Isabel Raad

[Turkis Sau]

spirå12 skrev (1 time siden):

Helt uenig.

Det er derfor vi har innbruddsalarm, voldsalarmer, forsikringer osv. Fordi vi vet at det finnes kriminelle og psykisk ustabile mennesker rundt oss. Vi sikrer oss så godt vi kan, og særdeles få av oss legger ut hva, og hvor vi er, og hvor mye verdisaker vi har på oss minutt for minutt hele dagen. 

De som gjør det, som Isabel, må jo selvsagt være mye, mye mer bevisst på forholdsregler enn oss andre. 

Amen. Ta forholdsregler. Lås inne dyre ting, ikke si hvor du skal (altså hvor du ikke er).

Dette vil alle forsikringsselskaper og politi gi ut en pressemelding om hvert år.

Følg disse rådene. 

Angående Rami, der skal jeg ikke si så mye. Men dyre biler blant 20-åringer, flexing med cash osv. Lite smart.

Endret 1. august av Turkis Sau

[Lykkeligper]

Noen andre her som hører på podcasten til søstrene? Jeg er sjokkert! 

Johanna (hun eldste som er brunette og singel) fikk blomster i gave av en kompis av kjæresten til lillesøsteren - blomstene ble gitt til henne fordi hun hadde pådratt seg blåmerker etter en slåsskamp i Sør-Frankrike. Det er veldig hyggelig, og ikke akkurat noe "wow" - MEN! Så forteller hun at hun på bursdagen sin, fikk 30.000kr av ham i gave? Altså HVA? Hvem bare overfører 30.000kr til en dame de ikke er sammen med engang på bursdagen hennes og hvor finner man slike menn i Norge? 

 

 

[elskersommer]

Lykkeligper skrev (16 minutter siden):

Noen andre her som hører på podcasten til søstrene? Jeg er sjokkert! 

Johanna (hun eldste som er brunette og singel) fikk blomster i gave av en kompis av kjæresten til lillesøsteren - blomstene ble gitt til henne fordi hun hadde pådratt seg blåmerker etter en slåsskamp i Sør-Frankrike. Det er veldig hyggelig, og ikke akkurat noe "wow" - MEN! Så forteller hun at hun på bursdagen sin, fikk 30.000kr av ham i gave? Altså HVA? Hvem bare overfører 30.000kr til en dame de ikke er sammen med engang på bursdagen hennes og hvor finner man slike menn i Norge? 

 

 

Kan jeg fortelle han om når jeg har bursdag 🙈

Nei da.. det var tull. Men her ser man faren ved og blottlegge hele seg på sosiale medier. Det finnes slike fyrer der ute som gjør alt for å få kontakt 

[Lykkeligper]

elskersommer skrev (2 minutter siden):

Kan jeg fortelle han om når jeg har bursdag 🙈

Nei da.. det var tull. Men her ser man faren ved og blottlegge hele seg på sosiale medier. Det finnes slike fyrer der ute som gjør alt for å få kontakt 

Jeg ser ingen fare ved å få 30.000kr på konto til fødselsdag, uten å gi noe som helst av meg tilbake haha. Den slåsskampen hun var med på eller ble dratt inn på, handlet om at en av jentene ble tafset på og hun brøt inn, men endte med å få et slag eller noe. Hun vil ikke fortelle noe mer om det. 

[Sirah]

Lykkeligper skrev (6 timer siden):

Noen andre her som hører på podcasten til søstrene? Jeg er sjokkert! 

Johanna (hun eldste som er brunette og singel) fikk blomster i gave av en kompis av kjæresten til lillesøsteren - blomstene ble gitt til henne fordi hun hadde pådratt seg blåmerker etter en slåsskamp i Sør-Frankrike. Det er veldig hyggelig, og ikke akkurat noe "wow" - MEN! Så forteller hun at hun på bursdagen sin, fikk 30.000kr av ham i gave? Altså HVA? Hvem bare overfører 30.000kr til en dame de ikke er sammen med engang på bursdagen hennes og hvor finner man slike menn i Norge? 

 

 

Jeg kan godt tenke meg et par-tre sånne kamerater 😳

[refill]

Har grått meg gjennom snapene fra det siste døgnet. Så mye varme, kjærlighet og healing ❤️

[Stay]

refill skrev (48 minutter siden):

Har grått meg gjennom snapene fra det siste døgnet. Så mye varme, kjærlighet og healing ❤️

Fosterfamilien virker jo helt fantastiske. Heldig hun som fikk komme fra helvetet til dem. Fint at hun gjorde dette nå før besteforeldrene er borte. Så søte.

[Hallepalle2]

Det var rørende å se møtet med folk som virkelig bryr seg om henne.
 

Jeg lurer på hva hun tenker om det tomme og overfladiske livet hun lever, milevis fra verdiene det virker som disse menneskene har. 

[ama7]

Merkelig at hun ikke sett de på 12 år da.

[Teflonhjernen]

refill skrev (2 timer siden):

Har grått meg gjennom snapene fra det siste døgnet. Så mye varme, kjærlighet og healing ❤️

Samme her. Så fint og se all kjærligheten ❤️ Spesielt med bestefaren som snart ble 94, så skjønn 🥹 

 

[Sirah]

ama7 skrev (24 minutter siden):

Merkelig at hun ikke sett de på 12 år da.

Det syntes jeg også, helt til jeg leste bøkene hennes. Da ga det plutselig mening. Veldig fint for de alle at de fant sammen igjen ❤️

[refill]

Sirah skrev (43 minutter siden):

Det syntes jeg også, helt til jeg leste bøkene hennes. Da ga det plutselig mening. Veldig fint for de alle at de fant sammen igjen ❤️

Ja, jeg tror ikke at det er så rart at hun har holdt den delen av livet på avstand. Man kan ikke velge hvilke følelser som kommer tilbake når man reiser tilbake, så man må være sterk nok/forberedt på å kunne ta det vonde og. Veldig glad på hennes vegne. Hun er helt tydelig fremdeles deres jente, og det er varmende å se. 

[VEGAN forever]

Hvorfor ville hun ikke ha noe med fosterfamilien å gjøre på så mange år når de tydeligvis er bra folk og de inkluderte henne i sine liv ??

[Sirah]

VEGAN forever skrev (3 timer siden):

Hvorfor ville hun ikke ha noe med fosterfamilien å gjøre på så mange år når de tydeligvis er bra folk og de inkluderte henne i sine liv ??

Det er en stund siden jeg leste bøkene, så det er ikke sikkert jeg gjengir dette hundre prosent korrekt.

Isabel ble alvorlig syk med anoreksi og fosterforeldrene viste ikke hvordan de skulle håndtere en alvorlig syk ungdom med mye bagasje. For at de skulle få en liten pause ble hun sendt på institusjon. Det som skulle være et par uker, ble syv uker (???). Hun burde nok egentlig vært på psykiatrisk hos noen med god ekspertise på anoreksia (noe også fastlegen ønsket), men var akkurat over BMI kravet om jeg ikke husker feil.

Når hun kom tilbake til fosterfamilien var hun så lei seg, skuffet og såret over det hun følte var et alvorlig svik at hun gjorde det hun kunne for å ødelegge forholdet ved å oppføre seg dårlig. Hun fikk vite at hun kunne få barnevernet til å betale hybel for seg (hun var 17 år) og dette fikk hun gjennom og flyttet for seg selv. Etter dette ville hun ikke ha noe med fosterforeldrene å gjøre.

Det er stor forskjell i hvordan hun omtaler denne delen av historien i bok en og i bok nr to. I bok en er hun fremdeles ganske såret og sint, men i bok nr 2 merker man at hun er mer moden og har reflektert mye over hendelsen på en mer voksen måte. Hun forstår bedre at fosterfamilien ikke sendte henne på institusjon for å «straffe» henne, men fordi de ikke hadde kompetanse til å ta vare på en så alvorlig syk ungdom og måtte ta vare på både seg selv og de andre barna oppe i alt dette. Isabel var jo på dette tidspunktet svært alvorlig syk og dette så hun ikke selv før mange år senere.

Som hun selv har sagt: Dette har hun tenkt på i mange år, men terskelen for å ta kontakt har blitt høyere for hvert eneste år. Det var først etter at hun fikk igjen kontakten med yngste fosterbroren at det ble noe hun faktisk så at lot seg gjennomføre.

Utrolig fint for dem alle sammen at hun til slutt tok steget ❤️ 

Endret 3. august av Sirah
Skriveleif

[BareSiri]

Jeg følger ikke Isabel så mye lenger, jeg syns det er i overkant overfladisk og falskt… men jeg fikk med meg at hun skulle besøke fosterfamilien sin, og det gikk jeg inn på Snap for å se. Det er dette som er en lykkelig Isabel. Det er første gang jeg ser henne på denne måten. Hun gløder jo av lykke! Kunne lett se henne for meg med mann og barn og et lykkelig liv på Vestlandet.. 😂😅   Det viser dessverre også helt tydelig at hun ikke er lykkelig i Dubai, det er som å se to forskjellige personer. Hun må gjerne leve et liv i sus og dus, og prøve å overbevise folk om at hun er lykkelig. Jeg tror hun er lang fra lykkelig når hun legger seg alene i Dubai… 
 

[Sirah]

BareSiri skrev (11 minutter siden):

Jeg følger ikke Isabel så mye lenger, jeg syns det er i overkant overfladisk og falskt… men jeg fikk med meg at hun skulle besøke fosterfamilien sin, og det gikk jeg inn på Snap for å se. Det er dette som er en lykkelig Isabel. Det er første gang jeg ser henne på denne måten. Hun gløder jo av lykke! Kunne lett se henne for meg med mann og barn og et lykkelig liv på Vestlandet.. 😂😅   Det viser dessverre også helt tydelig at hun ikke er lykkelig i Dubai, det er som å se to forskjellige personer. Hun må gjerne leve et liv i sus og dus, og prøve å overbevise folk om at hun er lykkelig. Jeg tror hun er lang fra lykkelig når hun legger seg alene i Dubai… 
 

Ja det var ordentlig gøy å se, det var rein skjær lykke ❤️ Jeg ble faktisk skikkelig glad på hennes vegne - sånn på ekte. 

Samtidig så var det litt trist for som du sier, det får resten til å virke så veldig fasade og overfladisk. Håper hun kan finne ro i seg selv og bli lykkelig.

[Teflonhjernen]

Syntes det var så koselig å se at de alle fortsatt hadde bilde av henne fremme. Tenker bare på hvprdan det måtte føltes for henne også, å se at hun fortsatt var del av familie bildene.

Hørte også at Stavanger dialekten kom mye tydeligere frem hos henne. 
Veldig fint å se 🥰

[Sirah]

Teflonhjernen skrev (2 minutter siden):

Syntes det var så koselig å se at de alle fortsatt hadde bilde av henne fremme. Tenker bare på hvprdan det måtte føltes for henne også, å se at hun fortsatt var del av familie bildene.

Hørte også at Stavanger dialekten kom mye tydeligere frem hos henne. 
Veldig fint å se 🥰

Ja og at bestefaren hadde spart på de stråene i så mange år ❤️ Det var skikkelig rørende å se ❤️

[refill]

VEGAN forever skrev (4 timer siden):

Hvorfor ville hun ikke ha noe med fosterfamilien å gjøre på så mange år når de tydeligvis er bra folk og de inkluderte henne i sine liv ??

Det har nok mye med det @Sirah nevner å gjøre, men la meg komme med en liten personlig anekdote, siden ingen spurte 😅

Jeg har i likhet med IR vært tilknyttet et fosterhjem i ganske mange år. De er nydelige mennesker. Menneskene i lokalsamfunnet er fine og inkluderende. Men stedet og menneskene vil også alltid representere en slags retraumatisering. De er en evig påminnelse om alt som var vondt og traumatisk, selv om det har ingenting med de personlig å gjøre. Det er bare det de og stedet representerer. 

[Abrahima]

Jeg gråt og gråt av storyen hennes. 

Så fint det må være for henne å være omgitt av mennesker som elsker henne for den hun er. Ikke for den hun har blitt. Å kunne senke skuldrene og bare "være hjemme". 

Tenkte mens jeg så på at "Det er jo her du hører hjemme" 

❤️