Labrador, som valp

[AnonymBruker]

Hvordan var din labrador som valp? Hørt at de er en håndfull. Kan neppe være verre enn den forrige hunden min, men jeg vil bare være forberedt. Har små barn, som går i barnehagen (jeg er for tiden sykemeldt, så er hjemme og loffer), og er litt skeptisk til hvordan det blir om morgenen, med en aktiv valp. Hvor lett kan en 12 uker gammel valp trenes opp til å være hjemme alene i 15-20 minutter f.eks? Må jeg ha ham med meg ut? Han kan jo ikke være med inn i barnehagen, så tipper det er bedre å være hjemme i sengen enn bundet utenfor barnehagen? Vil høre om deres labbis som valp.

Anonymkode: de618...37c

[AnonymBruker]

De er en håndfull, ja. Masse energi og valpehjerne som varer til ca 3-årsalderen. Jeg er litt skeptisk til å la en så liten hund være alene, det kan hende at den blir redd og blir vanskeligere å trene når det gjelder renslighet/destruksjon/bjeffing. Min hund var VELDIG opptatt av å ødelegge ting, spesielt når den var alene, det kan hende vi tok den overgangen litt for fort dessverre. Har dere vurdert en litt eldre hund? Når du har små barn kan det være greit å slippe valpeperioden. Jeg kjenner noen som kjøpte en 1 år gammel labrador fra blindeforbundet, siden den ikke egnet seg som blindehund, den var litt for livlig.  

Anonymkode: 6baed...053

[Majott]

Labradorer er jo forskjellige individ, selv om de er samme rase, og derfor har mange felles trekk.

Jeg fikk en "rolig" Labradorvalp, som var lett å oppdra. Det holdt å si nei eller kremte 1 gang, så holdt han seg f.eks unna vedkassen for framtida  Men han bet jo på alt og alle hvis han hadde mulighet, sånn er jo alle valper fram til en viss alder. Han sluttet veldig fort å bite på fingrene mine når han ble kost med, men det var fordi jeg trente på det. Han bet på de som ikke trente på det  

Han måtte ha noe å gjøre når han var våken og livlig, aktiviserer man ikke en valp, finner den jo på mye selv. Samt at han måtte ofte ut for å tisse, så det var MYE jobb den første tida. Han lærte veldig fort da, og alt han lærte da, sitter enda. (4 år nå)

Han roet seg veldig i 4 mnd alder, da ble alt mye lettere! Jeg var også nøye med oppdragelse fra han var helt liten og i hele oppveksten, og det fikk jeg mye igjen for senere. Han går f.eks alltid på min venstre side, og selv om han får vimse litt i bånd, trekker han aldri. Han går også pent forbi folk og andre hunder. Han stikker aldri av, kommer alltid på innkalling, og kan for det meste gå løs, uansett om vi er i byen eller i skogen. Min hadde ikke valpehjerne til han var 3 år. Det ble jeg også "advart" mot. Det som var spesielt med han i forhold til de andre valpene jeg har hatt, var at han var så ivrig til å gjøre som jeg ville. Han elsker lydighetstrening, så jeg hadde en lett jobb der, med alt jeg ville lære han. 

Jeg har hatt flere hunder (vakt/vokt-raser), og Labradoren er nok den enkleste og greieste valpen jeg har hatt. Men min er en litt myk type, som selv er veldig glad i å samarbeide med meg.

Likevel har han alltid vært en hund med mye energi. Han krever også nå som 4-åring mer aktivitet enn den andre hunden jeg har, som også er en brukshundtype (Cane Corso). Han har behov for tur og for å bruke hodet sitt til noe. Det kan være 10 min lydighetstrening på kveldsturen. Han elsker det. Eller trening på noe i stua. 

Venninna mi har en som har mye mer egenvilje, så hun har hatt "en håndfull". Han er mye mer sosial enn min, altså VIL hilse på folk osv. Min er ikke sosial, han vil helst være sammen med meg, og er ikke særlig interessert i fremmede. Derfor har det vært lett å lære han å gå uten bånd i bymiljø også. Det hadde krevd en mye større innsats med hennes hund, mht både sterk egenvilje og at han er mer sosial. Hun var heller ikke så nøye med oppdragelse fra han var liten, og har strevd mye med det å gå ok i bånd på tur senere. Hjemme hos dem har han vært helt grei, og hun synes ikke det har vært vanskelig der. Han har vært rolig og grei inne, og forholdt seg fint til familien. Hun har flere barn, og samspillet med dem har gått veldig bra.

Du har jo hatt hunder før, hvilken rase/blanding har de vært? Spør for å kunne sammenligne med å ha Labradorvalp. Du vet fra før at valper krever mye den første tida, ca 2 mnd, og at det er mye jobb da med både aktivisering og trening på å bli husren. Min valp var også krevende i den tida, men han var mer lydhør og føyet seg lettere til det jeg sa enn flere av de andre valpene jeg har hatt. Jeg har også hatt to schæfere, der den ene valpen var en veldig håndfull, og den andre valpen omtrent var voksen fra han var 8 uker. Han var like enkel og grei som Labradoren. 

Når det gjelder å være 20 minutter alene når den er 12 uker, så ser du på valpen om det går bra eller ikke. Start med å gå ut til postkassa eller gjør deg et ærend som tar 2-3 min i starten, så ser du hvordan valpen tar det. Er den rolig med det, så kan du gradvis forlenge det, så det kan godt hende det går bra å være alene i 20 min når den er 12 uker, hvis du har tilvendt det gradvis.

 

 

 

 

Endret 8. desember 2016 av Majott

[Tabris]

Min erfaring som instruktør er at mange labradorer er en håndfull som valper/unghunder - sistnevnte spesielt. De jeg har vært borti er superhappy og glad i folk - men såpass at de hopper og bykser og er aldeles spinnville bare de ser noen nærme seg. Pur glede, men kanskje litt i overkant noen ganger. 

Så jeg ville fokusert MYE på å trene kontakt og ro, og at folk/gjester ikke betyr masse, masse kos og oppmerksomhet. Men selvsagt også gitt den hva den har behov for av fysisk og mental stimuli (sistnevnte spesielt som valp).

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er en håndfull, ja. Masse energi og valpehjerne som varer til ca 3-årsalderen. Jeg er litt skeptisk til å la en så liten hund være alene, det kan hende at den blir redd og blir vanskeligere å trene når det gjelder renslighet/destruksjon/bjeffing. Min hund var VELDIG opptatt av å ødelegge ting, spesielt når den var alene, det kan hende vi tok den overgangen litt for fort dessverre. Har dere vurdert en litt eldre hund? Når du har små barn kan det være greit å slippe valpeperioden. Jeg kjenner noen som kjøpte en 1 år gammel labrador fra blindeforbundet, siden den ikke egnet seg som blindehund, den var litt for livlig.  

Anonymkode: 6baed...053

Ser den. Ikke vurdert eldre hund, tanken med valp var at den skal venne seg til barna. Selv om man aldri kan stole 100% på en hund, hadde jeg følt meg tryggere om jeg hadde kjent hunden hele veien, sammenlignet med om jeg tok til meg en voksen hund. Jeg har planer om mange hunder, i fremtiden, men å ta til seg en voksen hund får skje når ungene er voksne

Jeg har hatt valp før, men det var en veldig flink og snill valp. Han ble ikke krakilsk før han ble ungdom, og voksen, han..

Ser du nevner 1-åring. Det er ikke en dum tanke, en unghund kunne gått, men tror vi satser på valp. 

Anonymkode: de618...37c

[AnonymBruker]

20 timer siden, Majott skrev:

Labradorer er jo forskjellige individ, selv om de er samme rase, og derfor har mange felles trekk.

Jeg fikk en "rolig" Labradorvalp, som var lett å oppdra. Det holdt å si nei eller kremte 1 gang, så holdt han seg f.eks unna vedkassen for framtida  Men han bet jo på alt og alle hvis han hadde mulighet, sånn er jo alle valper fram til en viss alder. Han sluttet veldig fort å bite på fingrene mine når han ble kost med, men det var fordi jeg trente på det. Han bet på de som ikke trente på det  

Han måtte ha noe å gjøre når han var våken og livlig, aktiviserer man ikke en valp, finner den jo på mye selv. Samt at han måtte ofte ut for å tisse, så det var MYE jobb den første tida. Han lærte veldig fort da, og alt han lærte da, sitter enda. (4 år nå)

Han roet seg veldig i 4 mnd alder, da ble alt mye lettere! Jeg var også nøye med oppdragelse fra han var helt liten og i hele oppveksten, og det fikk jeg mye igjen for senere. Han går f.eks alltid på min venstre side, og selv om han får vimse litt i bånd, trekker han aldri. Han går også pent forbi folk og andre hunder. Han stikker aldri av, kommer alltid på innkalling, og kan for det meste gå løs, uansett om vi er i byen eller i skogen. Min hadde ikke valpehjerne til han var 3 år. Det ble jeg også "advart" mot. Det som var spesielt med han i forhold til de andre valpene jeg har hatt, var at han var så ivrig til å gjøre som jeg ville. Han elsker lydighetstrening, så jeg hadde en lett jobb der, med alt jeg ville lære han. 

Jeg har hatt flere hunder (vakt/vokt-raser), og Labradoren er nok den enkleste og greieste valpen jeg har hatt. Men min er en litt myk type, som selv er veldig glad i å samarbeide med meg.

Likevel har han alltid vært en hund med mye energi. Han krever også nå som 4-åring mer aktivitet enn den andre hunden jeg har, som også er en brukshundtype (Cane Corso). Han har behov for tur og for å bruke hodet sitt til noe. Det kan være 10 min lydighetstrening på kveldsturen. Han elsker det. Eller trening på noe i stua. 

Venninna mi har en som har mye mer egenvilje, så hun har hatt "en håndfull". Han er mye mer sosial enn min, altså VIL hilse på folk osv. Min er ikke sosial, han vil helst være sammen med meg, og er ikke særlig interessert i fremmede. Derfor har det vært lett å lære han å gå uten bånd i bymiljø også. Det hadde krevd en mye større innsats med hennes hund, mht både sterk egenvilje og at han er mer sosial. Hun var heller ikke så nøye med oppdragelse fra han var liten, og har strevd mye med det å gå ok i bånd på tur senere. Hjemme hos dem har han vært helt grei, og hun synes ikke det har vært vanskelig der. Han har vært rolig og grei inne, og forholdt seg fint til familien. Hun har flere barn, og samspillet med dem har gått veldig bra.

Du har jo hatt hunder før, hvilken rase/blanding har de vært? Spør for å kunne sammenligne med å ha Labradorvalp. Du vet fra før at valper krever mye den første tida, ca 2 mnd, og at det er mye jobb da med både aktivisering og trening på å bli husren. Min valp var også krevende i den tida, men han var mer lydhør og føyet seg lettere til det jeg sa enn flere av de andre valpene jeg har hatt. Jeg har også hatt to schæfere, der den ene valpen var en veldig håndfull, og den andre valpen omtrent var voksen fra han var 8 uker. Han var like enkel og grei som Labradoren. 

Når det gjelder å være 20 minutter alene når den er 12 uker, så ser du på valpen om det går bra eller ikke. Start med å gå ut til postkassa eller gjør deg et ærend som tar 2-3 min i starten, så ser du hvordan valpen tar det. Er den rolig med det, så kan du gradvis forlenge det, så det kan godt hende det går bra å være alene i 20 min når den er 12 uker, hvis du har tilvendt det gradvis.

Takk for deling av erfaring. Jeg kommer garantert til å gå på valpekurs, mye for å sosialisere og trene hjernen også. 

Jeg har hatt boston terrier før. Dvs mye energi, og det var egentlig ganske håpløst. Enten ble han overstimulert, eller så ble han understimulert. Kruttønne uten like. Krevde veldig, veldig mye. Jeg kunne tenkt meg rasen igjen, men sliter med tanken på helsen (han måtte avlives) på den rasen. Dessuten er mannen min veldig glad i labradorer, og jeg har aldri møtt en labbis jeg ikke har likt. Men jeg har aldri levd med dem, eller bodd med dem

Tenkte tanken på å oppfostre en blindehund også, men det virker så trist å gi fra seg hunden. 

Dersom det ikke går å ha hunden alene i 15-20 minutter, hva anbefaler du at jeg gjør da? Det er den tiden det tar å levere i barnehagen. Kan jeg ha hunden ute, i hundegård f.eks? Så hvis han går løs på noe så er det kjøttbeinet eller kong'en  (ikke kongen.. hundeleken Kong)

Anonymkode: de618...37c

[AnonymBruker]

14 timer siden, Tabris skrev:

Min erfaring som instruktør er at mange labradorer er en håndfull som valper/unghunder - sistnevnte spesielt. De jeg har vært borti er superhappy og glad i folk - men såpass at de hopper og bykser og er aldeles spinnville bare de ser noen nærme seg. Pur glede, men kanskje litt i overkant noen ganger. 

Så jeg ville fokusert MYE på å trene kontakt og ro, og at folk/gjester ikke betyr masse, masse kos og oppmerksomhet. Men selvsagt også gitt den hva den har behov for av fysisk og mental stimuli (sistnevnte spesielt som valp).

Ok Jeg tenkte i så fall å lære hunden at gjester = gå til kurven for å få godbit. At han skal sladre til meg, og få belønning for å være rolig og gå til kurven sin. Så kan han gjerne hilse, men ikke hoppe. Min forrige hund veide 6 kg, og da brydde ikke gjestene seg om hopping. Blir noe annet med en større hund ja!

Hva slags mental stimuli vil en labradorvalp generelt sett kreve? Regnes kong og leverpostei fortsatt som mental stimuli? Regnes søk etter rått kjøtt i hagen som mental stimuli? Valper må jo trenes, mye. Man går jo kronisk rundt med frysetørket lever i lomma  Er det nok i seg selv, hverdagslydighet? 

Jeg har boka "100% positiv hverdagslydighet", som jeg kommer til å ta en ny titt i.

Anonymkode: de618...37c

[Tabris]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok Jeg tenkte i så fall å lære hunden at gjester = gå til kurven for å få godbit. At han skal sladre til meg, og få belønning for å være rolig og gå til kurven sin. Så kan han gjerne hilse, men ikke hoppe. Min forrige hund veide 6 kg, og da brydde ikke gjestene seg om hopping. Blir noe annet med en større hund ja!

Hva slags mental stimuli vil en labradorvalp generelt sett kreve? Regnes kong og leverpostei fortsatt som mental stimuli? Regnes søk etter rått kjøtt i hagen som mental stimuli? Valper må jo trenes, mye. Man går jo kronisk rundt med frysetørket lever i lomma  Er det nok i seg selv, hverdagslydighet? 

Jeg har boka "100% positiv hverdagslydighet", som jeg kommer til å ta en ny titt i.

Anonymkode: de618...37c

Det er jo kjempebra, å lære valpen det. 

Godbitsøk er bra, kong er fint for å roe ned og få dem til å fokusere på noe annet (f.eks når man har besøk). Og enig i at hverdagslydighet som man trener, som du sier nærmest konstant når de er valper, vil også være en del mental trening.

Etterhvert som valpen vokser til, så kan du kanskje også vurdere å trene noen hundesporter (lydighet, rally, søk, spor, agility...). Ikke nødvendigvis for å konkurrere om det ikke interesserer deg, men som en mental aktivisering for hunden.

Boken er jo kjempebra, det høres ut som om du har god kontroll på det å ha valp.

[tørkestativ]

Hadde labrador når jeg vokste opp. Den spiste seg gjennom vegger og alt som var var kjeeempe glad i folk så kunne ikke ha henne løs for hun hoppa ned alle. Ble bedre med mye trening og når hun ble voksen var hun verdens snilleste men fortsatt liiitt for glad i folk

[Majott]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for deling av erfaring. Jeg kommer garantert til å gå på valpekurs, mye for å sosialisere og trene hjernen også. 

Jeg har hatt boston terrier før. Dvs mye energi, og det var egentlig ganske håpløst. Enten ble han overstimulert, eller så ble han understimulert. Kruttønne uten like. Krevde veldig, veldig mye. Jeg kunne tenkt meg rasen igjen, men sliter med tanken på helsen (han måtte avlives) på den rasen. Dessuten er mannen min veldig glad i labradorer, og jeg har aldri møtt en labbis jeg ikke har likt. Men jeg har aldri levd med dem, eller bodd med dem

Tenkte tanken på å oppfostre en blindehund også, men det virker så trist å gi fra seg hunden. 

Dersom det ikke går å ha hunden alene i 15-20 minutter, hva anbefaler du at jeg gjør da? Det er den tiden det tar å levere i barnehagen. Kan jeg ha hunden ute, i hundegård f.eks? Så hvis han går løs på noe så er det kjøttbeinet eller kong'en  (ikke kongen.. hundeleken Kong)

Anonymkode: de618...37c

Du trenger egentlig ikke å "vente" på valpekurs. Mange klubber har valpekurs vår og høst, og det kan jo bli lenge å vente på. De fleste klubber har også nybegynnertrening eller hverdagslydighetstrening, og der kan du godt møte opp. Da får dere litt hjelp, du kan trene på mye, og han blir vant til å se andre hunder uten at han skal ha kontakt med dem.

Jeg var på valpekurs med Cane Corsoen min, som snart er 8 år. Da jeg fikk Labradoren var det ikke valpekurs, så vi gikk på andre treninger fra han var helt liten. Jeg har også trent litt jakt med min, og det elsker han. Det er jo det de er avlet til å gjøre, hente inn fugl etter skudd. Apportering og søk altså. De elsker også vann, om det så er en sølepytt eller et gjørmehull  

Jeg ville trent MYE på å passere og å omgås folk på en ok måte. Labradorer kan være veldig brautende mot folk, for de bobler over av glede hvis noen vil hilse. Da har du det med hopping framfusing, trekking i bånd mot folk osv. Min har aldri vært sånn, ettersom han ikke er så sosial, men ser jo at andre sliter med det.

Jeg tror det skal gå greit at han er alene hvis du har trent inn gradvis. Men om det ikke går greit, må du ta han med. Ikke la han være ute alene, da står han fritt for folk til å gå bort til han/evt plage han.  Bruker du bil når du leverer i barnehagen, kan du ha han i bilen. Hvis ikke ville jeg rett og slett tatt han med i bånd, så får han morgentur samtidig. Regner med det går greit om du leverer "i døra" for en kort tid, så du har øyne på valpen ute, samtidig som du får ordnet med barnet.

[AnonymBruker]

På 9.12.2016 den 11.57, tørkestativ skrev:

Hadde labrador når jeg vokste opp. Den spiste seg gjennom vegger og alt som var var kjeeempe glad i folk så kunne ikke ha henne løs for hun hoppa ned alle. Ble bedre med mye trening og når hun ble voksen var hun verdens snilleste men fortsatt liiitt for glad i folk

Hvorfor spiste den seg gjennom vegger? 

Anonymkode: de618...37c

[AnonymBruker]

På 9.12.2016 den 15.28, Majott skrev:

Du trenger egentlig ikke å "vente" på valpekurs. Mange klubber har valpekurs vår og høst, og det kan jo bli lenge å vente på. De fleste klubber har også nybegynnertrening eller hverdagslydighetstrening, og der kan du godt møte opp. Da får dere litt hjelp, du kan trene på mye, og han blir vant til å se andre hunder uten at han skal ha kontakt med dem.

Jeg var på valpekurs med Cane Corsoen min, som snart er 8 år. Da jeg fikk Labradoren var det ikke valpekurs, så vi gikk på andre treninger fra han var helt liten. Jeg har også trent litt jakt med min, og det elsker han. Det er jo det de er avlet til å gjøre, hente inn fugl etter skudd. Apportering og søk altså. De elsker også vann, om det så er en sølepytt eller et gjørmehull  

Jeg ville trent MYE på å passere og å omgås folk på en ok måte. Labradorer kan være veldig brautende mot folk, for de bobler over av glede hvis noen vil hilse. Da har du det med hopping framfusing, trekking i bånd mot folk osv. Min har aldri vært sånn, ettersom han ikke er så sosial, men ser jo at andre sliter med det.

Jeg tror det skal gå greit at han er alene hvis du har trent inn gradvis. Men om det ikke går greit, må du ta han med. Ikke la han være ute alene, da står han fritt for folk til å gå bort til han/evt plage han.  Bruker du bil når du leverer i barnehagen, kan du ha han i bilen. Hvis ikke ville jeg rett og slett tatt han med i bånd, så får han morgentur samtidig. Regner med det går greit om du leverer "i døra" for en kort tid, så du har øyne på valpen ute, samtidig som du får ordnet med barnet.

Jeg kan sette ham i bånd litt vekk fra veien, så skal det litt til for at noen går i krattet der og plager ham, men det tar litt tid å levere. Dvs minst 7 min.

Anonymkode: de618...37c

[tørkestativ]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor spiste den seg gjennom vegger? 

Anonymkode: de618...37c

Hun kjeda seg når hun var alene hjemme

[AnonymBruker]

13 timer siden, tørkestativ skrev:

Hun kjeda seg når hun var alene hjemme

Ok! 

Anonymkode: de618...37c

[Christina82]

På 8.12.2016 den 9.43, AnonymBruker skrev:

Hvordan var din labrador som valp? Hørt at de er en håndfull. Kan neppe være verre enn den forrige hunden min, men jeg vil bare være forberedt. Har små barn, som går i barnehagen (jeg er for tiden sykemeldt, så er hjemme og loffer), og er litt skeptisk til hvordan det blir om morgenen, med en aktiv valp. Hvor lett kan en 12 uker gammel valp trenes opp til å være hjemme alene i 15-20 minutter f.eks? Må jeg ha ham med meg ut? Han kan jo ikke være med inn i barnehagen, så tipper det er bedre å være hjemme i sengen enn bundet utenfor barnehagen? Vil høre om deres labbis som valp.

Anonymkode: de618...37c

Hvordan har det gått? 

Fikk selv valp i februar, har en datter på 5 år. Det er litt utfordrende da kroppsspråket til barn er så ulikt voksne og han fyrer seg opp, også denne bitingen er et problem. GLEDER meg til valpen blir større. 

Vi måtte dessverre avlive vår gamle labrador i en alder av bare 7 år. ( pga benet)