Doges dystre deppedagbok

[Doge]

41 minutter siden, kjøttkaker skrev:

Dette var nesten litt skummelt å lese, skulle tro jeg hadde skrevet det selv. Skummelt, men også betryggende. Utrolig egoistisk, men. Noen ganger er det en fattig trøst at andre føler det like jævlig som en selv, spesielt når man har så dyptgående triste og vonde følelser. Du beskriver det så godt. Jeg har også en grunnleggende trist følelse, som du skriver - nesten som kjærlighetssorg, og den følelsen har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Opplever sjeldent å være glad over lengre tid. Har aldri fått en diagnose, men mistenker dystymi. Denne påsken har jeg tatt meg i å tenke, hva er vitsen med at jeg skal leve så lenge? Disse følelsene er så plagsomme og går aldri bort, iallfall ikke lenge av gangen.

Håper du blir bedre og at psykologen hjelper deg på bedre tanket. Unner ingen å ha det slik som dette. Beklager langt og egoistisk innlegg. Du traff noe i meg som jeg trengte å lese nå, og det var godt å skrive ned noen tanker. Kan jeg spørre om du vet hva som utløste dystymi hos deg? Hvordan forhold har du til familien din? Kan du snakke med noen i familien om dette? Trenger ikke svare altså 😊

"Godt" å høre at vi er flere,  selv om det er synd. Jeg vil ikke ha det sånn og jeg vil ikke at andre skal ha det sånn.

Det er det jeg syns er skummelt å tenke sånne tanker som du også har gjort i påsken. Jeg vil bli kvitt disse følelsen, men ikke hele meg. Men så tenker jeg "hva om disse følelsene er meg?". Hvem er jeg uten disse følelsene? Det vet jeg ikke, for jeg har aldri vært særlig lenge uten dem. Finnes det en kur? 

Jeg håper også at psykolog kan hjelpe meg, men jeg skjønner ikke hvordan han skal klare det. Jeg vet ikke nøyaktig hva som utløste det, for det var flere ting samtidig som skjedde da jeg ble mørkere til sinns. Familien har jeg lite kontakt med. Har kuttet ut de fleste da jeg til slutt fikk nok av å tilbringe tid med dømmende folk som ikke er noe bedre enn de andre de dømmer. Har ingen i familien som jeg kan snakke med om sånne her ting. Har du?

[Doge]

Siden sist jeg skrev har jeg kuttet ut antidepressivaen. Og jeg merker ingen forskjell, annet enn at bivirkningene er borte. Jeg føler flere følelser enn bare tomhet og nedstemthet. Er like nedstemt som før, men nedstemtheten er fylt med irritasjon og frustrasjon. Kanskje litt sinne også. Men jeg klarer ikke få utløp for det, så det bygger seg opp inni meg til jeg får angst. Trening hjelper ikke, for jeg har ikke ork til det. Gjør ting jeg liker, men klarer ikke å slappe av 100%. Slapper aldri helt av. Det er alltid noe som gjør meg anspent og urolig. Føler meg innesperret, uten mulighet til å komme meg ut. Jeg er redd psykologen ikke vil se at jeg sliter fordi jeg klarer meg så "bra" i livet, og jeg vet ikke hva jeg skal si for at noen skal skjønne det. Man kan visstnok ikke slite hvis man er i 100% arbeid Det å være kronisk utslitt av tanker er ikke noe problem, så lenge man jobber. "Okay, du klarer ikke sosiallivet, men du har jobb så da er alt bra"  

[Doge]

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Føler ikke glede over noen ting, gleder meg ikke til noe, klarer ikke å være glad på andre vegne. Noe som skremmer meg er at jeg stad og tenker "hva er vitsen?" og jeg finner aldri noe godt svar. Hva er vitsen med å gjøre noe, når jeg må gjøre gjøre det alene. Uansett hva jeg gjør så forfaller jeg. Sola skinner, temperaturen er god og  jeg burde vært ute med venner. Hatt det gøy! Men ingenting er gøy og jeg føler at jeg rotner bort. Alene. Om noen skulle spørre meg om hva jeg har gjort i sommer så har jeg ikke noe positivt svar. I sommer har jeg ikke klart å gjøre noe annet enn å deppe og ha hodet fullt av negative tanker som aldri går bort. Alt annet krever mer enn jeg kan gi. 
Jeg gruer meg til neste psykologtime, for hittil har jeg ikke fått noe nyttig ut av timene. Vi kommer aldri i dybden på noe og de problemene jeg har forsvinner ikke uansett.

[Gjest Rainy]

4 minutter siden, Doge skrev:

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Føler ikke glede over noen ting, gleder meg ikke til noe, klarer ikke å være glad på andre vegne. Noe som skremmer meg er at jeg stad og tenker "hva er vitsen?" og jeg finner aldri noe godt svar. Hva er vitsen med å gjøre noe, når jeg må gjøre gjøre det alene. Uansett hva jeg gjør så forfaller jeg. Sola skinner, temperaturen er god og  jeg burde vært ute med venner. Hatt det gøy! Men ingenting er gøy og jeg føler at jeg rotner bort. Alene. Om noen skulle spørre meg om hva jeg har gjort i sommer så har jeg ikke noe positivt svar. I sommer har jeg ikke klart å gjøre noe annet enn å deppe og ha hodet fullt av negative tanker som aldri går bort. Alt annet krever mer enn jeg kan gi. 
Jeg gruer meg til neste psykologtime, for hittil har jeg ikke fått noe nyttig ut av timene. Vi kommer aldri i dybden på noe og de problemene jeg har forsvinner ikke uansett.

Hei. Vil bare gi deg en god klem, for jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her. 

[Doge]

12 minutter siden, Rainy skrev:

Hei. Vil bare gi deg en god klem, for jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her. 

Både godt og veldig trist at du kjenner deg igjen

[Salka]

Stor klem til deg.  Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Sliter med angst, depresjoner og tankekjør selv og er i tillegg kronisk syk med en sykdom som bla gir kraftig, kronisk utmattelse, så jeg har ikke krefter til noenting. Alt sliter meg ut og varmen gjør det enda verre. Jeg syns sommeren er verre enn vinteren, for på sommeren blir det liksom ekstra tydelig hvor lite man orker. På vinteren sitter jo de fleste mye inne uansett. På sommeren er det så forventet at man skal gjøre så mye, oppleve masse, grille med venner, være glad og lykkelig osv, så da blir det ekstra sårt å orke så lite og slite med angst og vonde tanker.

Jeg håper du snart blir bedre, du virker som en helt super fyr. Stor klem!  

[Doge]

3 timer siden, Salka skrev:

Stor klem til deg.  Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Sliter med angst, depresjoner og tankekjør selv og er i tillegg kronisk syk med en sykdom som bla gir kraftig, kronisk utmattelse, så jeg har ikke krefter til noenting. Alt sliter meg ut og varmen gjør det enda verre. Jeg syns sommeren er verre enn vinteren, for på sommeren blir det liksom ekstra tydelig hvor lite man orker. På vinteren sitter jo de fleste mye inne uansett. På sommeren er det så forventet at man skal gjøre så mye, oppleve masse, grille med venner, være glad og lykkelig osv, så da blir det ekstra sårt å orke så lite og slite med angst og vonde tanker.

Jeg håper du snart blir bedre, du virker som en helt super fyr. Stor klem!  

Æsj, håper du blir bedre snart også!

Jeg føler også at det er verre om sommeren, for jeg merker ekstra godt at jeg er ensom. Om man sitter inne en helg og har netflix-maraton alene om vinteren så er det liksom greit. Om sommeren så vil jeg være ute i det fine været, men det er tungt når alle andre (i hvertfall der jeg har vært) som er ute enten er kjærestepar eller vennegjenger. Det er greit å være alene noen ganger, men når det blir hele tiden så tærer det på psyken

[Gjest supernova_87]

Så leit å lese! 

Jeg pleier av og til å tenke at det ikke er noen vits og at det er deilig. Det betyr at det uke er så stress om man ikke får til all that. Man kan være fornøyd selv om man ikke innfrir forventninger.  Man kan definere SELV. Om det ikke er vits med livet så er det jo heldigvis heller ingen vits med døden. 

Angående terapeuten din. Det er dritt når det virker som man ikke kommer noen vei! Hvis du tror du holder tilake så er mitt beste tips å bare dele det så rått og reint som mulig. Det er da terapi virker best. Når man virkelig slipper ut usensurert. Og lar terapeuten vite de virkelige problemene.  Man får ikke sagt så mye på en time. Men kanskje det å si bare en liten til helt rått kan hjelpe. Og litt etter litt bygger man steiner på et sterkere fundament. 

Kanskje det hjelper å minne seg på at du ikke er den eneste som er alene? Det virker sånn men det er ofte nettopp fordi de andre som er alene gjør som deg og holder seg inne fordi de føler seg ekstra ensomme i mengden. Når jeg lærte meg å være litt mindre selvbevisst når jeg gjorde ting alene ("herlighet jeg kan ikke xxx, jeg hr jo ingen å gå med!!!") så ble livet plutselig også LITT mer begivenhetsrikt. Jeg presser meg til å gjøre litt ting som jeg med fornuften vet at vil være bra selv om jeg tenker "har ikke lyst, det blir sikkert fælt!" så ender det opp med å gi litt gode følelser likveld.  

Sender deg en klem! Skule gjerne hatt litt av pelsen din på kinnet!

[Salka]

18 minutter siden, Doge skrev:

Æsj, håper du blir bedre snart også!

Jeg føler også at det er verre om sommeren, for jeg merker ekstra godt at jeg er ensom. Om man sitter inne en helg og har netflix-maraton alene om vinteren så er det liksom greit. Om sommeren så vil jeg være ute i det fine været, men det er tungt når alle andre (i hvertfall der jeg har vært) som er ute enten er kjærestepar eller vennegjenger. Det er greit å være alene noen ganger, men når det blir hele tiden så tærer det på psyken

Tusen takk  

Jeg har samboer da, men han jobber så sykt mye, så er alene det meste av tiden. Men jeg har hester og katter da, så har jo noe å drive med selv om jeg også er ensom. Jeg har få venner og blir dessuten veldig dårlig av varmen, så må holde meg inne når det er så varmt. Har vært ute og trent hest nå, faktisk. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten hestene, de er alt for meg selv om det også sliter meg ut. Men det er likevel verdt det ganger 1000. Enig i at det er godt å være alene noen ganger, jeg er en ensom ulv, men det tærer på psyken når det blir for mye, ja og dessuten trigger det jo angsten.

Du kan ikke skaffe deg en katt eller hund da? Det er utrolig mye selskap i dyrene og de dømmer aldri og er alltid glade for å se oss. Det er utrolig hva dyrene gjør med psyken, uten dem hadde jeg nok vært innlagt. Et de som holder meg oppe og gjør at jeg klarer å komme meg igjennom dagene selv om det er tøft. 

[Midt.i.smørøyet]

Haha jeg blir deppa av denne dagboka ass. 

[Doge]

På 2.7.2017 den 1.48, Salka skrev:

Tusen takk  

Jeg har samboer da, men han jobber så sykt mye, så er alene det meste av tiden. Men jeg har hester og katter da, så har jo noe å drive med selv om jeg også er ensom. Jeg har få venner og blir dessuten veldig dårlig av varmen, så må holde meg inne når det er så varmt. Har vært ute og trent hest nå, faktisk. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten hestene, de er alt for meg selv om det også sliter meg ut. Men det er likevel verdt det ganger 1000. Enig i at det er godt å være alene noen ganger, jeg er en ensom ulv, men det tærer på psyken når det blir for mye, ja og dessuten trigger det jo angsten.

Du kan ikke skaffe deg en katt eller hund da? Det er utrolig mye selskap i dyrene og de dømmer aldri og er alltid glade for å se oss. Det er utrolig hva dyrene gjør med psyken, uten dem hadde jeg nok vært innlagt. Et de som holder meg oppe og gjør at jeg klarer å komme meg igjennom dagene selv om det er tøft. 

Jeg får tur med noen hunder av og til. Og det hjelper bittelitt på humøret, men det snur så fort igjen av ingenting. Og jeg har andre dyr rundt meg også. Dyr hjelper veldig, men de er ikke mennesker som jeg også føler at jeg trenger. 

På 2.7.2017 den 2.15, Midt.i.smørøyet skrev:

Haha jeg blir deppa av denne dagboka ass. 

Ha ha. Trodde tittelen på dagboka ville gi en indikasjon på at det ikke er en munter dagbok...

På 2.7.2017 den 1.41, Rainstorm skrev:

Så leit å lese! 

Jeg pleier av og til å tenke at det ikke er noen vits og at det er deilig. Det betyr at det uke er så stress om man ikke får til all that. Man kan være fornøyd selv om man ikke innfrir forventninger.  Man kan definere SELV. Om det ikke er vits med livet så er det jo heldigvis heller ingen vits med døden. 

Angående terapeuten din. Det er dritt når det virker som man ikke kommer noen vei! Hvis du tror du holder tilake så er mitt beste tips å bare dele det så rått og reint som mulig. Det er da terapi virker best. Når man virkelig slipper ut usensurert. Og lar terapeuten vite de virkelige problemene.  Man får ikke sagt så mye på en time. Men kanskje det å si bare en liten til helt rått kan hjelpe. Og litt etter litt bygger man steiner på et sterkere fundament. 

Kanskje det hjelper å minne seg på at du ikke er den eneste som er alene? Det virker sånn men det er ofte nettopp fordi de andre som er alene gjør som deg og holder seg inne fordi de føler seg ekstra ensomme i mengden. Når jeg lærte meg å være litt mindre selvbevisst når jeg gjorde ting alene ("herlighet jeg kan ikke xxx, jeg hr jo ingen å gå med!!!") så ble livet plutselig også LITT mer begivenhetsrikt. Jeg presser meg til å gjøre litt ting som jeg med fornuften vet at vil være bra selv om jeg tenker "har ikke lyst, det blir sikkert fælt!" så ender det opp med å gi litt gode følelser likveld.  

Sender deg en klem! Skule gjerne hatt litt av pelsen din på kinnet!

Jeg skal prøve å åpne meg mer hos psykologen. Sliter bare med at jeg føler så mye at jeg blir stum og ikke finner ord til å forklare hva jeg tenker og føler.

Når jeg tenker at jeg ikke er den eneste som er ensom så blir jeg deppa, for hvorfor kan man ikke samle alle ensomme og bli en svær vennegjeng? De gangene jeg møter andre som er sier de ikke har mange venner så føler jeg at vi er på helt forskjellige frekvenser og at alt bare stoppet opp.

Jeg spurte en PT jeg brukte før om jeg kunne få et treningsprogram for å komme i form igjen. Har fått det, så kan jeg prøve og trene igjen. Håper jeg føler meg litt bedre av å trene enn jeg gjør nå

Hadde det hjulpet om jeg klippet meg og sende en hårdott til deg i posten?

 

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, Doge skrev:

Jeg skal prøve å åpne meg mer hos psykologen. Sliter bare med at jeg føler så mye at jeg blir stum og ikke finner ord til å forklare hva jeg tenker og føler.

Når jeg tenker at jeg ikke er den eneste som er ensom så blir jeg deppa, for hvorfor kan man ikke samle alle ensomme og bli en svær vennegjeng? De gangene jeg møter andre som er sier de ikke har mange venner så føler jeg at vi er på helt forskjellige frekvenser og at alt bare stoppet opp.

Jeg spurte en PT jeg brukte før om jeg kunne få et treningsprogram for å komme i form igjen. Har fått det, så kan jeg prøve og trene igjen. Håper jeg føler meg litt bedre av å trene enn jeg gjør nå

Hadde det hjulpet om jeg klippet meg og sende en hårdott til deg i posten?

 

Haha! Søtt tilbud, hadde det ikke vært for at det er forferdelig creepy! Ser for meg en hund som klipper seg selv med saks. Synes ikke du skal leke med saks. Du må i såfall få eieren din til å gjøre det. Men egentlig ikke da heller. Tror du trenger all pelsen du har. 

Jeg tenker det samme. Hvorfor kan ikke de ensomme bare samles! Komme på fest hos meg. Eller sånn som jeg skulle gjerne hatt en reisepartner i sommer. Kunne ikke det bare vært en annen sånn som meg som også vil reise men er lei av å reise alene? Men så tenker jeg det samme hva om vi ikke er på bølgelengde likevel blablabla. 

Men kunne sikkert vært fint med en søt hund på tur. Myk og varm å sove med. 

[Doge]

2 timer siden, Rainstorm skrev:

Haha! Søtt tilbud, hadde det ikke vært for at det er forferdelig creepy! Ser for meg en hund som klipper seg selv med saks. Synes ikke du skal leke med saks. Du må i såfall få eieren din til å gjøre det. Men egentlig ikke da heller. Tror du trenger all pelsen du har. 

Jeg tenker det samme. Hvorfor kan ikke de ensomme bare samles! Komme på fest hos meg. Eller sånn som jeg skulle gjerne hatt en reisepartner i sommer. Kunne ikke det bare vært en annen sånn som meg som også vil reise men er lei av å reise alene? Men så tenker jeg det samme hva om vi ikke er på bølgelengde likevel blablabla. 

Men kunne sikkert vært fint med en søt hund på tur. Myk og varm å sove med. 

Det var du som ville ha pelsen min på kinnet ditt... 

Jeg orker ikke engang å tenkte på ferie, for jeg orker ikke gjøre flere ting alene. Blir bare mer og mer trist, bitter, humørsjuk osv med tiden, så sjansen på å finne noen jeg er på bølgelengde med minsker for hver dag som går. Jeg har ikke lyst til å leve et liv der jeg ikke gjør noen ting, men jeg klarer ikke å gjøre noen ting, og vil ikke gjøre noe som andre evt foreslår. Blir bare i dårlig humør av forslag og skjønner ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. Står liksom midt i en tunnel og ser ikke lys i noen av endene  

[Gjest Winza]

Veldig trist å lese at du ikke har det bra  Du er en av mine favoritt brukere her, skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Kjenner meg litt igjen, jeg har perioder hvor alt føles tomt og negativt og livet føles meningsløst, det er virkelig ikke en kjekk tilstand å være i  Du må huske at det er mange her som liker deg og vil deg alt godt, du er en flott fyr som alle fortjener å ha som venn

[Doge]

9 timer siden, Winza/Jacklost skrev:

Veldig trist å lese at du ikke har det bra  Du er en av mine favoritt brukere her, skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Kjenner meg litt igjen, jeg har perioder hvor alt føles tomt og negativt og livet føles meningsløst, det er virkelig ikke en kjekk tilstand å være i  Du må huske at det er mange her som liker deg og vil deg alt godt, du er en flott fyr som alle fortjener å ha som venn

Hadde bare folk i virkeligheten syntes det samme, så... Men takk

[Gjest Winza]

8 minutter siden, Doge skrev:

Hadde bare folk i virkeligheten syntes det samme, så... Men takk

Er ikke folk snille mot deg?

[Doge]

15 minutter siden, Winza/Jacklost skrev:

Er ikke folk snille mot deg?

Tja, snille og snille. Ingen som er slemme med vilje. Folk er normalt høflige. Men ingen vil bli kjent med meg. Jeg treffer aldri noen jeg er på bølgelengde med. Osv osv...

[Gjest Winza]

1 minutt siden, Doge skrev:

Tja, snille og snille. Ingen som er slemme med vilje. Folk er normalt høflige. Men ingen vil bli kjent med meg. Jeg treffer aldri noen jeg er på bølgelengde med. Osv osv...

Er sikkert en del fra kg som hadde ville møtt deg

[Doge]

17 minutter siden, Winza/Jacklost skrev:

Er sikkert en del fra kg som hadde ville møtt deg

Næææ  

[JosefineH]

1 time siden, Doge skrev:

Næææ  

Har du prøvd å svare på noen av venneannonsene på KG?

http://forum.kvinneguiden.no/forum/13-finn-en-venn/

Endret 9. juli 2017 av JosefineH