Ønske om flere barn lager krise i hjemmet

[AnonymBruker]

Tar denne på anonymt, så ingen kan kjenne meg igjen. Beklager at det blir langt, håper noen orker å lese gjennom.

Vi er to damer, har vært gift i en del år og har et barn i barnehagealder sammen, og jeg har et barn i ungdomsalder fra før. Den eldste bor hos oss tilnærmet heltid, pga. fars situasjon.

Siden den minste ble født har vi vært i en form for krise. Vi er ikke gode sammen, vi er grunnleggende uenige om foreldrerollen og det har vært mange tøffe tak. I perioder har vi hatt det greit nok, så vi har holdt sammen til nå likevel.

Når den minste ble født snakket vi om å få flere, men etter år med krise (hvor det gikk så langt en periode at vi egentlig skulle skilles) er jeg sikker på at jeg ikke vil ha flere barn med kona. Jeg ønsker ikke 3 barn, jeg tror ikke ekteskapet vårt har godt av flere barn, og jeg tror ikke ekteskapet varer så mange år slik som det har vært. Hun er fortvilet over dette, og vi har hatt lange runder i parterapi både mtp. at vi ville gå fra hverandre, pga. hennes sinneproblematikk (har gått til sinnemestring i etterkant) og at vi er helt uenige om flere barn.

I perioder hvor vi ikke snakker om flere barn går det greit med oss, selv om jeg tror hun tenker mye på det.

Problemet i det siste er at hun er bitter på meg for at jeg setter foten ned på flere barn, hun sier jevnlig at hun hater meg, at hun kun er sammen med meg for at hun er låst til meg pga. hus og vårt felles barn. Hun har veldig mye sinne mot meg, og selv om jeg skjønner hva det kommer av, så synes jeg det er vanskelig å håndtere. Jeg har sagt til henne at vi ikke kan ha det sånn sammen, at vi skal leve sammen som en familie mens hun hater meg og gjør alt hun kan for å vise det. Men hun vil ikke skilles likevel, det er tydelig at hun vil at vi skal leve sammen og at jeg skal kjenne på hvor ond jeg er mest mulig. Evt. at jeg skal bli presset til å si at jeg vil skilles, slik at hun kan være offeret når det blir brudd. Det virker nærmest som at tanken på barn har gått fra å være et ønske til å bli en tvangstanke.

Er det mulig å gjøre noe for at ting skal bli bedre, når det eneste hun ønsker seg og vil akseptere er at jeg sier ja til et barn til?

Anonymkode: 9ee63...7e9

[AnonymBruker]

Ønsket hennes er helt legitimt. Hvis du ønsker å fortsette forholdet er det du som er urimelig..

Anonymkode: d7bc7...1f3

[Fantastica]

Kjære vene, hvorfor vil du bli i dette forholdet? Jeg hadde aldri klart å leve med en person som så tydelig viser hat mot meg. Du har prøvd å gjøre noe med forholdet, og det berømmer jeg deg for, men kanskje tiden er inne for å avslutte nå. La nå henne være offeret hvis hun ønsker det. Du fortjener å leve med et menneske som elsker deg.

[Carrot]

Begge sine behov er viktige, og hvis man er i en krise (som dere er) blir det å legge egne behov til side for begges beste ennå vanskeligere enn om man er i et forhold hvor alt er "rosenrødt" - dette med barn er noe som er dypt forankret i ens følelser, at en vil og en ikke vil fører til mye frustrasjon, sorg, og som hun utrykker sinne.. Jeg skjønner henne, og jeg skjønner deg - man skal ikke få barn for andre grunner enn at man ønsker det, at man vil ha det ansvaret, gi den omsorgen, følge opp, "ofre" om du vil.. Men man skal heller ikke være den som "nekter" en partner dette om det er viktig for dem - så mitt spørsmål til deg blir enkelt: hvor viktig er hun for deg og din fremtid?

Svaret på det gir en indikasjon på mitt neste spørsmål: hvordan vil du fremtiden din skal være basert på dette?

[AnonymBruker]

At dere er uenig om flere barn er helt legitimt.
Men hun får enten ta seg sammen å oppføre seg, eller så får hun gå.
Selv om man er uenig, så kan man ikke oppføre seg slikt...

Anonymkode: 8ed08...a6d

[AnonymBruker]

Hvis dere ønsker å fortsette samlivet, må dere nesten rangere behovene. Hvem sitt ønske teller mest, for en av dere må gi etter. Er det verre for deg å få ett barn til enn for henne å ha et for lite? 

At hun vegrer seg for å bryte kan jeg forstå. Jeg vet ikke hvem av dere som er biologisk mor og hvordan rettighetene rundt barnefordeligen er i en slik situasjon, men kanskje hun er redd for å miste omsorg for det barnet dere har sammen? 

Anonymkode: 49854...8bc

[AnonymBruker]

Hun er biologisk mor. Men hun er nok bekymret for at jeg stiller sterkere i en barnefordelingssak (av. div årsaker. Når det er sagt ville jeg aldri gått til sak om hoved omsorgen, jeg ønsker at vi deler og er likestilte ved et brudd). Vi er begge juridisk regnet som mor, så barnefordeling vil følge vanlig prosedyre mellom to foreldre, hvis man ikke blir enig.

Men jeg klarer ikke å se at det å sette et barn til verden i en familie som ikke fungerer fra før av er bra på noen som helst måte. Når har et ekstra barn reddet et ekteskap som ikke fungerer?

Anonymkode: 9ee63...7e9

[AnonymBruker]

Oi, en dame som driver med utpressing hadde jeg droppet på dagen. Hvordan skal resten av ekteskapet deres bli? Skal hun trasse og true hver gang du ikke danser etter hennes pipe. Når dere er 70 og hun fortsatt skriker til deg at hun hater deg fordi du ikke tok oppvasken? Høres fryktelig tragisk og trist ut

Anonymkode: 7c7ba...eb6

[AnonymBruker]

6 timer siden, Fantastica skrev:

Kjære vene, hvorfor vil du bli i dette forholdet? Jeg hadde aldri klart å leve med en person som så tydelig viser hat mot meg. Du har prøvd å gjøre noe med forholdet, og det berømmer jeg deg for, men kanskje tiden er inne for å avslutte nå. La nå henne være offeret hvis hun ønsker det. Du fortjener å leve med et menneske som elsker deg.

Enig. 

Å få barn vil sjelden redde et forhold... Det er vanligere at barn fører til at forholdet strander. 

Anonymkode: 9549c...1f1

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest HI flerge ganger og jeg ser jo at hun kanskje føler at hun har blitt lurt av deg? Jeg kan forstå hun blir bitter, for det du skriver at jo at dere hadde snakket om flere barn og blitt enige om det, men at du nå har bestemt deg for at du ikke vil ha flere barn med henne! Så ja, hvorfor bryter du ikke ut av forholdet? Det er jo tydelig at det er du som er ferdig med ekteskapet, mens hun kanskje ønsker mer? Hun elsker deg(?) og ønsker flere barn med deg, du sier nei (til henne, ikke til barn), men du vil heller ikke bryte ut? Klart hun er bitter og hater deg...

Altså, jeg tror at hadde du vært mann, så hadde du fått andre svar i denne tråden....

Anonymkode: 49854...8bc

[AnonymBruker]

Håper jeg misforstår, men slik du skriver får jeg inntrykk av at dere sluttet med parterapi og hun sluttet med sinnemestrings-terapi. Hvorfor? 

Anonymkode: 5c72d...17f

[Kvinne87Rogaland]

Dette er jo et forhold som ikke fungerer! Å i det hele tatt tenke på å få et uskyldig barn inn i en familie med bitterhet, sinne og en partner som jevnlig sier at de hater den andre parten er absurd. TS, nå må du ta din intuisjon på alvor og sette foten ned. De barna dere har kan ikke ha godt av å trø oppi dette kaoset.

Dere trenger å gjøre det slutt, ikke en ny krevende spedbarnstid.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Håper jeg misforstår, men slik du skriver får jeg inntrykk av at dere sluttet med parterapi og hun sluttet med sinnemestrings-terapi. Hvorfor? 

Anonymkode: 5c72d...17f

Parterapeuten sa at vi ikke kom lenger, vi hadde jobbet oss gjennom mye, men spørsmålet om barn var så fastlåst at vi var enige om at det bare måtte settes på pause. 

Hun sluttet sinnemestring fordi hun var regnet som ferdigbehandlet. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg lest HI flerge ganger og jeg ser jo at hun kanskje føler at hun har blitt lurt av deg? Jeg kan forstå hun blir bitter, for det du skriver at jo at dere hadde snakket om flere barn og blitt enige om det, men at du nå har bestemt deg for at du ikke vil ha flere barn med henne! Så ja, hvorfor bryter du ikke ut av forholdet? Det er jo tydelig at det er du som er ferdig med ekteskapet, mens hun kanskje ønsker mer? Hun elsker deg(?) og ønsker flere barn med deg, du sier nei (til henne, ikke til barn), men du vil heller ikke bryte ut? Klart hun er bitter og hater deg...

Altså, jeg tror at hadde du vært mann, så hadde du fått andre svar i denne tråden....

Anonymkode: 49854...8bc

Vi snakket om å prøve en gang til, men det var før forholdet vårt ble så dårlig at vi nesten ble skilt, og hun begynte i sinnemestringsterapi pga. situasjonen hjemme. 

Jeg har vært tydelig med henne på at jeg ikke ønsker flere barn, heller ikke med andre. Og at det skyldes at jeg mener at forholdet vårt ikke er sterkt nok for det. Hun er veldig tydelig på at hun ikke elsker meg, den eneste grunnen til at vi er sammen i følge henne er at hun ikke vil at den minste skal vokse opp med to hjem. Så jeg tror dessverre ikke noe på det at hun elsker meg, det er nok heller slik at hun vet at jeg er den eneste muligheten hennes for flere barn pr i dag. 

Anonymkode: 9ee63...7e9

[AnonymBruker]

Er det egentlig noen som tjener på at dere fortsetter å være sammen slik som nå?

Barn fortjener å være ønsket, og de har ikke godt av å bo med foreldre som hater hverandre. 

Her tror jeg det må komme til et vendepunkt av det ene eller andre slaget, enten at dere finner tilbake til hverandre følelsesmessig, eller at det blir slutt. Håper dere finner ut av det.

Anonymkode: 5f046...d0a

[Rainbow]

Hun elsker deg ikke, men vil ha enda et barn som gjør dere enda mer bundet til hverandre og (i følge hennes logikk) gjør at det er enda større grunn til å være sammen - med en hun ikke elsker? Det er jo helt absurd. 

For et barn må det da være hundere ganger viktigere om foreldrene er lykkelige enn om de bor under samme tak! Tenk så mange tusen barn som bor med foreldre som krangler og har en stemning mellom seg som barnet merker og kjenner trykkende hver eneste dag i årevis, fordi de tror de gjør det beste for barna. Det beste i sånne situasjoner kan ikke være å fortsette. Å være en familie er mer enn å bo sammen. Og barnet/barna merker selvfølgelig at dere ikke har det bra, samme om dere prøver å skjule det.

Dette forholdet gir jo ingen av dere noe som helst. 

[Carrot]

TS - kan jeg spørre deg hva ditt ansvar i dette er? Du skriver veldig mye om hva du har vært "klar på" og hva du mener hun tenker, sier og føler - men hva er ditt eierskap? Hva er ditt bidrag i til en bedre hverdag for partneren din og for familien?

[AnonymBruker]

På Thursday, December 08, 2016 den 9.56, AnonymBruker skrev:

Tar denne på anonymt, så ingen kan kjenne meg igjen. Beklager at det blir langt, håper noen orker å lese gjennom.

Vi er to damer, har vært gift i en del år og har et barn i barnehagealder sammen, og jeg har et barn i ungdomsalder fra før. Den eldste bor hos oss tilnærmet heltid, pga. fars situasjon.

Siden den minste ble født har vi vært i en form for krise. Vi er ikke gode sammen, vi er grunnleggende uenige om foreldrerollen og det har vært mange tøffe tak. I perioder har vi hatt det greit nok, så vi har holdt sammen til nå likevel.

Når den minste ble født snakket vi om å få flere, men etter år med krise (hvor det gikk så langt en periode at vi egentlig skulle skilles) er jeg sikker på at jeg ikke vil ha flere barn med kona. Jeg ønsker ikke 3 barn, jeg tror ikke ekteskapet vårt har godt av flere barn, og jeg tror ikke ekteskapet varer så mange år slik som det har vært. Hun er fortvilet over dette, og vi har hatt lange runder i parterapi både mtp. at vi ville gå fra hverandre, pga. hennes sinneproblematikk (har gått til sinnemestring i etterkant) og at vi er helt uenige om flere barn.

I perioder hvor vi ikke snakker om flere barn går det greit med oss, selv om jeg tror hun tenker mye på det.

Problemet i det siste er at hun er bitter på meg for at jeg setter foten ned på flere barn, hun sier jevnlig at hun hater meg, at hun kun er sammen med meg for at hun er låst til meg pga. hus og vårt felles barn. Hun har veldig mye sinne mot meg, og selv om jeg skjønner hva det kommer av, så synes jeg det er vanskelig å håndtere. Jeg har sagt til henne at vi ikke kan ha det sånn sammen, at vi skal leve sammen som en familie mens hun hater meg og gjør alt hun kan for å vise det. Men hun vil ikke skilles likevel, det er tydelig at hun vil at vi skal leve sammen og at jeg skal kjenne på hvor ond jeg er mest mulig. Evt. at jeg skal bli presset til å si at jeg vil skilles, slik at hun kan være offeret når det blir brudd. Det virker nærmest som at tanken på barn har gått fra å være et ønske til å bli en tvangstanke.

Er det mulig å gjøre noe for at ting skal bli bedre, når det eneste hun ønsker seg og vil akseptere er at jeg sier ja til et barn til?

Anonymkode: 9ee63...7e9

Svaret gir du selv.

Anonymkode: 8efe3...244

[AnonymBruker]

1 time siden, Carrot skrev:

TS - kan jeg spørre deg hva ditt ansvar i dette er? Du skriver veldig mye om hva du har vært "klar på" og hva du mener hun tenker, sier og føler - men hva er ditt eierskap? Hva er ditt bidrag i til en bedre hverdag for partneren din og for familien?

Jeg sa ja til 1. barnet, som jeg egentlig ikke var særlig gira på å få fordi hun ønsket seg et biologisk barn. Jeg har vært den som har mast mest om at vi skal få projesjonell hjelp til å takle det. Jeg foreslo nettopp at vi skulle starte opp igjen med parterapi, men det kunne jeg bare glemme sa hun. Hun var ikke interessert i å prøve med mer terapi, når det eneste hun egentlig trengte for å bli lykkelig med meg var et barn til (hennes ord). Så jeg vet ikke så mye mer jeg kan gjøre når det eneste hun vil ha, er det eneste jeg ikke kan gi henne fordi jeg synes det er total galskap med flere barn sånn som ekteskapet vårt er nå.

Anonymkode: 9ee63...7e9

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med en som behandler deg så dårlig og sier hun hater deg?

Anonymkode: 4920c...55a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa ja til 1. barnet, som jeg egentlig ikke var særlig gira på å få fordi hun ønsket seg et biologisk barn. Jeg har vært den som har mast mest om at vi skal få projesjonell hjelp til å takle det. Jeg foreslo nettopp at vi skulle starte opp igjen med parterapi, men det kunne jeg bare glemme sa hun. Hun var ikke interessert i å prøve med mer terapi, når det eneste hun egentlig trengte for å bli lykkelig med meg var et barn til (hennes ord). Så jeg vet ikke så mye mer jeg kan gjøre når det eneste hun vil ha, er det eneste jeg ikke kan gi henne fordi jeg synes det er total galskap med flere barn sånn som ekteskapet vårt er nå.

Anonymkode: 9ee63...7e9

Så hvorfor blir du? Du kan faktisk velge å bryte ut selv, jeg forstår ikke hva du venter på... 

Anonymkode: 49854...8bc