Svigermor ved barn nummer 2

[AnonymBruker]

Venter barn nummer to ganske snart. Svigermor har forsøkt og styrt alt i livet vårt fra dag 1. Siden vi fikk barn har det eskalert og hun blander seg og vil styre og bestemme alt rundt barnet og oss. Har ikke klart å sette noen stopper for det. Spørsmålet mitt er om svigermor ble bedre eller ikke ved barn nummer 2? Tenker hun da kanskje ser at vi har klart oss bra så langt med barn nummer 1 at hun slipper litt taket? Håper på sistnevnte. Hvordan var der for dere? Verre/bedre? 

Anonymkode: a6a79...3d5

[AnonymBruker]

Hvor er far som sier til sin egen mor at hun må back the fuck off?

Anonymkode: 910b3...a86

[AnonymBruker]

Svigermor ble verre etter barn nummer to. 

Men det tror jeg hadde blitt sånn, uansett. 

 

sett foten ned, og nekt henne å se barnebarna hvis hun ikke skjerper seg. Ufyselige mennesker har ingenting med å påvirke barn

Anonymkode: 16b23...5da

[AnonymBruker]

For min del opplevde jeg svigermor som et stort mas etter at vi fikk barn nummer to. Vi flyttet mye nærmere dem da eldste var 2 år. Og da nummer to kom så var hun veldig masete. Hun kom uanmeldt innom både sent og tidlig mens jeg var i permisjon. Kom rett inn og satt ved siden av meg mens jeg ammet. Etterhvert tok mannen min en prat med henne, og da roet det seg litt. Det største problemet nå er at hun stadig prøver å overkjøre oss ift barna. Sier vi at barna ikke får mer sjokolade, så gir hun dem det likevel. Sier vi at de må ha på lue ute så sier hun at "neida det trenger dere ikke, det er ikke så kaldt". Hun lover dem at de skal få bli med på ditt og datt uten å høre med oss først, og har vi planer så mener hun at det skal vike for hennes planer. Når vi sier fra om ting så blir hun snurt og fornærmet. Jeg prøver veldig hardt å beholde et godt forhold til henne, men det er ikke lett. Hun forventer liksom at hun skal styre og bestemme og få alt på sin måte. 

Anonymkode: 82efd...180

[AnonymBruker]

Vi satte grenser når vi fikk førstemann. Hun hadde nok utrolig store forventninger ("jeg skal komme å gå trilletur HVER dag slik du får sove!" "Vi kan ha han her hos oss og så kan dere reise bort!" (Ungen var enda ikke født når kommentarene begynte) hun tatoverte også inn ungens navn på familietreet sitt, slik det så ut som om han at hennes sønn.. ), og når hun innså at de ikke ble innfridd slik hun ønsket (det skjedde nok mens vi var gravide med nummer to) så bestemte hun seg i stedet for å trekke seg helt unna. Så det var liksom valget her - enten lot vi henne styre på slik hun ville (uanmeldte besøk, barnevakt hele tiden, alle høytider med de, forventet å få løpende oppdateringer på ikke bare barnas helsetilstand men også min, få ha noe å si mtp små og store avgjørelser i livene våre..) eller så vil hun ikke ha noe med oss å gjøre bortsett fra i familieselskaper.

Jeg har ikke gjort noe forskjellig før eller etter barn altså. Vi så de litt mer enn før vi fikk barn, og tilrettela for at de skulle få gode forhold. Vi satte bare grenser for hva som var kjernefamilie og utvidet familie. Vi har heller ikke endret oppførsel etter hun endret seg, og inviterer og oppfører oss som før (selv om vi innser at vi kanskje må siden det begynner å bli favorisering for eldste). Vi kan sette grenser, men ikke kontrollere hvordan andre tar det.

Anonymkode: 18a16...539

[AnonymBruker]

Her gikk det bedre når nr 2 kom. Delvis fordi vi har satt grenser og dermed justert svigermors forventninger, og delvis fordi jeg var mer mentalt forberedt. 

I barseltiden med nr 1 kom svigermor uanmeldt i tide og utide, og trodde visst at hun skulle være den som holdt, trøstet og trillet babyen. Men med holdninger som at "babyer bare må gråte litt, så lærer de nok å sove i vogn til slutt" osv, ble det lite trilling og pass på henne gitt.. 

Og etter å ha sagt forsiktig flere ganger at det er fint om hun sender sms eller ringer før besøk, uten at det hadde effekt, gikk jeg i en periode inn for at hun skulle komme til tomt hus. Jeg trillet turer og var på besøk hos andre, og hun fikk erfare at det ble mange bomturer. Dette hjalp, og hun kommer sjeldnere uanmeldt nå! Hun sender sms og hører om det passer med besøk.

Og med nr 2 var jeg mer trygg på at jeg vet hva som er best for babyen (nei svigermor, det hjelper ikke at du bysser når det er mat fra mamma han vil ha..). Og jeg var ikke så redd for å bli stemplet som hønemor bare fordi hun ikke får "låne" barna så mye hun vil.

Anonymkode: 31a02...fdb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere er mer selvsikre på nr 2, og mer erfarne, og kan lettere "snakke tilbake' når hun prøver seg. Og dere har jo allerede bevist at dere er gode foreldre.

Anonymkode: 9cc97...b6b

[AnonymBruker]

TS: hun begynte en uke etter ar hun fikk vite jeg var gravid med nummer to og mase. Vi måtte gjøre slik og slik i forhold til den nye babyen. Og sånn og sånn i forhold til det barnet vi har fra før. Hun har svært mange meninger og sier vi MÅ gjøre det slik og slik. Det pussige er at de rådene hun kommer med er siden det ikke er så stor aldersforskjell mellom barna. Mens henne selv har ti år mellom sine barn. Jeg øver fortsatt på å ignorere hele dama. Sier vi i mot blir det diskusjon og det blir tatt opp hver gang hun kommer på besøk (som er relativt ofte og selvsagt uanmeldt) eller hun bare overkjører og gjør det hun mener selv. Syns det er slitsomt å måtte diskutere med henne for å gjøre ditten og datten med barnet vårt. Trodde det var jeg og mannen min som skulle bli enige... Hun går i skaper og skuffer og i alle rom. Ingen hemninger uansett hva det gjelder.  Metoden hittil som har fungert best er å jatte med. Problemet er bare at hun spør og graver og finner senere ut at vi ikke har gjort da blir det ny masing. 

Håper virkelig det blir bedre med nr. 2 som noen skriver siden vi er mer selvsikre og har mye mer erfaring. Husker hvordan det var da vårt barn var baby. En dag forsøkte hun å rive han ut av hendene mine så jeg måtte med makt holde han hardt inntil meg. Ikke bare en gang, nei hun prøvde mange ganger. Det er ikke slik at jeg var veldig egen med han. Hun holdt hver gag hun var her og under hele besøket mer eller mindre. Fikk han når han skulle ha mat, ofte etter mye om og men. 

Hun oppførte og oppfører seg fortsatt som barnet vi har er en eiendel. Ofte kamp med andre som evt. er her. Nå har han (mannen hennes f.eks) hatt han så og så lenge. Nå fikk han bytte forrige bleie så nå er det min tur. Eller du gav han mat sist så nå er det min tur. Syns det er vanskelig når hun starter sånn. Føler at jeg ikke får lov til å gjøre noe med barnet mitt når hun er her. Hun som holder telling og oversikt så slipper ikke til. Syns egentlig det er greit at hun holder på med barnet vårt når hun er her, er bare måten det blir gjort på. Som at jeg ikke har lov å gjøre noe om det er forståelig.. 

Dette ble plutselig mye det. 

 

 

Anonymkode: a6a79...3d5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS: hun begynte en uke etter ar hun fikk vite jeg var gravid med nummer to og mase. Vi måtte gjøre slik og slik i forhold til den nye babyen. Og sånn og sånn i forhold til det barnet vi har fra før. Hun har svært mange meninger og sier vi MÅ gjøre det slik og slik. Det pussige er at de rådene hun kommer med er siden det ikke er så stor aldersforskjell mellom barna. Mens henne selv har ti år mellom sine barn. Jeg øver fortsatt på å ignorere hele dama. Sier vi i mot blir det diskusjon og det blir tatt opp hver gang hun kommer på besøk (som er relativt ofte og selvsagt uanmeldt) eller hun bare overkjører og gjør det hun mener selv. Syns det er slitsomt å måtte diskutere med henne for å gjøre ditten og datten med barnet vårt. Trodde det var jeg og mannen min som skulle bli enige... Hun går i skaper og skuffer og i alle rom. Ingen hemninger uansett hva det gjelder.  Metoden hittil som har fungert best er å jatte med. Problemet er bare at hun spør og graver og finner senere ut at vi ikke har gjort da blir det ny masing. 

Håper virkelig det blir bedre med nr. 2 som noen skriver siden vi er mer selvsikre og har mye mer erfaring. Husker hvordan det var da vårt barn var baby. En dag forsøkte hun å rive han ut av hendene mine så jeg måtte med makt holde han hardt inntil meg. Ikke bare en gang, nei hun prøvde mange ganger. Det er ikke slik at jeg var veldig egen med han. Hun holdt hver gag hun var her og under hele besøket mer eller mindre. Fikk han når han skulle ha mat, ofte etter mye om og men. 

Hun oppførte og oppfører seg fortsatt som barnet vi har er en eiendel. Ofte kamp med andre som evt. er her. Nå har han (mannen hennes f.eks) hatt han så og så lenge. Nå fikk han bytte forrige bleie så nå er det min tur. Eller du gav han mat sist så nå er det min tur. Syns det er vanskelig når hun starter sånn. Føler at jeg ikke får lov til å gjøre noe med barnet mitt når hun er her. Hun som holder telling og oversikt så slipper ikke til. Syns egentlig det er greit at hun holder på med barnet vårt når hun er her, er bare måten det blir gjort på. Som at jeg ikke har lov å gjøre noe om det er forståelig.. 

Dette ble plutselig mye det. 

 

 

Anonymkode: a6a79...3d5

Offameg det der hørtes utrolig slitsomt ut!! Det virker som svigermoren din tror det er hun som bestemmer over barnet deres. Det er det jo ikke! Det er lov å sette grenser. Jeg har selv slitt endel med at svigermor prøver å overkjøre meg ift barna. Etter at vi fikk nummer to har jeg klart å sette foten ned og si imot henne når hun begynner sånn. Jeg sier alltid fra på en fin måte og forklarer hvorfor jeg er uenig med henne. Eks: "Jeg vil ikke at du skal putte i babyen store matbiter. Vi øver fortsatt på å gi han fast føde, og han kaster lett opp hvis bitene er for store". Hun blir snurt når jeg sier henne imot, vil helst ha ting på sin måte. Har også opplevd at hun har ignorert meg og bare fortsatt selv om jeg har sagt fra. Mannen min brølte til henne en gang: "Hører du ikke hva vi sier?! Han skal ikke ha store matbiter!" Da ble hun fornærmet da! Jeg merker at hun har tatt litt mer avstand til meg etter at jeg begynte å si fra om ting. Men ærlig talt, jeg har svelget så mange kameler ift henne, men de kampene som er viktigst for meg de tar jeg. Det er jeg som er mor til barna, ikke hun. Jeg og pappen har det siste ordet. Det får hun bare akseptere. 

Anonymkode: 82efd...180

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Offameg det der hørtes utrolig slitsomt ut!! Det virker som svigermoren din tror det er hun som bestemmer over barnet deres. Det er det jo ikke! Det er lov å sette grenser. Jeg har selv slitt endel med at svigermor prøver å overkjøre meg ift barna. Etter at vi fikk nummer to har jeg klart å sette foten ned og si imot henne når hun begynner sånn. Jeg sier alltid fra på en fin måte og forklarer hvorfor jeg er uenig med henne. Eks: "Jeg vil ikke at du skal putte i babyen store matbiter. Vi øver fortsatt på å gi han fast føde, og han kaster lett opp hvis bitene er for store". Hun blir snurt når jeg sier henne imot, vil helst ha ting på sin måte. Har også opplevd at hun har ignorert meg og bare fortsatt selv om jeg har sagt fra. Mannen min brølte til henne en gang: "Hører du ikke hva vi sier?! Han skal ikke ha store matbiter!" Da ble hun fornærmet da! Jeg merker at hun har tatt litt mer avstand til meg etter at jeg begynte å si fra om ting. Men ærlig talt, jeg har svelget så mange kameler ift henne, men de kampene som er viktigst for meg de tar jeg. Det er jeg som er mor til barna, ikke hun. Jeg og pappen har det siste ordet. Det får hun bare akseptere. 

Anonymkode: 82efd...180

TS:

 

Jeg også har sagt ting med årsak så hun forstår hvorfor vi gjør som vi gjør. Men da blir det stort sett snakka bort. "Åå stakkar lille, må du legge deg nå? Du er ikke trøtt du. Nei du får være litt lenger oppe siden bestemor er her vet du" eller " selvsagt skal du få mer godteri av bestemor, du har ikke noe vondt av det". 

Syns det er så merkelig at de ikke eier noen sosiale antenner eller noe når det gjelder dette. Heldigvis er vel ikke de fleste svigermødre slik, men syns jeg hører om mange. Hvor blir selvinnsikten av? Noen må da ha opplevd noe lignende med sine svigermødre noen gang. Og derfor ha lært at man ikke skal være sånn. I grunn syns jeg det hører til at man skal ha normal folkeskikk. Jeg hadde ikke turt eller ønsket å være så lite respektfullt mot noen. Klarer ikke sette meg helt inn i hva de tenker som gjør som de gjør. Jeg som person er fryktelig langt unna å være slik mot andre. Jeg er kanskje til og med litt for forsiktig. Er  vel derfor det er vanskelig for meg å være streng mot svigermor og lett for henne å kjøre over meg,

 

 

Anonymkode: a6a79...3d5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS:

 

Jeg også har sagt ting med årsak så hun forstår hvorfor vi gjør som vi gjør. Men da blir det stort sett snakka bort. "Åå stakkar lille, må du legge deg nå? Du er ikke trøtt du. Nei du får være litt lenger oppe siden bestemor er her vet du" eller " selvsagt skal du få mer godteri av bestemor, du har ikke noe vondt av det". 

Syns det er så merkelig at de ikke eier noen sosiale antenner eller noe når det gjelder dette. Heldigvis er vel ikke de fleste svigermødre slik, men syns jeg hører om mange. Hvor blir selvinnsikten av? Noen må da ha opplevd noe lignende med sine svigermødre noen gang. Og derfor ha lært at man ikke skal være sånn. I grunn syns jeg det hører til at man skal ha normal folkeskikk. Jeg hadde ikke turt eller ønsket å være så lite respektfullt mot noen. Klarer ikke sette meg helt inn i hva de tenker som gjør som de gjør. Jeg som person er fryktelig langt unna å være slik mot andre. Jeg er kanskje til og med litt for forsiktig. Er  vel derfor det er vanskelig for meg å være streng mot svigermor og lett for henne å kjøre over meg,

 

 

Anonymkode: a6a79...3d5

Min svigermor snakker ofte nedsettende om sin egen svigermor (altså min manns farmor) og ting hun har gjort og sagt i sin tid. Hun døde før jeg møtte mannen min. Svigermor har til og med sagt at hun har iallefall lært hva man ikke bør gjøre som svigermor, pga sin egen svigermor. Og likevel driver hun altså på sånn som hun gjør, og skal alltid overkjøre oss. For meg virker det som hun prøver å markere seg, vise at hun er den som vet best og at vi alle bør gjøre som hun sier. Det virker som hun ikke innser at det er vi som foreldre som kjenner barna best, og vet hva som er best for dem. Jeg opplever henne ofte som ganske respektløs overfor meg. Jeg er nok også litt for forsiktig, og har vært redd for å si henne imot. Det som er så trist er at oppførselen hennes får meg til å kvie meg for å besøke svigers, fordi jeg vet at slike ting skjer hver gang vi er der. De er jo hyggelige mennesker og barna er veldig glade i dem. Men jeg har altså utviklet motvilje mot svigermor etter alle de gangene hun har overkjørt meg. 

Anonymkode: 82efd...180

[AnonymBruker]

Svigermoren din høres helt ut som min. Min mann prøvde å snakke med henne om det flere ganger uten å lykkes. 
Nå har vi kuttet båndet helt, og det er rett og slett deilig å slippe å bli overkjørt av en dominerende bedreviter av en svigermor. 
Synd, men hun kan bare ikke oppføre seg. 

Anonymkode: 3b59a...b99

[AnonymBruker]

Dette får meg til å tenke på da vi fikk vår førstefødte. Dagen da vi skulle reise hjem fra sykehuset lurte svigermor på om vi ikke kunne reise rett hjem til henne. Da skulle hun steke karbonader til oss Sikkert godt ment, men likevel

Anonymkode: e1958...d97

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette får meg til å tenke på da vi fikk vår førstefødte. Dagen da vi skulle reise hjem fra sykehuset lurte svigermor på om vi ikke kunne reise rett hjem til henne. Da skulle hun steke karbonader til oss Sikkert godt ment, men likevel

Anonymkode: e1958...d97

 

Helt sikkert godt ment da! 

Husker godt da jeg slet med ammeproblemer med min første, og svigermor buste inn på soverommet for å hjelpe meg... Eller den gangen hun buste inn på badet mens jeg dusjet, for å hente babyen som satt i vippestolen sin på badet ... 

Anonymkode: 82efd...180

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS: hun begynte en uke etter ar hun fikk vite jeg var gravid med nummer to og mase. Vi måtte gjøre slik og slik i forhold til den nye babyen. Og sånn og sånn i forhold til det barnet vi har fra før. Hun har svært mange meninger og sier vi MÅ gjøre det slik og slik. Det pussige er at de rådene hun kommer med er siden det ikke er så stor aldersforskjell mellom barna. Mens henne selv har ti år mellom sine barn. Jeg øver fortsatt på å ignorere hele dama. Sier vi i mot blir det diskusjon og det blir tatt opp hver gang hun kommer på besøk (som er relativt ofte og selvsagt uanmeldt) eller hun bare overkjører og gjør det hun mener selv. Syns det er slitsomt å måtte diskutere med henne for å gjøre ditten og datten med barnet vårt. Trodde det var jeg og mannen min som skulle bli enige... Hun går i skaper og skuffer og i alle rom. Ingen hemninger uansett hva det gjelder.  Metoden hittil som har fungert best er å jatte med. Problemet er bare at hun spør og graver og finner senere ut at vi ikke har gjort da blir det ny masing. 

Håper virkelig det blir bedre med nr. 2 som noen skriver siden vi er mer selvsikre og har mye mer erfaring. Husker hvordan det var da vårt barn var baby. En dag forsøkte hun å rive han ut av hendene mine så jeg måtte med makt holde han hardt inntil meg. Ikke bare en gang, nei hun prøvde mange ganger. Det er ikke slik at jeg var veldig egen med han. Hun holdt hver gag hun var her og under hele besøket mer eller mindre. Fikk han når han skulle ha mat, ofte etter mye om og men. 

Hun oppførte og oppfører seg fortsatt som barnet vi har er en eiendel. Ofte kamp med andre som evt. er her. Nå har han (mannen hennes f.eks) hatt han så og så lenge. Nå fikk han bytte forrige bleie så nå er det min tur. Eller du gav han mat sist så nå er det min tur. Syns det er vanskelig når hun starter sånn. Føler at jeg ikke får lov til å gjøre noe med barnet mitt når hun er her. Hun som holder telling og oversikt så slipper ikke til. Syns egentlig det er greit at hun holder på med barnet vårt når hun er her, er bare måten det blir gjort på. Som at jeg ikke har lov å gjøre noe om det er forståelig.. 

Dette ble plutselig mye det. 

 

 

Anonymkode: a6a79...3d5

Huff, kjenner meg igjen i mye her TS! Med nr 2 har jeg ikke informert/involvert svigermor i så mye. Når hun feks spør hvordan babyen (6mnd) sover om natta, svarer jeg at han sover så godt, bare avbrutt av noen måltider. Det er en sannhet med modifikasjoner. At vi samsover enda, og babyen spiser hver andre time, det trenger ikke hun å vite🙊Da hadde hun mast hull i hodet mitt om hvordan det gikk, og hvordan vi kunne løse dette STORE problemet. Dette er bare et av mange eksempler på ting hun ikke blir involvert i.

Når vi fikk nr 2 var barselbesøkene ganske annerledes. Da var der nemlig en 2-åring som krevde sin del av oppmerksomheten. Kan du kanskje prøve å bare gjøre disse små tingene med nr 2 selv. Når de er opptatt med å leke med eldstemann går du bare å skifter bleie, uten å "annonsere" at det må gjøres. Klart farmor skal få skifte en bleie i ny og ne, og gi grøt innimellom. Men at mammaen skal sitte i en krok, mens farmor leker mamma, det blir helt feil!

Stå på ditt, TS. Begynn i det små, og ta kontrollen tilbake. Sørg for at du har mannen din med på laget. 

Anonymkode: 31a02...fdb