Hunden beit katten min - hva gjør jeg nå?

[PaperFlower]

Først og fremst: hunden beit ikke katten til blods. Katten virker ikke som den har det vondt eller har tatt noen fysisk skade, men er (forståelig nok) redd og oppskaket.

Hunden vår er 1 år og 6 mnd. gammel. En jegerhund/Border Collie-blanding.

Vi holder på å trene hunden vår til å være mer i ro innendørs, da han alltid har slitt med å slappe av/roe seg ned innendørs. Har et relativt langt tau laget av et par hundebånd som er festet til en stol. Han har da ca. halve leiligheten å bruke, i motsetning til hele. Jeg har også 3 katter som ikke går overens med hunden. Så tauet er også, til dels, for kattenes skyld så de kan ligge litt i fred.

Spesielt én av kattene er litt klengete. Jeg jobber hjemmefra så tenkte jeg skulle prøve å lure katten over til sofaen så jeg kunne jobbe i fred på dataen. Jeg hentet en pose kattegodbiter og tok ut en bit for å lokke katten opp i sofaen. Med en gang katten hopper opp på ryggen av sofaen løper/hopper hunden mot katten og biter den over hodet!

Alt skjedde veldig fort – samtidig føltes det som om alt gikk i slow-motion. Han slapp taket med en gang jeg klypte tak i nakkeskinnet hans og fikk dratt han unna. Kanskje gikk det ikke et halvt sekund før alt var over. Jeg er en av de som ikke helt vet hvor jeg står når det kommer til hundetrening (altså om jeg støtter eller ikke støtter dominans-trening), så her i huset har vi prøvd å være på den trygge side og bare bruke positive teknikker, altså distraksjoner fra negative ting og mye ros/kos/godbiter når hunden gjør noe bra. Det har fungert på de aller fleste problemene vi har hatt, fra biting som valp og tygging av sko, til tissing innendørs.

Men av ren refleks, helt uten at jeg rakk å tenke over det, sto jeg der med et hard grep rundt nakken på hunden og knurret/snakket strengt med en dyp stemme mot ham. Da jeg innså hva jeg gjorde, kanskje etter 3-4 sekunder, slapp jeg taket. Hunden ble veldig stille og rolig, og gikk sakte unna med halen mellom beina. Katten satt livredd i den andre enden av sofaen, men jeg fant fort ut at han ikke var fysisk skadet, bare redd og forbauset. (Hvis ikke hadde jeg selvsagt kontaktet veterinær og ikke laget en tråd her inne.)

Så til spm: hva gjør jeg nå? Er dette noe som kan skje igjen? Han har hatt et par episoder med mat-aggresjon når han var yngre. Han hadde også én episode igår, helt ut av det blå, der han knurret og glefset etter hånda til samboeren min da han prøvde å ta ifra hunden beinet. (Hunden hadde satt en beinbit i halsen og brakk seg, noe han gjør hver eneste gang han har bein.) Kan det ha en sammenheng?

Kan det være alderen som har noe med dette å gjøre? At han er en usikker tenåring? Eller burde han begynne å bli en rolig, trygg voksen nå?

Må vi kontakte en eller annen profesjonell hundetrener for hjelp? Kan det gå over av seg selv?

Håper jeg ikke har gjort noe permanent skade når det "svartnet" for meg og jeg tok tak i han og knurra. Det var virkelig 100 % ren refleks og noe jeg angrer på. Samtidig merker jeg nå at jeg er rasende på hunden for det den har gjort. Er dette starten på seriøs aggresjon? Kommer han til å rive en katt i filler neste gang? Tanken gjør meg både sint og redd.

Kattene har alltid være "mine små barn" og hunden har hovedsakelig vært samboeren min "sitt barn". Føler at jeg har sviktet "mine barn", som lot dette skje, selv om jeg fikk avbrutt det med en gang.  

Noen tips der ute? Hva ville du ha gjort i denne situasjonen? Jeg bor i Sør-Trøndelag, hvis noen skulle ha tips til noen flinke hundetrenere som kan være til hjelp for vår situasjon.

[AnonymBruker]

Hva slags jakthundblanding er det snakk om? BC er i utgangspunktet en krevende rase som fort blir veldige nevrotiske og å kombinere det med jakthundinstinkter... vel, det er ikke noen miks jeg hadde ønsket meg.

Glad det gikk bra med katten denne gangen. Neste gang er den kanskje ikke så heldig, så vær påpasselige til dere får snakket med professionelle hundetrenere. Uansett vil kattene dine aldri bli noe begeistret for hunden, så får håpe de ikke velger å flytte et annet sted...

Anonymkode: 77e07...386

[AnonymBruker]

Du bør iallfall aldri la hunden og katten være i samme rom uten tilsyn. Og katten kommer nok aldri til å bli venner med hunden etter dette, så det beste er nok å la kattene ha egne trygge plasser hvor hunden ikke kan nå dem, 

Anonymkode: a8ccb...31d

[Strixvaria]

Jeg ville gått noen runder med meg selv her. Det er tydelig at kattene dine vantrives med bosituasjonen (og katter kan finne på å flytte), og det gjør helt sikkert hunden også. De har jo ikke bedt om å bo under samme tak. Og hva gjør du hvis hunden gjør sånt mot et barn en gang? Da blir den avlivet. Høres ikke ut som samboeren din har greid å trene hunden overhodet. Og å ha den i bånd inne - altså, hvor ofte går dere turer med den? Aktiviseres hunden ellers? Har samboeren din hatt hund før? Hvis ikke har han valgt seg helt feil rase. BC er IKKE for nybegynnere.

Og kattene og hunden kan åpenbart ikke være alene sammen. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, PaperFlower skrev:

Først og fremst: hunden beit ikke katten til blods. Katten virker ikke som den har det vondt eller har tatt noen fysisk skade, men er (forståelig nok) redd og oppskaket.

Hunden vår er 1 år og 6 mnd. gammel. En jegerhund/Border Collie-blanding.

Vi holder på å trene hunden vår til å være mer i ro innendørs, da han alltid har slitt med å slappe av/roe seg ned innendørs. Har et relativt langt tau laget av et par hundebånd som er festet til en stol. Han har da ca. halve leiligheten å bruke, i motsetning til hele. Jeg har også 3 katter som ikke går overens med hunden. Så tauet er også, til dels, for kattenes skyld så de kan ligge litt i fred.

Spesielt én av kattene er litt klengete. Jeg jobber hjemmefra så tenkte jeg skulle prøve å lure katten over til sofaen så jeg kunne jobbe i fred på dataen. Jeg hentet en pose kattegodbiter og tok ut en bit for å lokke katten opp i sofaen. Med en gang katten hopper opp på ryggen av sofaen løper/hopper hunden mot katten og biter den over hodet!

Alt skjedde veldig fort – samtidig føltes det som om alt gikk i slow-motion. Han slapp taket med en gang jeg klypte tak i nakkeskinnet hans og fikk dratt han unna. Kanskje gikk det ikke et halvt sekund før alt var over. Jeg er en av de som ikke helt vet hvor jeg står når det kommer til hundetrening (altså om jeg støtter eller ikke støtter dominans-trening), så her i huset har vi prøvd å være på den trygge side og bare bruke positive teknikker, altså distraksjoner fra negative ting og mye ros/kos/godbiter når hunden gjør noe bra. Det har fungert på de aller fleste problemene vi har hatt, fra biting som valp og tygging av sko, til tissing innendørs.

Men av ren refleks, helt uten at jeg rakk å tenke over det, sto jeg der med et hard grep rundt nakken på hunden og knurret/snakket strengt med en dyp stemme mot ham. Da jeg innså hva jeg gjorde, kanskje etter 3-4 sekunder, slapp jeg taket. Hunden ble veldig stille og rolig, og gikk sakte unna med halen mellom beina. Katten satt livredd i den andre enden av sofaen, men jeg fant fort ut at han ikke var fysisk skadet, bare redd og forbauset. (Hvis ikke hadde jeg selvsagt kontaktet veterinær og ikke laget en tråd her inne.)

Så til spm: hva gjør jeg nå? Er dette noe som kan skje igjen? Han har hatt et par episoder med mat-aggresjon når han var yngre. Han hadde også én episode igår, helt ut av det blå, der han knurret og glefset etter hånda til samboeren min da han prøvde å ta ifra hunden beinet. (Hunden hadde satt en beinbit i halsen og brakk seg, noe han gjør hver eneste gang han har bein.) Kan det ha en sammenheng?

Kan det være alderen som har noe med dette å gjøre? At han er en usikker tenåring? Eller burde han begynne å bli en rolig, trygg voksen nå?

Må vi kontakte en eller annen profesjonell hundetrener for hjelp? Kan det gå over av seg selv?

Håper jeg ikke har gjort noe permanent skade når det "svartnet" for meg og jeg tok tak i han og knurra. Det var virkelig 100 % ren refleks og noe jeg angrer på. Samtidig merker jeg nå at jeg er rasende på hunden for det den har gjort. Er dette starten på seriøs aggresjon? Kommer han til å rive en katt i filler neste gang? Tanken gjør meg både sint og redd.

Kattene har alltid være "mine små barn" og hunden har hovedsakelig vært samboeren min "sitt barn". Føler at jeg har sviktet "mine barn", som lot dette skje, selv om jeg fikk avbrutt det med en gang.  

Noen tips der ute? Hva ville du ha gjort i denne situasjonen? Jeg bor i Sør-Trøndelag, hvis noen skulle ha tips til noen flinke hundetrenere som kan være til hjelp for vår situasjon.

Oi, leste ikke hele innlegget før jeg svarte. Det jeg reagerer på er at du har dårlig samvittighet fordi du tok hardt i hunden når den holdt på å drepe katten? Selvfølgelig skal du reagere hardt på det. Jeg hadde gjort akkurat det samme, og jeg hadde ikke blunket etterpå.
Ja hunden kan og kommer antagelig til å gjøre det igjen, så du må jo passe på når de er sammen. Kattene er som jeg sa nødt til å få egne trygge plasser/rom hunden ikke kan nå dem.

Anonymkode: a8ccb...31d

[AnonymBruker]

Etter å ha lest tråden igjen, reagerer jeg også på at dere ikke har trent hunden til å være rolig innendørs. Hva er greia med at hunden må være i bånd inne ellers får ikke kattene være i fred? Det første man gjør når man får en valp i hus, bortsett fra å trene den husren, er vel å trene den til å omgås alle andre som bor i huset? Hvis hunden har vist tendenser til å plage kattene fra før, så er det vel ingen overraskelse at den angriper? 

Høres ut som dere må ta mange steg tilbake til start og trene grunnleggende lydighet og oppdragelse for å få en hund som kan has i hus.  Jeg hadde ikke akseptert å ha en hund i hus som må være i bånd innendørs. Hva i alle dager gjør dere når dere er på jobb?

Anonymkode: 77e07...386

[Gjest Den Lille Heksa]

Hvor lenge har dere hatt hunden?

Blandingen er jo som skapt for å jage katter, border collien med sin gjeting og gjeternapping, og jakthunden med sin jaging. Når kattene løper eller hopper slår instinket inn, og om du ikke har trent inn en annen reaksjon da, så står du der. Det som kanskje redder situasjonen er at hverken border collie eller jakthunder er avlet for å bite hardt, så sannsynligvis får du ikke noen "kattedreper" av den blandingen selv om han har hatt hodet til katten i munnen èn gang.

Lurer på hva dere gjør til daglig for å gjøre hunden vant med kattene? Jeg hadde ikke hatt hund og katt i samme rom når hunden ikke har lært å ikke jage. Det som er enda verre enn at hunden biter katten, er at katten forsvarer seg slik at hunden blir redd, og så eskalerer det hele. Nå er katten redd og vil holde seg unna, og sannsynligvis klore om hunden prøver å komme nær, men forhåpentlivis har ikke hunden blitt redd katten enda.

Det jeg gjorde med min hund, (som fortsatt jager katter ute), var å konsekvent be henne sitte hver gang hun viste interesse for kattene, og også belønne at hun satte seg automatisk når hun så dem, slik at katt etter hvert betyr "sitt" og ikke "løp", samtidig som at jeg skilte dem så lenge at jeg visste at det kom til å gå bra å ha dem sammen. Jeg hadde IKKE stolt på å ha henne i bånd inne, jeg skilte dem med barnegrind og hadde dem i forskjellige deler av huset i begynnelsen.

Det er også vanskelig å trene på to ting samtidig, dere bør trene på rotrening separat, og så at han skal være i ro rundt kattene etterpå. Dette har tydeligvis blitt for masse for han. Skill hund og katter og tren på å være i ro uten kattene først.

Jeg lurer også på hvor mye mosjon og hjernetrim hunden får, når den ikke klarer å være i ro inne. 

Og når det gjelder dette med mataggresjon, så godtar ikke alle hunder automatisk at man tar ting fra dem, dette må også trenes på, da det er instinkter det er snakk om. Hunder dør i det fri om de ikke kan forsvare maten sin, så dette er helt normalt for dem å gjøre.

Vet ikke om dette kan brukes når han allerede ressursvokter, men her er iallefall en idè til hvordan man jobber med det 

 

[Gjest Den Lille Heksa]

Det å si "vær så snill" ved å sitte kan gjøre hunden mye roligere, den lærer at det å sitte gir belønning i mange situasjoner, slik at sitt blir en automatisk adferd. Det kan brukes når du skal slippe hunden ut av huset, ut av bilen, ut og inn av porter og grinder, før du tar på halsbånd, når du skal ta av halsbånd, når du skal gi han mat etc. Trikset er å ikke mase, men å vente til hunden selv setter seg, og da raskt gi belønning. På denne måten tenker hunden ut selv at han skal sitte, han velger det selv istedenfor at du skal få han til å gjøre det hver gang, og det blir mye lettere å få han til å sitte istedenfor å jage kattene, siden han lærer at sitt betyr belønning i mange situasjoner, det er en super grunntrening: https://drsophiayin.com/blog/entry/the-learn-to-earn-program-implementing-the-program/

[PaperFlower]

Takk for mange svar! Dette blir langt, da det er mange å svare på. Beklager til alle som hater lange innlegg.

Først og fremst vil jeg si at nei, hunden er aldri alene sammen med kattene. Faktisk så er hunden såpass dårlig trent (og ja, jeg sier dårlig trent for det er garantert vår egen skyld, ikke hundens) at vi tør ikke å la den være alene i et rom i det hele tatt. Med en gang han får muligheten går han i søpla, hopper opp til et bord, tygger på ledninger, stjeler mat (en gang hentet han seg mørk sjokolade!) plager kattene, markerer, osv. Samtidig har vi hatt andre problemer som vi har måtte fokusert på først. Som det å gå i bånd, prøve (men feile) å lære han å komme når vi roper, lære han slipp, lære han "la vær", og ikke minst prøve å lære han å la kattene være i fred.

Sistnevnte har tydeligvis ikke fungert godt nok, men han har faktisk forbedret seg de siste månedene, da jeg har blitt veldig streng på hvor nære han kan gå kattene. Med en gang han begynner å stirre på katten og går inn i "jakt" modus, altså at han sniker seg innpå 100 % fokusert på katten, sier jeg strengt ifra. Han hører som oftest, men ikke alltid. Han får ikke lov å lukte eller knuffe borti katten. Sambo er riktignok ikke så flink til å være streng, men kanskje denne episoden kan få han til å bli strengere.

Jeg husker ikke hvor jeg hørte/leste det, men jeg leste iallefall om noen som hadde lært hunden sin å ignorere katten sin ved å få han til å se vekk hver gang katten var i nærheten. Altså å ikke fokusere på katten. Si "nei" når hunden ser på katten, og gi han ros/kos/godbit når han ser vekk eller på meg. Jeg har ikke prøvd å be han sitte når katten er i nærheten, så jeg takker for det tipset. Det skal jeg prøve.

Og det med egne, trygge plasser til kattene: ja, jeg har det. Kattene har egne områder de kan være helt i fred, blant annet der kattedoene er (de er innekatter), kjøkkenet der maten/drikken er, et høyt kattetårn med "huler", også har jeg planer om å bygge hyller og små skjulesteder oppover en vegg - der hunden ikke kan nå opp.

Da de er innekatter er det ingen fare for at de stikker fra hjemmefra.

Hunden er i bånn innendørs etter at jeg kom over et tips om det på nettet. Hunden har aldri klart å roe seg ned innendørs. Uansett hvor mye vi har prøvd å slite han ut med leking, løping, ballkasting, tautrekking og mental trening så er det nesten som han ikke kan å slappe av. Han går frem og tilbake i timesvis, med eller uten masse trening. Han kan finne på å legge seg ned i 5 sekunder, men med en gang den minste ting skjer, enten en av oss rører på foten vår, en katt hopper ned fra sofaen, det blåser utenfor eller gud forby - noen reiser seg opp - spretter han opp og må være med. Han må borti, han må lukte, han må smake og løpe frem og tilbake.. Ofte ser vi at han er fysisk sliten og trenger å sove, med tunge øyne og alt som hører med, men det er som om hjernen hans ikke lar han legge seg ned å slappe av. Før vi begynte å ha han i bånd innendørs lå han aldri på gulvet å slappet av. Og å sove gjorde han aldri, ikke utenfor buret sitt.

Men siden han var liten har vi lært han at buret er en fin og koselig soveplass. Han sover der inne på natta og hvis vi eventuelt er ute. Og før vi begynte å ha han i bånd inne, måtte vi ha han inne i buret så han kunne legge seg ned å sove litt. Han kunne lett være våken og hyper fra morgen til kveld uten pauser. Og nei, buret er ikke lite. Tror det er det største buret jeg klarte å finne. Han er heller ingen stor hund, så han har god plass til å snu seg på, gå fra hjørne til hjørne hvis han vil bytte sovested og posisjon, og ikke minst strekke seg ordentlig ut på. (Nå vet jeg at å ha en hund i bur er langt ifra perfekt. Men hvis jeg og sambo noen gang skal klare å sove må han være i buret sitt, med mindre vi sover i skift. I tillegg, som dere sikkert skjønner, er det farlig å ikke ha han i buret når vi ikke kan være her og passe på. Så frem til vi får en løsning på "alt" har vi ikke annet valg enn å ha han i buret sitt om natta/hvis vi er ute.)

Jeg vil også nevne at hverken jeg eller sambo har en ordinær jobb. Med mindre vi er ute på butikken eller andre ærend, er vi hjemme, og da er han også ute av buret sitt. Jeg jobber hjemmefra, og helst på kvelden når hunden sover/slapper av inne, så det er heller ikke noe problem.

Vi bor på landet, langt fra masse folk og trafikkerte veier. Har en stor eiendom og en stor hage. Tidligere hunder jeg/min familie har hatt har kunne løpe fritt på eiendommen helt uten problemer. De har alltid holdt seg i nærheten og kommet med en gang vi har ropt. Jeg har vokst opp med border collie, og hatt en gjeterhund/jegerhund-blanding før, så trodde jeg hadde litt peiling på hva som krevde for å ha en sunn og glad hund. Frem til i sommer jobbet vi veldig mye med å lære han å komme til oss når vi ropte, plystret og lignende. Men etter 3. eller 4. gangen han stakk av og løp helt til nærmeste hovedvei, løp til nærmeste nabo mange ganger, nektet å komme tilbake uansett hva vi ropte og fristet med... Da måtte vi bare innse at enten må vi lage en ordentlig innhegning som han ikke kan stikke av fra, eller så må han være i bånd hele tiden og aldri få løpe fritt.

Vi kom frem til en mellomting, og kjøpte en ordentlig lang og solid løpestreng frem til vi får bygget en stor, solid og trygg innhengning til hunden. Vi pleier å ta han ut med en gang det blir lyst ute, så han får bruke opp energien sin utendørs der det er masse plass - og kanskje mest viktig - ingen katter. Med en gang vi fester han til løpestrengen blir han hoppende glad og løper som en tulling frem og tilbake en god stund. Det er alltid masse lukter, ting å tygge på, litt graving og baller å leke med. Han har mat, vann, leker og et varmt hundehus. Sistnevnte bruker han sjeldent, da han har relativ tykk og bustete pels, som ser ut til å varme han nok. (Iallefall så langt.)

Vi tilbringer kanskje til sammen en time med han utendørs, der vi kaster ut godbiter han kan lukte opp, gir han fylte Kong-leker, kaster pinner og ball med han, Vi går ofte ut for å sjekke at alt står bra til, og det har aldri skjedd noe negativt så langt. Det virker som han elsker å "stå vakt". Vi smugtitter ofte på han og ser at han har funnet seg én eller to steder der han kan stå høyt oppe og følge med på alt som skjer. Er dette en negativ eller positiv ting tro? Det virker jo som om han liker det, men i det siste har jeg lurt på om han kanskje står vakt fordi han "leter" etter oss? Hvis noen har innspill på det tar jeg gjerne imot det.

Etter noen timer tar vi han med inn. Vi fyller opp godbit-ballen hans med maten hans, og han jobber for å få maten sin en god stund. Han har flere leker enn jeg kan telle, et godt og mykt teppe (som vi jobber aktivt med å få han til å slutte å leke/tygge på), alltid masse vann, og som oftest 2-3 forskjellige bein han kan bytte på å tygge på. Vi bruker en del tid på både lek og kos innendørs.Også her er det ofte vi kaster ut godbiter sånn at han må bruke nesen sin for å finne de frem. Litt øving på triks, både viktige som "sitt" og "bli" og litt mindre viktige som "gi labb" og "spill død" blir det som oftest øvd på.

Da hunden er sambo sitt hovedansvar er det som oftest han som går tur med hunden. Akkurat der vet jeg at vi er dårlige, og det blir som oftest bare en ordentlig tur om dagen. Små lufteturer blir det selvsagt flere av. Det er nok en av de punktene som vi har mest forbedringspotensial på, og det jobbes med det, selv om det er vanskelig å få det til pga. personlige grunner. Men jeg vil også nevne at hunden hadde fått en ordentlig tur og hadde kommet rett inn, vært her i ca. 5 minutter før han beit katten. Så akkurat i denne situasjonen skulle han jo være relativt avslappet.

Vi setter han i båndet innendørs når det begynner å bli seint og/eller når vi må gjøre ting, som husarbeid, matlaging og andre ting der vi ikke kan følge med han hele tiden. Båndet er det sambo som "sitter" på, så det blir en del kos, litt småtrening og tygging på bein o.l. Etter noen minutter i båndet legger han seg ned og sover litt for første gang den dagen.

Layouten i leiligheten vår er veldig åpen. Vi har satt opp små grinder der vi kan for å skille rommene litt, og skape trygge steder for kattene. Ellers er det vanskelig å skille de i separate rom. Denne bosituasjonen er ikke ideell for noen av oss, og stol på meg når jeg sier at dette ikke er permanent. Men med sykdom og vanskeligheter med å finne jobb må vi gjøre det beste ut av det vi har for øyeblikket.

Hunden har blitt ti ganger bedre etter at vi begynte å ha han ut i løpestrengen om dagen, og enda bedre etter at vi begynte å ha han i bånd innendørs. (Men tydeligvis ikke bedre når det kommer til kattene.) Han føles på mange måter som en normal hund, etter at vi begynte med de to tingene. Med båndet innendørs har han fortsatt god plass til å gå frem og tilbake på, leker, mat, vann, bein, o.l., men han kan ikke løpe gjennom leiligheten etter kattene, f.eks. Min logikk, og den logikken jeg har lest om på nettet, er at når han lærer seg at han kan slappe av, kose seg og sove utenfor buret sitt vil han også lære seg å gjøre det uten halsbåndet på. Hvis noen har andre erfaringer med den teknikken vil jeg gjerne høre.

Dette ble et fryktelig langt og sikkert rotete innlegg, men håper jeg ikke har glemt noe. Hvis noen har orket å lese seg gjennom hele og har noen tips å komme med så tar jeg gjerne i mot det. Spør også hvis det er noe jeg ikke har nevnt. Og hvis ingen gidder å svare så takker jeg likevel for de tipsene jeg har fått så langt! 

[AnonymBruker]

Når hunden ikke klarer å bare gnage på bein, men får av så store biter at han setter dem i halsen og samboeren din må ta i fra han beinet, da må dere slutte å gi han bein. Spesielt siden han har knurret for dette en gang.

Anonymkode: 95728...56d

[PaperFlower]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når hunden ikke klarer å bare gnage på bein, men får av så store biter at han setter dem i halsen og samboeren din må ta i fra han beinet, da må dere slutte å gi han bein. Spesielt siden han har knurret for dette en gang.

Anonymkode: 95728...56d

Vi har gitt han bein fordi han alltid har vært nødt til å ha noe å gjøre. Og da er det bedre at han tygger på bein enn jage etter kattene, tygge på et teppe eller grave i sofaen. Men ja, vi skal slutte med det og det blir ikke kjøpt noe bein etter den situasjonen der. Kanskje kan vi fryse ned noe av maten hans i Kong-er så han kan bruke tiden på det istedet.

[AnonymBruker]

Jeg tror hunden får for lite trim.

Dere går bare en tur med han? Og det er ei blanding av BC og jakthund.. han trenger MYE trim!! 

På oppførselen hans så virker deg som han har for mye innstengt energi. BC er en arbeidshund som krever mye hjernetrim og oppgaver, og en jakthund går på rent instinkt. Dette får han ikke dekket ved å stå på timesvis i en luftegård, til tross for leker og en kong med godbiter i.

Reagerer også på at han er mye bundet/innesperret. Store deler av døgnet så er han enten sperret inne i luftegård, i et bur eller i et bånd i stua (!).. 

Jeg tror rett og slett at hunden er understimulert, han kjeder seg og får ikke utløp for energi eller den hjernevirksomheten han trenger. 

Anonymkode: a7b1c...748

[PaperFlower]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror hunden får for lite trim.

Dere går bare en tur med han? Og det er ei blanding av BC og jakthund.. han trenger MYE trim!! 

På oppførselen hans så virker deg som han har for mye innstengt energi. BC er en arbeidshund som krever mye hjernetrim og oppgaver, og en jakthund går på rent instinkt. Dette får han ikke dekket ved å stå på timesvis i en luftegård, til tross for leker og en kong med godbiter i.

Reagerer også på at han er mye bundet/innesperret. Store deler av døgnet så er han enten sperret inne i luftegård, i et bur eller i et bånd i stua (!).. 

Jeg tror rett og slett at hunden er understimulert, han kjeder seg og får ikke utløp for energi eller den hjernevirksomheten han trenger. 

Anonymkode: a7b1c...748

Ja, jeg er enig i det du sier. Trim kan det absolutt ikke skade å få mer av.

Er det da "bare" fysisk trim han trenger eller er det noe annet vi kan finne på? Noe spesifikt, annet enn det vi allerede holder på med? Eller er det nok å bare gjøre det vi gjør - men mye mer?

[AnonymBruker]

For det første så er hunden din ung!  Di roer seg ikke før dem er 2/3 år.  Selvfølgelig burde den vært rolig inne, men dere legger opp til å få en usikker hund slik dere har gjort det. Bånd inne?????!!! Der har du ett problem. Hunder er annerledes i bånd enn løse og sikkert derfor en hoved grunn til at katten din fikk juling. Hund i bånd inne med katter.. burde heller skille di med rom og ha bikkja i bånd.

jeg har jakthund av type fuglehund. Han er nå 3 og er døds rolig inne pga grense setting tidlig hva som er lov og ikke lov. Ta vekk bein og dill dall hunder trenger ikke det inne annet for kos i ny og ne. Tren mye hode trening, dette sliter ut hunden mentalt og kan få den roligere inne om tiden ikke strekker til med lange turer. 10 min hode trim tilsvarer en time tur sånn psykisk. 

Annet tips er ett stort godt bur inne som kan være hundens fri plass der ingen katter får bruke. Jakt hunder foretrekker trygt område der den kan koble av. 

Hunde gard er heller ikke dumt. 

Men har du ikke tid og trene og lufte hunden rikelig da er det bare egoistisk og få hund! Spesielt jakt hund som i tillegg har borde colli i seg. 

Lite trent usikker hund = farlig hund 

hund er ingen kosebamse men ett dyr som kan gjøre skade på ting og levende vesen uten grenser og masse trening. 

Hunden din er ung, jobb med den masse! Om ikke så omplasser den eller få hjelp.

Anonymkode: b880f...a41

[Becka]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det samme skjedde med min hund. Ble anbefalt å avlive. BI bestemte oss for å vente. Hunden fikk godt med smertestillende. Hun hadde det ikke bra. Men det hele gikk heldigvis over. Hun ble bedre og bedre. Hun levde en stund etter dette med god rygg! 

Anonymkode: 2e81b...9c5

Husker du hvor lang tid omtrent det tok før du begynte å se bedring? 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Becka skrev:

Husker du hvor lang tid omtrent det tok før du begynte å se bedring? 

 

Hva skjedde her?

Et svar fra en annen tråd poppet inn i tråden om en hund som beit en katt?

Anonymkode: a7b1c...748

[Becka]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva skjedde her?

Et svar fra en annen tråd poppet inn i tråden om en hund som beit en katt?

Anonymkode: a7b1c...748

EEwee! e aner ikke åssen jeg klarte det! 😣 beklager! 

[AnonymBruker]

Min hund beit katten ganske alvorlig da katten var kattunge.  Det skjedde i en situasjon der jegvar uklar og gav godbiter altfor nært og hunden "snappa" etter feil godbit. .. hunden ble kjefta på  (ren refleks, men etter min mening helt nødvendig ) , katten opperert og jeg skjelven og redd.  Disse to er i dag bestekompiser!  Hunden har aldri skadet andre i ettertid, og katten kom seg etter sjokket!  Den dag i dag ligger de krølla sammen i sofaen og er omtrent uatskillelige!  Så det kan gå bra!  Bare sørg for at du er på vakt og påpasselig i tiden som kommer!  

Anonymkode: 2ab8b...ec5

[PaperFlower]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første så er hunden din ung!  Di roer seg ikke før dem er 2/3 år.  Selvfølgelig burde den vært rolig inne, men dere legger opp til å få en usikker hund slik dere har gjort det. Bånd inne?????!!! Der har du ett problem. Hunder er annerledes i bånd enn løse og sikkert derfor en hoved grunn til at katten din fikk juling. Hund i bånd inne med katter.. burde heller skille di med rom og ha bikkja i bånd.

jeg har jakthund av type fuglehund. Han er nå 3 og er døds rolig inne pga grense setting tidlig hva som er lov og ikke lov. Ta vekk bein og dill dall hunder trenger ikke det inne annet for kos i ny og ne. Tren mye hode trening, dette sliter ut hunden mentalt og kan få den roligere inne om tiden ikke strekker til med lange turer. 10 min hode trim tilsvarer en time tur sånn psykisk. 

Annet tips er ett stort godt bur inne som kan være hundens fri plass der ingen katter får bruke. Jakt hunder foretrekker trygt område der den kan koble av. 

Hunde gard er heller ikke dumt. 

Men har du ikke tid og trene og lufte hunden rikelig da er det bare egoistisk og få hund! Spesielt jakt hund som i tillegg har borde colli i seg. 

Lite trent usikker hund = farlig hund 

hund er ingen kosebamse men ett dyr som kan gjøre skade på ting og levende vesen uten grenser og masse trening. 

Hunden din er ung, jobb med den masse! Om ikke så omplasser den eller få hjelp.

Anonymkode: b880f...a41

Takk for tips. Jeg husker ikke hvor jeg har hørt det, men mener å ha hørt at hunder vanligvis går gjennom en tenåringsfase rundt 1-1,5 år, og etterpå blir de roligere. Men hvis den ikke nærmer seg voksenårene så blir jo saken en helt annen.

Tipset om mer hodetrening skal jeg ta til meg. Forhåpentligvis vil jeg få sambo med på det også.

Vet ikke om du har lest det superlange innlegget jeg la ut etter de første svarene, men der nevnte jeg at jeg har et stort bur til ham.  Hadde vi hatt flere rom i huset vårt så han kunne få et eget rom helt i fred hadde han fått det, men sånn som leiligheten vår er så går det dessverre ikke an. Men vurderer å begynne å lete etter et enda større bur til han, selv om jeg har et svært et fra før. Og ingen av kattene får lov, eller har lyst til, å gå inn i buret heldigvis.

Vi har planer om en stor hundegård, da vi har masse av åpen plass å bruke. Men sånne ting koster en del penger, og det har vi ikke så mye av nå, da vi har hatt en syk katt de siste mnd., og det aller meste av sparepengene har gått til den. Men i løpet av neste år kommer det forhåpentligvis opp en kjempestor og fin hundegård!

Da vi fikk hunden hadde vi masse tid. Vi hadde planer, vi hadde lest oss opp om hundehold(/spesielt border collie-hold) men uventede ting skjedde, en etter en. Vi jobber aktivt med saken, men vi kan bare ta en dag av gangen og gjøre det beste med situasjonen sånn som den er nå.

[PaperFlower]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min hund beit katten ganske alvorlig da katten var kattunge.  Det skjedde i en situasjon der jegvar uklar og gav godbiter altfor nært og hunden "snappa" etter feil godbit. .. hunden ble kjefta på  (ren refleks, men etter min mening helt nødvendig ) , katten opperert og jeg skjelven og redd.  Disse to er i dag bestekompiser!  Hunden har aldri skadet andre i ettertid, og katten kom seg etter sjokket!  Den dag i dag ligger de krølla sammen i sofaen og er omtrent uatskillelige!  Så det kan gå bra!  Bare sørg for at du er på vakt og påpasselig i tiden som kommer!  

Anonymkode: 2ab8b...ec5

Så godt å høre.

Da finnes det kanskje håp her også!