Er det greit å ha det ok som ufør?

[AnonymBruker]

Ser at mange hetser de uføre i tråder her inne. Hvilket får meg til å lure på: Hvor ok er det lov å ha det som ufør? Om man har gode stunder eller gode dager og uker, bør man da bruke disse på seg selv, eller bør man snarest mulig ha seg ut og se etter en jobb...?

Hvor ok er det greit å ha det som ufør?

Anonymkode: afbd3...d30

[AnonymBruker]

Jeg syns at uføre skal ha det så bra som mulig til tross for begrensninger og smerter. Lev i øyeblikkene, gjør livet ditt godt å leve.

Hvorfor kaste bort bekymringer på hva andre idioter spyr ut av seg bare fordi de har tunnellsyn.

Anonymkode: 9cea0...3ef

[Gjest supernova_87]

Jeg mener det er tipp topp om de som er uføre har det super-OK, det er til og med tipp topp om det har et fint og godt liv! 

Jeg tror at hvis man har mulighet til å gjøre noe med arbeids- og livssituasjonen sin så vil de aller fleste gjøre noe med det, og det at man har det fint er den største motivasjonen til å ta tak i ting. Hvis dette gjør meg naiv og for godtroende, så får jeg heller være naiv og godtroende. Jeg synes det er synd at mange dømmer uføre nord og ned som snyltere, for det er fjernt fra mitt inntrykk med de jeg kjenner som dessverre har kommet i en slik livssituasjon. Slik jeg ser det er det ikke så veldig luksuriøst å leve på trygd, og jeg synes ikke at de dårlige frøene som også finnes blant "uføre" skal påvirke hvordan jeg ser på denne gruppen generelt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns at uføre skal ha det så bra som mulig til tross for begrensninger og smerter. Lev i øyeblikkene, gjør livet ditt godt å leve.

Hvorfor kaste bort bekymringer på hva andre idioter spyr ut av seg bare fordi de har tunnellsyn.

Anonymkode: 9cea0...3ef

Fordi de som "spyr ut av seg" er sannsynligvis også de som jobber(betaler) for vedkommende. Derfor er det deres rett å kunne uttale seg om saken.

Når det er sagt så mener jeg at uføre selvfølgelig skal kunne ha det ok.

Anonymkode: 8f9a4...59d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi de som "spyr ut av seg" er sannsynligvis også de som jobber(betaler) for vedkommende. Derfor er det deres rett å kunne uttale seg om saken.

 

Anonymkode: 8f9a4...59d

Og det er greit for arbeidsgivere å behandle de ansatte dårlig og slenge dritt om dem fordi de har jo gitt dem en jobb

Anonymkode: 7ec4c...593

[Gjest KlippKlapp]

Det er greit å ha det 100% ok som ufør. Uføre som jamrer seg over folk som klager i stedet for å ignorere det er imidlertid svært slitsomme.

[AnonymBruker]

Så klart. Man må gjøre det beste utav den situasjonen man er i. 

Har du kroniske ryggsmerter og det er grunnen til at du er ufør. Og du legger ut skrytebilder på facebook av at du reiser jorden rundt for å klatre de høyeste fjell. Skogsturer i alle land. Gjør ting som ikke henger på greip med den skaden/sykdommen du har. Da er det ikke OK. For da er det tydelig at du tydeligvis er frisk nok til å jobbe 8 timer per dag. Når du kan klatre i fjell, du kan gå lange skogsturer med en tung sekk på ryggen. 
Så klart blir folk skeptiske. Men... les lengre ned. 

Men selv om at du har kroniske ryggsmerter så kan du fint ligge på en solseng i syden. Og nyte livet, slik som alle andre også kan gjøre. Her er det mange som failer. De forventer at uføre skal sitte hjemme i en billig hybel og lide resten av livet. Fordi de er for syke til å jobbe. 

Folk har også et annet problem. De vet ikke hva slags begrensninger folk har med sine sykdommer og skader. 
Det at noen vet at en person er ufør på grunn av ryggsmerter. Det er ikke nok, og det er ikke alltid hele sannheten. Personen kan også ha andre sykdommer eller skader som også er grunnlag for arbeidsløshet. Så da vil jo personen på utsiden dømme, analyser og prøve å ta personen i en løgn. For dessverre så er det alt for mange som er uføre, uten at de trenger å være det. 

F.eks 40 år, jobbet i hjemme sykepleieryrket. Blir ufør på grunn av en skade i arm(ene). Stor belastning i armer fører til sterke smerter. 
Så klart kan ikke den personen da fortsette i sitt yrke. 
Men, bør den personen bli ufør? Nei mener jeg. 
For han kan fint jobbe på et kontor. Sitte i en stol og svare på en telefon, eller kjøre bil hele dagen. NAV, spesialister, leger og brukere er late og nekter å prøve å omskolere en bruker. I dag så kan en 40 åring fint få seg en utdanning, og bytte jobb. Joda det er trangt på arbeidsmarkedet i noen yrker. Men om man prøver, så vil man få napp til slutt. 

Har to i slekten som er slik, og kjenner ei som er slik. De kan fint jobbe i et annet yrke, men er ufør og lever det glade liv på urettvis. Så klart blir folk irritert av det. Alle de tre, ser ikke problemet. De kan ikke jobbe i X (yrke/jobb), så da må de bli ufør. De ser ikke at det finnes muligheter i mange andre yrker. Yrker som krever utdanning og som ikke krever utdanning. Samtidig så har de lagt det på tykt hos NAV, vært sta som et esel og fått det som de ville. Uføretrygd. Alle tre hadde uføretrygd som mål fra dag 1. De har gjort alt de kunne, for å få det som de ville.  
De syter og bærer seg over lange dager. De syter over dårlig økonomi. Noe som irriterer. 
Samtidig så ligger de i syden og koser seg. Det irriterer. For de skulle ha vært uti arbeid, fordi de faktisk kan jobbe. 

Kjenner også flere som har tatt seg ny utdanning i voksen alder, fått seg ny jobb, alt for å unngå å bli ufør. Akkurat slik som det skal være. Det er de du snakker om. Hvor svaret er; Ja, de har all rett på å ha det "Ok" som ufør. 

Grunnen til at uføre blir svartmalt og hatet. Er fordi det er alt for mange som er uføre på svake grunnlag. De kan jobbe, men de er ufør for det om. Fordi NAV er for late og slappe til å omskolere og faktisk prøve flere muligheter. 
"Vanskeliggraden" av å bli ufør varierer fra kontor til kontor, og behandler til behandling. Det er flere ting som spiller inn, som spesialister og leger. Noen gjør rett og slett ikke jobben sin, og synes det er lettere å innvilge uføretrygd, enn å faktisk prøve å finne et annet yrke til pasienten. 

Noen diagnoser sier seg selv. Men ikke alle. F.eks kroniske ryggplager. Du kan ha tre personer med samme diagnose/problem lik grad og alt. Hvor en er 100% ufør, en er 50% ufør og en er uti fullarbeid. 
Har du kroniske ryggplager så betyr ikke det automatisk uføretrygd, fordi det kommer an på NAV og behandlere og deres personlige (ja per. ikke bare medisinske, fordi sistnevnte er preget av deres personlige) anbefaling. 

Anonymkode: fca63...894

[AnonymBruker]

Nei, de uføre må på ingen måte ha det noe særlig bra. Da burde de jobbe og slite sånn som oss. Livet er ikke en lek, den er hard og kjedelig!

Anonymkode: 8beb4...0d1

[Bollapinnsvin35]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de uføre må på ingen måte ha det noe særlig bra. Da burde de jobbe og slite sånn som oss. Livet er ikke en lek, den er hard og kjedelig!

Anonymkode: 8beb4...0d1

nice b8 m8

[Persephone]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så klart. Man må gjøre det beste utav den situasjonen man er i. 

Har du kroniske ryggsmerter og det er grunnen til at du er ufør. Og du legger ut skrytebilder på facebook av at du reiser jorden rundt for å klatre de høyeste fjell. Skogsturer i alle land. Gjør ting som ikke henger på greip med den skaden/sykdommen du har. Da er det ikke OK. For da er det tydelig at du tydeligvis er frisk nok til å jobbe 8 timer per dag. Når du kan klatre i fjell, du kan gå lange skogsturer med en tung sekk på ryggen. 
Så klart blir folk skeptiske. Men... les lengre ned. 

Men selv om at du har kroniske ryggsmerter så kan du fint ligge på en solseng i syden. Og nyte livet, slik som alle andre også kan gjøre. Her er det mange som failer. De forventer at uføre skal sitte hjemme i en billig hybel og lide resten av livet. Fordi de er for syke til å jobbe. 

Folk har også et annet problem. De vet ikke hva slags begrensninger folk har med sine sykdommer og skader. 
Det at noen vet at en person er ufør på grunn av ryggsmerter. Det er ikke nok, og det er ikke alltid hele sannheten. Personen kan også ha andre sykdommer eller skader som også er grunnlag for arbeidsløshet. Så da vil jo personen på utsiden dømme, analyser og prøve å ta personen i en løgn. For dessverre så er det alt for mange som er uføre, uten at de trenger å være det. 

F.eks 40 år, jobbet i hjemme sykepleieryrket. Blir ufør på grunn av en skade i arm(ene). Stor belastning i armer fører til sterke smerter. 
Så klart kan ikke den personen da fortsette i sitt yrke. 
Men, bør den personen bli ufør? Nei mener jeg. 
For han kan fint jobbe på et kontor. Sitte i en stol og svare på en telefon, eller kjøre bil hele dagen. NAV, spesialister, leger og brukere er late og nekter å prøve å omskolere en bruker. I dag så kan en 40 åring fint få seg en utdanning, og bytte jobb. Joda det er trangt på arbeidsmarkedet i noen yrker. Men om man prøver, så vil man få napp til slutt. 

Har to i slekten som er slik, og kjenner ei som er slik. De kan fint jobbe i et annet yrke, men er ufør og lever det glade liv på urettvis. Så klart blir folk irritert av det. Alle de tre, ser ikke problemet. De kan ikke jobbe i X (yrke/jobb), så da må de bli ufør. De ser ikke at det finnes muligheter i mange andre yrker. Yrker som krever utdanning og som ikke krever utdanning. Samtidig så har de lagt det på tykt hos NAV, vært sta som et esel og fått det som de ville. Uføretrygd. Alle tre hadde uføretrygd som mål fra dag 1. De har gjort alt de kunne, for å få det som de ville.  
De syter og bærer seg over lange dager. De syter over dårlig økonomi. Noe som irriterer. 
Samtidig så ligger de i syden og koser seg. Det irriterer. For de skulle ha vært uti arbeid, fordi de faktisk kan jobbe. 

Kjenner også flere som har tatt seg ny utdanning i voksen alder, fått seg ny jobb, alt for å unngå å bli ufør. Akkurat slik som det skal være. Det er de du snakker om. Hvor svaret er; Ja, de har all rett på å ha det "Ok" som ufør. 

Grunnen til at uføre blir svartmalt og hatet. Er fordi det er alt for mange som er uføre på svake grunnlag. De kan jobbe, men de er ufør for det om. Fordi NAV er for late og slappe til å omskolere og faktisk prøve flere muligheter. 
"Vanskeliggraden" av å bli ufør varierer fra kontor til kontor, og behandler til behandling. Det er flere ting som spiller inn, som spesialister og leger. Noen gjør rett og slett ikke jobben sin, og synes det er lettere å innvilge uføretrygd, enn å faktisk prøve å finne et annet yrke til pasienten. 

Noen diagnoser sier seg selv. Men ikke alle. F.eks kroniske ryggplager. Du kan ha tre personer med samme diagnose/problem lik grad og alt. Hvor en er 100% ufør, en er 50% ufør og en er uti fullarbeid. 
Har du kroniske ryggplager så betyr ikke det automatisk uføretrygd, fordi det kommer an på NAV og behandlere og deres personlige (ja per. ikke bare medisinske, fordi sistnevnte er preget av deres personlige) anbefaling. 

Anonymkode: fca63...894

Dette innlegget beskriver dette temaet så godt at jeg ikke har ord.

[Gjest Lykke_]

Jeg syntes alle mennesker skal ha det godt, uføre eller ikke. At man er ufør betyr ikke at man ikke får lov til å ha gode stunder som alle andre.

 

[AnonymBruker]

Da har jeg et spørsmål til TS. Skal man gjors på å få dårlige dager fordi man er ufør? Jeg er ufør og jeg har det bra med det, men det er ikke noe man gjør helt frivillig. Vi gjør det for at vi også skal kunne leve i samfunnet. 

Anonymkode: e9642...80d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg et spørsmål til TS. Skal man gjors på å få dårlige dager fordi man er ufør? Jeg er ufør og jeg har det bra med det, men det er ikke noe man gjør helt frivillig. Vi gjør det for at vi også skal kunne leve i samfunnet. 

Anonymkode: e9642...80d

Mange uføre kunne jobbet en mindre stillingsprosent i et lettere yrke, kombinert med 50% uføretrygd, SAMTIDIG som de kan leve i samfunnet. 

Det handler vel så mye om vilje og innstilling som det handler om helsa. Mange uføre kan nok klare å jobbe eb liten stilling om de er villige til å få det til. De fleste mennesker har alltid en restarbeidsevne. 

Personlig er jeg glad for at NAV er strenge. Går vi tilbake bare få år, så finner vi nok mange som aldri skulle vært 100% uføre.

Anonymkode: a878f...6e3

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange uføre kunne jobbet en mindre stillingsprosent i et lettere yrke, kombinert med 50% uføretrygd, SAMTIDIG som de kan leve i samfunnet. 

Det handler vel så mye om vilje og innstilling som det handler om helsa. Mange uføre kan nok klare å jobbe eb liten stilling om de er villige til å få det til. De fleste mennesker har alltid en restarbeidsevne. 

Personlig er jeg glad for at NAV er strenge. Går vi tilbake bare få år, så finner vi nok mange som aldri skulle vært 100% uføre.

Anonymkode: a878f...6e3

Det handler ikke om deres vilje,men de er ikke atraktive i arbeidsmarkedet.

Anonymkode: cb3eb...06a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om deres vilje,men de er ikke atraktive i arbeidsmarkedet.

Anonymkode: cb3eb...06a

Sannheten er nok et sted midt i mellom.

Anonymkode: 23700...74b

[AnonymBruker]

Ingen hetser vanføre og invalide. Jeg er en slik selv, og har aldri hørt et vondt ord fra noen.
Det er alle simulantene som har vondt i arbeidsviljen, som irriterer.

Anonymkode: 6dd66...4ee

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange uføre kunne jobbet en mindre stillingsprosent i et lettere yrke, kombinert med 50% uføretrygd, SAMTIDIG som de kan leve i samfunnet. 

Det handler vel så mye om vilje og innstilling som det handler om helsa. Mange uføre kan nok klare å jobbe eb liten stilling om de er villige til å få det til. De fleste mennesker har alltid en restarbeidsevne. 

Personlig er jeg glad for at NAV er strenge. Går vi tilbake bare få år, så finner vi nok mange som aldri skulle vært 100% uføre.

Anonymkode: a878f...6e3

Problemet er at det finnes svært få små stillinger og arbeidsgivere som er villig til å ansette mennesker som ikke kan yte 100% ikke viljeløse uføre.

Anonymkode: bd1d6...d84

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at det finnes svært få små stillinger og arbeidsgivere som er villig til å ansette mennesker som ikke kan yte 100% ikke viljeløse uføre.

Anonymkode: bd1d6...d84

Det stemmer nok ikke.

Du har studenter som jobber deltid, og du har folk som har to 50% jobber. 
Dersom ingen ville ha noe annet enn 100% så hadde det ikke vært noe som heter "deltidsjobb". 

Deltidsjobb + 50% uføre er oppnåelig. 

Ikke alle som er uføre er uforutsigbare helsemessig. Vil nok heller si en 18 år gammel student er mer uforutsigbar og uansvarlig, enn en skadet/syk person som er godt voksen og som har jobbet i et annet yrke i 20+ år tidligere. 
Studenter fester, skulker lettere, de møter opp i bakrus på jobb, de er sløve og slitne på grunn av skole. +++++ Mange negative ting ved å ansette studenter. Mange blir ikke værende i en deltidsjobb heller, det er de unge som kommer og går, fordi mange sliter med arbeidsviljen, eller har jobben midlertidig for å finansiere studiet. Mens de elder blir værende. 
De fleste uføre vil bare jobbe, de tar det de kan. De kan bare jobbe 50%, så da blir de værende i den jobben lenge. Noe som gir mindre jobb for en arbeidsgiver. Det er slitsomt å måtte finne ny ansatte hele tiden også. 

Nå mener jeg altså generelt, ikke at alle studenter er uansvarlige. (må si det før folk klikker på meg. For DE er jo student og ansvarlig må du vite). Det er individer innad i begge grupper, så klart. 

Som arbeidsgiver så ville jeg heller ha ansatt en uføre, enn ung student. 
Utifra hvordan de to gruppene er generelt. 

Så klart ansetter du ikke en person uten armer til å pakke konvolutter for hånd. 
Det er jo det NAV er til. Å finne et yrke med de arbeidsoppgavene en person kan klare. Man trenger ikke føtter for å pakke konvolutter for hånd. Så om man da er lam fra livet og ned spiller ingen rolle. Slik er det med de fleste skadene og sykdommene. 

Så, jo en oppegående arbeidsgiver vil gjerne ansette en person som kan gjøre jobben sin. Men han som skal pakke konvolutter, uten armer.. det sier seg selv. 
Som sagt, største problemet er de som er uføre på urettvis, det er de som ødelegger ryktet for de andre. De som ikke vil jobbe, de vil bare være ufør de, feste, reise og leve livet. Så de bryr seg ikke om jobben og skulker lettere, har null arbeidsvilje fordi de vet at om de spiller ekstra syk så får de det som de vil til slutt. 100% uføretrygd. 

 

Anonymkode: fca63...894

[estrella]

Det har jo ikke noe å si om en person er ufør eller ei, selvsagt fortjener alle å ha det bra! Jeg vet ikke hvorfor folk er ufør, jeg har heller ikke noe med det, men om de lever et vanlig liv med hobbier, barn, fritid osv så ja, selvsagt. Det er jo en grunn til at de ikke kan jobbe, det betyr ikke at de må sitte hjemme og ha det kjipt. Hobby, fritid, reise, opplevelser osv er ikke forbeholdt de som jobber. 

[AnonymBruker]

Syns man skal ha det så bra så mulig, men også jobbe med seg selv for å få det bra. Ikke klage på dårlig økonomi mens man higer etter materialistiske goder, klage på at hele verden er imot en mens man velger å sitte passiv, det har jeg lite sympati for om personen er ufør eller ikke.

Anonymkode: 6fc1b...a5c