Er det verdt å leve? Man dør jo uansett , hva er vitsen med å leve da?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske lei livet, så hadde vært digg å bare sovnet inn. Jeg elsker å sove og kunne sove resten av evigheten er en deilig tanke  

Anonymkode: 4a049...724

[Teriyaki]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har det noe å si om du skal dø en dag? Hvorfor gjør det livet mindre verdt å leve? Den logikken henger ikke på greip

Anonymkode: b699f...cef

Vel, for en syk person som tenker på å ikke leve mer så henger det ikke på greip at en skal lide seg gjennom et tøft og kjipt liv når en uansett dør før eller siden. Hvorfor ikke bare ender lidelsen med en gang?  

Skjønner du logikken nå da?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Teriyaki skrev:

Vel, for en syk person som tenker på å ikke leve mer så henger det ikke på greip at en skal lide seg gjennom et tøft og kjipt liv når en uansett dør før eller siden. Hvorfor ikke bare ender lidelsen med en gang?  

Skjønner du logikken nå da?

Hvor har TS sagt at det gjelder tung sykdom? Dersom man har en sykdom som kommer med mye smerter osv, så er det helt greit å ta livet av seg. Ja til aktiv dødshjelp. Men det er mange som lider som velger å leve livet fult ut den siste levetiden også, så det er ingen automatikk i at man ikke synes det er verdt å leve fordi man lider. Livet kan være verdt det selv om man lider, men det er ikke sikkert alle orker det allikevel. Men vi kommer fortsatt tilbake til at lidelse ikke avgjør om livet har verdi.

Uansett så var ikke det logikk-premisset til TS

Anonymkode: b699f...cef

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg syntes er rart, er selv med denne vissheten, om at man en dag skal dø uansett, og da har vel hvordan man har levd livet sitt veldig lite å si (med mindre man er religiøs, da), så er det så utrolig vanskelig å bare gi faen og begynne leve det. (I hvertfall for meg).

Er det noen her som klarer det? Å gi så totalt absolutt faen (i hva andre måtte tenke om en og konsekvensen av det man gjør), at man faktisk kan leve det korte livet sitt til det fulle?

Altså, jeg tenker på å gi faen i en så stor grad at man kan gå bort til ei vilkårlig dame, spørre rett ut om å få bæsje i kjeften hennes, uten å bry seg et fnugg om hvordan hun reagerer på dette? Og så bare leve livet videre som om det ikke var skjedd?

Anonymkode: 8daf3...c8f

Det å gi faen er ikke noe liv, det kan virke fristende å gi faen, men det gir deg bare smerte i lengden. Det er en form for å ikke respektere seg selv. Så kanskje du er på bunnen av respektløshet overfor deg selv og søker å få det ut, bli tatt på alvor, at noen "ser" deg. Men men, det er ikke noe nytt at de fleste ønsker å gå på andre for å få ut jævelskapen sin.. Da viderefører du en psykisk syk spiral og slipper den løs etterpå slik at andre kan gjenoppta "bragden" din.. Påføre andre sine respektløse holdninger. Hvis du vil være glad i deg selv må du ta tak i deg selv, det er ingen quick fix det her.... Det er som at diverse, klare grenser som vi hadde før har blitt fullstendig fjernet. Grenser som var der for en grunn, men som noen har sett på, pekt på og lurt på hvorfor disse "hindringene" skal være der. Åffer det,'a? Åffer det'a? Hindringene er der til vårt eget beste, ellers blir vi dekadente, grisete, tomme i hodet og blottet for substans, storforlangende og det aller verste, likegyldige...... Noe som også gir meningsløshet.. når alt er testet ut, prøvd og testet ut kommer meningsløsheten inn for det der var jo ikke så givende.. sånn egentlig. Har aldri skjønt behovet for å teste grenser.. for hva? Teste grenser for å teste grenser? Skjønner ikke behovet.. Hva er spennende med å utforske dumskap? Alle kan være dumme, det er ingen bragd. Hvem som helst kan klare kunsten å spørre noen om man kan bæsje i trynet på dem ... Så kanskje du trenger høyere mål i livet ditt, TS. Være noe annet enn en som drikker fra puppen til Mor Formynder.

Anonymkode: 63f1c...c65

[Teriyaki]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har TS sagt at det gjelder tung sykdom? Dersom man har en sykdom som kommer med mye smerter osv, så er det helt greit å ta livet av seg. Ja til aktiv dødshjelp. Men det er mange som lider som velger å leve livet fult ut den siste levetiden også, så det er ingen automatikk i at man ikke synes det er verdt å leve fordi man lider. Livet kan være verdt det selv om man lider, men det er ikke sikkert alle orker det allikevel. Men vi kommer fortsatt tilbake til at lidelse ikke avgjør om livet har verdi.

Uansett så var ikke det logikk-premisset til TS

Anonymkode: b699f...cef

Jeg snakker om psykisk lidelse, ikke fysisk. Ingen med psykisk sykdom får aktiv dødshjelp. Jeg tolker innlegget til ts som at det gjelder depresjon, men kan være vi tolker det ulikt. Man tolker gjerne ut fra eget ståsted. 

[Nowayback]

For noen ligger det en motivasjon i at vi lever en kort stund, for andre funker det motsatt. Slik er det bare.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er vitsen med å leve når man kan gjøre det slutt på noen få sekunder? 

Har også uvirkelighetsfølelse i tiden... 

Hjelp meg , hva er vitsen?

Anonymkode: 3f1f6...dd1

Hva er vitsen med å dø uten å ha levd... tenk alt en går glipp av.

Meningen er vel å oppleve ting, hjelpe andre, alle har et eller annet "kall" i livet... 

Hva er vitsen med å dø da, bare forsvinne og ikke være? 
Det er mens man er på jorden man kan utrette ting, i stedet for å gi opp, får man heller tenke, hva kan jeg gjøre for å få en mening med livet. Det kan være noe så enkelt som å hjelpe andre. Om en ikke kan hjelpe seg selv, kanskje man kan hjelpe andre?

 

Anonymkode: be5d4...4a3

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har TS sagt at det gjelder tung sykdom? Dersom man har en sykdom som kommer med mye smerter osv, så er det helt greit å ta livet av seg. Ja til aktiv dødshjelp. Men det er mange som lider som velger å leve livet fult ut den siste levetiden også, så det er ingen automatikk i at man ikke synes det er verdt å leve fordi man lider. Livet kan være verdt det selv om man lider, men det er ikke sikkert alle orker det allikevel. Men vi kommer fortsatt tilbake til at lidelse ikke avgjør om livet har verdi.

Uansett så var ikke det logikk-premisset til TS

Anonymkode: b699f...cef

Det finnes mye god behandling mot smerter osv, man skal ikke måtte lide. Jeg lider selv av en slik sykdom, men smertene holdes i sjakk med god medisinering. Jeg ønsker å leve så lenge som mulig. Mest pga mine pårørende. De trenger meg på jorden en stund til. Også er jeg så nysgjerrig, jeg vil se fortsettelsen. Jeg vil se når folk blir født, døpes, konfirmeres, oppleve neste jul osv. 

Ja, bare noe så banalt som å se neste Hotell Cæsar...

 

Anonymkode: be5d4...4a3

[AnonymBruker]

12 timer siden, Teriyaki skrev:

Jeg snakker om psykisk lidelse, ikke fysisk. Ingen med psykisk sykdom får aktiv dødshjelp. Jeg tolker innlegget til ts som at det gjelder depresjon, men kan være vi tolker det ulikt. Man tolker gjerne ut fra eget ståsted. 

Dette er heldigvis feil. I enkelte land (Belgia er vel de som er mest kjent), har de begynt å se psykisk smerte som likestilt med fysisk smerte.

Anonymkode: a0389...749

[Teriyaki]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er heldigvis feil. I enkelte land (Belgia er vel de som er mest kjent), har de begynt å se psykisk smerte som likestilt med fysisk smerte.

Anonymkode: a0389...749

Jeg er enig i at psykiske lidelser skal tas minst like mye på alvor som fysiske, men å gå derfra til å tilby aktiv dødshjelp til feks en med alvorlig depresjon og selvmordstanker?  Det høres ikke ut som en utvikling i riktig retning. Derimot kan man jo spørre seg om det er rett å gang på gang tvangsinnlegge en person som i årevis har hatt ønske om å dø og som faktisk ikke ønsker å ta i mot hjelp. Kanskje er det da rett å la vedkommende få ende livet sitt selv. 

Men ofte kan man jo faktisk hjelpe de med suicidale tanker til å få det bedre. 

[AnonymBruker]

På Tuesday, December 06, 2016 den 4.04, LadyAntebellum skrev:

Jeg er også en som ofte lurer på hva greia med livet er. Det virker liksom som naturen, og dyrene i den blir født- og har en mening og mål og instinkter. Mens jeg ofte føler at vi mennesker har gjort alt så vanskelig, men samtidig for enkelt for oss selv. Mer og mer eksponering på sosiale medier, men hva oppnår vi? Vi blir bare mer usikre på oss selv.. og hva er meningen med det da? Mange ganger tenker jeg at .. i gamledager så alt ut til og være veldig slitsomt, MEN man må jo ha følt en ekstrem mestringsfølelse hver eneste dag over alt man lærte fra man var liten. Alle måtte bidra. Nå får vi penger fra nav og butikken selger firstprice slik at det skal mye til før vi har det vanskelig.. dvs, mange gjør det jo også vanskelig for seg selv. 

 

Poenget mitt er ihvertfall, at jeg føler at jeg mangler mestringsfølelse.. og tror jeg hadde hatt mer selvtillit og mening med livet om jeg måtte kjempe for tilværelsen. Lage egne klær for ikke og fryse ihjel om vinteren osv.

Vet ikke..umulig for meg og egentlig føle at livet har noen mening når jeg tenker for mye på det. Oss, på denne lille planeten i den store galsksen. Får helt noia.

Jeg enig med deg!

Anonymkode: 22aab...693

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Teriyaki skrev:

Jeg er enig i at psykiske lidelser skal tas minst like mye på alvor som fysiske, men å gå derfra til å tilby aktiv dødshjelp til feks en med alvorlig depresjon og selvmordstanker?  Det høres ikke ut som en utvikling i riktig retning. Derimot kan man jo spørre seg om det er rett å gang på gang tvangsinnlegge en person som i årevis har hatt ønske om å dø og som faktisk ikke ønsker å ta i mot hjelp. Kanskje er det da rett å la vedkommende få ende livet sitt selv. 

Men ofte kan man jo faktisk hjelpe de med suicidale tanker til å få det bedre. 

For de etterlatte er det ofte bedre med aktiv dødshjelp, og den som velger å dø får en bedre sjanse til å do med verdighet.

Det er ikke et lett tema, men av flere dårlige alternativer, så ser jeg det som et av de bedre.

Anonymkode: a0389...749

[Teriyaki]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For de etterlatte er det ofte bedre med aktiv dødshjelp, og den som velger å dø får en bedre sjanse til å do med verdighet.

Det er ikke et lett tema, men av flere dårlige alternativer, så ser jeg det som et av de bedre.

Anonymkode: a0389...749

Absolutt er vanskelig tema ja. Det vil være nesten helt umulig å avgjøre hvem som skal få tilbudet og hvem som ikke skal få det, ettersom leger og helsepersonell generelt har plikt til å redde liv. Det vil alltid være en risiko for at man hjelper en person som kunne blitt frisk med riktig behandling, til å ta livet sitt. 

[AnonymBruker]

Ha en god vdeo gjerne deler her... jeg syns det sammenheng hvorfor jeg støtter aktiv døe hjelp. Det slik jeg ser verden..

 

Anonymkode: 22aab...693

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Teriyaki skrev:

Absolutt er vanskelig tema ja. Det vil være nesten helt umulig å avgjøre hvem som skal få tilbudet og hvem som ikke skal få det, ettersom leger og helsepersonell generelt har plikt til å redde liv. Det vil alltid være en risiko for at man hjelper en person som kunne blitt frisk med riktig behandling, til å ta livet sitt. 

Ironisk nok, jeg hadde søkt hjelp i helsevesenet for mange, mange år siden, om jeg følte meg trygg på at jeg kom til å bli respektert når jeg ønsket å dø.

Så nå sitter jeg her, 30+, og blir gradvis sykere. Håper på er infarkt eller lignende, så jeg har en "gyldig" utvei. Hadde selvmord vært respektert, og en ikke ble forsøkt reddet for enhver pris? Så hadde jeg gått gjennom behandlinger av diverse slag, til jeg ikke så det som verdt det. 

Verden er pussig.

Anonymkode: a0389...749

[Sulosi]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre enhandling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 16117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Sulosi, mod.