Barn som røyker hasj?

[AnonymBruker]

Hva hadde dere gjort om dere fant ut at deres barn røykte hasj? Hadde dere gjort det annerledes om de hadde andre problemer i tillegg, eller hadde alderen hatt mye å si? 

Anonymkode: 8421e...7a0

[AnonymBruker]

Det kan være så mange forskjellige faktorer inne i bildet at det er umulig å svare på på et generelt nivå.

Men ja aldren har mye å si. Hadde reagert helt annerledes om en 14 åring gjorde det enn om en på 25 gjorde det.

Anonymkode: 6b92f...50d

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å gjøre noe som helst, dessverre.

Jeg prøvde "alt" av samtaler, sosiallærer, barnevern, MST.... Ingenting hjalp. Hasjen førte til en rekke adferdsproblemer. 

Til slutt var det politiet som og ruskontrakt som gjorde at det gikk bedre. Men det gikk ikke over av den grunn. Men her snakker vi om økende avhengighet og ikke "helgefesting".

Det er som med mye annet - noen  tåler det veldig dårlig, andre kan leve greit med det. Ulovlig  og farlig er det uansett.....

Anonymkode: fc998...07c

[AnonymBruker]

Her er det snakk om barn under 18. Har psykiske problemer og atferdsvansker. Mistenker hasj. Har hatt masse problemer med alkohol hvor h*n har blitt hentet/funnet av politi og blitt fraktet til barnevernsvakt, og har til og med måttet overnatte på barnevernsinstitusjon da h*n ikke samarbeider med politi. Har hatt kontakt med barnevernet, men h*n nektet å snakke med de, satt bare på stolen og kikket i gulvet. Har ikke kontakt med barnevern lengre, da barnet ikke fikk noe ut av det. 

Hadde håpt at noen kunne svare på den lille beskrivelsen, men tenker det hjelper å få svar om jeg forteller hele historien. Er redd for å bli gjenkjent, selv om det mest sannsynligvis finnes flere som har det slikt. 

ts. 

Anonymkode: 8421e...7a0

[AnonymBruker]

Hvis barnet fortsatt bodde hjemme så ville jeg tatt bort fordeler og ukelønn som en reaksjon på hasjrøyking. Null toleranse. Når barnet flytter ut, så ville jeg gitt gode råd og latt min tvil komme det voksne barnet til gode. Jeg kan kun si hva jeg mener er riktig og handle deretter når jeg ser det. Det viktigste er å være en trygg og kjærlig forelder som barnet kan komme å snakke med om det har noe problemer.

Anonymkode: 46e3c...0e8

[linsejesus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva hadde dere gjort om dere fant ut at deres barn røykte hasj? Hadde dere gjort det annerledes om de hadde andre problemer i tillegg, eller hadde alderen hatt mye å si? 

Anonymkode: 8421e...7a0

Først må du snakke med barnet. Så må du snakke med barnet igjen. Og etter det igjen. Hvis det er vanskelig å snakke med ham/henne kan dere kanskje gå til familievernkontoret e.l. Det ALLER viktigste (og kanskje vanskeligste) er å ikke fordømme barnet, og klare å formidle det. Hvis barnet må skjule noe for deg fordi du blir sint eller stressa blir det desto vanskeligere å få gjort noe med det.

Barn bør selvsagt ikke ruse seg, men om de gjør det tyder det jo på at de har underliggende problemer. Det viktigste er å finne ut hva det er rusen lindrer. Det er ikke sikkert barnet kan sette ord på det, men noe er det. Derfor: Snakk. Ikke bland inn politiet hvis det ikke er helt nødvendig. Jeg kan nesten garantere at tillit og åpenhet vil utrette tusen ganger mer enn overvåking og trussel om straff.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde "alt" av samtaler, sosiallærer, barnevern, MST.... Ingenting hjalp. Hasjen førte til en rekke adferdsproblemer....

Anonymkode: fc998...07c

Det var nok ikke hasjen som førte til atferdsproblemer.

Anonymkode: d182b...d21

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var nok ikke hasjen som førte til atferdsproblemer.

Anonymkode: d182b...d21

Jo, det var det.

Uansett så spiller det liten rolle om høna eller egget.... Hasjen og adferdsproblemene var et problem.

Anonymkode: fc998...07c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnet fortsatt bodde hjemme så ville jeg tatt bort fordeler og ukelønn som en reaksjon på hasjrøyking. Null toleranse. Når barnet flytter ut, så ville jeg gitt gode råd og latt min tvil komme det voksne barnet til gode. Jeg kan kun si hva jeg mener er riktig og handle deretter når jeg ser det. Det viktigste er å være en trygg og kjærlig forelder som barnet kan komme å snakke med om det har noe problemer.

Anonymkode: 46e3c...0e8

Dette hjelper ikke nødvendigvis en dritt dersom det er adferdsproblemer. Det fører bare til avstand og mere trass og dårlig adferd i en rekke tilfeller.

Det er dog en helt naturlig ting å ville forsøke, men ingen lar være å røyke hasj, om det er det de vil, pga 200 kroner og TV på rommet liksom.

Anonymkode: fc998...07c

[pautina]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er det snakk om barn under 18. Har psykiske problemer og atferdsvansker. Mistenker hasj. Har hatt masse problemer med alkohol hvor h*n har blitt hentet/funnet av politi og blitt fraktet til barnevernsvakt, og har til og med måttet overnatte på barnevernsinstitusjon da h*n ikke samarbeider med politi. Har hatt kontakt med barnevernet, men h*n nektet å snakke med de, satt bare på stolen og kikket i gulvet. Har ikke kontakt med barnevern lengre, da barnet ikke fikk noe ut av det. 

Hadde håpt at noen kunne svare på den lille beskrivelsen, men tenker det hjelper å få svar om jeg forteller hele historien. Er redd for å bli gjenkjent, selv om det mest sannsynligvis finnes flere som har det slikt. 

ts. 

Anonymkode: 8421e...7a0

Høres ut som hasjen er et symptom på psykiske problemer og adferdsvansker, ofte oppfatter man rusmiddelet som årsaken, men ofte er den bare et symptom..

[linsejesus]

Jeg begynte å ruse meg som mindreårig (rart å tenke på, jeg følte meg jo så voksen...  ). Jeg husker at jeg ofte tenkte at jeg skulle ønske jeg kunne snakke med mamma om det, eller noen som helst andre enn dem jeg ruset meg sammen med. Jeg hadde så lyst til å snakke om rusen og hvorfor jeg ruset meg, det ville sannsynligvis hjulpet meg veldig mye, for som det så ofte er tilfellet, ruset jeg meg fordi det var kjipt å være nykter. Når jeg var edru var jeg full av angst og depresjon og søvnløshet og hat, så det var egentlig ikke rart jeg fikk sansen for å ruse meg, om ikke annet så bare for distraksjonens skyld. Det ble ofte til at jeg røykte meg stein og innbilte meg at jeg hadde en samtale med en psykolog. Det var det nærmeste jeg kom noen form for hjelp, for jeg kunne ikke fortelle om rusbruken til foreldre, lærer, lege eller andre voksne uten å havne i trøbbel. Det skulle ikke forundre meg om ungen det her er snakk om går gjennom noe av det samme.