Ensom og mislykket

[AnonymBruker]

Trodde aldri jeg skulle dele mine tanker om dette her..

Jeg har alltid vært ensom. På barneskolen var jeg et mobbeoffer, videregående var jeg en outsider, og på høyskolen var jeg bare en ensom student. Nå har jeg nylig kommet meg ut i arbeidslivet, og jeg har aldri følt meg mer ensom. 

Det bor ingen familiemedlemmer i nærheten av meg, bare en søster som bor en time unna.  
Jeg har en fantastisk kjæreste, men han er borte 5 uker om gangen siden han jobber i oljeindustrien. 
Og min bestevenn er kjæledyret mitt, noe som er litt trist å tenke på..

Jeg har mange bekjente, men ingen "bestevenner". Ingen "gjeng". 
Det stikker i meg hver gang jeg ser venner henge sammen.  Jeg blir så misunnelig, og jeg skulle ønske også kunne hatt noen å lene meg på, snakke med, noen jeg kunne hatt det gøy sammen med.

Jeg føler meg mislykket. I kveld skal alle mine "venner/bekjente" på fest, typen skal på vennejulebord, mens jeg igjen blir sittende på sofaen.
Dette er tungt. Dette tærer så mye på meg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å gå med denne ensomheten. 

Desperat spurte jeg typen om jeg kunne bli med han ut, men det gikk ikke siden det var "kompis-julebord", noe som er forståelig..

Så her ligger jeg og blar gjennom Snapchat storyen og ser alle ha det gøy...

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sitter med tårer i øynene, og er egentlig litt ordløs. 

 

Har dere noen tips til hva jeg kan finne på på en lørdagskveld alene? 

 

 

Anonymkode: a976a...0c1

[AnonymBruker]

Hei du.
Det er kjempebra at du erkjenner at du er ensom. Da vet du hva du trenger og er et skritt nærmere til å få det du ønsker deg!

Du må huske at du selv kan gjøre veldig mye for å få det som du vil. Å sitte hjemme og deppe er ikke produktivt. Om du ikke klarer å la være i kveld, finn en optimal dag og gjør følgende:

• Skriv målet ditt ned. Et konkret mål.
• Planlegg hva du skal gjøre for å nå målet ditt. Kanskje med ideer fra KG? Igjen, helt konkret hva og når.
• Gå 100 % inn for planen din og ikke gjør opp status før du har gjort ALT som du har planlagt.
• Virker det ikke? Juster planen og prøv igjen.
• Virker det? Da må du lage en ny plan for å vedlikeholde status.

Litt tørt og skjematisk dette, kanskje, men etter min erfaring er det best å legge følelsene til siden når man skal ut av et negativt spor. Ellers kan en fort gi opp og tro at det ikke går.

Det er så mange ensomme der ute som savner en som deg! Du kan jo se det på som en hjelp for de, og ikke først og fremst for deg selv. Ta kontakt og kjør på!

PS: Alle trenger vi hverandre og noen trenger deg og. De som trenger deg mest, gir ofte minst uttrykk for det.

Lykke til :-)

Anonymkode: ee0aa...49b

[AnonymBruker]

Et tips på lørdagskvelden kan være å ringe en gammel venn? Eller din søster? Kanskje dere kan planlegge en tur sammen?

Eller rett og slett melde seg på en helgetur med turistforeningen eller se hvilke frivillige organisasjoner som er der du bor. Du trenger et større nettverk. Da er det mer sannsynlig at du dumper borti din sjelevenn, og du vil føle deg nyttig mens du leter :-)

Jeg fikk for øvrig kost meg litt her med å være hobbypsykolog (min sosiale aktivitet i dag), så takk for at du skrev dette innlegget.

(Jeg skrev innlegget her over og). Ha en fin kveld :-)

Anonymkode: ee0aa...49b

[Mari Y]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trodde aldri jeg skulle dele mine tanker om dette her..

Jeg har alltid vært ensom. På barneskolen var jeg et mobbeoffer, videregående var jeg en outsider, og på høyskolen var jeg bare en ensom student. Nå har jeg nylig kommet meg ut i arbeidslivet, og jeg har aldri følt meg mer ensom. 

Det bor ingen familiemedlemmer i nærheten av meg, bare en søster som bor en time unna.  
Jeg har en fantastisk kjæreste, men han er borte 5 uker om gangen siden han jobber i oljeindustrien. 
Og min bestevenn er kjæledyret mitt, noe som er litt trist å tenke på..

Jeg har mange bekjente, men ingen "bestevenner". Ingen "gjeng". 
Det stikker i meg hver gang jeg ser venner henge sammen.  Jeg blir så misunnelig, og jeg skulle ønske også kunne hatt noen å lene meg på, snakke med, noen jeg kunne hatt det gøy sammen med.

Jeg føler meg mislykket. I kveld skal alle mine "venner/bekjente" på fest, typen skal på vennejulebord, mens jeg igjen blir sittende på sofaen.
Dette er tungt. Dette tærer så mye på meg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å gå med denne ensomheten. 

Desperat spurte jeg typen om jeg kunne bli med han ut, men det gikk ikke siden det var "kompis-julebord", noe som er forståelig..

Så her ligger jeg og blar gjennom Snapchat storyen og ser alle ha det gøy...

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sitter med tårer i øynene, og er egentlig litt ordløs. 

 

Har dere noen tips til hva jeg kan finne på på en lørdagskveld alene? 

 

 

Anonymkode: a976a...0c1

Hei. Du er ikke alene om dette. Det er et stort stigma der ute ift ensomhet. Mange som har det på samme måte. Det betyr ikke at det er umulig å gjøre noe med det, selv om det er vanskelig. Jeg ville ha fulgt AnonymBruker nmr 1 sine råd. Samtidig kan man også kontakte besøksvenn- tjenesten i Røde Kors, ellers har du Aktivitetsvenner.no. Så ville jeg kanskje tatt en titt på hvilke venner man omgåes med, hvilke holdninger man selv har til et vennskapsforhold, osv. Jeg har nok også måtte ta meg i det, noen ganger. Personlig synes jeg også det er bedre å ha en god venn enn 100 dårlige. Og å ha kontakt med dyr kan også være til hjelp, selv dersom det ikke innebærer kontakt med mennesker like mye. Jeg snakker av personlig erfaring, fordi det har gjort meg mye godt. Alt i alt tror jeg et vennskapsforhold handler om hvem man har kontakt, hvem man er selv, og hva man liker. Du er i hvert fall ikke alene om å ha det slik. Sett på en film i kveld, som du liker eller kontakt en gammel venn:) gjør i hvert fall noe som får deg på bedre tanker😊