Mister alle vennene mine

[AnonymBruker]

Har tidligere hatt en stor venneflokk, og vært veldig sosial. Med jobb og studier har jeg etterhvert blitt ganske opptatt, og velger å prioritere å slappe av og beholde døgnrytmen i helgene, framfor å f.eks. dra ut. Dette har ført til at jeg har glidd fra veldig mange av venninnene mine.

Dette er i seg selv ikke så trist, men jeg kjenner ikke at tapet plager meg i det hele tatt. Kunne egentlig flyttet langt vekk fra alle jeg kjenner, uten at det hadde vært KRISE(slik det tidligere ville vært). Når venninnene mine snakker om at de gruer seg til å flytte bort, og ikke se hverandre på skolen hver dag, kan jeg rett og slett ikke relatere. Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg lurer på om det er noe galt med meg? Føler ikke at det er noen som føler/tenker det samme som meg.

Anonymkode: 6beeb...46d

[AnonymBruker]

Jeg har det mer motsatt. Har slike venner som deg som ikke vil finne på ting så ofte og vi sklir derfor mer og mer fra hverandre.

Anonymkode: 074de...90b

[Stoltskeiv]

Nei, det er ikke noe galt med deg Du tar fornuftige valg, men kanskje du kunne sagt i fra til venner om det? Og kanskje de hadde invitert deg på dagtid i helger og du kan invitere de på dagtid? Eller de kveldene du har tid i uken   Fortell de at du har mye og gjøre om hverdagen  

[Gjest Froning]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er i seg selv ikke så trist, men jeg kjenner ikke at tapet plager meg i det hele tatt. Kunne egentlig flyttet langt vekk fra alle jeg kjenner, uten at det hadde vært KRISE(slik det tidligere ville vært). Når venninnene mine snakker om at de gruer seg til å flytte bort, og ikke se hverandre på skolen hver dag, kan jeg rett og slett ikke relatere. Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg lurer på om det er noe galt med meg? Føler ikke at det er noen som føler/tenker det samme som meg.

Anonymkode: 6beeb...46d

Folk er forskjellige og slik jeg ser det er det ikke noe galt med å være selvstendig og kjøre sitt eget løp. Enkelte søker etter nye ting, og andre syntes det ubehagelig med forandringer.  Det er ikke noe galt med noen av delene.

Tipper det er mange som ønsker de var like uavhengige som deg.  

[Snowbrigade]

Det kan bare være du har sklidd mer fra de på alle måter? Altså, hvis vennskapet først og fremst ble opprettholdt via festing, så føler du kanskje ikke at dere har så mye til felles like vel. Evnt er jeg ganske lik deg av en annen grunn, jeg er oppmerksomhetssyk, så jeg mister interessen hvis jeg må ta kontakt selv, høres helt fjernt ut, men jeg er en merkelig blanding av utadvendt og innadvendt,  og bor ikke alene, så føler jeg får dekket sosiale behov nok til at ikke jeg føler jeg trenger å ta kontakt med folk. Når nære venner finner på noe er det det beste som finnes, men det tenker jeg først når jeg er der. Når jeg er hjemme føles det mest som et slit å skulle dra ut igjen. Tror ikke du er alene

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det TS skriver. Har aldri vært den med stor vennegjeng, men har noen få nære venner. Valgte å flytte til et annet fylke pga jobb og angrer ikke på at jeg gjorde det  Nå er jeg mer sosial enn det jeg var før og jeg er av den hjemmekjære typen. Liker meg like godt i sofaen hjemme som ute på fest. Bor alene og er singel. 

Å kjenner jeg er glad for å være "kvitt" noen av mine gamle venner, siden jeg har innsett at de ikke ga meg noe annet enn drama og dårlig stemning. Venner det ikke var meningen jeg skulle beholde likevel. 

Nå er jeg veldig selvstendig og klarer meg fint alene. 

J28

Anonymkode: 0ec8f...0fb