir sjef for meg

Jeg tåler kjeft, men du får en saftig reaksjon i etterkant - særlig hvis du har tatt feil av situasjonen, da starter jeg en prosess for å knuse deg. 

Du er en patetisk sjef. 

Anonymkode: b7ade...494

[Gjest AnonymBrunkrem]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, du får glede deg til den dagen du eventuelt blir sjef for meg 

Jeg tåler kjeft, men du får en saftig reaksjon i etterkant - særlig hvis du har tatt feil av situasjonen, da starter jeg en prosess for å knuse deg. 

Du er en patetisk sjef. 

Anonymkode: b7ade...494

Dagens selvmotsigelse.

Det er forresten ganske åpenbart at du har null arbeidserfaring. Så enten er du arbeidsledig, eller så er du bare veldig ung. Kanskje du skal la de voksne få diskutere dette teamet i fred. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBrunkrem skrev:

Dagens selvmotsigelse.

Det er forresten ganske åpenbart at du har null arbeidserfaring. Så enten er du arbeidsledig, eller så er du bare veldig ung. Kanskje du skal la de voksne få diskutere dette teamet i fred. 

Neida, jeg har mange år i arbeidslivet bak meg - mer enn 10 år i mitt yrke. Og det er heldigvis ikke så mange folk som har behov for å regelrett kjefte (snakke bestemt og ha en litt dårlig dag og kanskje frekt toneleie er ikke kjefting, bare så det er sagt)

Haha, du tror du vet så mye om andre. Men jeg kjenner din type, og du bør egentlig bare pelle deg vekk fra tråden om du ikke har noe konstuktivt ovenfor ts å tilføøye

 

Anonymkode: b7ade...494

[Gjest AnonymBrunkrem]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Neida, jeg har mange år i arbeidslivet bak meg - mer enn 10 år i mitt yrke.

Anonymkode: b7ade...494

Liar liar pants on fire.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBrunkrem skrev:

Liar liar pants on fire.

Ja, slike utsagn sier det meste om deg, og du belærer andre i å ikke bruke begrep som "du er ikke mammaen min"? 

I rest my case. 

Anonymkode: b7ade...494

[AnonymBruker]

Du er ingen taper, og jeg hadde sagt opp jobben hvis jeg var deg. Hadde aldri funnet meg i å bli hverken kjeftet på eller komandert av en sjef. Sånne sjefer har ingen ting i lederstillinger å gjøre, og ingen ansatte skal behøve å finne seg i slik oppførsel. 

Anonymkode: 4b907...8b8