AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #1 Skrevet 1. desember 2016 12 mnd, 1 år prøving, mange gor nesten opp etter et år. Jeg syns ikke det er så lenge jeg da. Er selv på 8 pp, syns jeg såvidt har begynt prøvingen. Når man bikker 2 år så har man prøvd lenge syns jeg da. Men 1 år så ser jeg ikke krise i det. Flere ? Anonymkode: 894dc...2b7
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #2 Skrevet 1. desember 2016 Situasjonsbetinget. Alder spiller mye inn. En i starten av 20 årene er det jo mindre "stress" for, enn for en midt i 30 årene. Anonymkode: 148c6...492 6
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #3 Skrevet 1. desember 2016 Jeg syns det er lenge, men jeg fikk full klaff i 1 pp med alle 3. Men folk er forskjelige. Noen blir fort gravide, andre sliter. Anonymkode: 4989d...3a3
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #4 Skrevet 1. desember 2016 Jeg synst også det er lenge spes siden jeg er bikket 35. Jeg ble gravid i 1/2 pp med de barna jeg har. Vi har prøvd i 7 mnd. Anonymkode: 0e071...aa8
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #5 Skrevet 1. desember 2016 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg syns det er lenge, men jeg fikk full klaff i 1 pp med alle 3. Men folk er forskjelige. Noen blir fort gravide, andre sliter. Anonymkode: 4989d...3a3 Jojo, det ser jeg og. Men et år er uansett ikke lenge tenker jeg da. Føler jeg akkurat har starta prøvingen og er jo 8 mnd nå. Føler meg mer motivert for hver måned og ikke omvendt som jeg ser mange gjør. Anonymkode: 894dc...2b7
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #6 Skrevet 1. desember 2016 58 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jojo, det ser jeg og. Men et år er uansett ikke lenge tenker jeg da. Føler jeg akkurat har starta prøvingen og er jo 8 mnd nå. Føler meg mer motivert for hver måned og ikke omvendt som jeg ser mange gjør. Anonymkode: 894dc...2b7 Tipper du er yngre enn i 30 årene?☺️ Jeg føler tiden renner fra meg. Vi hadde et stort ønske om min 1 barn sammen til jeg fyllte 37, men nå minker det på tiden med i hele tatt få et barn i løpet av 2017! Anonymkode: 0e071...aa8 1
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #7 Skrevet 1. desember 2016 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tipper du er yngre enn i 30 årene?☺️ Jeg føler tiden renner fra meg. Vi hadde et stort ønske om min 1 barn sammen til jeg fyllte 37, men nå minker det på tiden med i hele tatt få et barn i løpet av 2017! Anonymkode: 0e071...aa8 Joda jeg er yngre, men jeg har fått beskjed om at jeg kommer til å slite med å få barn. Anonymkode: 894dc...2b7
Gjest Sisti Skrevet 1. desember 2016 #8 Skrevet 1. desember 2016 Jeg syns kanskje ikke det er lenge rent tidsmessig, men siden man vet at hvis man ikke blir gravid i løpet av 1 år er det sannsynlig at man (kvinnen eller mannen) er mindre fruktbar og trenger hjelp blir det vel slik at ett år defineres som "lenge". Jeg ble gravid etter ett år vha prøverør, og syns egentlig heller ikke det var lenge. Men jeg visste på forhånd at jeg ville slite med å bli gravid, så forventningene mine var jo deretter. I tillegg var jeg under 30. Skjønner godt at ett år oppleves som lenge for mange. Og er man i slutten av 30-årene er faktisk ett år lenge - det kan til og med utgjøre forskjellen på hvorvidt man får prøverør eller ikke!
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #9 Skrevet 1. desember 2016 vi er passert 1.5 år prøving nå. har et barn fra før av og trodde vi skulle få til 2-2.5 års aldersforskjell mellom barna. nå blir det iallefall 4 år. det er mye, i mine øyne. Anonymkode: 386e8...e4c
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #10 Skrevet 1. desember 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: vi er passert 1.5 år prøving nå. har et barn fra før av og trodde vi skulle få til 2-2.5 års aldersforskjell mellom barna. nå blir det iallefall 4 år. det er mye, i mine øyne. Anonymkode: 386e8...e4c Ja, nå har et år gått og da begynner det å bli en stund. Anonymkode: 894dc...2b7
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #11 Skrevet 1. desember 2016 Det er vel bare forskjell på folk? Vi brukte ca 8 mnd. Men jeg var kjempe utolmodig. Var hos gynekolog for jeg var livredd for at det ikke skulle gå. Fikk påvist pcos og ble enda mer stresset. Ble nesten besatt av det hele. Hver dag gikk jeg og tenkte på dette, googla alt mulig. Lagde store problemer ut av det og var sikker på at det aldri skulle gå... Jeg er nok en veldig utolmodig person og å få barn har vært mitt aller største ønske så lenge jeg kan huske. Jeg hadde vel en holdning om at livet mitt ikke var verdt det om jeg ikke fikk barn. Det var livsviktig. Anonymkode: 51c08...c67
Sulosi Skrevet 1. desember 2016 #12 Skrevet 1. desember 2016 Jeg vet ett par som var prøvere i 10 år uten hell. De forsøkte alt de fikk tilgang til via helsevesenet. De gav opp, fullstendig opp. To år etterpå kom det ett barn og senere ett barn til,- helt uten noe hjelp. 1
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2016 #13 Skrevet 1. desember 2016 Hva man opplever og ikke opplever som lenge er jo helt individuelt. Grunnen til at et år ofte blir nevnt, er at det er grensen for når man har et fertilitetsproblem. Det vil si at et par som har hatt ubeskyttet sex i snitt 1-2 ganger i uka i et år uten å bli gravid, så er det et problem med en eller begge. Selvfølgelig vil enkelte plutselig bli gravide etter et år også, men det er unntakene. Anonymkode: 882e6...6cf
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2016 #14 Skrevet 2. desember 2016 På 1. desember 2016 den 10.28, AnonymBruker skrev: Tipper du er yngre enn i 30 årene?☺️ Jeg føler tiden renner fra meg. Vi hadde et stort ønske om min 1 barn sammen til jeg fyllte 37, men nå minker det på tiden med i hele tatt få et barn i løpet av 2017! Anonymkode: 0e071...aa8 Tror ikke det har noe med saken å gjøre i det hele tatt. Hilsen prøver på 23 som er superutålmodig. Anonymkode: 0e2f8...fe3 1
Sulosi Skrevet 2. desember 2016 #15 Skrevet 2. desember 2016 På 1.12.2016 den 19.26, Sulosi skrev: Jeg vet ett par som var prøvere i 10 år uten hell. De forsøkte alt de fikk tilgang til via helsevesenet. De gav opp, fullstendig opp. To år etterpå kom det ett barn og senere ett barn til,- helt uten noe hjelp. Bare sånn at dere vet, jeg skrev dette for å gi håp altså. Ett år kan føles lenge, jeg har vert i prosessen selv 1
FlyBabe Skrevet 4. desember 2016 #16 Skrevet 4. desember 2016 Det er mange faktorer som spiller inn. -hadde ønsket meg barn i 8-9 år før jeg traff samboeren, vi prøvde i 1,5 år før vi kom inn i systemet -jeg er er snart 34,og man vet at det blir vanskeligere i 35-års alderen -jeg har ingen barn fra før -det tar lang tid, også i prøverrørssystemet, så til tidligere man kommer i gang, til bedre
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2016 #17 Skrevet 4. desember 2016 Selv sluttet jeg på prevensjon for 12 mnd siden, men side første mens var så sein har vi kun fått prøvd i 8 mnd. Og fikk vite tidlig at dette kan bli vanskelig, så følges opp jevnt av gynekolog og lege. Pergotime på plass da det er meg det er noe galt med. Men syns fortsatt et år er lite. Selv om jeg er ung. Anonymkode: 894dc...2b7
Puny Skrevet 4. desember 2016 #18 Skrevet 4. desember 2016 Jeg syntes hver eneste månd. når jeg fikk mensen at jeg hadde ventet lenge! Vi ble gravide i pp1, men mistet og brukte så 4 pp før den satt igjen, når jeg husker tilbake på det nå så føltes de 4 mnd. som et år. Jeg hadde vært klar i mange år før vi startet prøvingen og var veldig utålmodig når vi begynte. Har også fler venninner som har fått påvist fertilitetsproblemer, så jeg bar nesten overbevist om at det skulle gjelde meg også...
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2016 #19 Skrevet 4. desember 2016 Så etter 8 mnd prøving, 2 runder pergokur og absolutt ingenting har skjedd, jeg er 24, samboer er frisk. Så bør jeg bli mer nervøs? Anonymkode: 894dc...2b7
Butter Skrevet 10. desember 2016 #20 Skrevet 10. desember 2016 Et år er jo ikke lite, men har selv prøvd i snart fire. Sluttet på pilla januar 2013, har ikke fått regelmessig syklus etter det, og mest sannsynlig ikke eggløsning i det hele tatt. Tok kontakt med gynekolog etter et og et halvt år med beskjed om å prøve å legge på meg, hvilket jeg synes har vært utrolig vanskelig. Lagt på meg 1-2 kg, uten at det hjalp. Begynte på pergo i sommer, fikk resept på tre doble kurer (dvs seks mnd, tre pillemåneder og tre pausem). Er i femte måned nå og håper virkelig det lykkes nå. Er 8/9 dpo. Men håpet er begynt å svinne. Begynner å føles lenge nå, men er enig med at hva som er lenge kan være individuelt. Da jeg sluttet på pilla var jeg ikke superklar for baby. Vi tenkte at vi bare skulle ta ting som det kom. Men når kroppen min aldri kom igang og tiden gikk, begynner man å bli bekymret for "hva om det aldri går?". De tre første årene ville jeg jo bli gravid, men det var ikke så presserende for meg at det måtte skje NÅ, det viktigste var at det skulle skje en gang. Men etterhvet som tiden går, blir ønsket om et barn større, bekymringen for at det aldri går tilsvarende og det samme med frustrasjonen over at tilsynelatende alle rundt meg blir gravide som ingenting. Nå begynner det å føles lenge......og stressende.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå