råd om å få henne i egen seng. (ferbers boykottes)

[kkristin]

noen flere enn meg som er anti ferbers og ikke helt vet hvordan skal få småtassen i egen seng?(16mnd) Hun ligger i dobbeltsenga og koser seg der. Jeg legger henne i egen seng etter hun har sovnet, har nettopp begynt med dette. Men det er ikke mange timene hun sover der. (ennå?) Jeg ammer fullt, kunne gjerne tenke meg å slutte å amme om natta, men det er vel umulig når hun ligger i senga med meg. eller? mange spørsmål her.....gode råd fra erfarne søkes! Har god tid;)

[Gjest Anonymous]

Vil tro det er varmen og nærheten fra deg hun savner når hun ligger i egen seng.

Få henne en stor god dyne, da blir det liksom litt godt og tett i senga (mener ikke 140x200 da, eller kanskje?). Og sett senga hennes ved siden av din, da kan du bare strekke armen oppi til henne slik at du kan holde henne i handa eller stryke henne på kinnet.. Snakk ikke med henne, men selvfølgelig skal hun roes hvis hun er redd. Men med "ssssssh,ssssssh" lydaktig (hvordan i allverden skriver man det?)

Har hun alltid sovet i senga di?

Siden hun er såpass stor går det an å ta en "hvit løgn" til henne "du må ligge i din seng så skal jeg bare på do, og hvis du er våken når jeg er ferdig kan du få være i min seng litt" Utrolig hvor lang tid man kan bruke på do gitt. Eller finn på en annen dum unnskyldning..

Har ingen tips på hvordan du skal få sluttet å amme om natta, amming kan jeg ingeting om, dessverre..

Jeg vet ikke hva det ferbers greiene er. Innbiller meg at det er noe ala la ungen skrike seg i søvn...?

Min yngste likte seg ikke i senga si hennes første levemånder, så løsningen var å sette vognbagen i senga. Det ble lunere, tettere og ikke så åpent rundt henne da...

[Gjest gjest1]

Du må nok ta skrikinga hvis du skal få slutt på både amming og det at hun sover i sengen din.

[Elle Melle]

Kan du ikke fortelle hvorfor du ikke vil bruke ferbers?

Jeg er egentlig enig i at slike "kurer" er noe man skal være forsiktig med, men samtidig så virkere de jo ofte...

Gi meg et godt argument mot, jeg trenger et for å få et balansert syn på saken.

Jeg kan jo ikke være skeptisk bare av prinsipp, det er fint å ha en grunn også...

[Trill]

Eg skulle og gjerne hørt om en metode som funka- uten å la dei skrike.

Har aldri hørt om andre ting som har fungert når det gjelde å få slutt på mat og soving i foreldre si seng..

[Gjest *Fiona*]

:o

Unger skriker når rutinen endres. Sånn er det bare. Og hvis du har ammet OG hatt henne i senga helt til nå, 16 - seksten - måneders alder :o så må du regne med at den kampen kan bli tøff.

Rutine og konsekvens er det som gjør dem trygge - da vet de hva som skjer, og skjønner at SLIK er det her i huset. Aner ikke hva ferbers er (er det et navn, altså Ferbers? eller?) men de fleste ting man skal innføre må man jo bare innføre, og ikke gi seg, unger trenger at de voksne er sikre på hva de gjør, er ungene trygge aksepterer de nærmest hva det skal være.

En sånn stå opp i senga periode hadde jeg med min sønn også. Jeg gikk inn, la ham ned, sa natta, gikk ut. Han sto opp, jeg la ham, han sto opp, jeg la ham. Men jeg ga meg ikke, tydde til flaske etc, og etter noen kvelder på den måten ga han seg - han visst ejo godt hvordan det skulle være - når det hadde vært bad og mat og nattasang var det natta. Og sånn er DET.

Ikke alltid lett å vite når de skriker for å demonstrere og når de faktisk er utrygge/trenger noe. En normalt trygg unge vil ikke ha noe problem med å venne seg til nye ting, hvis dere har en kjent rutine rundt det. Man må nok tåle protester fra en unge som er blitt så godt vant, tror jeg.

[kkristin]

jeg vil være konsekvent. og tåler protester. men langvarig gråting vil jeg ikke ha.....

[Polly Ester]

Min sønns avvenning gikk raskt og smertefullt for seg... Han var 14 mnd og skulle vennes av med å sovne sammen med meg.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle gå inn til han og visste at han kom til å skrike. Han skrek i to timer, men da orket jeg ikke mer og ble hos han til han sovnet...

Tenkte at jeg må jo få vennet han av med dette, så kvelden etter stålsatte jeg meg enda mer og da skrek han også i to timer, men han la seg alene til slutt.

Jeg var kanskje litt vel hard den gangen som ikke gikk inn til han i det hele tatt de to timene, men det virket.

[Chiquita]

Febers metode går ut på at en lar barnet gråte etter at en har innført en "ny rutine" (egen seng, f.eks)

Først så skal en la barnet gråte i noen minutter før en går inn og roer barnet (viser at en er der). Så går en ut, og lar barnet ev. gråte i enda noen minutter før en går inn. Og slik holder en på til barnet har sovnet.

(Du øker altså intervallen mellom "visittene" frem til barnet sovner selv/slutter å gråte)

[Gjest gjest1]

Og jeg tror man skal være forsiktig med å blir for "redd" for at ungen skal bli lei seg og trist og gråte. Da får du unger som ikke takler motgang og autoriteter til slutt. Spør meg... det der kan jeg alt om...

[Angelica]

Det spørs om du kan vente at alt skal gå av seg selv uten gråt og skriking en periode.. De har ikke vondt av det, og det går stort sett ikke så lang tid før de blir vant med noe nytt. Handler bare om å bryte gamle vaner og være konsekvent.

Dessuten etter 5-6 mnd. trenger de ikke mat om natta. Vi ga eldstejenta mat om natta til ca. 1 år, men det var egentlig ikke nødvendig. Vi var bare uerfarne og redd for at hun ikke skulle få i seg nok mat.. Med nr. 2 ble det lettere, vi kutta da hun var ca. 4 mnd.

[kkristin]

at barn sover adskillt fra foreldre er unaturlig. desto mer unaturlig er måtene de blir tilvendt det på......å skrike for et barn på den måten er i følge psykoloien et svik. barnet føler total angst, og grunnen at de slutter å skrike er fordi det sjønner at mor/far ikke reagerer alikevel. barnet er alene.

[Gjest Anonymous]

Mulig det er "unaturlig" for barn å sove adskilt fra foreldrene, men forskning at samsoving, altså foreldre og barn i samme seng, klart øker risikoen for krybbedød. For meg er det mer unaturlig å utsette barn for en slik økt risiko enn å la det gråte litt når det må endre en vane. (Forøvrig har jeg ikke planer om samsoving i det hele tatt, babyer kan da fint ha ei seng rett ved siden av foreldresenga. Så slipper jeg å venne dem av med det)

[Gjest *Fiona*]

Nå er vel psykologien slik sett temmelig delt i så fall... alle vet jo at et barn kan skrike for å gi uttrykk for misnøye - og misnøye kan like gjerne være for å ikke få viljen sin, som å føle seg utrygg. En normalt trygg unge vil ikke oppleve det særlig traumatisk å bli satt grenser for Tvert i mot, i følge blant andre Stein Erik Ulvund (UiO, tror jeg) er grenser og klare linjer helt grunnleggende for et barns trygghet.

Trodde fri barneoppdragelse var historie nå - fordi man så de tåpelige følgene av det...

[Gjest Kari N]

Det er én retning innen psykologien. Andre støtter Ferbers metode eller lignende. Tror de fleste vil si; Alt med måtehold. Det er dårlig om man ikke tåler at barn skriker i det hele tatt, og det er dårlig om barn blir overlatt til seg selv hele tiden når de gråter.

Det er jo forståelig at barn tar skade av å ikke få tilbakemelding/kontakt når det gråter. Når de gråter gir de alltid beskjed om noe. Men vi voksne må tolke og finne ut hva de gråter for. Slik som med disse barnehjemsbarna i Romania: de ble jo helt underutviklet fordi de ikke fikk stimulanse, og de gråt heller ikke, da det ikke var noen vits i det. Men jeg synes det blir å dra det altfor langt at barnet aldri skal gråte.

Det finnes ingen metode, om du ikke skal bruke Ferbers eller lignende. Du må ta kontakt med søvnsenter som ikke benytter seg av Ferber. De har ingen ferdige metoder, rett og slett fordi de skreddersyr til hvert barn og hver familie. De vil gjerne vite om svangerskapet, fødsel, søvnrutiner hos de voksne, samspill mellom barn/foreldre. Ofte mener de at søvnproblemer har årsak i manglende rutiner og usikre foreldre. Tror det står noe om det samme i denne artikkelen. Men slik jeg forstod det så er det ikke søvnproblemer du har, bare avvenningsperiode. Du kan jo likevel ta kontakt å høre deg om de har noen enkle råd.

Det er ikke unaturlig at barn ikke sover sammen med foreldre. Samsoving er faktisk en økt årsak til krybbedød, så dette anbefaler de ikke lenger: Ut av foreldrenes seng!

[Gjest gjest1]

at barn sover adskillt fra foreldre er unaturlig. desto mer unaturlig er måtene de blir tilvendt det på......å skrike for et barn på den måten er i følge psykoloien et svik. barnet føler total angst' date=' og grunnen at de slutter å skrike er fordi det sjønner at mor/far ikke reagerer alikevel. barnet er alene.[/quote']

De lærer seg også veeeeeeeldig fort at skriking er et middel man kan bruke for å få viljen sin. De er ikke dumme selv om de er små.

[Gjest Kari N]

Trodde fri barneoppdragelse var historie nå - fordi man så de tåpelige følgene av det...

Jeg forstår at man kan få slike assosiasjoner, men man behøver absolutt ikke å være tilhenger av fri barneoppdragelse fordi man er motstander av Ferbermetoden. Så den påstanden er vel litt drøy...

[Gjest *Fiona*]

Har jeg påstått at "man" er tilhenger av fri barneoppdragelse fordi man er skeptisk til Ferber-metoden? Henvis gjerne.

Det jeg sa var en kommentar til kkristin som påstår at psykologien mener det er et svik mot barn å ikke svare på gråt - noe som rent faktamessig må sies å være en ganske unyansert påstand.

For øvrig har jeg ikke helt fått med meg hvorfor man er motstand av denne metoden? Jeg har ikke hørt om det navnet eller spesifikt hva metoden går ut på, registrerer bare at det synes å være opplest og vedtatt her at det ikke er noe særlig - noen som vil begrunne?

Mysan, enig med deg - de fleste barn lærer seg fort hvilke knapper de skal trykke på - og hvis de merker (og det gjør de!) at foreldre selv er usikre og derved ikke helt konsekvente - eller litt sånn "konsekvent, men under tvil", så vil de jo nødvendigvis teste det så langt det går, for å få vite hva som gjelder.

Man har foreldre til å orientere barna, ikke omvendt...

Selvsagt alt med måte - en vettskremt unge skal selvsagt høres. Men som nevnt et par ganger, en normalt trygg unge tåler da faktisk å veiledes en smule... de foretrekker og trenger det faktisk.

[Angelica]

kkristin skrev:

at barn sover adskillt fra foreldre er unaturlig. desto mer unaturlig er måtene de blir tilvendt det på......å skrike for et barn på den måten er i følge psykoloien et svik. barnet føler total angst, og grunnen at de slutter å skrike er fordi det sjønner at mor/far ikke reagerer alikevel. barnet er alene.

Er vel ikke snakk om å la barnet ligge å skrike i timesvis heller? Å la de ligge og skrike noen minutter skader dem ikke. Klart de fortsetter hvis de skjønner at de blir tatt opp i senga til mamma og pappa eller noe annet morsomt skjer! Og at de slutter å skrike fordi de skjønner at mor/far ikke reagerer; da har de jo skjønt poenget..

[kkristin]

jeg må vel forsøke å skreddersy et opplegg til jenta mi, for hun hadde ALDRI akseptert at jeg gikk fra henne. hun hadde IKKE sluttet å skrike. hvordan kan jeg slutte med natammingen når hun ligger sammen med meg? hadde vært lettere hadde jeg ikke ammet om natta føler jeg. lurer på om det er noen som har fått resultater av å legge barnet i si egen seng etter at hun har sovnet. det gjør jeg nå. ikke mange timene hun sover der....ennå.....?