AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 #1 Skrevet 7. desember 2016 Svigermor kommer for å feire jul sammen med oss. Hun skal bare være i tre dager, men jeg gruer meg. Jeg blir så stresset av hennes kommentarer og kritiske kroppspråk. Ingen ting er noen sinne bra nok. Hun snakker indirekte ned hvordan vi bor, at jobben min ikke er bra nok, at jeg veier for mye osv. Og hun tilbyr seg i liten grad å hjelpe til . I fjor jul satt hun bare i sofaen å så på mens jeg ordnet hvert måltid. Hun hadde vært sykemeldt pga høyt blodtrykk så jeg tenkte at det var greit og fortjent å ta det med ro. Men når jeg er der så forventes det at jeg stiller opp med å dekke på, lage mat, rydde, dekke av og vaske opp. Hver gang og uansett om jeg har vært våken med syke barn på natten. det verste er at jeg ikke klarer å slappe av og kose meg. Føler de vurderer meg hele tiden, og at ingen ting er bra. nok. Noen tips? Anonymkode: 1baef...306
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 #2 Skrevet 7. desember 2016 Er vi svigerinner? Min mor gjør ikke annet enn å klage på både meg og svigerdatteren Anonymkode: 3c567...549 6
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 #3 Skrevet 7. desember 2016 Du kan feire jul med din egen familie, så kan mannen din feire jul med sin. Er det så uvanlig da? Man skal ikke trenge å grue seg til julehøytiden. Det høres helt forferdelig ut å leve et sånt liv. Anonymkode: 78db3...167 8
attegløyma Skrevet 7. desember 2016 #4 Skrevet 7. desember 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du kan feire jul med din egen familie, så kan mannen din feire jul med sin. Er det så uvanlig da? Man skal ikke trenge å grue seg til julehøytiden. Det høres helt forferdelig ut å leve et sånt liv. Anonymkode: 78db3...167 Når ein har ungar saman er det normalt å vere saman i jula. Då får dei heller la vere å invitere svigermor og sei at dei vil lage si eiga jul med sine eignel barn, evt reise vekk. Vi er saman med svigers i jula fordi eg vil, for mannen sin del er det ikkje så nøye. Men hadde ikkje dei vore kjekke folk så hadde vi feira for oss sjølve, saman med ungane våre. 5
exictence Skrevet 7. desember 2016 #5 Skrevet 7. desember 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg blir så stresset av hennes kommentarer og kritiske kroppspråk. Ingen ting er noen sinne bra nok. Hun snakker indirekte ned hvordan vi bor, at jobben min ikke er bra nok, at jeg veier for mye osv. Når jeg omgåes sånne folk som trakker ned på meg for å heve seg selv (ja, for det er jo det de gjør. Prøver å fortelle dem selv at de er bedre, noe de vet de ikke er når det gjelder de fleste ting), så hjelper det meg selv egentlig å bare "jatte" med. Hvis hun sier at vi ikke bor fint eller noe som peker på det, så sier jeg bare at jeg synes vi har det bra nok, og så smiler jeg til henne. Hvis hun sier at jobben min ikke er bra nok, så svarer jeg bare at jeg trives nå godt som det er, eller at jeg er glad for den jobben, og så smiler jeg til henne. Sier hun at jeg veier for mye, så sier jeg, oj, synes du det, eller jeg sier kanskje at ja, jeg gjør visst det, men jeg er så glad i å kose meg, og det har vi tenkt til nå, ikke sant? 1 time siden, AnonymBruker skrev: Og hun tilbyr seg i liten grad å hjelpe til . I fjor jul satt hun bare i sofaen å så på mens jeg ordnet hvert måltid. Hun hadde vært sykemeldt pga høyt blodtrykk så jeg tenkte at det var greit og fortjent å ta det med ro. Men når jeg er der så forventes det at jeg stiller opp med å dekke på, lage mat, rydde, dekke av og vaske opp. Hver gang og uansett om jeg har vært våken med syke barn på natten. Så fint av deg. Jeg vet ikke hvor gammel din svigermor er, men min er såpass gammel at jeg synes det er ok at hun bare tar det mest mulig med ro. Dessuten blir hun glad når jeg gjør ting og hjelper. Men når din svigermor ikke setter pris på det og bare hakker, kan jeg forstå at det ikke er lett å skulle vøre den som alltid skal gjøre ting. Men det virker ikke for meg at det er så ofte dere omgåes? Da tror jeg at jeg bare ville være glad for at jeg var sysselsatt. For meg hjelper det å tenke at jeg gjr i hvert fall det beste jeg kan, og så tenker jeg i mitt stille sinn at hun setter nok pris på det, men har litt komplekser og problemer med seg selv over et eller annet slik at hun er som hun er. 1 time siden, AnonymBruker skrev: det verste er at jeg ikke klarer å slappe av og kose meg. Føler de vurderer meg hele tiden, og at ingen ting er bra. nok. Noen tips? Anonymkode: 1baef...306 Det er jo veldig synd. Ikke så enkelt å si at man skal la være å tenke at andre vurderer en, men det er jo faktisk bare det man skal. Ikke at det er bare bare. Det er en utfordring. Prøv å gjør det så hyggelig du kan for dem. Og vet du, det er godt nok da. Hvis ikke hun er fornøyd, så er det hennes problem. Ikke la det bli ditt problem. Et tips kan være å prøve å sette seg inn i hva hun liker å snakke om. Så spørre henne ut om sånne ting og late som du er veldig interessert. Da blir hun storfornøyd og begynner å snakke i vei om hennes ting og blir så engasjert. Har merket mange ganger at folk blir veldig opptatt og oppglødd ved å få lov til å snakke om det som de interesserer dem. Da glemmer de liksom å være hakkete, ha, ha. Det blir som å behandler barn av og til. Man må prøve å få dem på gli og være glad igjen ved å snakke om noe de er interessert i eller som får dem på andre tanker 6
Atea Skrevet 7. desember 2016 #6 Skrevet 7. desember 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Svigermor kommer for å feire jul sammen med oss. Hun skal bare være i tre dager, men jeg gruer meg. Jeg blir så stresset av hennes kommentarer og kritiske kroppspråk. Ingen ting er noen sinne bra nok. Hun snakker indirekte ned hvordan vi bor, at jobben min ikke er bra nok, at jeg veier for mye osv. Og hun tilbyr seg i liten grad å hjelpe til . I fjor jul satt hun bare i sofaen å så på mens jeg ordnet hvert måltid. Hun hadde vært sykemeldt pga høyt blodtrykk så jeg tenkte at det var greit og fortjent å ta det med ro. Men når jeg er der så forventes det at jeg stiller opp med å dekke på, lage mat, rydde, dekke av og vaske opp. Hver gang og uansett om jeg har vært våken med syke barn på natten. det verste er at jeg ikke klarer å slappe av og kose meg. Føler de vurderer meg hele tiden, og at ingen ting er bra. nok. Noen tips? Anonymkode: 1baef...306 Her må du få mannen din på banen. Ellers er jeg enig med brukeren over i at man ofte kommer lengst med å gjøre gode miner til slett spill. En annen ting du kan gjøre er å spørre rett ut hva hun mener med det og om hun kan utdype når hun kommer med kritikk eller små stikk. Hvis det ikke er på den måten da at du er ekstra nærtagende? Som du styrer og skjemmer bort mannen din får jeg en mistanke om at det kan være tilfellet. I alle fall, ikke ta deg nær av hva svigermor mener. Lær deg å komme med små stikk tilbake. Nedsnakker hun vekt eller jobb eller hjemmet deres, kan du bare trekke på skuldrene og si i en likegyldig tone at: jeg hører at du sier det. 5
Antoinette Skrevet 7. desember 2016 #7 Skrevet 7. desember 2016 Her må mannen din på banen, hvor er han i alt dette? 8
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 #8 Skrevet 7. desember 2016 stå sterkt i deg selv. ikke ta kommentarene seriøst, si å ja og ha, og vis interesse for hennes liv. la henne snakke om seg selv Anonymkode: 9dbce...8db 1
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 #9 Skrevet 7. desember 2016 TS her .. takk for svar alle sammen. Jeg skal forsøke å stå stødig i meg selv og å gjøre det jeg kan for at det skal være hyggelig. Jeg kommer ikke til å ta noen diskusjoner i julen, hvis det blir kommentarer nå igjen kan det vente til senere. Veldig vanskelig at det er slik.. jeg kan mote meg opp før de kommer, ha det rent og i orden over alt, men så hver gang går humøret rett i kjelleren. Føler meg ikke bra nok! Hun får meg til å føle at jeg må være perfekt, noe som er umulig . Og så blir jeg lei meg. For tross alt er hun familie og jeg liker henne. Kanskje derfor det blir så vanskelig. Fordi jeg så gjerne vil at hun skal like meg også. Kan hende hun gjør det, men da skulle det vel ikke bære nødvendig for meg å føle meg som en skuffelse? Noen ganger, når jeg gjør noe dumt eller klønete tenker jeg at hun kanskje har rett - atil jeg egentlig er ganske dum.. (hun har aldri sagt det rett ut) Anonymkode: 1baef...306
Zienna Skrevet 7. desember 2016 #10 Skrevet 7. desember 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her .. takk for svar alle sammen. Jeg skal forsøke å stå stødig i meg selv og å gjøre det jeg kan for at det skal være hyggelig. Jeg kommer ikke til å ta noen diskusjoner i julen, hvis det blir kommentarer nå igjen kan det vente til senere. Veldig vanskelig at det er slik.. jeg kan mote meg opp før de kommer, ha det rent og i orden over alt, men så hver gang går humøret rett i kjelleren. Føler meg ikke bra nok! Hun får meg til å føle at jeg må være perfekt, noe som er umulig . Og så blir jeg lei meg. For tross alt er hun familie og jeg liker henne. Kanskje derfor det blir så vanskelig. Fordi jeg så gjerne vil at hun skal like meg også. Kan hende hun gjør det, men da skulle det vel ikke bære nødvendig for meg å føle meg som en skuffelse? Noen ganger, når jeg gjør noe dumt eller klønete tenker jeg at hun kanskje har rett - atil jeg egentlig er ganske dum.. (hun har aldri sagt det rett ut) Anonymkode: 1baef...306 Kjære deg. Synes det er ille at du skal være så opptatt av å hige etter din svigermors aksept. Hun er tydeligvis av typen som kan få enhver til å føle seg liten, og spesielt svigerdatteren. Jeg aner mellom linjene hvordan du stresser og styrer før hun skal komme. Kanskje har du ikke nådd over alt, og svigertigers øyne ser. Siden du skriver om dette, ser du urimeligheten. Du har ett å gjøre, og det er å rette opp ryggen. Stå for deg og ditt, vit at du har gjort det så hyggelig som du kan. Det er godt nok! Så får din svigermor mene hva hun vil! 1
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 #11 Skrevet 7. desember 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Svigermor kommer for å feire jul sammen med oss. Hun skal bare være i tre dager, men jeg gruer meg. Jeg blir så stresset av hennes kommentarer og kritiske kroppspråk. Ingen ting er noen sinne bra nok. Hun snakker indirekte ned hvordan vi bor, at jobben min ikke er bra nok, at jeg veier for mye osv. Og hun tilbyr seg i liten grad å hjelpe til . I fjor jul satt hun bare i sofaen å så på mens jeg ordnet hvert måltid. Hun hadde vært sykemeldt pga høyt blodtrykk så jeg tenkte at det var greit og fortjent å ta det med ro. Men når jeg er der så forventes det at jeg stiller opp med å dekke på, lage mat, rydde, dekke av og vaske opp. Hver gang og uansett om jeg har vært våken med syke barn på natten. det verste er at jeg ikke klarer å slappe av og kose meg. Føler de vurderer meg hele tiden, og at ingen ting er bra. nok. Noen tips? Anonymkode: 1baef...306 Hvor i huleste er mannen din? Hvorfor skal du gjøre slike ting, det er da din manns mor? Anonymkode: e3635...ba2 1
Gjest Marillia Skrevet 8. desember 2016 #12 Skrevet 8. desember 2016 Signerer ab over, hva med mannen din?
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2016 #13 Skrevet 8. desember 2016 TS igjen.. ser der etterlyser mannen. Saken er at det ikke er hans mor men min.. jeg ville være anonym og endret litt på historien, men det kan være det samme. Har en liten klump i magen nårundt jeg tenker på julen . Og det er ikke enkelt å ta opp vage kommentarer og historier. Har forsøkt noen ganger men det ender opp med at jeg har misforstått, tatt feil, eller "ha ha, det har jeg aldri sagt?!" Skal stå på slik at hjemmet fremstår perfekt og smøre på meg mitt bredeste smil og håpe på det beste. Anonymkode: 1baef...306
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2016 #14 Skrevet 8. desember 2016 Hvorfor i helvete skal du finne deg i frekkheter fra din mor? Kast henne ut med en gang hun begynner. Man skal ikke finne seg i å bli behandlet som dritt bare fordi hun trykket deg ut av fødselskanalen sin. Anonymkode: 8d88f...807 3
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2016 #15 Skrevet 8. desember 2016 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS igjen.. ser der etterlyser mannen. Saken er at det ikke er hans mor men min.. jeg ville være anonym og endret litt på historien, men det kan være det samme. Har en liten klump i magen nårundt jeg tenker på julen . Og det er ikke enkelt å ta opp vage kommentarer og historier. Har forsøkt noen ganger men det ender opp med at jeg har misforstått, tatt feil, eller "ha ha, det har jeg aldri sagt?!" Skal stå på slik at hjemmet fremstår perfekt og smøre på meg mitt bredeste smil og håpe på det beste. Anonymkode: 1baef...306 Herregud! Akkurat som om det ikke er nok negative svigermorstråder her fra før av. Den kunne du spart deg for Anonymkode: e39e1...270 2
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2016 #16 Skrevet 8. desember 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: TS igjen.. ser der etterlyser mannen. Saken er at det ikke er hans mor men min.. jeg ville være anonym og endret litt på historien, men det kan være det samme. Har en liten klump i magen nårundt jeg tenker på julen . Og det er ikke enkelt å ta opp vage kommentarer og historier. Har forsøkt noen ganger men det ender opp med at jeg har misforstått, tatt feil, eller "ha ha, det har jeg aldri sagt?!" Skal stå på slik at hjemmet fremstår perfekt og smøre på meg mitt bredeste smil og håpe på det beste. Anonymkode: 1baef...306 Så pga at det er din mor, så kan ikke mannen din gjøre sin del hjemme? Anonymkode: fd8f8...f0c 3
Eneri Skrevet 8. desember 2016 #17 Skrevet 8. desember 2016 Med gjester i hus får din mann også stille opp uansett hvem sin mor det er. Du får parkere ungene i sofaen for en kosestund med film ilag med bestemor. Imens slapper du av i et annet rom eller går en tur for å få et pusterom. Mann, barn og bestemor drar ut på aketur mens du er hjemme og forbereder middagen= pause fra mors kritiske røst. Er det aktuelt for deg å være på jobb noe av tiden hun er der? Ses dere sjelden kan man jo tenke på hvor mye oppgjør man gidder å ta, men IKKE ta imot masse dritt fra henne uansett! Få mannen din på banen; syter mora di over middagsmaten, kan mannen din bryte inn og si ' jeg syns dette smakte kjempegodt og ser ikke at det er noe å KLAGE på'. Da får hun kanskje et perspektiv på hvordan hun fremstår, og hvordan det hun sier kan oppfattes. Gi deg selv pauser i form av ærend ut, eller playdates hvis du har små unger. Eller en snartur til venninne på kaffe ol. Tre dager holder du ut, men hvis JEG hadde opplevd en evig klagestrøm når JEG hadde anstrengt meg og stått sånn på pinne slik du beskriver, ville jeg sprukket igjen sagt det var fryktelig synd at alt var så dårlig og ikke levde opp til hennes standard, og at hun fikk feire jul på annet vis neste år. 3
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2016 #18 Skrevet 8. desember 2016 Vet du hva? Jeg faktisk starte ikke så lenger siden å si hva jeg mener,jeg tør ikke før, jeg slutt med sønnen henne siden 2006 hun kontrollerer meg hvem jeg snakke til , hvor jeg gå, hva jeg har kjøpt og altid uenig med meg når eller mens jeg snakke til min unge foran henne hver ting jeg peker på.. til slutt jeg brenner og da starte jeg å sier min mening å stå fast på hva jeg sier... det hjelpe litt. Hver gang jeg fikk melding at hun vil gjerne kom en tur jeg tok en "Vival" like før hun kom 😂😂 Anonymkode: c02c5...418
ViljaH Skrevet 9. desember 2016 #19 Skrevet 9. desember 2016 Jeg tror det som hjelper best er å stå opp for deg selv. Sette ned foten. Parere med ting som "Nå rekker det!" "Du får ikke være slem til meg i mitt eget hjem, da får du heller være stille" "Hvis du ikke klarer å være hyggelig så kan du ikke komme hit i julen".
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2016 #20 Skrevet 9. desember 2016 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Herregud! Akkurat som om det ikke er nok negative svigermorstråder her fra før av. Den kunne du spart deg for Anonymkode: e39e1...270 Dette! Anonymkode: c8e60...b82
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå