Forelsket...i venninne!!

[Gjest Anonym nå]

Etter 2 års tørke har det nettop gått opp for meg at jeg er forelska. I bestevenninna mi. Jeezes, hva gjør jeg nå? Aldri vært forelska i ei jente før! For det er det jeg er? Er vanvittig glad i henne som venn, men plutselig har det sneket seg inn noen seksuelle greier, jeg tenkte at "jaja, det er mange som fantaserer om andre kvinner uten at det er noe i det", men det er bare henne og ingen andre jeg fantaserer om, og det er jo straks værre. Blir helt ør bare jeg tenker på kroppen hennes, og når hun tar på meg holder jeg på å svime av. Vi deler leilighet og har mye fysisk kontakt, klemmer og stryker på hverandre, dusjer mens den andre sminker seg på samme bad etc., noe som gjør at jeg får ufattelig lyst på henne hele tiden! Vi har halvveis felles økonomi, lager mat sammen, gjør masse sammen bare vi, og har det utrolig koselig og gøy, og jeg har ofte tenkt at en kjæreste må være som henne, bare at det er en mann; noen jeg i tillegg tenner på. Og nå tenner jeg altså på henne. Og: Vi har faktisk hatt sex. Trodde ikke mine egne øyne da jeg forstod det den kvelden, at det kom til å skje, og sugde til meg hvert eneste øyeblikk. Det var helt utrolig fantastisk deilig, og det er det jeg "lever på" nå. Fra hennes side er det bare en morsom fyllegreie, og når vi har snakka om det har jeg lata som det er det for meg også. Ville aldri drømme om å "prøve meg" på henne igjen eller gjøre noe som helst som kunne være ekkelt eller slibrig ovenfor henne. Dersom jeg fortalte henne at jeg var forelska ville hun nok tatt det greit, men jeg vet hun aldri ville følt det samme. Jeg er så ufattelig forelska. Det er godt fordi jeg ikke trodde jeg var i stand til det lengre, men vondt fordi jeg aldri, aldri kan få henne. Ahhrrrrrg!

Råd, tips, beroligende ord? Er jeg lesbisk nå? Hva f... gjør jeg?

[Gjest Amona]

Tror ikke du er lesbisk, med mindre du aldri tenner på gutter da? Hvis din venninne gir uttrykk for at hun ikke kan tenke seg å leve med en jente, så er jo det synd for deg.

Jeg ville ha nytt hvert sekund jeg, og forsøkt å få til så mye kos som overhode mulig med henne. Forsøk å sett henne i situasjoner der du vet det kan bli sex mellom dere. F.eks. tilby deg å smøre henne inn når hun har dusjet, tilby henne masasje osv. og stryk henne slik at hun blir kåt og vil ha mere kos. Du kan jo også f.eks. kjøpe inn en dildo og gi til henne under forutsetning av at det kun er du som får lov til å bruke denne på henne.

[Hu i Svingen]

Jeg ville ha nytt hvert sekund jeg' date=' og forsøkt å få til så mye kos som overhode mulig med henne. Forsøk å sett henne i situasjoner der du vet det kan bli sex mellom dere. F.eks. tilby deg å smøre henne inn når hun har dusjet, tilby henne masasje osv. og stryk henne slik at hun blir kåt og vil ha mere kos. Du kan jo også f.eks. kjøpe inn en dildo og gi til henne under forutsetning av at det kun er du som får lov til å bruke denne på henne.[/quote']

Ja rekti!

[Gjest Amona]

Hvorfor ikke?

[Gjest Anonym nå]

Vil bare tilføye: Det går ikke bare på sex altså, selv om det er det jeg merker best. Sånn uten om det har jeg også bare lyst til å være sammen med henne, helst bare vi, jeg kan misse hvilken som helst fest for heller å sitte hjemme sammen med henne. Når vi ikke er sammen er jeg alltid småstressa, har det travelt med å komme tilbake til henne, kan finne på alt mulig rart bare for at vi skal tilbringe tid sammen... Merker at jeg har blitt litt asosial faktisk

Ang. forslaget over her: Jo, men jeg kan liksom ikke se for meg at det kommer til å funke. Hvor ofte er man full når man kommer ut av dusjen, liksom? Betviler sterkt at noe kommer til å skje i edru tilstand... Er dessuten livredd for at hun skal synes noe blir ekkelt, at jeg tråkker over grensa, så hvis det skal skje igjen må det nesten være hun som tar initiativet...

[Gjest Lesbisk]

Ang. forslaget over her: Jo' date=' men jeg kan liksom ikke se for meg at det kommer til å funke. Hvor ofte er man full når man kommer ut av dusjen, liksom? Betviler sterkt at noe kommer til å skje i edru tilstand... Er dessuten livredd for at hun skal synes noe blir ekkelt, at jeg tråkker over grensa, så hvis det skal skje igjen må det nesten være hun som tar initiativet...[/quote']Er du så sikker på at det kun er en "morsom fyllegreie" å ha sex med hverandre fra hennes side? Min venninne sa også det, etter vår første natt sammen. Siden ble det flere og flere kosestunder, og i dag er vi faktisk et par og har vært det i 2 år nå. Jeg ville ha gitt forslaget til Amona et forsøk jeg.

[Gjest *Fiona*]

Hvis dere bor sammen hender det kanskje at dere har vorspiel eller er ute sammen? Jenter prater jo om alt mulig, led samtalen inn på seksualitet og legning da vel, og prat litt om fantasier etc. Vet du bombesikkert at hun er hetero?

Jeg har fantasert mest om jenter det siste året - ingen konkrete, riktignok, men jentesex. Jeg kom meg ut av et forferdelig forhold i fjor, og tanken på å være sårbar overfor en gutt igjen gjør at det låser seg helt. Så jeg antar at det i mitt tilfelle handler mer om å få en "trygg" kanal for fantasiene. Men jeg utelukker plutselig ikke at jeg kan møte en jente jeg tenker på på en annen måte - jeg som har vært "veldig" hetero hele livet!!

Jeg aner ikke hvor disse skillelinjene går på hva som er hvilken -fil, men det aner meg at disse linjene uansett ikke er så skarpt tegnet som man har trodd tidligere.

Jeg tror behovet for nærhet, trygghet og sex kan komme til uttrykk på veldig mange måter. Sex er godt, ikke sant? Så at man er innom ulike typer lyster i løpet av livet og ulike livsfaser tror jeg er helt normalt, og mer sannsynlig nå enn noensinne fordi alt snakkes om offentlig, og det er til tider ekstrem fokus på det.

Det er ikke sikkert du vil trives med å være sammen med en jente selv om du har oppdaget kosen ved å ha noe intimt felles med en jente. Det er "trygt" fordi det er så kjent fordi man er jente selv, og så er det veldig spennende fordi det er "noe annet".

Jeg har prøvd å dra tanken langt selv, for å se hvor langt jeg ville ha dratt det IRL. Fasitsvaret har jeg ikke, men jeg er fortsatt temmelig sikker på at jeg er 100% hetero - ikke spør meg hvorfor, det hadde løst ALLE mine problemer om jeg "plutselig" skiftet fil

Men det er NOE med menn som jeg ikke opplever med kvinner. Eller hvem vet - jeg har jo ikke prøvd helt og fullt; men det virker bare litt "feil" når jeg ser det for meg.

Jeg har selvsagt ikke noe fasit til deg - folk har jo plutselig oppdaget at de er homofile i en alder av 40, så hvem vet nå for tiden? Men hvis dette er en god og nær venninne, og du tror vennskapet vil gå fløyten hvis hun får vite om det, så spørs det om ikke det kan være lurt å gå sammen med andre en stund? Kanskje kline litt med andre jenter, sjekke litt? Om det er situasjonsbetinget eller personbetinget, liksom?

Det hender jo rett og slett man henger seg litt opp og har "upassende" - i betydningen ikke-gjennomførbare av ulike grunner - fantasier. Jeg har hatt et par interessante tanker om en sjef jeg hadde :oops: men det var jo bare en sånn litt rar idé, som ga næring til fantasier en periode. Det var sånn at jeg vurderte å bytte jobb en stund, men det gikk heldigvis bare over av seg selv. Tenk deg tabben ellers...

Prøv å sortere litt mer før du gjør noe - hvis hun er bombesikker hetero kanskje hun synes det blir rart å være roommates?

Masse lykke til - jeg håper du finner ut av dette :-)

[Gjest Anonym nå]

Hmm, ja...

Jeg vet hun ikke er lesbisk, for å si det sånn, men kan ikke utelukke 100% at hun er bi. Jeg vet hun har hatt sex med hvertfall en jente før. Vi snakker veldig mye om sex, og det er ingenting som egentlig er tabu, vi har snakket om jentesex og den type ting tidligere og vært enig om at det kan være en fin og spennende avveksling (uten at vi mente oss selv...), men vet ikke om jeg tør å spørre om hun er 100% hetero, ikke fordi det hadde vært ille egentlig, men fordi jeg er så fryktelig redd for å bli avvist og oppdaget og at ting skal bli ekkelt mellom oss. Vet jeg kanskje burde henge litt sammen med andre, men det er vanskelig siden vi er i samme vennekrets og alltid går ut sammen, og fordi jeg ikke vil unngå henne. Ang, meg selv så vet jeg at dette er personbetinget -ikke situasjonsbetinget. Jeg kunne aldri gått på byen og sjekka opp ei jente, tenner overhodet ikke på den tanken. Og det NOE *Fiona* finner i menn og ikke i kvinner, det har jeg funnet hos henne. Har lenge lurt på om jeg rett og slett ikke er i stand til å bli forelska og være i et forhold, nå vet jeg at jeg er det, for jeg har funnet det hos henne.

F..., at det skal være så vanskelig!

[mulle]

Vanskelig situasjon du er i. men på den annen side kanskje ikke så uvanlig? Det er vel en god del mennesker i verden som har opplevd å bli forelsket i sin beste venn, eller en god venn. Ser du bort fra aspektet at dere er av samme kjønn og om dere er lesbiske eller ei, blir det jo akkurat som å være forelsket i en venn, eller noen man ikke kan få. I sånne situasjoner må man kanskje trø varsomt. det er alltid et spørsmål om man kan ødelegge vennskapet...skummelt!

Har nære "fysiske" forhold til noen av mine venninner, og jeg vil tro at det er vanskelig å se et skille mellom det å vise vennskap eller kjærlighet hvis man lurer.. men uansett. I kjærligheten må man kanskje bestemme seg for å satse, og så enten tape stort, eller vinne stort..

Så du må kanskje bare ta et valg, hoppe i det og være ærlig, eller stå over og vente til følelsene går over..Følelser kan forandre seg. husk det også før du vurderer risikoen.

ønsker deg lykke til i alle fall.