Doges dystre deppedagbok

[Rumle]

1 minutt siden, Doge skrev:

Njaaaaa. Jeg fant en pose med brød-blanding, så jeg må egentlig bare spise opp det brødet jeg har nå og så følge instruksjonene på posen  

Heh .. Det er nå en start! 

[Doge]

18 timer siden, Rumle skrev:

Heh .. Det er nå en start! 

Så sant! Neste steg er jo bare å helle posen i en bolle og blande innholdet med vann. Men slikt har jeg ikke ork til nå  

[Skorstein]

På 9.12.2016 den 3.32, Doge skrev:

Om det bare var å skaffe seg en kjæreste. Jeg har jo et håp om å en dag ha en kjæreste, men slik som ting har gått til nå så ser det ikke så lyst ut. Men ja, jeg trenger noen som er glad i meg

 

 

Idag hjalp jeg en bekjent med å ordne seg Tinder. Etter en time hadde han allerede matchet med en god del jenter. Allikevel klaga han over å ha fått få matcher, selv om det var flere enn jeg noe gang har fått. Til slutt så han "jeg skjønner egentlig hvorfor du ikke gidder å date. Forhold tar jo alltid slutt uansett". Jeg ble lei meg, for det er ikke det at jeg ikke gidder å date. Jeg dater ikke fordi jeg ikke har noen å date. De dagene jeg har vært på tidligere, for mange år siden, har vært gode. Problemet var bare det at de jeg datet bare datet meg fordi jeg var "grei å ha der og da for oppmerksomhetens skyld". Straks det kom noen bedre så forsvant de.
Jeg fikk dårlig selvtillit av det og sluttet.  Da jeg hadde fått opp selvtilliten igjen vurderte jeg dating igjen. Opprettet profil på Sukker, tinder og happn. Resultatet nå er at jeg sitter igjen med følelsen av å ikke nå opp til alle kravene i det hele tatt. Ingen matcher på happn. 4 matcher på tinder, der to av dem fjernet meg med en gang. Den tredje var dødelig treig på å svare og den fjerde svarte ikke. På Sukker svarte en, men hun var ikke interessert i å bli kjent med meg fordi hun ikke syns jeg var tiltrekkende. Dette sa hun rett ut. På Sukker sin Looks-greie har jeg heller ikke fått noen matcher. Selv om jeg tilslutt endte opp med å like alle for å se hvem som liker meg. Ingen. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke er så veeeeldig fotogen, men jeg syns ikke jeg er stygg liksom. Har spurt venner om hva slags bilder jeg burde ha og ikke ha, fått hjelp med profiltekst osv, men det har ikke hjulpet.
Å dra på byen funker dårlig siden jeg syns fulle folk hovedsakelig er slitsomme og ølbrillene mine funker motsatt av andres briller. Folk blir mindre og mindre pene og mer og mer slitsomme desto mer jeg drikker
Hittil har dating fungert så dårlig at dersom noen hadde vist interesse for meg så hadde jeg vært redd for å bare like vedkomne kun fordi jeg fikk oppmerksomhet. Som ville ført til at jeg hadde blitt som mine tidligere dater

Noen vil sikkert si at jeg må lære å bli glad i meg selv før andre kan bli det eller noe sånt, men jeg er glad i meg selv. Jeg setter pris på meg, ser kvalitetene mine og liker å bruke tid på meg selv osv, men jeg tviler stadig på meg selv når det virker som om ingen andre ser det samme som jeg ser. Ser jeg virkelig så feil?

Det er trist å lese åssen du har det og du får en klem  

Du skal ikke legge all selvverd i tinder og sukker, det er mye useriøst og tull der. Nå får jeg endel matcher og meldinger, men det er mange som aldri gidder å møte opp så man har ikke så mye å velge i riktig partner. Og andre er bare ute etter sex og gjøre faenskap, behandle en dårlig og er ikke interessert i varig og barn. Er selv i en prosess.

Har du sendt meldinger til andre jenter? hvor gammel er du? selv synes jeg det er vanskeligere å date eldre menn fordi de er mer lukket og krevende enn unge. Du kan skrive en lang melding der du introduserer deg selv og skriver om hvem du er og åssen du er og at du er ute etter et forhold og er omtenksom og kjærlig, for det gjør at du skiller deg mer ut hvis du ikke har utseendet som du sier selv. Personlighet er ALT uansett, bra utseende og drittsekk, hadet! Hvis du viser at du er trygg og varm og selvsikker som gir en bra utstråling så skal det klaffe ganske godt. Har du noen du kan spørre om som kan se og fortelle deg åssen utstråling du har?

Jeg kjenner også på den store tomheten som var borte når jeg hadde samboer som jeg elsket. Og ingenting annet kan ta den bort og det er verre nå som jeg vet hva den kommer av og at det ikke er bare å ta den bort. Føler også at jeg ikke fortjener kjærlighet fordi jeg sliter med å få andre til å se meg og like meg enda jeg har en bra personlighet. Har stort sett hatt dårlige forhold og endt i devaluering og krangler dessverre. Og han som jeg trodde elsket meg ikke gjør det lenger. Han er den eneste som virkelig har gjort alt for meg, gitt meg et sted å bo, hund. fridde, tilhørighet, ville gi meg en familie, en framtid med meg og alt. Det er ikke mange menn som gjør det. De er bare hyggelige og skal spandere også dumper de deg. Synes alltid de som er snille blir behandlet dårlig.

[Doge]

1 time siden, Skorstein skrev:

 

Takk for klemmen

Jeg prøver å ikke ta det seriøst, men det er alltid en tanke bak i hodet som minner meg på at "dette er det eneste området du kan treffe noen på, så feiler du her så kommer du til å ende opp alene". Er 29 nå og føler at tiden renner ut. Ja, mange som er eldre enn meg sier at jeg har massevis av tid, men disse folka har som regler opplevd mye. De har tatt utdannelse, byttet jobber, hatt flørter og dater, reist hit og dit osv. De siste 4 årene for meg så har ting enten bare stått stille eller gått nedover. Mange ting jeg ikke kan gjøre noe med

Det er leeeeeeenge siden jeg var sendt noen noen meldinger. På Tinder må jeg jo først få matcher før jeg kan skrive til noen, og det skjer jo ikke. På Sukker blir jeg, etter veldig kort tid, helt blank i hodet når jeg ser på profilene. Det er som om hjernen bare slår seg av. Så sist jeg aktiverte profilen min ser, kikket jeg på noen profiler i noen minutter før jeg merket at hodet ble tommere og jeg fikk en følelse av angst. Så jeg deaktivere profilen min igjen.
Også tenker jeg at dersom jeg skal aktivere profiler  min på Sukker igjen så må jeg ha oppdaterte bilder, men jeg ser så sliten ut nå, og spesielt på bilder, at jeg blir nedstemt og demotivert.
Ang utstrålingen min så er jeg veldig usikker på hva jeg utstråler. Får stadig hyggelige smil og "hei " av både gamle damer og barnehagebarn, men jeg er mindre synlig for folk på min egen alder. Selv folk jeg har fått på skole med går bare rett forbi meg. De gangene jeg har stoppet dem opp og sagt hei, så sier de alltid "oi! Hei... jeg så deg ikke"

Jeg tror ikke det er fordi man er "snill" man blir behandlet dårlig, men fordi man har dårlig selvtillit og sånt som gjør at man lar seg bli behandlet dårlig. Man klarer ikke å se hvordan man blir behandlet før man har blitt skadet av det.
Har du sett etter mønstre på disse dårlige forholdene? Jeg tenker at det er lettere for deg å finne noen som er bra for deg om finner noen kjennetegn ved de du har vært sammen med. Hva de sier og gjør, holdninger de har osv
 

[Rumle]

God helg, Doge

 

[Doge]

31 minutter siden, Rumle skrev:

God helg, Doge

 

Tusen takk. God helg til deg også, Rumle 

[Rumle]

 

 

Endret 3. februar 2018 av Rumle

[Doge]

Også må du passe på at du ikke får den plastposen for langt ned over hodet, @Rumle! Har hørt at det kan være farlig

[Doge]

I dag er dagen der alt er dritt. Været er grått og kaldt. Matlysten er borte. Alt folk sier og gjør er irriterende, slitsomt og masete osv. Alt jeg gjør er kjedelig og slitsomt. Alle tanker er negative  

Endret 8. mars 2018 av Doge

[Gjest aell]

13 minutter siden, Doge skrev:

I dag er dagen der alt er dritt. Været er grått og kaldt. Matlysten er borte. Alt folk sier og gjør er irriterende, slitsomt og masete osv. Alt jeg gjør er kjedelig og slitsomt. Alle tanker er negative  

Har lest dagboken din @Doge, trist at du har det slik. Du virker som en veldig trivelig mann, har du prøvd å sjekke opp noen på byen/fest eller lignende? Har vanskeligheter med å tro at ingen kommer til å like deg. Utseende er ikke så viktig, så lenge du kler deg i noenlunde normale klær, og er velstelt. Litt skjegg kan også hjelpe. Litt "lengde" på håret kan også være med på å forme ansiktet ditt, altså da mener jeg ikke langt hår, men ikke militær-kort heller. Selvtillit kan også være attraktivt, men om man reelt har god selvtillit eller ei er ikke det viktigste. Fake it till you make it? Det gjør i hvert fall jeg, og det fungerer godt.

Kan jeg spørre om du har fått noe som helst utbytte av poliklinisk behandling? Har du prøvd ulike medisiner for å sjekke om det kan hjelpe?

 

[Doge]

5 timer siden, aell skrev:

Har lest dagboken din @Doge, trist at du har det slik. Du virker som en veldig trivelig mann, har du prøvd å sjekke opp noen på byen/fest eller lignende? Har vanskeligheter med å tro at ingen kommer til å like deg. Utseende er ikke så viktig, så lenge du kler deg i noenlunde normale klær, og er velstelt. Litt skjegg kan også hjelpe. Litt "lengde" på håret kan også være med på å forme ansiktet ditt, altså da mener jeg ikke langt hår, men ikke militær-kort heller. Selvtillit kan også være attraktivt, men om man reelt har god selvtillit eller ei er ikke det viktigste. Fake it till you make it? Det gjør i hvert fall jeg, og det fungerer godt.

Kan jeg spørre om du har fått noe som helst utbytte av poliklinisk behandling? Har du prøvd ulike medisiner for å sjekke om det kan hjelpe?

 

Jeg er jo supertrivelig! Men jeg føler meg ekstremt ukomfortabel på byen og på fester. Blir så fort sliten og ukonsentrert. På steder med høy musikk føler jeg at jeg må vite hva jeg skal si om jeg skal kontakte noen, men jeg blir helt blank i hue. Så om jeg hadde sett ei jeg syns var fin på byen så hadde jeg kanskje klart å si "hei!" og så hadde hun svart "hææææææææ?" fordi musikken i lokalet alltid er øredøvende. Så hadde jeg sagt hei på nytt, hun hadde kanskje sagt hei og ventet på at jeg skulle si noe mer, men det stopper opp
Fikk et kompliment av en fyr her om dagen for stilen min, så klær er nok greit. Fikk kompliment for skjegget mitt av frisøren også,så det og håret er nok også greit. Føler ikke at jeg er stygg, men at jeg at jeg ikke har et "trendy" utseende. Vanskelig å forklare.

Ang poliklinisk behandling er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal svare. Det har vært godt å få snakket om ting og tang, men føler de henger seg opp i feil ting. Så det blir til at jeg "jobber" men ting jeg ikke føler behov for å jobbe med. Så jeg føler jeg blir mer frustrert enn bedre. Det vanligste er at de alltid tolket meg som en med superdårlig selvtillit fordi jeg er stille. Som en fyr som lar alle overkjøre seg og som aldri sier ifra. Men det stemmer ikke. Jeg sier som regel klart ifra, men jeg er stille fordi jeg ikke vet/klarer å uttrykke følelser så bra. Så når jeg blir sint/trist/frustrert osv så blir jeg stille og evt går. De siste timene hos psykologen har bestått av at psykologen sier overasket "åååååå ja, så det har du sagt ifra om?" Ørten ganger. Ja jeg har sagt ifra om mye, men nei, det hjelper ikke.
Har forsøkt 3-4 typer antidepressiva, men føler jeg kun får de teiteste bivirkningene som gjør psyken dårligere. Dessverre. Hadde vært fint om det fantes en pille som gjorde alt bedre

[Gjest supernova_87]

Har du hørt om emosjonsfokusert terapi? Du sier du er god på å si fra, men sier du fra til psykologen da? At hei du, du har misforstått hva jeg sliter med. Jeg klarer å si fra og jeg opplever at det blir veldig feil fokus her, kan vi prøve noe annet?

Kan hende jeg har nevnt det før men jeg husker jeg pleide å tro du var en hund.

[Doge]

24 minutter siden, Rainstorm skrev:

Har du hørt om emosjonsfokusert terapi? Du sier du er god på å si fra, men sier du fra til psykologen da? At hei du, du har misforstått hva jeg sliter med. Jeg klarer å si fra og jeg opplever at det blir veldig feil fokus her, kan vi prøve noe annet?

Kan hende jeg har nevnt det før men jeg husker jeg pleide å tro du var en hund.

Har aldri hørt om det før. Hva er det for noe?

Jeg ble spurt om jeg syns det hjalp med de timene vi hadde og da så jeg at "nei, jeg føler ikke at jeg har blitt noe bedre akkurat". Problemet nå hos psykologen er at jeg føler det er håpløst og merket det blir vanskeligere å snakke om alt. Så når psykologen spør "følte du noe da?" og jeg sier ja så spør hun om hva jeg følte. Og da klarer jeg ikke å svare noe annet enn "vet ikke". Og så spør hun "ble du sint?  Ble du lei deg? Eller var det noe annet du følte?" så føler jeg meg bare presset inn i et hjørne og det blir ennå vanskeligere å snakke. Hodet blir tåkete, tunga blir krøllete og stemmen sliter med å lage lyd. 

Haha!

[Gjest aell]

22 timer siden, Doge skrev:

Jeg er jo supertrivelig! Men jeg føler meg ekstremt ukomfortabel på byen og på fester. Blir så fort sliten og ukonsentrert. På steder med høy musikk føler jeg at jeg må vite hva jeg skal si om jeg skal kontakte noen, men jeg blir helt blank i hue. Så om jeg hadde sett ei jeg syns var fin på byen så hadde jeg kanskje klart å si "hei!" og så hadde hun svart "hææææææææ?" fordi musikken i lokalet alltid er øredøvende. Så hadde jeg sagt hei på nytt, hun hadde kanskje sagt hei og ventet på at jeg skulle si noe mer, men det stopper opp
Fikk et kompliment av en fyr her om dagen for stilen min, så klær er nok greit. Fikk kompliment for skjegget mitt av frisøren også,så det og håret er nok også greit. Føler ikke at jeg er stygg, men at jeg at jeg ikke har et "trendy" utseende. Vanskelig å forklare.

Ang poliklinisk behandling er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal svare. Det har vært godt å få snakket om ting og tang, men føler de henger seg opp i feil ting. Så det blir til at jeg "jobber" men ting jeg ikke føler behov for å jobbe med. Så jeg føler jeg blir mer frustrert enn bedre. Det vanligste er at de alltid tolket meg som en med superdårlig selvtillit fordi jeg er stille. Som en fyr som lar alle overkjøre seg og som aldri sier ifra. Men det stemmer ikke. Jeg sier som regel klart ifra, men jeg er stille fordi jeg ikke vet/klarer å uttrykke følelser så bra. Så når jeg blir sint/trist/frustrert osv så blir jeg stille og evt går. De siste timene hos psykologen har bestått av at psykologen sier overasket "åååååå ja, så det har du sagt ifra om?" Ørten ganger. Ja jeg har sagt ifra om mye, men nei, det hjelper ikke.
Har forsøkt 3-4 typer antidepressiva, men føler jeg kun får de teiteste bivirkningene som gjør psyken dårligere. Dessverre. Hadde vært fint om det fantes en pille som gjorde alt bedre

Har du prøvd å gå ut på f.eks barer uten så høy musikk? Du kan jo eventuelt ta med deg en kompis som "wingman"? Ellers så kan du jo øve deg på hva du vil si til vedkommende før du går bort?

Kan du ikke prøve si rett ut til psykologen "dette vil jeg ikke jobbe med"? Jeg er helt sikker på at psykologen vil sette pris på det! Eller muligens prøve tvinge samtalen inn på det du ønsker å snakke om? Godt mulig du har prøvd dette før, men men. 

Jeg har selv hatt mange depresjoner (nærmere 20 faktisk), og det som hjelper meg er å tvinge meg selv inn i positive tankemønstre. F.eks hvis jeg i en situasjon tenker "dette får jeg ikke til", så tvinger jeg meg selv til å tenke "dette får jeg til" etc. Dette, i tillegg til behandling selvsagt (aldri med medisiner) har hjulpet meg ut av hver eneste depresjon. Ofte har dette i seg selv hjulpet uten å måtte ha behandling i tillegg. Dog må jeg legge til at mine depresjoner er litt rare, og begynner og slutter svært brått, slik at det selvsagt også kan være andre grunner i tillegg til at de har tatt slutt. Men likevel vil jeg si at det å tvinge meg selv til å tenke positivt har hjulpet meg mye. 

[Rumle]

God helg

[Doge]

2 timer siden, aell skrev:

Har du prøvd å gå ut på f.eks barer uten så høy musikk? Du kan jo eventuelt ta med deg en kompis som "wingman"? Ellers så kan du jo øve deg på hva du vil si til vedkommende før du går bort?

Kan du ikke prøve si rett ut til psykologen "dette vil jeg ikke jobbe med"? Jeg er helt sikker på at psykologen vil sette pris på det! Eller muligens prøve tvinge samtalen inn på det du ønsker å snakke om? Godt mulig du har prøvd dette før, men men. 

Jeg har selv hatt mange depresjoner (nærmere 20 faktisk), og det som hjelper meg er å tvinge meg selv inn i positive tankemønstre. F.eks hvis jeg i en situasjon tenker "dette får jeg ikke til", så tvinger jeg meg selv til å tenke "dette får jeg til" etc. Dette, i tillegg til behandling selvsagt (aldri med medisiner) har hjulpet meg ut av hver eneste depresjon. Ofte har dette i seg selv hjulpet uten å måtte ha behandling i tillegg. Dog må jeg legge til at mine depresjoner er litt rare, og begynner og slutter svært brått, slik at det selvsagt også kan være andre grunner i tillegg til at de har tatt slutt. Men likevel vil jeg si at det å tvinge meg selv til å tenke positivt har hjulpet meg mye. 

Nei, det har jeg ikke. Har ingen som kan være wingman heller. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal øve på å si, for alt føles unaturlig eller feil. Antar det er derfor jeg sliter med å få venner også.  Jeg vet ikke hvordan man begynner en samtale for å bli kjent med noen

Jeg kunne kanskje prøvd det, men få føler jeg at jeg bør ha noe annet jeg vil snakke om. Hadde jeg klart å sette ord på alt så hadde det vært lettere. 

Hvordan får du til å bare tenke positivt? Når jeg er som nå så ser alt mørkt ut. Så selv om jeg sier til meg selv "jeg klarer å komme meg ut idag" så er det alltid etterfulgt av "eller, jeg klarte å komme meg ut hele tiden før, men ikke nå...". Og denne depresjonen føles som om den alltid har vært tilstede. Med bare noen oppturer av og til i løpet av livet. 

[Doge]

1 time siden, Rumle skrev:

God helg

God helg til deg (og dere andre også)

Jeg har forresten bakt en del brød siden sist. De ble gode og veeeeeeldig grove.

[Rumle]

2 minutter siden, Doge skrev:

God helg til deg (og dere andre også)

Jeg har forresten bakt en del brød siden sist. De ble gode og veeeeeeldig grove.

Så bra!  Fant du en ok oppskrift?

Nå har jeg litt dårlig samvittighet for å ikke ha bakt noe som helst

 

 

[Doge]

1 minutt siden, Rumle skrev:

Så bra!  Fant du en ok oppskrift?

Nå har jeg litt dårlig samvittighet for å ikke ha bakt noe som helst

 

 

Ja, brukte denne, også hadde jeg i litt hvetekli for å lage min egen vri på brødet: https://bollefrua.no/2014/02/01/enkelt-hjemmebakt-brod-for-nybegynnere/

Ikke ha dårlig samvittighet. Tenk så mye søl det hadde blitt i verden om alle bakte brød samtidig

[Rumle]

1 minutt siden, Doge skrev:

Ja, brukte denne, også hadde jeg i litt hvetekli for å lage min egen vri på brødet: https://bollefrua.no/2014/02/01/enkelt-hjemmebakt-brod-for-nybegynnere/

Ikke ha dårlig samvittighet. Tenk så mye søl det hadde blitt i verden om alle bakte brød samtidig

Heh .. sant det  Kanskje jeg skal prøve den en dag snart. Takk!