Kattunge... dårlig idé eller lurt?

[AnonymBruker]

Jeg hater mus. Eller, jeg misliker dem i hvert fall veldig sterkt! Mistenker at vi har mus inne - igjen - selv om vi gikk over og tettet igjen det vi kunne se i fjor. Hadde 1 mus inne i fjor, og den brukte vi noen måneder på å bli kvitt. Det var en skikkelig superskurk, uten like, den forstod rett og slett at den ikke skulle gå i fella; hadde sikkert et opptak av musevisa, som var vel innøvd.. 

Vi fant en musefelle som fungerte, til slutt (levende fangst), og skurken ble sluppet ut et godt stykke herfra. Mistenker dessverre at den frøs ihjel, men siden vi slapp den ut ved et stabbur så sov vi godt om natta, likevel. Men det var et mareritt, selv om jeg fikk forsøkt meg på diverse kreative og hjemmelagde musefeller, så var det slitsomt og ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen. Føles litt for grusomt å legge ut gift også, med tanke på hvordan de dør.. jaja, ikke det at det er noe bedre å bli drept av en katt, kanskje? Men da blir den i hvert fall mat.

Nå var gubben oppe i natt (vekka meg selvfølgelig) og lette etter mus, mente han hadde hørt noe. Lommelykt og greier, måtte sette opp fella som vi dagen før hadde flyttet ned i kjelleren på grunn av mistanke (ødelagte klær bla.a). Jeg tenker bare at jeg er så utrolig lei av sånne sykdomsbefengte smågnagere. Og lei av å våkne om natta, sånn i tillegg til de ørten gangene 1-åringen vekker meg.

Jeg er faktisk så lei at jeg vurderer å skaffe meg katt, jeg vet 100% sikkert at dersom jeg gjør det vil musene holde seg unna. Eller bli spist  Men er det en dårlig idé å skaffe seg kattunge? Mus lukter katt, og da stikker de av. Passet en katt 1 uke i fjor, da ble musa vekk 1 uke til katten dro igjen. Svært effektivt. 

Jeg er sykemeldt frem til april, omtrent. Så jeg kan være relativt mye hjemme og passe på kattungen. Men jeg har hatt kattunger før, og vet at det ikke bare er fryd og gammen, det er til og med skittent. Og mine kattunger bråkte som bare fy om natta, de og. De klatrer i gardiner, hopper opp på bordet, tror at føttene dine er til å lekes med, og klatrer oppover bena (au!). JEG som voksen takler sånt veldig greit. Hadde jeg ikke hatt unger, hadde jeg sikkert hatt katt før jeg skrev denne tråden. Det jeg er bekymra for er barna på hhv 1 og 3,5 år. 1-åringen er mye på gulvet, og jeg vil ikke at h'n skal bli "utsatt" for katten, dvs at kattungen tror at det er greit å angripe og klore. Det må læres, og vannflasker f.eks er effektivt, men hva om det ikke funker, da? Hva om katten er helt krakilsk og bare klorer og angriper og ingenting funker? Som jeg skrev, så har jeg hatt kattunger før. 3 stykker på én gang, da min katt var gravid og fikk kattunger hjemme i stua. Den ene var helt på jordet, uansett hvor mye vi sosialiserte kattungen, uansett hva vi gjorde, var den bare vill. Den ville ikke klappes, fant på rampestreker, ødela ting, klorte. Litt som bølla i klassen. De to andre var "gull(katt)ungene". Snille som dagen er lang osv, likte kos og oppsøkte mennesker.

Hvis katten er 12-16 uker når jeg får den, så vil jeg vel kunne slippe den ut til sommeren og. Men er det noen som har katt barn og kattunger sammen? Null problem å lære eldste hva som er greit og ikke greit, eneste jeg tenker på er når yngste krabber rundt, at katten tror at føttene er til å bite på etc. 

Anonymkode: 89c6d...ece

[AnonymBruker]

Kan du ikke høre med dyrebeskyttelsen om du kan være fosterhjem for en voksen katt.  Da kan du avtale at du kan ha katten frem til april. 

 

Anonymkode: b5c42...583

[AnonymBruker]

Vi fikk kattunge da mellomste var 9 mnd. Han var en ramp men skadet aldri noen av ungene. Og han ble en utmerket rottefanger etterhvert. 

Fikk ny kattunge i fjor sommer, da var minste nettopp blitt 1, ingen uhell der heller. 

Men jeg ville bekymret meg mer for om ungene klarer å forstå at de ikke skal være slemme mot katten enn at katten bruker de som leker. En katt som blir dratt i halen har ikke mange andre måter å forsvare seg på enn å klore for å komme seg løs.

Anonymkode: 3affa...4b8

[AnonymBruker]

Er enig med de andre i at spørsmålet nok heller er om du klarer beskytte kattungen mot ungene heller enn motsatt. 

Ellers er det jo en mulighet til å finne en voksen og barnevennlig familiekatt? En voksen katt er en bedre musejeger, roligere og vet bedre hvordan den skal håndtere stresset med små mennesker  Jeg skal derimot også være den først til å innrømme at en skikkelig god familiekatt er vanskelig å finne som omplasseringskatt... Mitt inntrykk er nemlig at de svært sjelden omplasseres i utgangspunktet og om det skjer er det som regel ikke vanskelig å finne noen i omgangskretsen.

Anonymkode: 20aa1...305

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk kattunge da mellomste var 9 mnd. Han var en ramp men skadet aldri noen av ungene. Og han ble en utmerket rottefanger etterhvert. 

Fikk ny kattunge i fjor sommer, da var minste nettopp blitt 1, ingen uhell der heller. 

Men jeg ville bekymret meg mer for om ungene klarer å forstå at de ikke skal være slemme mot katten enn at katten bruker de som leker. En katt som blir dratt i halen har ikke mange andre måter å forsvare seg på enn å klore for å komme seg løs.

Anonymkode: 3affa...4b8

Les igjen.

Anonymkode: 89c6d...ece

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er enig med de andre i at spørsmålet nok heller er om du klarer beskytte kattungen mot ungene heller enn motsatt. 

Ellers er det jo en mulighet til å finne en voksen og barnevennlig familiekatt? En voksen katt er en bedre musejeger, roligere og vet bedre hvordan den skal håndtere stresset med små mennesker  Jeg skal derimot også være den først til å innrømme at en skikkelig god familiekatt er vanskelig å finne som omplasseringskatt... Mitt inntrykk er nemlig at de svært sjelden omplasseres i utgangspunktet og om det skjer er det som regel ikke vanskelig å finne noen i omgangskretsen.

Anonymkode: 20aa1...305

Kan være et problem med yngste, og hale, men læring må til.. hos katt og barn.. Som sagt, eldste er ikke noe problem. Barnehagen har til og med en "barnehagekatt", en katt som henger rundt der (frivillig.. elsker tydeligvis barn). Og alle barna har lært hvordan de skal behandle dyr. Ganske sunt egentlig. 

Og så må katten lære seg at hylle = frihet. Må selvsagt løpe etter minste og passe på at h'n ikke røsker tak i halen, men samtidig bør jo katten lære seg å holde avstand (selv om jeg vet at endel dyr er dumme nok til å ikke forstå det så lett, og at det faller på meg som voksen å sørge for at div. situasjoner ikke oppstår). 

Det jeg egentlig lurte på var hvordan de fleste kattunger vil være rundt barn. Og hvor fort de lærer, generelt sett. 

Jeg nekter å ha voksen katt, fordi den ikke er vant til mine barn. Barn er ikke barn, uansett hvor barnevennlig den er så vil det ta lang tid før den eventuelt godtar mine barn. En kattunge er, etter min erfaring, mer formbar. 

Anonymkode: 89c6d...ece

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke skaffet katt. Du snakker om katter som nyttige bruksgjenstader. Det er et dårlig utgangspunkt for katt når man ikke har interesse av å kose med den og gi den oppmerksomhet. Katter knytter seg til mennesker akkurat slik hunder selv om de ikke viser det på samme måte. Katteholdet deres tidligere viser også at katter ikke er din greie. Katter er ikke ting, de er levende vesener som reagerer på det som skjer rundt seg. Det funker heller ikke mot mus i veggen. Har katt selv og vi har mus i veggene som var der da vi flyttet inn

Anonymkode: 8b896...433

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan være et problem med yngste, og hale, men læring må til.. hos katt og barn.. Som sagt, eldste er ikke noe problem. Barnehagen har til og med en "barnehagekatt", en katt som henger rundt der (frivillig.. elsker tydeligvis barn). Og alle barna har lært hvordan de skal behandle dyr. Ganske sunt egentlig. 

Og så må katten lære seg at hylle = frihet. Må selvsagt løpe etter minste og passe på at h'n ikke røsker tak i halen, men samtidig bør jo katten lære seg å holde avstand (selv om jeg vet at endel dyr er dumme nok til å ikke forstå det så lett, og at det faller på meg som voksen å sørge for at div. situasjoner ikke oppstår). 

Det jeg egentlig lurte på var hvordan de fleste kattunger vil være rundt barn. Og hvor fort de lærer, generelt sett. 

Jeg nekter å ha voksen katt, fordi den ikke er vant til mine barn. Barn er ikke barn, uansett hvor barnevennlig den er så vil det ta lang tid før den eventuelt godtar mine barn. En kattunge er, etter min erfaring, mer formbar. 

Anonymkode: 89c6d...ece

Feil!! Du kan gjerne tro at eldste ikke er et problem, men sannsynligvs blir han nettopp det største problemet. Minstemann kravler, er treg og vil være lett å kontrollere. Eldstemann er derimot rask og uten impulskontroll og med manglende forståelse for egen kraft og empati. Jeg har gått på en smell der selv, da vi fikk en til kattunge da mine var 3,5. Piece of cake, tenkte jeg, mine er jo vant til katt! De kjenner reglene og har klart seg fint! Vel, kattungen kom i hus og var selvfølgelgi populær fra første sekund. Til tross for at jeg fotfulgte ungene og gjentok og gjentok, kattungen ble "jaget", ikke ondsinnet, men for kos og lek. Til slutt ville ikke katten være i nærheten av ungene. Det som hjalp var totalforbud for ungene å være i nærheten av katten (kun kos og lek når kattungen kom frivillig av seg selv) og heldigvis har vi nå en av de mest barnevennlige og tålmodige kattene jeg vet om. Nerver av stål! Men en usedvanlig familiekatt som alle ungene elsker og gjerne blir med i hagen og løper og leker med 12 6-åringer i bursdagsselskap..

Til sist, alfa og omega er uansett det grunnleggende temparamentet til katten! Sånt er vanskelig å vite for kattunger, så det er viktig å finne riktig kattunge fra riktig sted. Kattunger som vokser opp med barn og med folk som kjenner kattene godt. Vi kjøpte fra oppdretter som fant riktig kattunge ut fra våre ønsker. Ifølge oppdretter var vår katt eksepsjonelt tålmodig med gode nerver allerede som liten og jeg tor neppe den hadde utviklet seg til en slik familiekatt om ikke de grunnleggende egenskapene var tilstedet. 

Anonymkode: 20aa1...305

[Tvist]

Du bør ikke skaffe deg en katt med mindre du vil ha en katt. 

Jeg hadde aldri problemer med mus før kattene flyttet inn. Etter det har jeg hatt to mus inne, kattene tar dem med inn og slipper dem fri, uskadde.

Om du vil ha en katt, ville jeg tatt til meg en voksen katt. Du kan ta med barna for å hilse på den, og se hvordan den reagerer på dem.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Tvist skrev:

Du bør ikke skaffe deg en katt med mindre du vil ha en katt. 

Jeg hadde aldri problemer med mus før kattene flyttet inn. Etter det har jeg hatt to mus inne, kattene tar dem med inn og slipper dem fri, uskadde.

Om du vil ha en katt, ville jeg tatt til meg en voksen katt. Du kan ta med barna for å hilse på den, og se hvordan den reagerer på dem.

Pus tar med levende mus inn her og  Våknet opp til noe helvetes rabalder og "pip pip pip". Teite lille søtnosen min. 

Anonymkode: b4246...b62

[onyx]

Mine tar også med mus inn. En gang har de tydeligvis bare glemt av den, for jeg oppdaget den lys levende bak kjøleskapet. Da hadde den sikkert vært inne en uke og bodd vettskremt i haugen av papp til resirkulering...

[Tvist]

Er glad jeg ikke bor på gård med mine katter, ellers tror jeg de hadde kommet inn med levende mus støtt og stadig. Har en i veggen nå, aner ikke hvordan jeg skal få tak i den. Er greit når jeg er hjemme, da kan jeg ta den og slippe den ut, men jeg er jo ikke det hele tiden.

Levende fugler har vi også hatt inne.

[AnonymBruker]

Hvis det er baktanken ved å skaffe seg en katt så er det en dårlig ide ja.En katt skal ikke anskaffet som en bruksgjenstand. Det er et levende vesen som kommer med forpliktelser og ansvar

Anonymkode: 7c768...9da

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke skaffet katt. Du snakker om katter som nyttige bruksgjenstader. Det er et dårlig utgangspunkt for katt når man ikke har interesse av å kose med den og gi den oppmerksomhet. Katter knytter seg til mennesker akkurat slik hunder selv om de ikke viser det på samme måte. Katteholdet deres tidligere viser også at katter ikke er din greie. Katter er ikke ting, de er levende vesener som reagerer på det som skjer rundt seg. Det funker heller ikke mot mus i veggen. Har katt selv og vi har mus i veggene som var der da vi flyttet inn

Anonymkode: 8b896...433

Hvor skrev jeg at jeg ikke har interesse av å kose med den og gi den oppmerksomhet? Sitér meg på det, du! Så kan vi snakke. 

Hva mener du med mitt tidligere kattehold; hvor har jeg skrevet om mitt tidligere kattehold? Skal jeg fortelle om den gangen vi tok til oss en 10 måneder gammel katt som lå på loftet i et forlatt hus og holdt på å dø av kattepest fordi eierne skulle besøke hjemlandet sitt i tre måneder? Fortalte jeg at jeg forsøkte å få liv i en nyfødt kattunge en gang, og gråt da jeg ikke klarte det og måtte innse at den førstefødte hadde sittet fast og dødd under fødselen..? Skal jeg fortelle om to katter, som kunne gjøre akkurat som de ville, som hadde hedersplassen i senga mi om natten, som fikk kvalitetsfôr, som alltid fikk skryt av veterinæren på grunn av nydelig pels og god helse (som vi sørget for), som fikk alt tilrettelagt her hjemme for det optimale kattelivet? Og all skryten jeg fikk av naboer, familie og bekjente som mente at katten min måtte ha det beste kattelivet en katt kan få? Jage etter mus hele dagen, komme inn og få kos når man vil, jeg brukte til og med mange, mange timer på å leke med katten ute. Hver gang jeg så katten fikk katten kos, jeg gikk aldri forbi engang uten å klappe eller stryke på katten. En gang, da jeg var 14 år så skulle jeg gå til skolen. Jeg møtte en radmager katt som så syk ut, den var oppmerksomhetssøkende og strøk seg inntil meg. Vet du hva jeg gjorde? Jeg ga den matpakka mi. Men sympati, det eier jeg ikke.  

Neida, jeg vet ingenting om katter. Jeg liker dem ikke jeg, jeg koser ikke med dem engang Er det mulig å være så dømmende, og skrive et helt innlegg basert på synsing og svada? Skam deg! 

Anonymkode: 89c6d...ece

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er baktanken ved å skaffe seg en katt så er det en dårlig ide ja.En katt skal ikke anskaffet som en bruksgjenstand. Det er et levende vesen som kommer med forpliktelser og ansvar

Anonymkode: 7c768...9da

Hvor har jeg skrevet noe annet? Sitér meg på det.

Anonymkode: 89c6d...ece

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skrev jeg at jeg ikke har interesse av å kose med den og gi den oppmerksomhet? Sitér meg på det, du! Så kan vi snakke.

Anonymkode: 89c6d...ece

Du nevner ikke katten som kompis i innlegget ditt, det handler om å finne en drapsmaskin som holder mus unna. Noen ganger røper man seg veldig på det man ikke sier, så mye som det man sier. At du har hatt gravide katter sier også noe om din slappe holdning til katteveldferd

Anonymkode: 8b896...433

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skrev jeg at jeg ikke har interesse av å kose med den og gi den oppmerksomhet? Sitér meg på det, du! Så kan vi snakke. 

Hva mener du med mitt tidligere kattehold; hvor har jeg skrevet om mitt tidligere kattehold? Skal jeg fortelle om den gangen vi tok til oss en 10 måneder gammel katt som lå på loftet i et forlatt hus og holdt på å dø av kattepest fordi eierne skulle besøke hjemlandet sitt i tre måneder? Fortalte jeg at jeg forsøkte å få liv i en nyfødt kattunge en gang, og gråt da jeg ikke klarte det og måtte innse at den førstefødte hadde sittet fast og dødd under fødselen..? Skal jeg fortelle om to katter, som kunne gjøre akkurat som de ville, som hadde hedersplassen i senga mi om natten, som fikk kvalitetsfôr, som alltid fikk skryt av veterinæren på grunn av nydelig pels og god helse (som vi sørget for), som fikk alt tilrettelagt her hjemme for det optimale kattelivet? Og all skryten jeg fikk av naboer, familie og bekjente som mente at katten min måtte ha det beste kattelivet en katt kan få? Jage etter mus hele dagen, komme inn og få kos når man vil, jeg brukte til og med mange, mange timer på å leke med katten ute. Hver gang jeg så katten fikk katten kos, jeg gikk aldri forbi engang uten å klappe eller stryke på katten. En gang, da jeg var 14 år så skulle jeg gå til skolen. Jeg møtte en radmager katt som så syk ut, den var oppmerksomhetssøkende og strøk seg inntil meg. Vet du hva jeg gjorde? Jeg ga den matpakka mi. Men sympati, det eier jeg ikke.  

Neida, jeg vet ingenting om katter. Jeg liker dem ikke jeg, jeg koser ikke med dem engang Er det mulig å være så dømmende, og skrive et helt innlegg basert på synsing og svada? Skam deg! 

Anonymkode: 89c6d...ece

Du høres ikke mye voksen ut, jeg trur ikke på deg.

Anonymkode: bcd93...34c

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du nevner ikke katten som kompis i innlegget ditt, det handler om å finne en drapsmaskin som holder mus unna. Noen ganger røper man seg veldig på det man ikke sier, så mye som det man sier. At du har hatt gravide katter sier også noe om din slappe holdning til katteveldferd

Anonymkode: 8b896...433

Hvorfor i all verden skal jeg nevne det? For meg er det en SELVFØLGE at katter er familiemedlemmer og at man koser med dem. Det bør det være for alle andre også! Denne kommentaren din er bare umoden, og smakløs. 

Alle kan ha gravide katter, hva vet du om katten VAR gravid da jeg fikk den eller ikke? idiot.

Anonymkode: 89c6d...ece

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ikke mye voksen ut, jeg trur ikke på deg.

Anonymkode: bcd93...34c

Tror du virkelig jeg bryr meg om det?

At du sitter og ljuger på et nettforum, betyr ikke at alle andre gjør det, veit du. Hva faen skulle jeg fått ut av å sitte på nett og ljuge? Ingen verdens ting. På seg selv, kjenner man andre

Anonymkode: 89c6d...ece

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du kun ønsker katt fordi du ikke ønsker mus. Hva tror du pus vil gjøre med musene? Ta de med ut? 

Anonymkode: 8b626...7c4